(Dagbladet): I 30 år var han Dagbladets journalist i Nord-Norge. Han har også gjort suksess som skuespiller, forfatter og musiker, og har mottatt en rekke kulturpriser og ærespriser for sin innsats i kulturverden.
Men mest kjent er Arthur Arntzen som mannen bak karakteren Oluf Raillkattli, den rødsprengte nordlendingen i den karakteristiske skinnlua. Full av bannskap og ikke så rent lite faenskap, har han underholdt folk siden slutten av 50-tallet.
I anledning Arntzens 80-årsjubileum i dag, har Dagbladet samlet noen av de beste sitatene og historiene fra hans lange liv:
1: – Folk flirte på sæ brokk og angorapectoris og i Berlevåg va det en som måtte få sydd igjen kjeften ellers hadde han fått nordvestkulingen neri gjønna bronkian, sa Raillkattli.
Arthur Arntzen er til dags dato den eneste norske komikeren som har fått en kvinne i publikum til å le så hardt at hun dro på seg hjerteinfarkt. Hendelsen skjedde ifølge iTromsø.no under ei Oluf-forestilling i ei finnmarksbygd på 90-tallet. Alt skal imidlertid ha gått bra med kvinnen som ble rammet.
2: – Helt greit at måsen får skite på meg, sier Arntzen.
Vis mer
I forbindelse med Arthur Arntzens 60-årsdag, hadde skulptør Nils Aas laget en statue av Nord-Norges store sønn. Skulpturen skulle avdukes i Tromsø under fødselsdagsfesten, og NRK skulle hylle Arntzen med et stort program i beste sendetid.
Arthur Arntzen ville helst smyge seg forbi 60-årsdagen sin i stillhet, og forklarte seg blant annet med at han ikke makter å la seg hylle.
- Nils Aas ville gjerne lage denne bysten. Det er nesten verre å si nei til ham enn å la måsen skite på meg, sa Arntzen til Dagbladet.
3: – Men kæm velges tell 80-åras nordlending? Jo, han Arthur Arntzen! En sjarlatan som har slått sæ opp på bøker som slarve om intime detalja fra dagbøkern mine. En gomslork som æ har bært på ryggen i tjue år. En rottpung som har prata og lespa sæ tell Spelemannsprisen enda han ikkje ser førskjell på en kvinnfolkspiral og en G-nøkkel. En sånn kar har no klart å drible mæ ut av scenen. Men no vil æ ha rettferdighet og har derfor innkalt pressen.
Arthur Arntzen og hans alter ego, Oluf Raillkattli har nærmest levd hver sine liv. Derfor stilte også Oluf Raillkattli i egen person opp til intervju for bladet Nordlys. Intervjuet ble gjort i forbindelse med at journalist, forfatter og skuespiller Arntzen var blitt valgt til 1980-årenes mest markante nordlending.
Raillkattli antydet valgfusk. En bitter Oluf hevder han ikke har fått en eneste stemme, og krever rettferdighet for det. Han foreslår en ny kåring – av «Århundrets nordlending» – og da skal FN ta seg av opptellinga!
4: Da Arntzen rykka ut i Nordlys og truet med å trekke Oluf fra scenen for evig og alltid, fordi en kulturjournalist i avisa Nordlys hadde skrevet at det var vel mye bannskap i Oluf-forestillinga. Den forsiktige antydningen gjorde Arthur Arntzen djupt såra.
Arntzen proklamerte alvorlig at han måtte ha noen dagers tenkepause, og avisa oppfordret folk til å ringe inn for å si sin mening, og dagen etter kunne man lese på forsiden at «folk i Nord-Norge» ba om at Oluf måtte få leve. Kulturjournalisten måtte beklage sitt utspill, og Arntzen forkynte at han kanskje kom til å beholde «skinnhua» og filttøflene i framtida også.
Vis mer
5: – Jeg forsøkte å gjemme meg bak kakkelovnen. Til ingen nytte. Jeg måtte til pers. Det ble Oluf, mimrer Arthur.
Arthur Arntzen til VG om den aller første gangen Oluf så verdens lys. På samfunnshuset Bellevue i Tromsdalen i 1957. Arntzen var medlem i ungdomslaget Freidig, og lederen hadde bestemt at underholdningen skulle gå på rundgang.
6: – Det kan bli mykje meir hælvete av å be einn å bainnes.
Sitat fra Arntzens 60-årsdag, 10. mai 1997, og gjengitt i boka «Han Arthur» fra samme år.
7: – Jeg er ikke redd for Vårherre, men for hans utvalgte her på jorden.
Fra et kåseri i Dagbladet, skrevet under navnet Athuros.
Vis mer
8: – Man slutter ikke å flire om man blir gammel, men jeg tror man blir fort gammel om man slutter å flire.
Fra radiogudstjeneste med Wesenlund og Arntzen på NRK i 2011.
9: – Den fineste, lyseste humoren er tuftet på det dypeste alvor.
- Å få et annet menneske til å le er en gave. Noen ganger hendte det etter at folk hadde flirt seg skakke av Oluf, jeg kunne enda høre latteren, at tårene kom i garderoben. Jeg visste hva det kostet meg å bringe publikum dit. Det oppstår i en brøkdel av et sekund, så er det gylne øyeblikket borte, sa Arntzen til Dagbladet i forbindelse med lanseringa av boka «Det latterlige alvor» i 2004.
10: – Han ville sagt: Du har overlevd deg selv!
I anledning dagens 80-årsjubileum, spurte avisa iTromsø jubilanten om hva Oluf ville ha sagt til ham i dag. Ifølge Arntzen har Oluf alltid vært hellig overbevist om at det er han som har spilt Arthur Arntzen, og ikke omvent.