GARDERMOEN (Dagbladet): Hele langrenns-Norge står samlet bak å innføre et forbud mot rådyr fluorsmurning i barne -og ungdomsrenn. Gårsdagens ledermøte i sporten overlot til et fagutvalg å utarbeide det endelige vedtaket før neste sesong, men retningen er satt:
- I påvente av mer utredning rundt helse -og miljøfarene ved enkelte fluorprodukter, innføres et forbud mot slik smurning for å gjøre langrenn så billig at alle kan få være med.
Det er både et viktig signal til storsamfunnet og en klar fordel for det sportslige nivået i norsk langrenn.
DET siste punktet blir lett skjøvet til side når ivrige pappaer inntar langrennsarenaene i barne -og ungdomsrenn for å sikre poden maksimal glid for å oppnå et topp resultat:
- Den gliden og den gleden er svært kortvarig.
Det å bruke høykonsentrerte fluorprodukter i smurningen er et knep begrenset til eliteidrett. For barn og unge blir effekten av de tjente sekundene lett det motsatte.
Resultatjaget i de yngste årsklassene er i strid med all treningserfaring i norsk langrenn. Denne felles kunnskapen om at det lønner seg med en helhetlig, langsom tilnærming til det å bli en virkelig god skiløper, er samlet i strategiboka «Utviklingstrappa». Den forteller at det å ta ut marginer i så ung alder, lett vil overskygge de forbedringene i trening og teknikk som over tid gjør den enkelte til en bedre løper.
DEN alltid reflekterte Astrid Uhrenholdt Jacobsen snakket i et Aftenposten-intervju sist vinter om hvordan langrennsforeldrene bruker sine egne unger som trofeer. Barnas resultater blir løftet fram som den suksessen pappa aldri fikk. For også her er det som i fotballen helst far som vil ha rask suksess og investerer i høydeopphold, sommertrening på snø, et urimelig høyt antall ski, spesialstaver og altså det dyreste innen fluorsmurning.
Det er sjeldent klokt. For de ungene som er så heldig at de konkurrerer lenge uten maksimalt utstyr , får etter hvert en konkurransefordel når det blir en naturlig sammenheng mellom alder, treningsmengde og perfekt glid.
I tillegg får disse ungene sjansen til å utvikle sin egen tålmodighet. I en idrett der sluttresultatet mer enn i de fleste grener nettopp dreier seg om tålmodig og riktig trening, kan det bli avgjørende for de aller beste.
MEN forbudet gjelder mye mer for alle de som ikke skal bli best, men bare glad i å gå på ski. Norsk langrenn har som hovedmål at Norge skal være «en nasjon bestående av skiløpere».
Det er mildt sagt ambisiøst, og er da også blitt testet gjennom en sesong der sportens to beste utøvere ble utestengt på grunn av brudd på dopingreglene. Nettopp den utbredte mistroen mot langrennsmiljøet sist høst, var bakgrunnen for at ledermøtet samlet seg bak fluorforbudet:
- Nå er sporten selv nødt til å vise enda tydeligere at langrenn mest av alt skal være bred folkebevegelse .
Derfor var møtet med rette kritisk mot manglende ydmykhet gjennom en turbulent vinter. Norsk langrenn kan ikke heve seg over hjemmepublikummets misnøye.
SKILEDERNE kan imidlertid fortelle sin historie bedre. Nasjonalsporten står sterkt. Selv all den negative omtalen det siste året, har tilsynelatende ikke gjort noe med breddearbeidet. Rekutteringen er bedre enn noen gang med nye deltakerrekorder i Hovedlandsrennet og junior-NM, og sponsorinntektene er like høye.
Selv om turrenn for voksne er på retur, blir grepet på de aller yngste tettere. For eksempel ga et tiltak for gratis utstyr i Bjørndal IL; en lokalklubb for et innvandrerområde i Oslo sørøst, hele 6 000 utlån sist vinter.
Slike historier er bakgrunnen for at sporten diskuterer hvordan de stadig flere anleggene for rulleski kan bli flatere og mer barnevennlige. Målet er hele tida en lettest mulig inngang for alle som har lyst til å lære å gå på ski.
IMENS er det vi voksne som må lære hva bra barneidrett skal være. Der gjelder det å leke på ungenes premisser.
For ikke alle skal vinne barneskirenn på samme måte som Petter Northug.
