2017 var det året barneminister Solveig Horne skulle hjelpe alle norske barn å få beholde begge sine foreldre likeverdige og tett i livet selv om foreldrene skiller lag. Nå møter endringene motstand fra KrF.
Nylig skrev Klassekampen at KrF er det eneste partiet i komiteen som vil stemme imot lovforslaget. Geir Jørgen Bekkevold, som er nestleder i familie- og kulturkomiteen, er spesielt kritisk til delt bosted og automatisk foreldreskap. Han tror dette kan skape mer, og ikke mindre konflikt der det allerede er uenighet, og at det kan svekke mors posisjon hvis hun allerede er i en utsatt posisjon.
–Jeg er redd for at disse endringene vil gjøre at det kommer flere saker til domstolene, sier Bekkevold. KrF forfekter her en utbredt myte som har lang tradisjon i norsk familievern.
Enkelte framhever ofte at delt bosted ikke fungerer når det er konflikt, senest tirsdag ble dette hevdet av leder for Homansbyen familievernkontor. Dette er feil. Tvert imot viser norsk forskning (Ekeland og Myklebust) at delt bosted er konfliktdempende: «Når mor har hatt foreldreansvaret alene har konfliktnivået økt kraftig. Like ens er det økning i konflikt ett år etter når mor har hatt daglig omsorg alene.
Det mest påfallende er at de som har valgt delt bosted har hatt mest nedgang i konfliktnivået. Rett før meklinga var de blant de med høyest konflikt, men disse data tyder på at selve ordninga delt bosted fører til mindre konflikt over tid. Det mest tydelige er at de som velger mindre enn ‘vanlig samvær’ har en markert økning i konfliktnivå ett år senere», skriver de norske forskerne. Det er altså ikke slik man ofte hører, at delt bosted bare kan fungere bra når foreldrene samarbeider bra. Delt bosted kan også fungere når det er relativt dårlig samarbeidsklima mellom foreldrene.
Samarbeidet mellom foreldrene fungerer faktisk bedre når de har delt bosted enn når barna bor mesteparten av tiden hos én av foreldrene, viser en SSB-rapport (2015). I tillegg rapporterte foreldrene med delt bosted sjeldnere om konflikter med den andre forelderen. Automatisk felles foreldreansvar gir lavere konflikt. Dersom mor nekter å gi far foreldreansvaret i dag, har han bare én mulighet: Å gå til rettssak. Gjøvik tingretts uttalelse til høringen er at økningen i foreldretvister skyldes at fedre i større grad ønsker å være en aktiv del av barnas liv, også i tilfeller hvor foreldrene ikke har bodd sammen. Vi har derfor stor grunn til å anta at automatisk felles foreldreansvar vil bidra til å senke antall konflikter. Å ikke vedta endringene i barneloven, som KrF foreslår, er derfor egnet til å skape enda mer usikkerhet og konflikt. Det er ikke til barnets beste. Søksmålsbyrden bør i stedet legges på den som vil frata den andre felles foreldreansvar, være seg far eller mor.
Ser vi på statistikken, bekreftes også bildet av at dagens regler legger opp til en kamp om barna hvor mor har monopol på omsorgen. NOVA har undersøkt ulike årsaker til at far ikke fikk treffe barnet sitt siste måned. Her er det to grunner som peker seg ut:
1. Hele 35 prosent av fedrene oppgir at «moren til barnet ikke ville» (= samværssabotasje) som årsak
2. 24 prosent oppgir lang avstand til barnet som årsak for at de ikke får sett barnet sitt. Lang avstand må sees i sammenheng med at dagens lovverk gir bostedsforelderen adgang til å flytte fra Bergen til Oslo.
Fars underordnede foreldrerolle skaper ofte en unødig usikkerhet og redsel for at mor uten forvarsel flytter med barnet til en annen del av landet. Denne usikkerheten virker konfliktopptrappende og hindrer at samværsavtaler inngås i minnelighet. Derfor trenger vi et regelverk som sikrer at far og mor kan forhandle om samvær på mer like premisser.
Det vil redusere konfliktnivået og øke muligheten for å oppnå en avtale gjennom dialog.
Tiden er overmoden for å endre kurs. Antall foreldretvister øker hvert eneste år. Resultatet av dagens barnelov er altså at konfliktnivået øker: «Aldri har norske foreldre kranglet mer om barna. I fjor behandlet domstolene 2700 saker – mens familievernet tok seg av 17600 saker», skriver VG i 2015. Tvistene mellom foreldre går på alt fra samvær til bosted og foreldreansvaret. I tillegg kommer en dobling av antall saker om tvangsvedtak til domstolene fra 2009 til 2014. Her er altså KrF sin argumentasjon på tynn is. Hvorfor tror Geir Jørgen Bekkevold og KrF at konfliktnivået vil øke ved automatisk delt foreldreansvar og delt bosted? Dette er jo stikk i strid med forskningen.
Barneloven i Sverige har hatt delt bosted som utgangspunkt siden 1998. Resultatet fra nylig svensk forskning viser at konfliktnivået har gått ned. Jeg tror nok ingen er uenig i at vennlighet og godt fungerende samarbeid er bra for barnet i enhver sammenheng. Realitetene er dessverre ofte noe helt annet etter et bittert brudd med mange følelser. De mest utsatte barna er de som i tillegg til å oppleve konflikt mellom foreldrene også blir frarøvet kontakt med enten mor eller far. Altså er systemet slik i dag at de barna som mest av alt virkelig har behov for et fungerende regelverk som ivaretar barnas rett begge foreldre, faktisk ikke får den hjelp de trenger. Fordi barneloven sier at man ikke kan ha delt bosted ved konflikt.
Realiteten er at mange barn blir avskåret fra essensielt viktig hverdagstid med en av foreldrene med lovens hjelp: 21 prosent av norske samværsfedre har ikke samvær med barna sine en vanlig måned (SSB, 2015) og 13.000 norske barn utsettes for samværssabotasje. Derfor må en snarest mulig gå bort ifra foreldresamarbeid som målestokk for om barna skal ha én eller to foreldre. Løsningen er å sørge for at barna har rett til lik tilgang til begge foreldre helt uavhengig av om foreldrene krangler eller ikke.
Kjære politiker, det er et tungt ansvar. Barna har ingen tid å miste. Barnet trenger lovens bistand til å kunne få beholde begge sine foreldre tett og likeverdige i livet sitt – spesielt når foreldrene er i konflikt.