(Dagbladet): 13. mars, 1964, klokken 3:15 om morgenen kjører 28 år gamle Kitty Catherine Susan «Kitty» Genovese sin røde Fiat inn på parkeringsplassen ved sitt hjem i Kew Garden i New York-bydelen Brooklyn.
100 meter unna leiligheten hun deler med sin kjæreste Mary Ann Zielonko blir hun angrepet bakfra, kastet i bakken og knivstukket to ganger i ryggen.
Kitty skriker to ganger og roper «Åh! Gud! Jeg er blitt knivstukket», skriver The New York Post.
Fra sin leilighet på den andre siden av gaten hører ett av vitnene, Robert Mozer, skriket fra Genovese. Han åpner vinduet og roper «la den jenta være i fred». Ifølge senere vitneutsagn fra Mozer skal han ha skremt gjerningsmannen, som løper vekk.
Vitner grep ikke inn
Genovese går sammenkrøkt videre, men rekker ikke å komme seg hjem før gjerningsmannen kommer tilbake.
Ifølge nyhetsrapportene blir Kitty angrepet tre ganger i løpet av en halvtime. I tillegg ble det hevdet at det var såpass mange som 38 vitner til drapet, men ingen av dem grep inn for å redde Genovese.
27. mars 1964 skrev The New York Times:
«I mer enn en halv time så 38 lovlydige borgere i Queens på at en drapsmann forfulgte og angrep en kvinne tre ganger i Kew Gardens. To ganger ble han skremt vekk av deres stemmer og lys som ble slått på i soveromsvinduene, men kom senere tilbake. Ikke én person ringte politiet. Ett vitne ringte etter at kvinnen var død.»
Undersøker mordet på søsteren
Bill Genovese, Kitty Genoveses lillebror, var bare 16 år da storesøsteren ble drept. I dokumentaren «The Witness», som sendes på tv-kanalen HBO, undersøker han hva som skjedde da sammen med regissør James Solomon.
Ifølge People Magazine finner Bill Genovese ut at historien om de 38 vitnene ikke kan være sann. Samtidig sitter han igjen med en mengde ubesvarte spørsmål. I filmen konkluderer han med at noen av vitnene ble paralysert av frykt da de hørte Kitty Genoveses skrik, mens andre med vilje så en annen vei.
Han finner også ut at flere av naboene kan ha vært redde for å kontakte politiet, fordi da flere av dem hadde overlevd konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig.
Flere av naboene forteller at de ringte politiet bare for å bli fortalt at politiet hadde fått informasjon allerede. Om dette er sant forblir et mysterium. Ifølge dokumentene er det bare én telefon som er blitt loggført.
En av de mest overraskende oppdagelsene for Bill Genovese er at Kittys nabo og venninne fant henne rett før hun døde. Hun holdt henne mens hun blødde på gulvet i oppgangen til sin egen leilighet.
«Jeg skulle ønske foreldrene mine visste dette. Jeg ville ha håpet at det hadde vært en trøst for dem», sier han i dokumentaren.
Drapet som forandret Amerika
Drapet på Genovese blir ofte beskrevet som drapet som forandret Amerika og har vært inspirasjon til teateroppsetninger, filmer og bøker.
Drapet har popularisert begrepet «bystander-effekten» innen sosiologien og psykologien.
Ifølge Psychologi Today handler bystander-effekten om at nærværet av andre mennesker hindrer individet fra å gripe inn i en farlig situasjon.
Drapet ble også opphavet til det som ble kalt «Genovese-syndromet», innen gruppepsykologien, et tegn på det apatiske storbymennesket.
Feilrapportering fra politiet?
Bill Genovese er ikke den eneste som har stilt spørsmål ved historien om drapet.
Ifølge The New York Post skyldes den makabre legenden om Kitty Genoves feilrapportering fra New Yorks politisjefs uttalelser The New York Times.
I boka «The Murder, the Bystanders, the Crime that Changed America», tar journalist Kevin Cook for seg hva som egentlig skjedde den natten Kitty Genovese ble drept.
«Ville ikke bli involvert»
Ifølge Cook var det ikke mulig for de fleste av vitnene å se Genovese etter et minutt eller to da hun hadde klart å krøke seg rundt hjørnet på kvartalet. Før drapsmannen kom tilbake hadde naboene igjen gått i seng.
Drapsmannen tok igjen Genovese i hennes egen trappeoppgang. En nabo skal ifølge boka ha åpnet døren og så hva som skjedde. I stedet for å hjelpe slengte han igjen døren.
Ifølge Genoveses kjæreste var naboen en innesluttet karakter og den siste personen man ville ha møtt hvis man virkelig trengte hjelp.
Da politiet spurte ham om hvorfor han ikke hadde grepet inn hadde han svart at han «ikke ville bli involvert», et sitat som senere er blitt brukt over hele verden.
