Undertegnede jobber i organisasjonen Norske Lakseelver. En viktig del av jobben er å formidle kunnskap til våre politikere og vårt embetsverk så de kan treffe kloke valg for å beskytte, bevare og styrke våre ressurser av vill laks og sjøørret.
Vis mer
Den siste uka har vi vært vitne til hvordan oppdrettsorganisasjonen Norske Sjømatbedrifters Landsforening, NSL, har forsøkt å korrumpere statsråd Per Sandberg og statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet til fordel for oppdrettsindustrien.
De færreste i Lakse-Norge er overrasket over det de har lest i Dagbladet. At NSL bruker «alle metoder» har vært svært tydelig både for forskere og forvaltere. I to år har de opplevd NSLs gjentatte forsøk på å sverte og undergrave arbeidet til internasjonalt ledende forskningsmiljøer på villaks og oppdrettslaks, samtidig som enkeltpersoner har opplevd personlig sjikane, personforfølgelse og beskyldninger om korrupsjon. Dette bør ha vært like tydelig for politikere og resten av oppdretts-Norge.
En viktig del av NSLs strategi har vært å produsere pseudovitenskapelige «rapporter» som ikke overraskende har andre konklusjoner rundt oppdrettsindustriens miljøpåvirkning enn de etablerte forskningsmiljøenes konklusjoner. Organisasjonen har også varslet oppbygging av et eget alternativt «forskernettverk», uten at dette så langt har gitt synlige resultater Vi har lenge savnet at politikere og den øvrige oppdrettsindustrien tar et offentlig oppgjør med NSLs bøllete opptreden og bruk av pseudovitenskap i den offentlige debatten. Vi håper denne saken gjør at NSLs nye ledelse tar en moralsk og ressursmessig storrengjøring, at oppdretterne blir mer bevisste på hvem de lar seg representere av og at seriøse oppdrettsorganisasjoner ikke bruker de useriøse som nyttige idioter når det passer seg. Vi håper også at våre politikere blir enda mer bevisste på om den informasjonen de mottar fra oss lobbyister er basert på etterprøvbare forskningsresultater som er kvalitetssikret gjennom publikasjon i etablerte og internasjonalt anerkjente publikasjonskanaler.
Det aller viktigste nå er imidlertid å se framover. Og da gjelder det ikke framtida til verken kommunikasjonssjefer, sjømatorganisasjoner eller statssekretærer, men framtida til villaksen og sjøørreten. Mengden villaks som gyter i norske elver er allerede halvert de siste 30 årene, og det er bred enighet blant forskere om at rømt oppdrettslaks og lakselus er blant de mest betydningsfulle og minst kontrollerte trusselfaktorene mot vill laksefisk. Klima- og miljødepartementet har laget en egen kvalitetsnorm for villaks, med krav til høyt høstbart overskudd og dessuten nulltoleranse for genetisk innblanding av oppdrettslaks. Bare 20 prosent av undersøkte bestander oppfyller minstekravene.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning la nylig fram en rapport som viser at lakselus tar livet av én av ti villaks. Hvert år de siste ti årene har lakselusa sørget for 50000 færre laks tilbake til elvene. Villaksorganisasjoner, miljøorganisasjoner og folk flest (sic!) synes et tap på ti prosent er enormt. Vi mener dette må reduseres vesentlig og at oppdrettsindustrien ikke må få anledning til å vokse før så har skjedd.
Per Sandberg, som har gitt uttrykk for sin harme og frustrasjon i e-postsaken, benyttet også anledningen til å nevne det nye forvaltningssystemet, trafikklyssystemet, som skal innføres i oktober. Det Sandberg ikke nevnte, er at dette systemet karakteriserer inntil ti prosent villaksdød som følge av lakselus som så lite at oppdretterne vil premieres med grønt lys og tillatelse til økt produksjon.
Dersom villaksdøden som følge av lus stiger til mellom 10 og 30 prosent vil fremdeles Sandberg kalle dette moderat miljøpåvirkning (gult lys) og tillate at produksjonen kan skure og gå på samme nivå. Først når mer enn 30 prosent av alle lakse- og sjøørretunger som vandrer ut fra elvene om våren dør på grunn av lakselus fra oppdrettsanleggene vil Per Sandberg tenne de røde lampene og redusere oppdrettsproduksjonen. Men ikke før tidligst i 2019, må vite. De første to årene vil den røde lampa i trafikklyset til Sandberg være tildekket. Det vil bare være grønt og gult lys uansett om lakselusa tar livet av 10, 30 eller 50 prosent av vill laks og sjøørret. Dette er, i følge Sandberg, et system der miljøet bestemmer om og hvor mye oppdrettsindustrien kan vokse.
Heldigvis tar nå sentrale oppdrettsaktører det ansvaret Sandberg ikke tar. Norsk industri og Marine Harvest lanserte nylig sitt veikart for å lede havbruksindustrien inn på en bærekraftig vei mot framtida. Tre ganger null, i form av null lakselus, null rømming og null ressurser på avveie, er målet. Miljøorganisasjoner, sportsfiskere og villaksorganisasjoner jubler for dette. For å få det til kreves ny teknologi som beskytter oppdrettslaksen mot sykdomsframkallende organismer, gjør merdene rømmingssikre og muliggjør oppsamling av partikulært avfall. Det siste vil hindre forurensing og dessuten omgjøre fiskeavføring og fôrrester fra avtall til verdifull ressurs for gjødsel- og biogassproduksjon.
Vi oppfordrer alle seriøse oppdrettere til å følge veikartet til Norsk Industri og Marine Harvest. Samtidig må stortingspolitikere og regjeringen stille strengere krav, slik at oppdrettsteknologi som bidrar til fortsatt villaksdød fases ut. Den nye ordningen med tildeling av såkalte utviklingskonsesjoner for teknologiutvikling er en viktig insentivordning, men bare dersom utviklingskonsesjonene utelukkende gis til teknologikonsepter som gjør det mulig å nå målene om null lus, null rømming og null ressurser på avveie.