BEVEREN (procycling.no): Både gode og ulykksalig partnerskap har formet historien til de store klassikerne.
Et av de mindre lykkelige var Greg Van Avermaet og Philippe Gilbert. Den myke og forsiktige «nesten-rytteren» fra Lokeren kom aldri til sin fulle rett, verken i Omega Pharma eller BMC, i tospann med den flamboyante Monaco-innvåneren. Siden separasjonen før denne sesongen, blomstrer de begge for fullt.
QuickStep-duoen Tom Boonen og Stijn Devolder fungerte bedre sammen. Hvert fall frem til Devolder hadde vunnet Flandern rundt to ganger og snakket opp sine sjanser i media om å ta en tredje strake. Etter det fant ikke Patrick Lefevere plass til «Volderke» på «Team Tommeke» og en kald krig oppsto.
Mellom Paolo Bettini og Michele Bartoli var det derimot åpen, fullblods kamp. Bartoli virket som et skikkelig varp for Mapei på overgangsmarkedet, men den gamle mesteren taklet ikke å dele oppmerksomheten med noen. Formen visnet og Bartoli sluttet å møte opp til ritt. Mapei-karrieren fikk sånn sett en verdig finale da han kastet sykkelen etter Bettini under VM-samlingen i 2003.
Annen type enn Paolini
Partnerskap og sameksistens er også et stadig mer aktuelt tema for Alexander Kristoff (Katusha-Alpecin). Inn mot VM på hjemmebane må den doble monument-vinneren finne seg i et elsk-hat tvangsekteskap på landslaget med Edvald Boasson Hagen. Langt ifra ideelt, har Kristoff innrømmet.
Men foran sesongens viktigste klassikere – Flandern rundt og Paris-Roubaix – virker han derimot avslappet og sikker på at Katusha-samarbeidet med Tony Martin kan bære frukter. De to deler nemlig lederrollen mellom seg i søndagens De Ronde. Relasjonen er nok annerledes enn den med Boasson Hagen, og ute på veien blir dynamikken ulik den som gjaldt med Luca Paolini (tidligere vise-kaptein i Katusha).
– Martin er en helt annen type rytter. Kanskje en del sterkere enn Luca (Paolini), mens Luca kjørte litt smartere. Martin ender ofte i trøbbel og har veltet nesten i hvert løp her nede. Og det handler nok litt om at han ikke er vant til å kjøre disse type løp. Dette er en spesiell type kjøring med mye kamp om posisjonene, mens han er kanskje vant til en litt roligere type kjøring, sier Kristoff til procycling.no.
2017 er bare den andre fulle klassikersesongen tyske Martin kjører. I 2016 syklet han både Flandern og Roubaix for Etixx-QuickStep, men da i en mer utpreget hjelperrolle.
– Jeg har nok mer å lære av Alex, enn han av meg, innrømmet tyskeren.
Vis mer
– Han er kanskje litt nervøs og da havner man fort i bakken, sier Kristoff.
– Det står nok litt på erfaringen. Men han har beina til å prestere. Han er sterk. Forrige helg kjørte han nesten litt for hardt. I E3 kjørte jeg alt jeg hadde, da han støtet. Gruppen var samlet og jeg måtte henge med. Det ble tungt. Og for min del er det ikke fordel at det rittet blir ekstra hardt, sier Kristoff.
I E3 Harelbeke hadde Martin en voldsom akselerasjon på brosteinspartiet Stationberg i jakten på favorittgruppen med Greg Van Avermaet (BMC), Philippe Gilbert (Quick-Step) og Oliver Naesen (Ag2r). Samtidig satt Kristoff lengre bak i gruppen og kjempet med nebb og klør for å holde seg i feltet. Her viste Katusha-duoen kanskje at premissene for samarbeidet ikke var klart meislet ut på forhånd.
– Sånn sett har vi litt motstridende egenskaper hvis vi skal kjøre for samme mål. For hans del er det sikkert fordel at det blir superhardt og at man kommer inn en og en til mål. Sånn er det ikke for meg. Det blir ikke nødvendigvis hardere for meg hvis han følger angrep. Men det blir hardere for meg hvis han lager angrep, sier Kristoff – og forklarer et mer ideelt scenario foran søndagens brosteinsklassiker.
– Derfor er det nok smartere at han følger angrepene, ikke lager dem selv. Med mindre han har kommet av gårde allerede. Jeg må finne ut hva han mener om det. Det er fortsatt ting vi må finne ut av. Vi har ikke kjørt supermange ritt sammen. Uansett må jeg være sterk nok til å henge med de som kommer først til mål.
Kristoff tror imidlertid at Katusha-Alpecin har fått en ny dimensjon med Martin i laget. Sportsdirektør Torstein Schmidt greier ut taktikken i grove former.
Vis mer
– Martin vil har friheten til å følge angrep. Hvis han kommer i en favorittgruppe med Sagan og Gilbert for eksempel, så trenger han ikke å vente på Kristoff. I et slik scenario vil det være bedre for oss å følge kontraangrepene og sitte med en veldig rask avslutter bak. Både Alex og Tony starter med like muligheter, sier den tyske sportsdirektøren.
Roet sjefene med De Panne-seier
Hvis antall fremmøtte journalister på Katusha-Alpecins pressekonferanse fredag var et presist barometer for Kristoffs favorittstatus før Flandern, vil han nok ikke få mer enn én eller to stjerner i den store flamske avisen Het Nieuwsblad søndag morgen.
Det labre oppmøte var nok også en refleksjon av nordmannens sesong så langt. Mens det har gått trutt i klassikerne i Belgia så langt, presterte 29-åringen godt i Milano-Sanremo (4.plass) og De Panne Tredagers som vanlig. Etappeseieren onsdag var et effektivt botemiddel for den spente atmosfæren internt.
– Jeg føler laget har vært ganske stresset. Vet ikke helt hvorfor. Jeg har ikke kjørt så veldig mye bedre i disse løpene tidligere år uansett. Jeg sa før sesongen at jeg ville prestere bra i Sanremo og Flandern. Foreløpig har jeg prestert godt i løpene jeg lovet. Søndag får vi se hva som skjer. Jeg vet ikke hvorfor de stresser så mye, avslører Kristoff.
– Det har vært mye styr. Vi har ikke prestert som håpet. Derfor var det godt å prestere godt nå, og få roet sjefene litt, sier Storhaug-ekspressen – som dampet inn til en etappeseier i De Panne, lagets første seier i Belgia denne sesongen.
– Jeg fulgte ikke Gilbert på Muuren (etappe 1 i De Panne), og det har gjort meg litt usikker. Jeg har ikke manglet mye på formen. Bare den siste lille biten, som jeg håper nå er på plass etter De Panne.
Den gode følelsen
Vanedyret Kristoff har som vanlig ladet opp til Flandern med De Panne Tredagers denne uken, rittet hvor han tok sin første profesjonelle seier utenfor Norge. Nesten hver dag underveis fikk han spørsmål om hvorfor han kjører det stressende rittet, når andre Flandern-favoritter (sett bort ifra Philippe Gilbert) er hjemme og trener i ro og mak.
– Jeg finner alltid en god følelse her, gjentok Kristoff til det kjedsommelige.
Og nordmannen liker ikke endring. Derfor var det heller ikke «en god følelse» å flytte base fra Kortrijk til Beveren (nærmere den nye startbyen Antwerpen) i dagene før Flandern rundt. Park Hotel i Kortrijk huset ikke bare rytterne til Katusha, men også de gode minnene fra feiringen etter Flandern-seieren i 2015.
– Det var koseligere å bo i byen og ikke rett ved en motorvei som her, sier Kristoff litt oppgitt.
– Jeg har bodd i Kortrijk i alle år og føler litt at det er blitt hjemmet mitt i Belgia. Så det er rart å komme her til …. Beveren… eller hva det heter.
Hvilken taktisk plan gir han god følelsen før søndag? Gå etter Peter Sagan? Er det lurt eller bare selvmord?
– Hvis jeg har krefter, så er det det smarteste. Sagan kjører uansett hvem han har på hjul. En gruppe med han og Van Avermaet hadde vært det beste. Jeg vet at jeg kan slå dem begge i en spurt. Men jeg klarer ikke å kjøre fra dem.
– Sagan kjører som regel med alle, men begynte å bløffe i Gent-Wevelgem?
– Fordi de andre ikke kjørte med ham. Men jeg hadde kjørt med ham. Og da er han fornøyd og bare kjører på.