PÅ KORNET:
For ikke-nudister er det bare én ting som har mer pinlighetspotensial enn kollektiv nakenhet: Å være den eneste nakne i rommet.
Denne uka har kulturministerens generelt ganske pinlige forsøk på å etablere gymdusjing som en norsk verdi fisket fram et barndomsminne fra perioden alt var ganske pinlig generelt.
Tolvårsalderen.
Da jeg var tolv gikk jeg heller alene nedover gata enn sammen med familien – fordi det var pinlig. Jeg satt heller timer alene i bil enn å være turist – fordi det var pinlig. Alt, absolutt alt, var potensielt pinlig – og i denne mildt sagt skjøre livsfasen flyttet hele familien til Washington D.C.
Kulturforskjellene skulle selvfølgelig føre til en kavalkade av pinligheter.
Washington D.C er grunnlagt på et sumpaktig jungelområde med høy luftfuktighet. Det er hett. Det er klamt. Men varme plaget ikke det som skulle bli min nye gymlærer. Han var en kjempe med militærtatoveringer, en tidligere US Marine som sikkert hadde oppholdt seg en god del i tropiske strøk tidligere i karrieren. Så første dagen sto vi der, da. På rekke og rad og bedrev linjegymnastikk. Med knottsvermer hengende over hodet og en gradestokk som krøp opp mot 40 grader. En digresjon: Tolvårsalderen er forresten også, eller var i hvert fall på nittitallet, den perioden i livet man ikke helt er klar over at man trenger deodorant.
Så etter timen gjorde det jeg var vant til. Tok av meg klærne, trasket inn i dusjen. Forsøkte å skru på krana. Der var det ikke vann.
Og det var da jeg oppdaget at jeg var alene i fellesdusjen. At alle de andre var ferdigskifta og på vei ut av garderoben. At det plutselig sto en kvinnelig gymlærer med kakishorts og knesokker og forsøkte å vifte meg ut av dusjen mens hun ristet på hodet og mumlet noe jeg ikke forsto. Det var flere hundre jenter i sjette klasse.
Jeg var den eneste som var naken.
Det var nok bare flaks, at det var første skoledag, ingen visste hvem jeg var uansett, at jeg unnslapp å bli omtalt som «the naked Norwegian» resten av året. Det hadde vært pinlig, det. Nesten like pinlig som kulturministerens utspill om norske verdier.