(Dagbladet): Cathy Freeman (44) var en av de største profilene til vertsnasjonen Australia under Sydney-OL i år 2000. Freeman var spesialist på 400 meter – og leverte varene med OL-gull på distansen.
Gulløpet er blitt et slags «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?»-øyeblikk i australsk idrettshistorie. Freeman var en av nasjonens mest populære – og lykkes på hjemmebane.
Men i sekundene etter at hun tikket i mål på 49,11, ble OL-helten sittende på bakken, hun lukket øynene, ristende oppgitt på hodet, mens hun tok seg til ansiktet.
De fleste trodde nok dette var en reaksjon i lykkerus.
Men i et nytt intervju, gjengitt i australske News.com, forteller hun om en misforståelse.
Freeman var nemlig skuffet i sekundene etter gulløpet.
- Det brant inni meg og jeg visste jeg kunne løpt raskere. Jeg krysset målstreken, så på tida – 49,11 – og jeg ble umiddelbart skuffet. Jeg visste jeg kunne løpe på 48-tallet sier Freeman i intervjuet.
Vis mer
Misfornøyd
Hun fortsetter:
- Jeg husker jeg bøyde meg, puttet hendene rundt knærne og ristet på hodet, sier Freeman.
- Så du ristet på hodet i skuffelse? spør reporteren.
- Ja. Jeg var ikke fornøyd.
Ingen presset
Dagbladet beskrev 400-meterfinalen slik for 17 år siden:
«På de første 300 meterne var det jevnt mellom Lorraine Graham fra Jamaica, briten Katharine Merry og Freeman. På den langsida fosset Freeman forbi konkurrentene. I mål var hun 47 hundredeler foran Lorraine Graham som kapret sølvet. Katharine Merry tok bronse på tida 49,72».
Hun ble den første aboriginske utøver som vant individuelt OL-gull for Australia.
Freeman kommer også med et lite stikk til konkurrentene. For å prestere maksimalt som sprinter, er hun avhengig av at rivalene presser henne.
- Jeg er overrasket over at ingen presset meg. Jeg er overrasket over at Lorraine Graham, som tok sølv, ikke prøvde seg. Når jeg ser tilbake på det, tror jeg ingen trodde de kunne slå meg, sier Freeman.
Vis mer