bilindustrien

fra norsk tipping

Brua over alle bruer, Kutørjguttas bru, den som Aksel Maurer har sunget om og malerne hentet kjære og kjente motiver fra. Den har de ikke makan til, verken i London eller Paris.

Han hadde rett, Oskar Braaten, i sin kjærlighetserklæring til Akerselva i fortellingen fra 1918.

Vaterlandsbrua, eller Kutørjsbrua, var ettertraktet motiv, slik vi får se den gjennom flere kunstneres øyne i Arbeidermuseets interessante utstilling, «Kunstnerblikk på Akerselva». Nå i Sagveien ved Beierbrua, der museet for fire år siden ble innviet i apotekergården fra 1870. Der også «Nanna Storjohanns Minde» holdt til noen år som herberge for arbeidsløse, hjemløse kvinner.

Arbeidermuseet byr på flere fortellinger: Det er landets lengste museum: Hele Akerselvas lengde på 8,2 km fra Maridalen til fjorden med industri- og arbeiderhistorie gjennom mer enn 150 år.

Her begynte Norges industrielle revolusjon i 1846 med Adam Hjorths Nydalen Compagnie og Knut Graahs Vøien Bomuldspinderi, de første, norske tekstilfabrikker. Arkitekt og ingeniør Oluf Roll sto for mange av fabrikkbygningene som reiste seg langs elva. Som ga arbeid til tusener; kvinner, menn og barn i et hverdagsslit vi knapt kan forestille oss. Og som førte med seg sosial nød og fattigdom.

Utstillingen «Kunstnerblikk på Akerselva» er historien om «kanskje den nyttigste og mest arbeidsomme elva i Norge», ifølge Oskar Braaten. Harry Fett, vår betydningsfulle riksantikvar som bare Stephan Tschudi-Madsen har nådd lengre enn til anklene, kalte Akerselva for kunstnernes kjæreste barn.

Historiker Gro Røde ved Arbeidermuseet hadde idéen til den spennende utstillingen og fikk med seg kunsthistoriker Jorunn Sanstøl med inngående kjennskap til Oslo Museums kunstsamling.

Sammen har de i begeistring og fagkunnskap plukket bilder gjennom 150 år som sosialt, kulturelt og ikke minst gjennom arkitektur og industri forteller Akerselvas historie.

Det eldste bildet er briten John William Edys (1762-1820) fargelitografi av Vaterlandsbrua i 1800. Ivar Lund (1871-1904) er en annen av kunstnerne som har eviggjort Vaterlandsbrua. Han var kjent for sine bilder fra byens østkant av bakgårder og rønner. Ofte dystre bilder fra elvebredden. Han kom sjøl fra enkle kår og hadde ikke den letteste vei mot kunsten. Kanskje kjente han seg hjemme blant arbeiderne østpå i Kristiania. Der var det mange som hadde en drøm om en annen framtid enn slit og trangboddhet.

Hvilke muligheter var det for å oppleve kunst? Hadde noen et og annet skilderi på veggen?

Hvert bilde på utstillingen er en fortelling om utviklingen langs Akerselva. De tidligste har sterkere farger. Landskapene rundt industrien er naturskjønne. I andre og senere bilder anes tungsinn. Mørkere, gråere i uttrykk.

Museet og utstillingen er inntil myndighetene kommer med rausere bidrag bare åpent i helgene, mens grupper kan bestille omvisning i omgivelsene.

Et eventyr venter. Elva i stryk eller stille og sjelden industriarkitektur.

Den tiden vil kanskje komme da forakten for Akerselva vil snu seg til kjærlighet og stolthet, undret Oskar Braaten.

Den er her nå.

Ps. Oskar Braatens fortellinger burde være rimelig til salgs i Arbeidermuseet. Hører dere Aschehoug?