- Se én detaljert oversikt over Donald Trumps første hundre dager nederst i saken!
(Dagbladet): – Jeg har utrettet mer på hundre dager enn noen annen president.
Donald Trump lot ikke ordene henge lenge i lufta før han i neste åndedrag kalte én av verdenspressens yndlingsøvelser for «kunstig» i et intervju med Associated Press tidligere denne uka. Øyeblikk tidligere beskrev han 100 dagers-målestokken for «ubetydelig» og uka før var den også «latterlig».
Men påstanden fra USAs president er ganske enkelt feil.
- Andre har også mislyktes ganske kraftig med å få gjennom signatursakene sine, men Trump er nok i en særklasse, er Anders Romarheims korte analyse av presidentens hundre dager i Det hvite hus.
Største fiaskoen
Romarheim er USA-kjenner og førsteamanuensis ved Institutt for Forsvarsstudier og har fulgt Trump tett i mange år. Han mener at de største skuddene for Trump-baugen, også var blant hans mest kontroversielle politiske framstøt: innreiseforbudene han innførte og som begge ble slått hardt ned på av domstolene.
- Det er kanskje det pinligste for ham. Han solgte det inn så høyt og det var en prioritert oppgave som han simpelthen ikke har klart å levere noe på, og godt er kanskje det. Hele ideen var feilslått og ble solgt inn som et nasjonalt sikkerhetsanliggende, men i én og samme vending skjøv han fra seg partnere i Midtøsten, sier Romarheim som også har kontraterrorforskning som et av sine spesialfelt.
Også historiker Hans Olav Lahlum, som har skrevet boka «Presidentene. Fra George Washington til Barack Obama», trekker fram de mislykkede innreiseforbudene som eksempler på hva som virkelige ikke har lyktes for Trump.
Han mener imidlertid at det kan tale til presidentens fordel at han tilsynelatende har forsøkt å gape over mye.
- Han har prøvd å gjøre mer enn flere av hans forgjengere, men det lå også i kortene at han ville gå offensivt til verks, sier Lahlum og peker på Trumps valgkamp.
Selv om Trumps innreiseforbud ble stoppet i retten og er således et politisk tap for presidenten, mener Lahlum at Trumps mange politiske framstøt så langt er et kraftig signal.
- Det er tydelig at en har med en administrasjon å gjøre som ønsker å gjøre noe med innvandringen, sier historikeren.
Vis mer
Kongressen og ledige jobber
Så hvorfor har ikke Trump fått til mer og i større grad oppfylt sine egne store vyer han lanserte i valgkampen? Både historiker Lahlum og førsteamanuensis Romarheim peker på to ting:
- Kongress-politikernes egne interesser.
- Mange ikke-fylte stillinger i departementer.
For allerede neste år er det mellom-valg i USA. Da skal alle setene i Representantenes hus deles ut på nytt, slik de gjør hvert andre år. Det samme skal en tredjedel av Senatets plasser. Flertallet i begge kamre står nå på spill.
- Det er en del republikanere som er urolig for plassene sine nå, sier Lahlum.
Vis mer
Trump er nemlig historisk upopulær i forhold til andre amerikanske presidenter. Han er den første presidenten, siden Gallup begynte å måle i 1945, som ikke hadde majoriteten av amerikanere i ryggen sin første dag i Det hvite hus. Nå støtter kun 40 prosent av amerikanere Trump, og et flertall er kritisk til ham.
Det er også én av grunnene til at det er viktig for amerikanske presidenter å vise til at de har hatt framgang i løpet av sine første hundre dager. Framgang skaper momentum og momentum kan legge til rette for politisk endring.
- En president må være populær for å kunne hjelpe kongressmedlemmene til gjenvalg. Det er først da en president har sterk innflytelse overfor dem, noe Trump ikke besitter per i dag, sier Romarheim.
Uten den popularitetsmakten har ikke Trump vært i stand til å få gjennom fanesaker som kunne ha gjort ham mer populær.
At Trump også har fremdeles hundrevis av viktige stillinger han må fylle i de ulike amerikanske departementene, skader også presidentens politiske agenda.
- En mer konvensjonell administrasjon, med forankring til partielitene, ville lagt en voldsom innsats inn i å få bekledd disse stillingene og dermed få hele statsmaskineriet i gang, sier Romarheim.
Gullstandarden F.D.R.
USAs tidligere president Franklin D. Roosevelt er en stor del av grunnen til at man måler amerikanske presidenter etter 100 dager, ifølge NPR.
Vis mer
Roosevelt begynte i jobben i 1933, på høyden av den økonomiske krisa i de harde trettiåra. På 105 dager hamret F.D.R. gjennom 15 store reformer gjennom Kongressen. Sammen dannet programmene Roosevelt innførte grunnmuren til det som etter hvert skulle bli kjent som «New Deal».
Programmene fikk bukt med den enorme arbeidsløsheten etter børskrakket i 1929 og krisetidene som fulgte. Blant reformene inkluderte det også et sikkerhetsnett i form av trygd og pensjonsytelser.
De 105 dagene forandret det amerikanske samfunnet dramatisk, og den dag i dag merker USA reformene. De samme dagene var også den mest intense perioden med lovgivning den amerikanske kongressen noen gang hadde vært vitne til, ifølge Time.
Uansett hvor mye Trump selv mener han har gjort, overgår det ikke Roosevelt. Det i seg selv kan imidlertid ingen bebreide ham for. Det har svært få presidenter siden, om noen, gjort.
- Ikke ubetydelig
Verken Romarheim eller Lahlum mener målingen av en presidents framgang etter de hundre første dagene er ubetydelig, men begge har innvendinger mot å tillegge dagene for mye vekt.
- Han har en fireårskontrakt med velgerne. Hvis du inngår en avtale med et selskap om at boligen din skal bygges om i løpet av fire år, sender du ikke klage etter 100 dager og sier at du ikke er fornøyd, sier Lahlum.
Romarheim gir derfor Trump delvis rett i en av sine karakteriseringer av 100 dagers-målingen.
Vis mer
- Han har et poeng i at den er litt oppkonstruert, men den benyttes hver gang. Nesten alle amerikanske valgkamper lanserer også voldsomme planer for sine første hundre dager, sier han.
Kandidatenes planer for de første hundre dager kan bli et problem etter at de kommer til Det hvite hus, mener Romarheim.
- De første hundre dagene går og så gjenstår ofte voldsomt store ting. Det å gå så offensivt ut blir samtidig et slags memo til opposisjonen om hva de trenger å trenere for å få presidenten til se dårlig ut etter hundre dager. Dette inntreffer nesten hver gang og gjøres av begge partier.
Største seire
Donald Trump har fått gjort en del mens han har bodd i Det hvite hus, selv om ikke alt er like varig. Per 25. april hadde han signert 28 presidentordrer som med en signatur har lovens fulle tyngde bak seg.
Slik har han også kunne levere helt eller delvis på flere valgløfter, deriblant sitt løfte om å fjerne reguleringer på kullindustrien. Han har også trukket USA ut av frihandelsavtalen TPP, en handelsavtale av typen han raljerte mot under valgkampen.
Dette kan imidlertid omgjøres like raskt som presidentordrene ble signert. Den neste presidenten har myndighet til å enten fortsette – eller skrote – ordren.
Det aller mest varige Trump har fått til i løpet av sine hundre dager, er å utnevne en dommer til den amerikanske høyesteretten. Disse utnevnelsene varer i utgangspunktet livet ut, og hver utnevnelse er av særdeles viktighet for mange amerikanere fordi institusjonen er enormt viktig i USA.
Én annen ting som teller positivt for Trump, var kryssermissil-angrepet mot den syriske flybasen, mener USA-kjenner Romarheim. De 59 amerikanske Tomahawk-missilene USA avfyrte fra et krigsskip i Middelhavet, var et svar det syriske regimets angivelige kjemiske angrep mot sivilbefolkningen.
- Responsen på det kjemiske angrepet i Syria var gjenkjennelig offensiv amerikansk utenrikspolitikk, og de siste ukene har faktisk Trump fått litt mer arbeidsro enn han hadde de første månedene. Han har gjort noen riktige ting og vist lederskap, og det har siden gitt ham litt spillerom til å rekalibrere sin politikk, sier Romarheim.
Trodde det var enklere
Førsteamanuensisen mener han har observert tegn til at Trump-laget sakte, men sikkert har gått fra valgkampmodus til å ta innover seg realitetene ved å regjere.
- I startfasen så skortet det på politisk fotarbeid. Forslagene han lanserte var ikke gjennomarbeidet. Han har hatt uerfarne rådgivere og selv hatt en misoppfatning over hvor mye en president kan utrette på tvers av Kongressen og den dømmende makt. Slikt blir det søvnløse netter og politisk havari ut av, sier Romarheim.
Lahlum er enig.
- Jeg tror Trump trodde at han sto friere til å bare gjøre ting, som i næringslivet.
At Trump ikke helt forsto hvor vanskelig jobben som president var, innrømmet han selv fredag.
- Jeg elsket livet mitt slik det var. Jeg hadde masse på gang. Dette er mer arbeid enn mitt tidligere virke. Jeg trodde det skulle være enklere.