AP-leder Jonas Gahr Støre er i hardt vær for tiden. Byggesaken i Oslo er utvilsomt en ripe i lakken. Dessuten viser målinger at Erna Solberg er en tanke mer populær som statsminister enn Jonas.
Partimålinger viser også at AP sliter med å nå de samme høyder som i fjor høst. Høstens stortingsvalg blir med andre ord svært spennende.
Etter APs landsmøte i vår, fikk Jonas det mandat han trengte for å bli mer tydelig og kvitte seg med merkelappen «tåkefyrste». Men vi mennesket lever ikke av honnørord og valgflesk i svulstige partiprogrammer. Mennesket lever av arbeid, velferd og et meningsfullt liv.
Jonas har ambisjoner om å bli landets nye statsminister. Men for å bli det, må han engasjere flere enn sin trofaste menighet. Det vi trenger fra Jonas er en konkret fireårsplan med tydelige løfter. Det handler kort sagt om å bygge landet.
1 Sosial boligbygging. Etter krigen og i hele etterkrigsperioden, har Arbeiderpartiet hatt som mål å nettopp bygge landet. Det har handlet om blant annet å gi folk et anstendig sted å bo til en rimelig pris. Den sosiale boligbyggingen har vært en grunnstein i vårt velferdssamfunn. Men ett eller annet har gått galt på veien. For i dag er boligpolitikken fullstendig ute av kontroll. Unge mennesker i etableringsfasen strever livet av seg for å komme inn på boligmarkedet og utgiftene til bolig er i ferd med å ta knekken på svært mange.
Den sosiale boligbyggingen må gjenreises og den politiske kontrollen over boligmarkedet må tas tilbake. Men det trengs politisk handling, vilje og kraft til å gjøre noe effektivt med boligpolitikken.
2 Sykehus for folket. Jonas Gahr Støre og jeg tilhørte det samme regjeringsapparatet i 2000-2001 som innførte det nye sykehussystemet i Norge. Reformen har i ettertid vist seg å være en eneste stor politisk tabbe. For etter at sykehusene ble omorganisert i såkalte helseforetak, har det vært kontinuerlig bråk, uro og strid om sykehusene våre de siste 15 årene. Folk på grasrota er lei av at lokalsykehus stadig trues med nedleggelser og at sykehustilbudet blir dårligere.
Politikerne har glemt at lokalsykehus handler om trygghet for mange mennesker. Og det handler om distriktspolitikk og likeverdige helsetilbud for mennesker uansett i landet hvor man bor.
Jonas: vi trenger en politisk handlekraftig statsminister, som kan sørge for at sykehusene våre er for folket – ikke for å spare penger. Bare tanken om at sykehusene er foretak, strider mot våre grunnleggende verdier.
3 Rull ut nye veier! Når Jonas setter seg i bilen sin og kjører ut av Oslo og til hytta si på Sørlandet, har han sikkert, i likhet med tusenvis av andre nordmenn, sittet i endeløse køer på hovedveien gjennom Telemark og Agder-fylkene. Det er uforståelig at regjering etter regjering ikke har fått fart på veiutbyggingen i landet vårt. Fire felts motorvei mellom Oslo og Sørlandet og videre til Stavanger burde vært realisert for mange tiår siden. Det er også god distriktspolitikk og sørge for rask transport mellom de store regionene i landet vårt. Rull ut nye veier, Jonas, og gjør det i rekordfart. La ikke enkeltkommuner og stivbeint lovverk få trenere og forsinke viktige veiprosjekter i landet vårt. Begynn med to viktige riksveier: veien mellom Oslo og Stavanger og veien gjennom Gudbrandsdalen fra Oslo til Trondheim.
4 Nye arbeidsplasser. Arbeid til alle er utvilsomt en vinnersak foran valget til høsten. Men det nytter ikke bare å kritisere den blå-blå regjeringen for det den ikke klarer å få til eller for skattelettelser til de rike. Vi trenger mer enn honnørord også på dette området fra Arbeiderpartiets side. Men i mitt forslag til fireårsplan har jeg allerede pekt på tre områder som utvilsomt vil føre til økt sysselsetting: flere boliger, en styrking av lokalsykehusene og en raskere veiutbygging. Dette vil i tillegg skape økt optimisme i distriktene, som igjen vil skape større aktivitet og gründervirksomhet i hele landet.
Kampen for nye arbeidsplasser er også viktig for å bekjempe fattigdom og for å få til en vellykket integrering av innvandrere.
5 Det norske hus. Vi trenger et fornyet og livskraftig fokus på verdier og kultur i landet vårt. Mennesket lever ikke bare av brød. Thorbjørn Jagland er den av Arbeiderpartiets ledere som har hatt et sterkt engasjement for nettopp ideologi og verdier. Visjonen om Det norske hus, må gjenreises. Vi må få tilbake de sterke ideologiske diskusjonene om hva vi mennesker trenger for å leve et meningsfullt liv. Hvor er visjonene og drømmene for Norge?
Venstresiden i norsk politikk har i alt for lang tid ensidig fokusert på det såkalt livssynsnøytrale som et ideal, og Arbeiderpartiets kamp mot K-en i KRLE-faget illustrerer det på en god måte.
Men Det norske hus trenger en grunnmur og et fundament. Og ingen klarer å skape et livssynsnøytralt samfunn.
Menneskets trygghet og identitet er helt avgjørende. I dagens situasjon trenger vi politikere som er tydelige i sin bevissthet om vår kulturarv.
Kampen mot religiøs fanatisme og terror er blant våre viktigste verdispørsmål i dag. Å bygge landet, handler derfor også om å skape trygghet for folket og kjempe for våre grunnleggende frihetsidealer og vår kulturarv.