bilindustrien

fra norsk tipping

«Jeg var i forhandlingsmodus.» Framoverlent, på tydelig vestkantdialekt og med trygg stemme inntok Gjermund Cappelen vitneboksen på rettssakens 14. dag. Han fortalte om da hans verden raste sammen, ved pågripelsen i desember 2013.

Cappelen hadde gjennom flere tiår bygget seg opp som landets kanskje største importør av hasj. Politiet i Asker og Bærum var fortvilet over at de ikke klarte å ta ham, og huset der han bodde var fast post når nyansatte politifolk ved narkotikaseksjonen skulle vises rundt.

«Der bor GT. Det er den største kriminelle vi har i området. Stor importør av hasj. Men vanskelig å ta, og på et nivå som foreløpig ligger langt over det du skal drive med,» kunne de si.

For politiet i framsto han først og fremst som en åpenbar skurk. Cappelen har knapt gjort et ærlig, skattbart dagsverk i sitt liv, men har hatt stort hus, dyre biler, mengder av luksus-klokker og hyppige reiser til Amsterdam og København. Det er lett å tenke seg politiets frustrasjon.

Da Cappelen ble pågrepet, forsto han raskt at det var umulig å slippe helt unna. Spørsmålene, sa han i går, handlet i liten grad om hans karriere som storsmugler. Politiet var opptatt av hvordan han hadde klart å holde på så lenge uten å bli tatt: «De var ute etter politimannen, de. Jeg var på en måte underordnet.»

Kona var pågrepet, barna satt bort og politiet hadde åpenbart nok informasjon til å sette Cappelen i fengsel lenge. I tillegg følte Cappelen at Jensen hadde sviktet, siden han ikke hadde klart å avverge dette.

«Eirik Jensen hadde ikke gjort jobben sin, han. Han skulle beskytte meg og nettverket mitt. Det var en trykkoker som eksploderte inne i meg, så jeg skulle forhandle for å komme meg ut av dette,» sa Cappelen til retten. Han bestemte seg raskt for å servere politimannens hode på et fat.

Cappelen stilte en rekke krav for hva han ville ha til gjengjeld. Helst ville han ha amnesti, men det kunne ikke politiet levere. Cappelen antyder at politiet forsøkte å få det til, og deretter at familien ble løslatt etter hans krav. Han ba også om fritak fra straff, men fikk ingen skriftlig avtale etter forhandlingene. Det er likevel tydelig at han satt igjen med inntrykket av at han hadde noe å tjene på å gi informasjon om Jensen.

Cappelen framstår som så kynisk at han kunne solgt mora si hvis det reddet ham selv. Ennå forteller han ingenting om andre samarbeidspartnere enn Jensen. Delvis begrunner han det med fare for gjengjeldelse, delvis med at han ikke vil «legge stein til byrden» for hans dømte samarbeidspartnere. Men om Jensen snakker han villig.

Til tross for at han er påtalemyndighetens kronvitne, har Spesialenheten tilsynelatende tatt Cappelens forklaring med en klype salt – eller to. I vitneboksen forklarte Cappelen i går at det kriminelle samarbeidet med Jensen har vart helt fra 1993, året de to møttes første gang. Tiltalen mot Eirik Jensen sier at han har bidratt til innførsel av hasj ved en lang rekke anledninger fra 2005 og fram til pågripelsen av Cappelen i 2013. Jensen er tiltalt for å ha mottatt minst 2,1 millioner kroner for samarbeidet. Cappelen sier at han har gitt Jensen 8,5 millioner kroner bare for hasjen i tiltalen. Og at det bare en brøkdel av det faktiske samarbeidet.

Hvor har det blitt av alle pengene?