ULLEVAAL (Dagbladet): Ronny Deila (41) og Vålerenga tok seg greit videre i cupen torsdag kveld. Elverum ble slått 1-0, og i kvartfinalen venter Rosenborg.
Deila må konstatere at laget svinger i prestasjonene, noe han ikke synes er unaturlig.
- Jeg prøver å få til en del nye ting i spillet. Det å bli kjent med spillerne, og så videre, tar tid, påpeker treneren, som – også i Vålerenga – har innført et nøye kostholdsregime.
Nettopp det siste har nylig skapt overskrifter i Skottland. På BBC gikk Deilas tidligere spiller i Celtic, Kris Commons (33), ut og kritiserte regimet med diett og lavkarbo.
- Hele det greiene med diett sleit ut alle. Ikke bare i garderoben, men også utenfor, hevdet Commons, som forrige sesong ble lånt ut til Hibernian. Saken er sitert i flere skotske aviser, deriblant Daily Record.
- Går fint
Når Dagbladet spør Deila hvordan han reagerer på at en tidligere spiller kritiserer ham på denne måten, svarer han:
- Det går helt fint. Hvis du skal være fotballtrener, kan du ikke tenke på det.
SINT: Kris Commons var fly forbannet da han ble byttet ut mot Molde i 2015. Han og Deila ble aldri bestevenner. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Men ble diett-regimet ditt en klamp om foten i Celtic?
- Ja, det er mulig. Det var kanskje litt hardere for ham (Commons) enn for en del andre. Det skjønner jeg godt.
Deila fortsetter:
- Jeg tror det var mange som lærte noe av det. Men du trenger ikke å gå lenger enn til Pep Guardiola eller Jürgen Klopp, så kan du høre hva de mener om disse tingene. For meg dreier toppidrett seg som kosthold. Hvis du ikke klarer å gjennomføre det, så blir du dårligere på en del ting. Og, klart: Hvis du ikke klarer å slappe av i hverdagen, så blir en hemsko.
- Hvordan fungerer det i Vålerenga?
- Det fungerer bra.
Bekrefter
Det siste bekreftes av Ghayas Zahid:
- Jeg har ikke følt så mye på det. Ja, det er en stor forandring, men det handler om å få spillerne mest mulig fit. Det er sikkert tøffere for noen, folk tar det forskjellig. Men det virker som om det går fint så langt. Du ser at folk får resultater også.
Forholdet mellom Deila og Commons toppet seg – tilsynelatende – da midtbanespilleren ble tatt av banen i 1-3-tapet for Molde i 2015. Han reagerte med rabiate handlinger på benken.
- Jeg gikk aldri godt overens med Ronny. Jeg følte at jeg var på toppen av karrieren, men jeg fikk ikke spille så mye som jeg ville, sier Commons til BBC.
Deila oppsummerer forholdet slik:
- Kris er en god spiller. Han har gjort masse for Celtic. Jeg har ikke noe imot ham i det hele tatt. Hans meninger får være. Men han var en type som passet inn i andre systemer enn mitt.
Spennende utfordring
Nå er det Rosenborg det handler om, i alle fall i cupen, der kvartfinalene spilles i slutten av august.
- Det blir en spennende utfordring. Vi har alt å vinne. Vi gleder oss veldig til å komme opp der og teste oss mot Rosenborg. Vi spilte jevnt med dem her. Alt er mulig der oppe, sier Deila.
Han mener det er blitt «totalt overdrevet» at han samlet spillerne etter 0-2-tapet for Strømsgodset mandag.
- Jeg samler spillerne hver eneste gang etter kamp. Det gjorde jeg også i dag. Men det er ikke noen tvil om at vi var utrolig skuffet etter den prestasjonen, sier han.
(Dagbladet): Frp har flere ganger denne perioden gått til krig mot kommunenes mulighet til å innføre eiendomsskatt – senest i et intervju i Dagbladet denne uka.
Likevel har antallet kommuner som har eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer økt kraftig i inneværende stortingsperiode.
Nå tar KS-leder og Høyre-politiker Gunn Marit Helgesen et oppgjør med Frp-leder Siv Jensens løfte om å avskaffe eiendomsskatten.
- Det som opprører meg er at man skaper et inntrykk av at eiendomsskatt går til tull og tøys. Jeg kjenner ingen ordførere som med lett hjerte krever inn eiendomsskatt for å sløse bort pengene. De gjør det for å gi god skole, gode kulturtilbud, og gode velferdstilbud. Det kaller ikke jeg tull og tøys, sier Helgesen til Dagbladet.
Hun mener det er åpenbart at kommunene må få bestemme selv, slik Høyres landsmøte flere ganger har kommet fram til.
- KS har ikke noe standpunkt på om man er for eller i mot eiendomsskatt, men mener kommunene skal ha råderett til å påvirke egne inntekter. Muligheten til å kreve inn eiendomsskatt er en veldig viktig bit av det lokale selvstyret, og så får man lokalt avgjøre om man skal ha eiendomsskatt eller ikke. Det er jo velgerne som hvert fjerde år velger hvem som skal styre kommunen, sier Helgesen, som understreker at hun snakker på vegne av alle landets kommuner og fylkeskommuner.
Vil ramme tilbud lokalt
Helgesen sier hun gjerne tar debatten om alternativer til eiendomskatt, men er tydelig på at kommunene i så fall må kompenseres for de tapte inntektene.
Også der er hun uenig med Frp-leder Siv Jensen, som mener det ikke er nødvendig med noen kompensasjonsordning.
Helgesen sier det Frp-leder Siv Jensen foreslår vil kunne få store konsekvenser for kommune-Norge hvis det blir offisiell politikk.
- Det er uomtvistelig at det vil gå utover velferdstilbudet til innbyggerne, og det er et ganske sterkt utspill når Frp sin leder sier at de vil ta bort eiendomsskatten som alternativ uten å kompensere på noe vis. Det vil gi mange kommuner et solid nedtrekk i økonomien. Vi kan ikke late som om det er bare å ta det bort, sier Helgesen, som i tillegg til å være styreleder i KS også er fylkesleder i Telemark Høyre.
Hun påpeker at eiendomsskatten er den eneste skatten norske kommuner har mulighet til å kreve inn selv, i motsetning til kommuner i for eksempel Sverige.
Kraftig økning
366 av 419 norske kommuner har i dag eiendomsskatt, og av disse har 282 den mest upopulære varianten som rammer eiere av boliger og fritidseiendommer.
Det er en kraftig økning siden de rødgrønne forlot regjeringskontorene i 2013 , da antallet kommuner med eiendomsskatt på bolig var 205.
Økningen er på 19 prosent på tre år, fra 48 prosent av det totale antallet norske kommuner til 67 prosent i dag.
Det er heller ikke noen konsekvent linje fra Frp lokalt. Av fem norske kommuner med Frp-ordfører, har to kommuner eiendomsskatt, mens tre ikke har det.
Leder Helge Andre Njåstad (Frp) i kommunalkomiteen på Stortinget svarer på utspillet fra KS med å gå til frontalangrep mot Helgesen.
- Hun snakker ikke som en borgerlig KS-leder når hun er opptatt av å verne om eiendomsskatten, og det er i realiteten det hun gjør når hun argumenterer for at eiendomsskatten ikke skal kunne være en nasjonal skatt. Jeg mener skatteleggingen i Norge er et nasjonalt ansvar, og paradokset vi nå ser ved at regjeringen senker skattene med 20 mrd mens kommunene øker eiendomsskatten, viser at vi må plassere ansvaret for skatteburden nasjonalt, sier Njåstad til Dagbladet.
Angriper Helgesen
Stortingsrepresentanten fra Frp var tidligere ordfører i Austevoll kommune, og avskaffet den gang eiendomsskatten der.
Han mener andre kommuner kunne gjort det samme.
- Forskjellen mellom kommunene blir utjevnet gjennom inntektssystemet, og i utgangspunktet betyr det at alle kommuner skulle kunne drive likt. Samtidig ser vi at 60-70 av landets kommuner faktisk klarer seg uten eiendomsskatt. Hvordan forklarer man det?, spør Njåstad.
- Det er vel forskjell på en kommune som Austevoll og for eksempel Bindal i Nordland eller Torsken på Senja?
- Det er ikke så stor forskjell bortsett fra at Torsken og Bindal har Nord-Norgestilskudd og at de får fordeler gjennom inntektssystemet, så de har jo bedre økonomisk forutsetninger enn Austevoll, sier Njåstad.
- Er det virkelig mulig å se for seg det Frp nå foreslår, uten å gi kommunene noen kompensasjon?
- Vi kompenserer jo gjennom å fortsette å styrke kommuneøkonomien år for år.
- Det er også to Frp-kommuner som har eiendomsskatt?
- Ja, i Hvaler ble det innført mot våre stemmer, ved at Høyre dannet flertall med de andre partiene. I Mandal har vi bare styrt to år, så der jobber vi med å redusere den, uten at vi helt har kommet i mål ennå.
- Hvorfor har eiendsomskatten økt så kraftig i en periode med bedret kommuneøkonomi?
- Forklaringen er at vi fikk rødgrønt flertall i mange nye kommuner i 2015, og med det kom flere nye kommuner til som startet innkreving av eiendomsskatt etter valget, sier Njåstad.
LONDON (Dagbladet): Filip Ingebrigtsen har satt seg som mål å minst nå finalen på 1500 meter i årets friidretts-VM. Torsdag kveld måtte han gjennom det fryktede forsøksheatet.
– Fysisk er det ikke noen utfordring å komme seg gjennom helt til finalen, men det er alt det du ikke kan styre som er utfordringen. Det er veldig mye bingopreg over det som skjer, sa pappa og trener, Gjert Ingenbrigtsen, til Dagbladet før løpet.
Ingebrigtsen løp inn som nummer tre, med tida 3,38.46. Det holdt i massevis, men underveis i løpet var det tydelig at han var ekstremt opptatt av ikke å bli stengt inne.
I OL i Rio i fjor ble han diskvalifisert da han måtte brøyte seg vei gjennom stivnede løpere for å avansere. Det slapp han i år.
- Jeg søkte nok litt mer ut enn jeg pleier å gjøre, og hadde OL i bakgrunnen hele tida. Det var å passe på plassen min og holde mulighetene åpne utover hvis toget gikk, sier Ingebrigtsen til Dagbladet, og legger til at han hadde full kontroll.
- Du vet aldri hvor mye de andre holdt igjen, men jeg trykket litt på gassen ut av svingen, og så var det greit. De andre slapp jo, så det var liksom ikke noe å stresse etter.
Oppladningen til løpet var derimot ikke perfekt.
- Jeg sov dårlig i natt. Det var Karsten sin feil, sa Ingebrigtsen, som så finalen og omtaler Warholms gullbragd som «inspirerende».
Storebror og skadd femtenhundremeterløper Henrik Ingebrigtsen, mener lillebror Filip har en unik mulighet til å ta medalje i år.
– Han har løpt veldig bra i år, og nivået er ikke så veldig høyt i år heller. Det er litt lavere enn det pleier å være, så han har en unik mulighet til å kunne stjele med seg en medalje. Det hadde vært helt sykt om han hadde fått til det, sa Henrik Ingebrigtsen til Dagbladet i går.
- Det var lekende lett. Det så ut som han var på treningstur, sa Henrik Ingebrigtsen til NRK etter at han så broren avansere.
Også Filip var beroliget etter det enkle avansementet.
- Det bare bekreftet formen, alt det jeg har kjent i treninga og i konkurransene de siste ukene, sier Filip til Dagbladet.
- Nå er det sånn sett bare det fysiske det står på i semien. Kanskje de taktiske utfordringene er litt mindre i forhold til å gjøre store blemmer, men jeg må fortsatt være på rett plass når toget går.
Semifinalene på 1500 meter går fredag kveld, finalen er søndag kveld.
Overfor Vogue forteller nå «The Hunger Games»-stjerna at hun fremdeles er redd for at noe lignende skal skje igjen.
- Å få privatlivet krenket hele tiden er ikke et problem hvis man er perfekt. Men hvis man er menneskelig, er det grusomt, sier hun i intervjuet.
- Når PR-ansvarlig ringer meg, tenker jeg alltid: «herregud, hva er det?» selv om det ikke er noe. Jeg venter alltid på å bli ført bak lyset igjen. Det er skummelt å føle at hele verden dømmer deg.
Fengselsstraff
Det var i januar det ble kjent at mannen som sto bak hackerangrepet ble dømt for ulovlig tilgang på intime bilder og videre til over 30 kjendiser.
I tillegg til Lawrence ble blant andre Ariana Grande, Kate Upton og Kristen Dunst utsatt.
Ifølge MTV erkjente mannen straffskyld i september i fjor. I tillegg til at han må sone ni måneder i fengsel, må han betale en bot på 5700 dollar, noe som tilsvarer 47 467 norske kroner.
Beløpet skal ifølge nettstedet dekke kostnadene til et anonymt offer, i forbindelse med saken.
Mannen utga seg for å være en internettleverandør i e-postene han sendte til de over 300 ofrene. I meldingene ba han om brukernavn og passord, ifølge Chicago Tribune.
På den måten fikk han informasjonen han trengte for å få tilgang til de private bildene gjenom iCloud og Gmail-kontoer, som i seinere tid ble lekket.
- Opprørt
Via rettdsdokumentene kom det også fram at Jennifer Lawrence brøt sammen da føderale agenter skulle motta forklaring fra henne.
Dette skal ha skjedd i september 2014, omtrent én måned etter at de private bildene hennes ble spredt på nettet, skriver Chicago Tribune.
- Hun ble veldig opprørt, og jeg måtte avbryte intervjuet på et tidspunkt på grunn av hennes reaksjon rundt det vi diskuterte, skrev en FBI-agent i dokumentene.
I et intervju med Vanity Fair har Lawrence tidligere kalt lekkasjen for seksuell kriminalitet.
(Dagbladet): Haakon Mehren har viet hele sitt liv til kunsten, og spesielt til den han mener er Norges største kunstner – fullt på høyde med Edvard Munch, Aksel Waldemar Johannessen.
FILLEFRANS: – Ingen kunne male fillefranser, bomser og de aller nedeste på rangstigen i samfunnet som Aksel Waldemar Johannessen, sier Haakon Mehren. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
- Jeg vokste opp med originale Munch-bilder på gutterommet hjemme hos Rolf Stenersen, men få kunstnere har grepet meg som Aksel Waldemar, sier Mehren.
Et kunstgeni
Kunstkjenneren kan ikke få fullrost det geniet han mener Aksel Waldemar Johannessen var.
- Som maler var han bedre enn Munch. Nå avslutter jeg et 27 år langt arbeid for å løfte hans kunst fram i lyset, sier Mehren.
Han sikter til utstillingen med 30 bilder av kunstneren, som døde 41 år gammel i 1922, i lokalene til Blomquist i Tordenskioldsgate i Oslo.
KORSFESTELSEN: Filmregissør Nils Gaup blir inspiret av Aksel Waldemar Johannessens bilder, som dette kristusbilde – et selvportrett med deler av Oslo i bakgrunn. – Golgata er over alt, sier han. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
I verdensklasse
Aksel Waldemar Johannessens verker er vist på Dogepalasset i Venezia og Leopold Museum i Wien til strålende mottagelse. I Norge blir han kalt kalt «den glemte kunstneren», men er i utlandet omtalt som en kunstner i verdensformat.
- Samme år som Aksel Waldermar døde, i 1922, klarte han dødssyke kone å lage en utstilling her på Blomquist. Etter hennes død gikk kunstneren i glemmeboken, inntil jeg kom over en rekke av hans biler i 1990. I 1992 viste vi på nytt bildene hans på i Blomquists lokaler, og siden er de blitt stilt ut en rekke steder i Europa, sier Mehren.
Beundret av Munch
Han legger til at Munch og kunstkritiker Jappe Nilsen var beundrer av Aksel Waldemar.
- Da Munch fikk se utstillingen i 1922, skal han ha sagt at «det ikke lages bedre bilder i Norden i dag», sier Mehren.
NYTT: – Dette bildet dukket opp for én måned siden, sier Haakon Mehren om disse to fattigjentene i vinterkulda.
Foto: Anders Grønneberg Vis mer
Filmskaper Nils Gaup er blant dem som har fått øynene opp for Aksel Waldemar etter en utstilling i Wien i 2007.
I løpet av høsten gjør Gaup de siste opptakene av det som skal bli en dokumentar om kunstneren.
HJELPERE: Haakon Mehren får hjelp av William Nygaard og Georg Fredrik Rieber-Mohn (t.h.) i forhandlingene med Oslo kommune. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
- Den vil bli klar i løpet av våren 2018. Jeg holder også på med en spillefilm om ham med en manusforfatter jeg ikke vil si navnet på – og jobber for å finansiere den, sier Gaup.
En annen stor eier av Aksel Waldemars kunst, er investor og kunstsamler Christen Sveaas, som har egne museumsplaner for sine bilder.
Aksel Waldemar Johannessen-utstillingen i Galleri Blomquist vises fram til 1. september.
(Dagbladet): – En rolig og hyggelig familiefest. Så tok det av.
Slik beskriver en av dem som var til stede festen på Husarö den 28. juli, ifølge Expressen. Avisa beskriver en elitefest med flere næringslivstopper, deriblant den tidligere finansministeren Anders Borg.
Fint selskap
Noen reiste med Waxholmsbolaget, et kommunalt eid rederi, andre tok sjøtaxi eller egen båt. Dette i retning av Villa Tjajkovski- en vakker sommerstue omtalt av diverse interiørmagasiner og fagblad for arkitekter.
Og i starten var stemningen god. Atmosfæren skal ha vært avslappet, og både barn og voksene koste seg i solen.
- Finere selskaper på mer siviliserte øyer finner man ikke, skrev en gjest på Instagram, før begivenhetene tok en ubehagelig retning, ifølge Expressen.
Skal ha blitt truende
Det er en av flere aviser som viser til vitnebeskrivelser av en «truende» Borg.
De anonyme vitnene hevder at han viste fram sitt eget kjønnsorgan, forsøkte å berøre andres, for så å kalle kvinnelige gjester for «horer». Selv hevder den forhenværende Moderaterna-profilen at han ikke husker noe som helst.
- Jeg var på fest i helga, og fikk «blackout». Jeg drikker ikke mer enn folk flest, men har vært under hardt press de siste månedene, og det må kommet til overflaten, skrev Borg på Facebook den 4. august.
Henla etterforskning
I innlegget beklaget han sin egen oppførsel, en dag før politiet i Norrmalm anmeldte den tidligere finansministeren. I anmeldelsen het det at fantes skjellig mistanke om at Borg hadde ytret trusler og begått seksuelle overgrep.
Denne er nå henlagt, ifølge Expressen. Avisa viser til at politiet ikke klarte å skaffe vitner, og at etterforskningen derfor ikke ga resultater.
Samtidig hevder Dominika Peczynski, Borgs samboer, at ingenting ulovlig har hendt. Hun medgir imidlertid at hun ikke var til stede da den påståtte utagerende opptredenen skal ha funnet sted.
- Da jeg kom tilbake, gikk Anders og jeg tilbake til vårt værelse. På vei dit, hørte jeg at Anders hadde vært utrivelig og sur mot verten og vertens venninne, har Peczynski tidligere skrevet om kvelden.
Avviser lovbrudd
I teksten beskrev hun deretter en anspent stemning ved frokostbordet dagen etter.
Det førte til at Anders Borg ba verten om unnskyldning, før han og Peczynski reiste hjem. Så skal ryktespredningen ha begynt, ifølge den tidligere finansministerens samboer.
- Ok, sint og full. Utrivelig? Ja. Ulovlig? Nei, skriver Dominika Peczynski i Facebook-innlegget der hun beskriver Borg som en snill og omtenksom person.
Krise for Borg
Den tidligere finansministeren benekter, i likhet med Peczynski, at noe ulovlig har funnet sted.
Han har imidlertid trukket seg fra to ulike verv i etterkant av festen, deriblant fra rollen som visestyreleder for investeringsselskapet Kinnevik, ifølge Svenska Dagbladet.
Avisa beskriver situasjonen som svært alvorlig for mannen som i 2011 ble omtalt som EUs fremste finansminister Financial Times.
Den har også snakket med eksperter som mener at saken i stor grad rammer ryktet til Anders Borg, blant annet fordi den er blitt omtalt internasjonalt.
- Mange mennesker respekterer ham. Med det som perspektiv er dette veldig ille, og kriseløsningsstrategien hans har heller ikke vært den beste, sier Jesper Falkheimer, professor i strategisk kommunikasjon ved universitetet i Lund, til Svenska Dagbladet.
LONDON (Dagbladet): Torsdag skal Filip Ingebrigtsen ut i forsøksheat på 1500 meter i friidretts-VM.
Seint søndag kveld skal han forhåpentligvis løpe finale på Olympiastadion i London, den samme banen storebror Henrik ble nummer fem på under OL i 2012.
Henrik Ingebrigtsen er ute med skade, men er med i støtteapparatet rundt bror Filip nå. Han tror Filip har en unik mulighet til å lykkes i dette mesterskapet.
– Han har løpt veldig bra i år, og nivået er ikke så veldig høyt i år heller. Det er litt lavere enn det pleier å være, så han har en unik mulighet til å kunne stjele med seg en medalje. Det hadde vært helt sykt om han hadde fått til det, sier Henrik Ingebrigtsen til Dagbladet.
– Ja, det mener jeg. Det jeg har gjort i Diamond League i år viser at det er mulig, så jeg regner meg selv som en av de potensielle vinnerne, sier han.
Før han eventuelt skal løpe om medaljer søndag, må han komme seg helskinnet gjennom to kvalifiseringsrunder. Paradoksalt nok er det forsøksheatene Team Ingebrigtsen frykter mest.
– Fysisk er det ikke noen utfordring å komme seg gjennom helt til finalen, men det er alt det du ikke kan styre som er utfordringen. Det er veldig mye bingopreg over det som skjer, sier pappa og trener, Gjert Ingenbrigtsen, til Dagbladet.
Kombinasjonen av mesterskapsnerver, forskjell i nivåene mellom de beste og nest beste og de sedvanlige uhellene og tjuvtriksene er noe av det som ligger utenfor Filips kontroll.
Saken fortsetter under lenken.
Må ha flaks
Den regjerende europamesteren på distansen vet likevel hva han skal se etter underveis i løpet.
– Folk som er litt urolige i feltet og gjør litt uforutsette ting. Du prøver alltid å planlegge og disponere sånn som er best for deg, men forsøkene er alltid et sjansespill. Ofte ser du at fall skjer lenge før det skjer, det blir litt urolig i feltet, og så er det noen som faller. Man må være obs på de situasjonene der, sier Filip.
– Alle som har løpt 1500 i mesterskap vet at det er ekstremt vanskelig. Du må ha litt flaks, og så må du være veldig på.
Familien Ingebrigtsen har etter hvert opparbeidet seg lang rutine i mesterskapssammenheng. Både Henrik og Filip er europamestere på 1500, men i VM har familien fortsatt til gode å lykkes helt.
– Det er litt vanskelig å sette seg mål om VM-medalje i friidrett, det er en ekstrem ting å gjøre. Det er så mye som skal til. Det er så mye du ikke har kontroll på, sier Henrik.
– Man må ha litt flaks for at det skal gå veien. Da Vebjørn Rodal vant OL-gull kom han videre fra semifinalen med tretten hundredeler som lucky loser. Hadde han subba litt på det siste steget der, hadde han ikke kommet videre. Norsk friidrett uten det gullet der hadde ikke vært helt det samme, så det er små marginer, fortsetter han.
Vanskelig å se
Så langt i VM har flere norske utøvere fått merke hvor små marginer det egentlig er snakk om. Amalie Iuel var ett fattig hundredel unna å gå til semifinalen på 400 meter hekk, mens Karoline Bjerkeli Grøvdal røk ut av 1500-meteren i forsøket etter å ha fått en liten hekt i armen i den siste svingen.
– Marginene er så små at vanlige folk ikke klarer å se det. Det er ikke tydelig om du får en liten dytt eller en oppbremsing, men man kan ryke ut på det. Det er nok med en liten dytt, for da begynner syra å komme, og da er du ferdig når du må akselerere igjen. Du skal være ekstremt mye bedre enn de andre for at sånne ting ikke skal ødelegge for deg, sier Filip til Dagbladet.
– Så hva blir nøkkelen for å lykkes?
– Jeg må gjøre smarte valg siste 600, sånn at jeg får jevn flyt og ingen hindringer. Jeg må ikke bli stengt inne, og så må jeg være våken når rykket går. Om jeg ligger først, i midten eller sist i feltet er ikke så viktig så lenge jeg er på når rykket kommer. Det fysiske skal i hvert fall være i orden.
- Det han har vist gjennom hele mesterskapet er imponerende. Han sto imot presset i finalen og leverte et fantastisk løp. Man satt og bet seg selv de siste 120 meterne fordi man forventet at de skulle komme bakfra, men han holdt ut, sier Northug til TV 2.
Han innrømmer at han felte noen tårer da Warholm skapte norsk friidrettshistorie. Unggutten ble Norges første mannlige verdensmester i en løpsøvelse.
- Det ser ut som han nyter tilværelsen etterpå. Han tar ting avslappet. Det er viktig. Han har gjort alt riktig så langt, mener Northug.
(FourFourTwo): I går ble det kjent at Liverpool har inngått et samarbeid med den amerikanske bedriften Western Union. Det bekreftet klubben på sin offisielle hjemmeside.
Klubben får 25 millioner pund (rundt 250 millioner norske kroner) over en femårsperiode, for å ha bedriftens logo på ermet på drakten. Det blir 50 millioner ekstra kroner i klubbkassa i året.
Det var et historisk øyeblikk, for klubben har aldri tidligere hatt en sponsor til å pryde ermet. I helgas kamp mot Watford får Liverpool-fansen ta logoen i øyesyn for aller første gang, men vi har allerede fått en smakebit på hvordan det ser ut, og ikke minst hva fansen mener.
For da nyheten ble sluppet i går ettermiddag, tok folk til sosiale medier for å si sin mening om saken.
«Forferdelig», «Er dette en vits?», «Latterlig stor», «Heslig», «Skammelig», «Grusom», «Ser ut som dritt». Dette er bare noen av ordene som ble brukt til å beskrive den nye logoen, da journalist James Pearce i Liverpool Echo la ut bilder av to Liverpool-drakter med logoen på Twitter.
Liverpool informerte samtidig om at alle som har kjøpt den nye drakta for 2017/18-sesongen kan få et Western Union-merke gratis. Det spørs om mange benytter seg av det.
Nye regler
Liverpool har kun hatt seks sponsorer til å pryde drakta siden klubben ble stiftet i 1892, og mange ser ut til å være redde for utviklingen. Liverpool har som kjent amerikanske eiere i FSG, og flere peker på at det kommer til å ende opp som i motorsportarrangøren NASCAR, hvor bilene er proppet med reklame fra forskjellige sponosrer.
Tidligere var det kun lov med sponsorlogo på brystet, men Premier League åpnet denne sesongen for at klubbene nå også kan ha sponsormerker på ermet. Det gjelder venstre erme, for på høyresiden har alle klubber Premier League-logoen.
Premier League informerer på sine hjemmesider om at ti klubber allerede har annonsert at de kommer til å ha en sponsor på ermene.
Tinder+United=sant?
Tidligere denne sesongen har det kommet rapporter på at Manchester United vil få logoen til datingappen Tinder på ermet fra og med neste sesong. Det skriver blant annet engelske The Independent. Med en slik avtale er det snakk om at United vil få hele 120 millioner norske kroner per sesong.
De lyseblå naboene i Manchester ble den første klubben til å inngå en avtale, med det koreanske dekkfirmaet Nexen Tire.
NY SPONSOR: Nexen Tire pryder ermet til Manchester City denne sesongen. Foto: Manchester City FC Vis mer
Følgende klubber har sponsor på ermene denne sesongene:
(Dagbladet): Krone-is er den herlige klassikeren vi aldri blir lei. I våres testet vi de to mest klassiske av dem alle: Krone-is med sjokolade og jordbær.
Helt siden de åtte år gamle ble bestevenner hjemme i Italia, har Alfonso Pepe (t.v.) og Gabriele Canella elsket is. – For meg er en god is helt personlig og opp til hver og en å bedømme, for smak kan ikke diskuteres, mener Alfonso Pepe. Kollega Gabriele Canella legger til at for ham er også historien rundt en is med på å påvirke oppfatningen. – Is som minner om dem jeg spiste i barndommen, får frem ekstra følelselser, sier ham. Foto: Lars Gulbrandsen Vis mer
Krone-is med jordbær og sjokolade er de to smakene vi aldri går lei, men det finnes veldig mange andre varianter å velge mellom:
Krone-is med Non-stop, med Oreo, med salt karamell og peanøtter, med yoghurt, mango … det finnes nesten ikke grenser.
I tillegg til de ni klassiske kroneisene vi testet tidligere, lot vi ekspertene Alfonso Pepe og Gabriele Canella fra Paradis Gelateria i Mathallen smake på hele tretten andre varianter.
Noen floppet, men det var også blant de mer eksotiske at vi fant de aller beste.
Smakspanelet har smakt seg gjennom totalt 22 kroneis.
Smakspanelet fikk først smake på iskremen uten å vite hva det var, men før karakteren ble satt, fikk de vite hva det var de hadde smakt på – det vil si: de fikk vite smak – ikke produsent.
Dette har vært med å påvirke terningkastet, det hjelper ikke at det smaker godt, om det ikke smaker som det skal.
* Alle Isbjørn-is fås kjøpt fra isbilen, samt i utvalgte dagligvarebutikker på Vestlandet.
Isbjørn is Kroneis original pistasj
Pris: 125 kroner for 10-pk fra Isbilen, 19 kroner (i butikk på Vestlandet)
Denne ser fin ut, den er fin i fargen, og det er bra med sjokolade. Kjeksen er sprø og god, men smaken skuffer.
Dette er for lett pistasjsmak, den blir helt overdøvet av både sjokolade og kjeks. Her har de nok brukt pistasj-aroma eller blandet ut pistasjnøttene med cashew!
Isbjørn is Kroneis jordbærdrøm
160 kroner for 14-pk fra Isbilen
En pen is med rosa farge, rødlig saus og sjokoladetopping. Det smaker søtt, men hva er det egentlig det smaker? Skogsbær? Bringebær? En miks? Det er rett og slett ikke helt mulig å ta tak i, det har en ubestemmelig bærsmak.
– Jordbær sier du? Det ville vært det siste vi tenkte på!
Isbjørn is Kroneis Crème brulée (sic)
Pris: 130 kroner for 10-pk fra Isbilen, 19 kroner (i butikk på Vestlandet)
Nok en iskrem som ser pen ut, men som ikke leverer det den lover på smak. Karamellen er fin, og ikke for bitter i smaken. Krokanen på topp er også god. Men hvor er crème brûlée -smaken?
Hadde dette vært en iskrem med karamell, eventuelt crème caramell, kunne denne luktet på en femmer. Det er ikke vondt, men dette har ingen ting med crème brûlée å gjøre!
Hennig-Olsen Twin mørk og lys sjokoladeis
Pris: 27 kroner per stk.
Liker umiddelbart utseendet på denne, for isen minner om den jeg vokste opp med i Italia. Det er en god konsistens. Iskremen smelter på tunga som om den var silke.
Umulig å ikke like denne, samtidig som at den også blir litt anonym. Det hadde gjort seg med mer sjokolade!
Hennig-Olsen Krone-is med peanøtter, sjokolade og karamell
Pris: 30 kroner per stk.
Denne isen gir et godt førsteinntrykk: God kombinasjon av karamell, peanøtter og sjokolade.
Smaker umiddelbart deilig i munnen, men etter noen sekunder går det opp for deg at du ikke kjenner noen av de andre ingrediensene. Dessuten er totalinntrykket at isen er litt ubalansert, trolig for mye salt.
Isbjørn is Kroneis Cookies’n'cream
Pris: 130 kroner for 10-pk fra Isbilen, 19 kroner (i butikk på Vestlandet)
Denne ser bra og fristende ut – med kjekssmuler og sjokolade på toppen og mørk kjeks. Her får vi forventninger om god sjokoladesmak, og det treffer fint med sjokolade også i kjeksen.
Vi skulle gjerne sett litt mer cookies nedover i isen, og selve iskremen blir akkurat litt for lett. Totalt sett en grei is, men litt kjedelig.
Isbjørn is Kroneis Yoghurt mango og pasjon
Pris: 130 kroner for 10-pk fra Isbilen, 19 kroner (i butikk på Vestlandet)
Denne har fine farger og ser veldig bra ut, en riktig frisk og fristende kroneis.
Mango og pasjonsfruktmiksen er veldig god, men skulle gjerne hatt enda litt mer syrlig yoghurtis for bedre balanse. Denne ville også kledd hvit sjokolade bedre enn mørk sjokolade nedover i isen – men det er kanskje en smakssak.
Hennig-Olsen kroneis med Oreo kjeks
Pris: 30 kroner per stk.
Oi, dette må være Oreo! Spennende at de har så mørk sjokolade som får deg til å tenke på sjokolade og som gir litt «wow!»-følelse.
Elsker sjokoladen, både i isen i kjeksen. Denne er veldig god!
Diplom-is Wanted Salt karamell
Pris: 26 kroner per stk.
For et flott og fristende utseende! Liker veldig godt kombinasjonen av crunchy nøtter og karamell, noe som gir en spennende opplevelse i munnen og et vellykket resultat.
Når alle ingrediensene havner på tunga, er smaksbildet veldig godt. Barna spiser først med øynene og elsker farger, så de ville nok ha gitt denne sekser på terningen! Vi lander på en sterk femmer.
Hennig-Olsen Krone-is Non Stop
Pris: 30 kroner per stk.
– Du blir glad av å se alle fargene på toppen av denne isen, og får oss til å tenke på godteriet vi har hjemme. Tenker liksom på at vi er på en fest eller i et hyggelig lag når vi spiser en is som denne.
Non-stop-sjokoladen er veldig god og kald, is og kjeks leverer også. Som voksen ville vi gitt sterk femmer, men seks fra oss som fortsatt har barnet inne i oss!
Isbjørn is Kroneis Yoghurt skogsbær
Pris: 130 kroner for 10-pk fra Isbilen, 19 kroner (i butikk på Vestlandet)
En pen is som har sjenerøst med saus på toppen som følger nedover i isen. Den syrlige yoghurtsmaken balanseres godt av skogsbærsausen, uten at det blir for mye frokost-smak.
– Perfekt!
Diplom-is Krone-is Karamell
Pris: 26 kroner stk.
Denne her, smaker akkurat det den sier at den gjør: Karamell.
Og den smaker god karamell. Søt, uten å bli for kvalmende, og helt uten den litt bitre smaken karamell kan få noen ganger.
Denne isen utgår i år, men finnes fortsatt i flere butikker.
Hennig-Olsen Krone-is med Appelsin, sorbé & fløteis
Pris: kroner, 4-pk
Denne ser veldig fin ut, og er en av dem som ser mest spennende ut. Og det er viktig!
Smaken på sorbeten kan minne om Orangina, eller Solo om du vil, og det er rett og slett en veldig godt og friskt i kombinasjon med vaniljeis og sjokolade.
