Det er mitt privilegium å ha levd så lenge at jeg husker hvordan framtida så ut før. Da er det også min plikt å fortelle både dere som er unge i dag og dere som har dårlig hukommelse hvordan denne framtida så ut, og i hvilken grad den har blitt virkelighet.
1. Ting vi trodde vi ville få, og som kom.
Skype. Telefonen som lar brukerne ikke bare høre, men også se hverandre, var en del av framtida gjennom hele 1900-tallet. Allerede i 1889 beskrev Jules Verne en bildetelefon, i en novelle med tittelen «I året 2889».
Dører som åpner seg med et svosj når du kommer.
Roboter. Til fysiske gjøremål i hjem og hage går det foreløpig mest i robotstøvsugere og robotgressklippere, men det kommer mer.
Billige flyreiser til hvor som helst. Merkelig nok så vi ikke for oss hvor store flyplassene kom til å bli.
Et sunnere, tryggere, lengre og bedre liv for milliarder av mennesker.
2. Ting vi trodde vi ville få, men som ikke kom.
Ferier i verdensrommet. I 1969 var det ingen som så for seg at tre år senere, i desember 1972, ville mennesket sette sin fot på månen for siste gang. Det private selskapet SpaceX har i år erklært at det neste år vil sende to turister rundt månen og tilbake, men virksomheten har ikke tatt helt av. Den eneste romstasjonen som er i drift går i bane rundt jorda og har vært der i 17 år.
Middagspillen.
Jetsekken. Det kan være like greit, når man ser hvordan folk sykler.
Kloner. Interessen dabbet av da sauen Dolly døde tidlig. Jeg busker ikke hva vi skulle med menneskekloner. Skulle vi bedøve dem og stjele nyrene deres?
3. Ting vi trodde skulle bli borte, men som fortsatt er her.
Krig.
Monarkiet.
Rolling Stones.
4. Ting som forsvant/forsvinner, uten at vi så det for oss.
Skrankepersonale. Norske bygningsarbeidere. Postombæring på lørdag.
Røyking ute blant folk.
Planter, insekter og dyrearter.
5. Ting vi ikke trodde vi ville få se, men som kom.
Mobiltelefonen.
Internett.
At man kunne bli kjendis av å ha sex på TV. Denne trenden har imidlertid stanset opp, og vi vil nå heller se mennesker lage mat enn se dem ha sex. Dette sier noe om oss.
Tiggere i norske gater. Vi visste nok at mange mennesker i andre land er fattigere enn de fleste av oss, men vi så ikke for oss at de skulle komme hit og være det. Veldig lenge var det sånn at rikdommen var mobil og fattigdommen holdt seg på ett sted.
At 17 prosent av menneskene bosatt i Norge er innvandrere eller barn av to innvandrere. Det har stort sett gått greit for alle parter. Noen tjener mindre enn snittet, noen mer, mye avhengig av hvilket land de kommer fra. Sånn sett er det rart at folk ikke er mer nøye med hvilket land de kommer fra.
Frp i regjering. Da flytter jeg til Sverige, sa jeg en gang. Men det var hvis de fikk statsministeren.
At øst-europeerne skulle få velge mellom flere politikere, og dessuten stemme så dumt.
At USA skulle velge en babymann.
Klimakatastrofer.
Norsk krigsdeltakelse. Terrorisme på våre kanter. At man må ta av seg beltet og vise hva man har i veska for å få lov til å gå om bord i et fly. Varebiler brukt som drapsvåpen. At man ikke lenger kan reise til en storby uten også å være redd.
For å oppsummere: Vi så for oss ei framtid som var mer preget av vitenskap og mindre preget av ulikhet, krig og frykt enn den framtida vi faktisk fikk. Det kan se ut som vitenskapen mista vår tillit da den ikke leverte alt vi var blitt lovet. I så fall er svaret neppe mindre vitenskap.
I gamle filmer er forskning og framskritt alltid representert ved store ting: Store skjermer og store maskiner i store rom fulle av lys og brytere og knotter. Sånn ble det ikke. Vi fikk mange små maskiner i stedet for noen få store. I en verden der alt ble større, trodde vi ikke at ting kunne bli mindre igjen. Kanskje fordi man alltid tror framtida blir mer av det samme, og så blir den aldri det