bilindustrien

Vinteren har kommet til Westeros, og med det gravalvoret. Hvis «Game of Thrones»-høydepunktet for deg har vært Tyrions onelinere, risikerer du med andre ord å bli litt skuffet over episoden som ble sluppet i natt.

Men er det action du er ute etter, så må du ikke vente lenge på den første massakren. «Nord husker», får vi ettertrykkelig beskjed om, allerede i første scene.

Knapt noen sesong av en tv-serie har vært så forhåndshypet som sjuende og nest siste sesong av fantasyeposet «Game of Thrones». Både av distributøren selv, som har sluppet utallige små klipp og teasertrailere på nett, og ikke minst av fansen, som har spekulert i over et år på hva som vil skje.

Hvem av favorittkarakterene våre vil bukke under først (for noen vil dø, det er helt sikkert)? Hvilke nye allianser vil oppstå i kampen om jerntronen? Og hvordan går det med alle sammen når hvitvandrerne – demonskikkelsene fra nord – tar med seg zombiehæren sin og strømmer sørover?

• Slik tippet jeg på handlingen i den nye sesongen, før nattens premiere.

Mørket senker seg

En knapp time inn i den nye, sju episoder lange sesongen ser det mørkt ut. Bekmørkt. Ikke bare i overført betydning. Kvelds- og nattscenene er i overtall. Stearinlysene blafrer i frosten, og dommedagsmusikken akkompagnerer det hele. Kombinert med de megetsigende blikkene og dystre replikkene som avslutter mange av dialogscenene (og det er mange dialogscener her), er det nesten så vi når et metningspunkt. Vi skal vel ikke koke såpe heller?

Men så dukker det opp en liten regi-godbit, som sekvensen med Sam som lærling i Citadellet – en symfoni av møkk og brekningslyder. Avløst av visuelt storslagne panoreringer fra Dragonstone, Blackwater Bay, muren, og Brans gufne visjoner (nevnte jeg zombier?). Fra lekne klipp til grandiose oversiktsbilder. Jo, denne dramaserien er fortsatt i en klasse for seg.

Posisjonering

Dette er likevel en rolig sesongstart til «Game of Thrones» å være. Det er som om serien posisjonerer seg for krigen som skal komme, på samme måten som våre helter gjør det. Skjønt, de er ikke helt enige om hvilken krig det er. Mens Cersei tviholder på jerntronen i sør, og får hjelp fra litt uventet hold, har Jon blikket mot nord.

De fleste gjenlevende hovedfigurene dukker opp i løpet av den første timen, det samme gjør mange av våre favoritt-bifigurer, som for å minne oss på hvor de er og hva de vil (det har tross alt gått over et år siden sist). Et lettere sjokkartet gjensyn blir det også, for dem som har øynene med seg. Og en viss forhåndshypet kjendismusiker gjør en søt gjesteopptreden som enkel fotsoldat – for øvrig et av flere tegn på at småkårsfolk vil få en større plass denne sesongen. Det er i så fall på tide.

Fansen får sitt, gjennom løfterike glimt, patosfylte ankomstscener, og replikker dryppende av undertekst. Og til kritikerne, som har ledd av tidligere sesongers oppheng i «sexposition-scener» (sexscener som pynt til viktige, men kjedelige monologer): Sex er så 2015. Nå er vi over på obdusering.

Samtidsmetafor

«Game of Thrones» er en fantasyserie som kan nytes på flere vis: Du kan se den som en kløktig sammensatt og uvanlig karaktersterk spenningsserie om riddere og drager og blodige slag. Du kan dykke langt ned i historien, og lete fram alle de små hintene og mønstrene som gir mulighet til å forutse handlingen. Og du kan studere maktspillet mellom konger og dronninger og religiøse ledere, og finne referanser til vår egen verden, historie og endog moderne tid.

Serien har – med rette – vært omtalt som fantasyserien for dem som ikke liker fantasy. De overnaturlige elementene, som drager og zombier, har lenge holdt seg ute i periferien. Nå som vi nærmer oss slutten på historien, kryper de riktignok inn mot sentrum. Men flere har lest zombietrusselen som en metafor for samtidas klimaendringer: I sør sloss menneskene mot hverandre om filleting, mens altfor få av dem har øyne for den virkelige trusselen, den som bare kan stanses dersom alle går sammen om å få det til.

Uansett hvordan du foretrekker å innta herligheten: Ingenting tyder på at denne serien har blitt mindre gourmet-tv siden sist. Dette er en løfterik start. Men neste uke, da er det på tide med litt mer Tyrion.