bilindustrien

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Russland skal i all hemmelighet ha utplassert en ny kryssermissil, og dette utgjør en stor prøve for president Trumps administrasjon, skriver New York Times.

To russiske militære enheter har missilet, ifølge kilder i den amerikanske administrasjonen. Én av dem skal være på et testområde kalt Kapustin Jar, sørøst i Russland, mens den andre er ved en operativ base på et ikke oppgitt sted, ifølge NTB.

Kan bli en stor sak
Kan du tenke deg hvor det andre missilet er utplassert?

- Nei, det blir ren gjetting. Jeg har ingen anelse. Men hvis amerikanerne har rett i at dette er langdistanse kryssermissiler, så kan dette bryte med INF-traktaten, sier Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

- Vi vet ikke om amerikanerne har rett eller ikke. Russerne benekter dette, men det hadde de nok gjort uansett. Dette kan utvikle seg til å bli en stor sak, sier han til Dagbladet.

Det finnes to typer missiler, og det er mange forskjellige rekkevidder på slike missiler. Ballistiske missiler skytes høyt opp, og faller ned. Kryssermissiler skytes ut, og flyr rett mot målet.

- Den har sin egen motor og et eget system for å finne fram til målet. Det er som en bombe i et lite fly. Den flyr under radarsystemer, og er dermed vanskelig å oppdage, forklarer Bukkvoll.

Han mener at hvis det viser seg å være et åpenbart brudd, vil USA føle seg fri i forhold til avtalen, og vil på sikt utplassere kryssermissiler i Europa.

- Om avtalen blir borte er det en trussel
Det er uenigheter om INF-traktaten i ekspertmiljøet i Moskva. Putin har lenge sagt at nabolandene utvikler liknende våpen, og dermed må Russland få gjøre det samme.

- Han er helt klart imot den, og har uttalt at avtalen var en tabbe. Russland har antydet at de kan gå ut av den, men det har ikke skjedd noe formelt, sier Bukkvoll.

De som er for INF-traktaten mener at Russland vil tape på det om avtalen blir brutt, fordi Vesten har flere ressurser og vil vinne i et eventuelt våpenkappløp.

- Dette spørsmålet kunne blitt regulert mellom partene ganske fort, men på grunn av den spente situasjonen mellom partene er det nå vanskelig, sier han.

Kan utplassering av systemet også øke den militære trusselen mot NATO-landene?

- Ja, det kan det. Poenget med avtalen i utgangspunktet, var å fjerne muligheten for å sende slike missiler til nabolandene. Avtalen skulle legge begrensninger på den politiske spenningen. Om avtalen blir borte er det en trussel, mener Bukkvoll.

- Hvis det er tilfelle at de bryter med avtalen, tror jeg russerne gjør det fordi de mistenker at NATO kan komme til å gjøre lignende ting. Russerne mener at NATO kan bruke rakketskjoldsbasene som bygges i Romania også til å skyte langdistansemissiler. I tillegg er det veldig fokus på kryssermissiler i Russland for tiden.

Obama advarte i 2014
Denne missilutplasseringen skjer midt i en allerede vanskelig situasjon for Trumps administrasjon. De sliter med å fylle sentrale posisjoner i utenriksdepartementet og Pentagon, skriver New York Times.

I tillegg må administrasjonen finne en permanent erstatning til Michael T. Flynn – sikkerhetsrådgiveren som gikk av mandag.

Obama-administrasjonen sa i 2014 at en slik kryssermissil hadde blitt testet i strid med traktaten som forbyr amerikanske og russiske kryssermissiler basert på land.

Den gang prøvde Obama-administrasjonen å overtale russerne til å rette opp bruddet imens missilet fortsatt var i testfasen. I stedet har russerne fortsatt med systemet, og skal ha utplassert en fullt operativ enhet.

Amerikanske tjenestemenn har tidligere kalt kryssermissilen for« SSC-X-8», men «X» har blitt fjernet fra etterretningsrapporter. Dette indikerer at amerikanske etterretningskilder vurderer at missilet ikke lenger er i utvikling, men er operativt.

Nedrustningsavtale
INF-traktaten er en nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen, undertegnet i 1987. Som et resultat av avtalen, ødela landene over 2500 missiler.

Traktaten forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med kjernevåpen, samt forbød partene å anskaffe nye.

Trump-administrasjonen har ikke sagt hvordan de skal svare på dette bruddet, skriver New York Times.

- Vi kommenterer ikke etterretningssaker, sa Mark Toner, fungerende talsmann for utenriksdepartementet.

- Vi har gjort det veldig klart om våre bekymringer om Russlands brudd, risikoen det utgjør for europeisk og asiatisk sikkerhet, og vår sterke interesse i å få Russland til å samsvare med avtalen igjen.

Bekymring for Pentagon og NATO
Missilprogrammet har vært en stor bekymring for Pentagon, som har utviklet alternativer for hvordan de skal reagere, for eksempel med utplassering av missiler i Europa eller utvikling av luft- eller sjø-baserte krysserraketter.

Franklin C. Miller har arbeidet for Pentagon i mange år, og arbeidet i det nasjonale sikkerhetsrådet under Bush-administrasjonen. Han sier til New York Times at russerne kanskje ser kryssermissilen som en måte å ekspandere sin dekning av Europa og Kina. Slik kan russerne frigjøre sine strategiske kjernefysiske våpen til å konsentrere seg om mål i USA.

- Det russiske militære må mene at dette systemet er svært viktig, viktig nok til å bryte avtalen, sier Miller.

Før general Philip M. Breedlove gikk av som NATO-sjef i fjor, advarte han om at uplassering av krysserrakett ville være en militært signifikant utvikling som ikke kan gå ubesvart.

Generalsekretær Jens Stoltenberg sier det vil vekke bekymring i NATO hvis det viser seg å stemme at Russland har utplassert en traktatstridig rakett, skriver NTB.

– Jeg vil ikke kommentere etterretningsspørsmål. Det jeg kan si, er at ethvert brudd fra russisk side på INF-traktaten vil vekke alvorlig bekymring i alliansen, sa Stoltenberg i forkant av NATOs forsvarsministermøte i Brussel onsdag.

– Overholdelse av våpenkontrollavtaler er viktig, spesielt når det gjelder traktater om atomvåpen, sa han.

Uttalelsen er svar på opplysninger fra amerikansk etterretning om at Russland i fjor kan ha utplassert en krysserrakett i strid med INF-traktaten.