bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Lørdag kveld arrangeres årets finale i Eurovision Song Contest i Kiev i Ukraina, der Norge og Jowst kniver om seieren med 25 andre nasjoner. I år er det 62. gang musikkonkurransen avholdes, etter at den aller første utgaven av ESC så sitt lys i 1956.

I 2015 ble ESC utpekt som verdens lengstlevende årlige musikkonkurranse på tv av «Guinness rekordbok», og gjennom seks tiår er det blitt et utall gylne øyeblikk man kan se tilbake på.

Dagbladet har fått et knippe ESC-entusiaster til å mimre rundt noen av sine favorittøyeblikk fra den fargerike musikkonkurransen.

«Europas dårligste musikkonkurranse»

Per Sundnes (50) hadde i flere år en tett tilknytning til Melodi Grand Prix og ESC. Han sier til Dagbladet at han fikk tilbud om å bli kommentator for MGP en dag i kantina på NRK i 2007, og deretter fulgte fem år som programleder og artistansvarlig.

Fram mot ESC-finalen har han loset tv-seerne gjennom samtlige av årets bidrag i «Adresse Kiev» på NRK1. Og den frittalende MGP-eksperten, som nylig ble vraket fra fagjuryen, må over 40 år tilbake i tid for å finne sitt første ESC-høydepunkt.

- Da Abba vant Eurovision i Brighton med «Waterloo» i 1974, det er mitt første tv-minne. Jeg opplevde at konkurranseelementet var veldig spennende. Og låten var enormt «catchy», og det var gøy at de hadde kledd seg ut, noe som var et frampek på hva som kom til å komme, sier Sundnes.

Ikke overraskende er to av Norges ESC-triumfer også blant hans beste minner fra musikkonkurransen.

Da Bobbysocks vant med «La det swinge» i 1985, hadde Norge kommet pÃ¥ sisteplass seks ganger – og fÃ¥tt null poeng halvparten av gangene. Per Sundnes minnes at vennegjengen fulgte det Ã¥rets finale med ironi, siden Norge historisk sett var et elendig ESC-land.

- I 1985 var jeg russ og vi hadde en amerikansk utvekslingsstudent i klassen. Vi prøvde alt vi kunne å forklare ham at vi ofret russefeiringen én kveld for det vi kalte «Europas dårligste musikkonkurranse». Vi prøvde å være ironiske, ikke sant. Og så skjedde det man ikke trodde var mulig, at Norge vant. Alt eksploderte jo i lille Bodø, sier Sundnes.

Han omtaler 1985 som «et skille i norsk popkultur», og Sundnes mener det siden har gÃ¥tt oppover med Norges kulturelle selvtillit – som eksploderte med Alexander Rybaks (30) historiske seier for Ã¥tte Ã¥r siden.

- Rybak i 2009 er som et sydenminne fra ungdomstida: Man måtte ha vært der for å skjønne hvor gøy det faktisk var, sier Sundnes.

- Du kan aldri vite hva du får

Morten Thomassen (52), president i den norske Melodi Grand Prix-klubben, er i år til stede på sin 25. internasjonale ESC-finale på rad. Det betyr at han har fått med seg to av tre norske førsteplasser i musikkonkurransen «live».

Og naturlig nok troner de på toppen over minnene hans fra ESC.

- Jeg var i salen både da Secret Garden og Alexander Rybak vant. Det er alltid veldig stort å få være til stede når Norge vinner, uansett om det er i fotball, i Eurovision eller noe annet. Det er høydepunkter jeg aldri vil glemme, sier han.

Når det gjelder scenekostymer, husker Thomassen best den glitrende, blå genseren sangeren fra Malta var iført i 1975. De bisarre rekvisittene, koreografiene og sceneshowene som alltid dukker opp, har han et blandet forhold til.

- Det mangfoldet er det mest interessante med showet. Du får alt, og du kan aldri vite hva du får. Det er en godtepose av alle mulige slags popkulturelle uttrykk. Noen biter smaker godt, mens andre spytter man rett i søpla! sier han muntert.

- Elsker de ko-ko-greiene

NRK-programleder Line Elvsåshagen (26) ledet MGP sammen med Kåre Magnus Bergh (38), og har også vært med i ekspertpanelet i «Adresse Kiev». Når Dagbladet tar kontakt omtaler hun seg selv som «grisefan» av ESC.

- Jeg elsker kostymene, stemninga, de fantastiske, banale tekstene, det politiske, dramaet, annerledesheten … I år hadde Russland en deltaker som satt i rollestol; hvor ofte ser man det? spør hun retorisk.

- Jeg har alltid elsket at man kan være som man er i MGP og Eurovision, og den feiringa av alle ko-ko-greiene. Det er skamløst, stygt og fantastisk på én gang! legger «Line dater Norge»-programlederen til.

Og den fargerike NRK-profilen, som har en forkjærlighet for blant annet rosa hår og enhjørninger, nøler ikke med å slå i bordet med noen særs minneverdige øyeblikk fra ESC.

- I 2010 hadde Armenia en sang, «Apricot Stone» ellerno sånt, og da var det en to meter lang aprikosstein som kom rullende ut på scenen. Er det mulig! Er det lov? Selvfølgelig er det lov, det er Eurovison! Da husker jeg at jeg tenkte: «This is the shit», minnes hun begeistret.

- Og i 2012 hadde Russland en gjeng bestemødre på scenen! «Jaja, det går jo an det òg», tenkte jeg da. Det var veldig morsomt, da!

Line Elvsåshagen understreker at hun elsker overraskelser, og få ting er vel bedre enn når deltakerne i ESC klinker til med overdådige overraskelseselementer.

- I 2010 hadde Hviterussland fire, fem sangere på scenen, som sang låta «Butterflies». Og i refreng nummer to eller tre var det noen som trykka på en knapp eller noe sånt, og så poppet det ut sommerfuglvinger på damene som sang. Helt fantastisk!

- Folk gikk helt bananas i salen

Guri Idsø Viken (37) har drevet bloggen «Good evening Europe» sammen med Astrid Foldal siden 2010. De to har dekket den internasjonale finalen hvert år siden, i tillegg til flere av de nasjonale finalene rundt om i Europa.

Viken har fulgt MGP og ESC på tv-skjermen siden hun var liten, men hennes beste minne fra musikkonkurransen har hun fra et av årene hun selv var til stede i salen.

- Jeg syntes det var veldig stort med Conchita i 2014. Det var så store forventninger til henne i fanmiljøet, men vi var usikre på hvordan det kom til å funke «live», minnes hun.

Conchita Wurst vekket stor oppsikt på ESC for tre år siden, da hun framførte sangen «Rise Like a Phoenix» iført lang kjole og helskjegg. Viken husker faktisk Wursts opptreden i semifinalen, fremfor i finalen, aller best:

- Hun var jo en veldig flott person, som kjempet for homofiles rettigheter blant annet, og da hun gikk på scenen i semifinalen gikk folk helt bananas. Folk hylte og skrek, man hørte nesten ikke hva hun sang! Det var et tydelig sterkt øyeblikk for mange i salen. Den responsen fra publikum har jeg aldri opplevd verken før eller siden. Semifinalen var nesten det største, selv om hun vant.

Saken fortsetter under videoen.

- Gikk inn i en Bobbysocks-rus

Ingeborg Heldal (43), utviklingsredaktør i Se og Hør og paneldeltaker i «Adresse Kiev», svarer raskt og kontant på spørsmålet om hva som er hennes beste minne i ESC-sammenheng.

- Det største Eurovision-øyeblikket uten tvil var da Bobbysocks vant. Jeg, og sikkert alle andre, trodde det var umulig at Norge kunne vinne!

- Da Bobbysocks vant gikk jeg inn i en slags Bobbysocks-rus. De rosa paljettjakkene, og de persiennebrillene! Jeg elsket jo paljetter fra før, og jeg hadde sånne persiennebriller i både hvitt og rosa som jeg gikk rundt med, mens jeg ikke så en dritt, minnes hun.

Heldal legger til at hun som paljettelskende ungjente på bygda i Hedmark trykket både MGP og ESC til sitt bryst.

- Det var jo ikke så mye glamour hjemme på Brøttum, men den ene kvelden i året satt hele familien og så på MGP og fikk litt glamour! Moren min var veldig flink til å lage all mat fra bunnen av, og det er jo flott, men som tenåring lengta jeg litt etter Grandiosa og burger. Og den kvelden det var Grand Prix fikk vi kylling og parikapotetgull til middag, det var stor stas.

Og året etter at Bobbysocks vant, lot Ingeborg Heldal seg også inspirere av vinnerens tidsriktige stilsans.

- Det var stort å se Sandra Kim med smoking og piggsveis i 1986. Jeg klippet samme sveis, som selvsagt var helt grusom, men akkurat da kjentes det riktig å kopiere sveisen hennes, sier hun.

- Carola ble jo kjent gjennom MGP, med «Främling», og så vant hun med «Fångad av en stormvind» i 1991, med tidenes mest ikonsike vindmaskin-opptreden. Dette er de tre mest skjellsettende Eurovision-øyeblikkene noensinne, for min del.

- Helt sprø

Anders M. Tangen (50), MGP-entusiast og skribent på bloggen «ESC Norge», må nesten 40 år tilbake i tid for å finne sitt første ESC-minne.

- Mitt første minne fra Eurovison er Jahn Teigen i 1978, da han stod på scenen i Paris i bukseseler, røde bukser og store solbriller. Jeg husker at jeg ble fascinert av at dette skjedde akkurat da et helt annet sted i verden. Jeg tenkte vel: «Wow, han er helt sprø!».

Tangen legger ikke skjul på at han elsker de til tider bisarre og merkelige innslagene i Eurovision Song Contest.

- Det ville vært en livsløgn å si at jeg bare liker Eurovision fordi det er gode låter. Det er jo ofte de rareste og merkeligste og dårligste som gjør inntrykk! Men det mest magiske var da Rybak vant med «Fairytale», uoriginalt nok. Det har egentlig ødelagt litt i Norge, siden han har lagt lista så sinnssykt høyt. Man tenker at det umulig vil komme noen andre som kan måle seg med ham, sier Tangen.

Saken fortsetter under bildene.

Når det gjelder favorittøyeblikk av det mer komiske slaget, kan han også fyre av en knippe minneverdige eksempler.

- Jeg husker bidraget til Aserbajdsjan i 2008, hvor det satt en fyr på en svart trone, og så var det en fyr med hvite englevinger som sang falsettsang. Det var sinnsykt rart! sier han lattermildt.

I likhet med Line Elvsåshagen trekker han fram de russiske bestemødrene som bakte brød på scenen for fem år siden, kjent som Buranovskiye Babushki.

- Det var jo også ganske morsomt!

- Og Israels bidrag i år 2000, «Sameach» eller «Happy», var en studie i sur sang. Da var det bare å skylle det ned med rødvin eller noe annet, he-he. Det dukker alltid opp noe sånt i Eurovision, alltid! Og det er bra, for det blir kjedelig uten det, fastslår Anders M. Tangen.