NESTEN en av tre nordmenn tviler på at norske langrennsløpere er helt rene. Det er den svakeste meningsmålingen nasjonalsporten har gjort. I tidligere undersøkelser har gjerne langrennsløperne hatt langt høyere tillit enn resten av norsk toppidrett. Nå er tallene omtrent de samme:
- Mens 31 prosent i denne Ipsos-målingen for Dagbladet tror norske langrennsløpere bevisst har brukt prestasjonsfemmende stoffer, mente 32 prosent ifølge en InFacts måling rett før Sotsji-OL at en eller flere deltakere i den norske troppen var dopet.
Dengang var det ifølge bakgrunnstallene ikke først og fremst langrenn skeptikerne tenkte på, men samtidig viser ikke denne nye meningsmåling ingen knusende mistillit.
DISSE tallene avslører likevel en snikende følelse hos mange unge voksne om at alt ikke er så uskyldshvitt og prektig som det norske landslagsmiljøet framstod helt til sist sommer.
Over tid er slike følelser mye farligere enn mistilliten. For følelsene trenger ikke så mye næring. Mens en brutt tillit gjerne baserer seg på konkrete hendelser, holder det ofte med en anelse for å dyrke den negative oppfatningen.
Det er derfor denne målingen inneholder drømmetall for alle som jukser på ski
MENS langrenn før de to dopingsakene og astmadebatten hadde et fast grep på det brede norske sportspublikummet, viser bakgrunnsmaterialet i denne siste undersøkelsen en klar splittelse i befolkningen:
- De eldre tror fortsatt på langrennsløperne, men blant unge voksne er det ingen forskjell på antallet som tror og de som mistror.
Foreløpig har det ikke vært mulig å se denne splittelsen hverken i TV-tall, sponsorinntekter eller deltakertall for norsk langrenn. Midt under det verste bråket sist vinter var seerantallene fortsatt like høye, rekrutteringen riktig flott på alle plasser med snø og sportens mange sponsorene fornøyde og trofaste.
Slik ble sesongen 2016/17 sportslig sett strålende for norsk langrenn, men en nasjonalsport dreier seg pr. definisjon ikke bare om idrett.
Også om følelser.
DET er her disse tallene bokstavelig talt er ekle. For når 39 prosent av unge voksne tror at flere av langrennsløperne våre bevisst har brukt ulovlige prestasjonsfremmende midler, er det vanskelig å se hva som heretter skal til å å forhindre at de forblir i den troen.
Denne påståtte bruken er jo slett ikke påvist. I begge de to norske dopingsakene ble det derimot understreket fra de internasjonale anklagerne side at utøverne våre ikke bevisst hadde gjort noe galt.
Like tydelig ble avslutningen av den såkalte «astmasaken». Der utgangspunktet var en anonym påstand om at friske norske landslagsløpere ble medisinert som astmatiker for å gå fortere på ski, konkluderte de internasjonale granskerne at dette ikke hadde skjedd. Den medisinske behandlingen som ble gitt på de norske skilandslagene ble til og med omtalt som «gullstandard», og seinere under Ski-VM i Lahti anbefalt av samtlige landslagsleger unntatt den svenske.
Mistroen baserer seg altså ikke på virkeligheten, og der er vi tilbake til juksernes glede over splittelsen hos det norske hjemmepublikummet.
DEN lille langrennssporten har i tiår vært preget av doping. Mye av svindelen var først knyttet til regimer som brukte manipulering av sport for å framheve sin egen fortreffelighet; altså Sovjet og DDR. På 90-tallet ble jukset mer individuelt før det i organisert form kom tilbake med den statlige nasjonalismen i Russland.
De mer frittstående svindlerne har hele tida rettferdiggjort gesjeften sin ved å fortelle oss at alle jukser i langrenn. Det er ikke sant, men kan bli litt mindre usant for hver nordmann som mistror vårt eget gjennomgående rene skimiljø.
Den triste sammenhengen gir virkelig en snikende dårlig følelse, og den vil ramme de yngste løperne. Mens veteraner som Marit Bjørgen eller Petter Northug blant hjemmepublikummet med full rett slipper unna enhver baktanke, vil unge og like rene utøvere som Johannes Høsflot Klæbo, Maiken Caspersen Falla, Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng slite med denne negative stemningsbølgen i år framover.
Det gjør en meningsmåling med misforstått norsk skepsis til drømmetall for de som virkelig jukser i langrenn.
Dagbladet Pluss