Før jul var det relativt beskjedne forhold i sjakklubben for de minste barna i Kristiansand. Siste dagen var det premieutdeling for de fem, seks som hadde fullført en liten turnering, med pokaler og iskrem til alle, enten de hadde vunnet, tapt eller spilt uavgjort mot hverandre. Seks, sju og åtteåringene som tappert hadde holdt det gående hver uke gjennom to semestre og lært seg hvordan det lønte seg å åpne, hvordan den lure springeren – også kalt hesten – flyttet seg rundt på brettet og hvordan bonden kunne bli til dronning hvis den klarte å komme seg helt over til motstanderens førstelinje.
Første dag etter jul stilte de trofaste sliterne opp som før. Men nå var det plutselig trangt om plassen ved brettene. Bortimot 30 nye unger, de fleste gutter, mange med briller. Men min egen lille sjuåring fikk også selskap av tre nye jenter. Lokalet kokte og boblet av spilleiver og håpefulle foreldre. Den trofaste lederen for barnegruppa fikk sin fulle hyre med å skape ro i salen, der han sto med sitt store tresjakkbrett med magnetbrikker og viste rokade, patt og binding av brikker.
Nykomlingene sitter konstant med hånda i været. Noen lurer på om to konger kan stå side om side, andre foregriper begivenhetenes gang ved å spørre om de skal få lære hvordan man setter sjakk matt, andre igjen spør om det er noe toalett i huset. På bekreftende svar fyker hånda opp igjen med en forespørsel om lov til å gå på do, hvoretter enda en guttunge lurer på hvor mange som kan gå og tisse på en gang. Til slutt er det bare én som sitter med en dirrende hånd i været. «Når skal vi egentlig begynne?» spør han.
Spillet starter. Fullt kaos. Noen løper gråtende ut etter å ha mistet en dronning. En fortvilet far taper nådeløst mot en sjuåring. Neste gang kommer litt færre. Nå har antallet stabilisert seg på rundt tjue. Årets turnering er i gang. Overalt sitter unger og vrir seg i stolen. De vinner og taper. Inntil denne uka har snøen bare vært sporadisk til stede. Skiene har fått stå i fred. Byttet ut med brett og brikker. Magnus Carlsen-effekten har slått til for fullt.