(Dagbladet): FBI skal ha nektet å gå offentlig ut og avvise rapporter om Donald Trump-apparatets Russland-bindinger etter en forespørsel fra Det hvite hus.
Det melder CNN.
Avslørte Russland-kontakt
Forespørselen fra Det hvite hus kom etter at The New York Times i forrige uke avslørte at apparatet rundt Trump skal ha hatt jevnlig kontakt med russiske etterretningsagenter under valgkampen. Kontakten skal ha blitt avslørt ved hjelp av telefonavlyttinger utført av amerikanske sikkerhetstjenester. Tre personer skal så ha blitt etterforsket av FBI.
Russland avfeide opplysningene som usanne. Det samme gjorde Det hvite hus og personene som av den amerikanske storavisa ble navngitt i forbindelse med avsløringen.
Saken var bare en av mange som stiller spørsmål ved Trump og hans stabs bindinger til Russland.
Mandag i forrige uke måtte USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn gå av etter å ha gitt feilaktige opplysninger til USAs visepresident Mike Pence om sin kontakt med Russlands ambassadør.
- I strid med regelverk
Derfor skal Det hvite hus ha forsøkt å be FBI, og andre politimyndigheter, om å gå ut og si at opplysningene ikke stemte. Det nektet altså FBI å gjøre, ifølge CNN.
Videre melder CNN at en slik forespørsel fra Det hvite hus kan være i strid med regelverket som skal begrense kommunikasjonen med FBI mens det etterforsker en sak.
En ikke-navngitt person i Det hvite hus hevder overfor CNN at forespørselen ble rettet til FBI etter at etterforskningsbyrået skal ha antydet overfor Trump-administrasjonen at opplysningene The New York Times publiserte ikke var fullstendig korrekte.
Donald Trumps pressesjef, Sean Spicer, er uenig i CNNs karakterisering av forespørselen som et forsøk på å dysse ned rapportene om Trump-apparatets Russland-bindinger.
- Vi ba dem ikke om å avvise rapportene. Vi ba dem om å fortelle sannheten, sier Spicer til CNN.
Det skal ha vært Donald Trumps stabssjef, Reince Priebus, som sto for kontakten mellom Det hvite hus og FBI, ved FBI-direktør James Comey, ifølge CNN.
- Ikke spesielt substansielt
Den pensjonerte generalløytnanten og tidligere sjefen for Etterretningstjenesten i Norge, Kjell Grandhagen, ønsket i forrige uke ikke å vurdere sannhetsgehalten i New York Times’ avsløring, men sa følgende til Dagbladet om opplysningene:
- Det er ikke spesielt substansielt. Det sier bare noe om kontakten mellom spesifikke personer og russisk etterretning, men ikke noe om innholdet i denne kontakten. Jeg mener vi bør gi Trump «the benefit of the doubt» (la tvilen komme ham til gode).
Hvor vanlig kontakt mellom fremmede makters etterretningstjenester og et lands kandidater til toppolitiske embeter er, er vanskelig å slå fast, ifølge Grandhagen.
- Å si at noe er vanlig for etterretningstjenester, er vanskelig. Hvis man ser på tidligere sovjetisk etterretning og russisk etterretning er det imidlertid ingen tvil om at det er viktig for dem å innhente politisk informasjon, sa den tidligere E-sjefen.