bilindustrien

(Dagbladet): Oppfinner Peter Madsen og en svensk journalist ble meldt savnet fredag formiddag etter at de ikke kom hjem fra en tur i den hjemmelagde ubåten «Nautilus» utenfor København i Danmark.

Det ble satt i gang et stort søk etter dem. Etter noen timer ble ubåten observert utenfor København og søket ble avsluttet.

En stund etterpå meldte danske medier at ubåten hadde sunket i Køge bukt, øst for Østsjælland. Men at alle om bord var i god behold.

Nå melder imidlertid danske TV2 at en svensk kvinne skal være savnet i forbindelse med hendelsen. Det bekrefter svensk politi overfor avisa.

Kun én person ble reddet i land etter at ubåten sank, ifølge avisa.

Ubåten «Nautilus» er en av verdens største hjemmebryggede ubåter. Fredag morgen søket danske og svenske helikoptre, fly og skip etter den.

Oppfinner Madsen selv skal ha sagt han var alene om bord i båten, idet han ble reddet ut av ubåten fredag, som sank like etter.

- Jeg var bare på en test-tur, hvor jeg lekte med forskjellige ting på ubåten. Så oppsto det en feil, sier Madsen til danske TV2.

Ifølge politiet er en svensk kvinne meldt savnet.

Det var kvinnens kjæreste som i natt ved 02.30-tida meldte henne savnet.

Det danske forsvaret skal også ha opplyst til TV2 at Madsen «med egne hender satte henne av torsdag kveld på Refshaleøen i København».

Dagbladet oppdaterer saken.

FILM: Nordmenn er glade i vingårder, de er glad i de rurale områdene i Frankrike og Italia, og navnene på disse områdene har det med å krype inn når titlene på filmene herfra skal sendes ut på det norske markedet. Se, det er jo der du liker å reise på ferie, er det som om de sier. Men «Vår vingård i Bourgogne» ligner ikke på turistbrosjyrene. Den er på sitt beste når de nærmest lukter jord.

Håndgripelig problem

Jean (Pio Marmaï) kommer hjem til familiens vingård etter flere år i utlendighet. Far er syk, mor er død, søster og bror har tatt over vinproduksjonen, og den hjemkomne sønn mottas først med skepsis.

Gjennom en strabasiøs sesong som omfatter vriene regler for beskatning på arv, vriene ansatte, vriene naboer, vriene svigerforeldre og vrient jordsmonn, kommer de nærmere hverandre. «Vår vingård i Bourgogne» er tiltalende i sin håndgripelige tilnærming til problemene; de er troverdige problemer knyttet til skiftende livsfaser, og søsknene er vanlige, feilbarlige folk, om enn betydelig penere enn gjennomsnittet, som gjør så godt de kan.

Mellomroman-preg

Den fine normaliteten glipper i siste halvdel, hvor noen melodramatiske drømmescener og konfrontasjoner gjør at det hele glir i retning av mellomroman og løkkeskrifttitler, med forsoninger som times litt for perfekt, og nevnte naboer og svigerfedre som er så uspiselige at konfliktene med dem blir litt skuffende kamper mellom snille og slemme.

Da er regissør Cédric Klapisch bedre på rene miljøskildringer. Festen etter at årets innhøsting er brakt under tak er en nydelig scene, med overgitte ansikter som hengir seg til vinen og sangen og fellesskapet og har det kjempegøy uten at det virker påklistret.

Samme fine forståelse er med i scenene med hverdagsknuff og hverdagsgruff, tennergnissingen over svigermor som syngende roper «barn!» til to 24-åringer med baby og eget hjem, skamfølelsen til den unge kvinnelige sjefen som er i villrede om hvordan hun skal få de brautende unge mennene som jobber for henne til å ta henne alvorlig. «Vår vingård i Bourgogne» er ikke spesielt minneverdig, men en hyggelig liten film om alle knutene som bare må løses.

Til vanlig er jobbintervjuer ganske forutsigbare. Kle deg pent, les deg opp på bedriften du har søkt jobb hos. Tenk over de vanligste spørsmålene på forhånd, som:

Hvordan vil du beskrive deg selv?

Hvorfor vil du jobbe akkurat her?

Hvorfor bør vi ansette nettopp deg?

Hva er dine beste sider?

Og den litt vanskeligere: Hva er din dårligste side?

Men hvis du skulle finne på å søke jobb hos Apple, må du virkelig holde tunga rett i munnen. Business Insider har skrevet om noen av de rareste spørsmålene jobbsøkere hos teknologigiganten har fått.

Og dette er ikke noe du kan forberede deg på i dine villeste fantasier. Eller mareritt.

Hør bare her:

Hvis du har to egg og vil finne ut hvor høyt du kan slippe et egg fra, uten å knekke det, hvordan ville du gjort det?

Forklar en 8-åring hva et modem/en ruter er, og hvilken funksjon det har.

Hvor mange barn blir født hver dag?

Du har tre bokser. En inneholder bare epler, en inneholder bare appelsiner og en inneholder både epler og appelsiner. Boksene er feilmerket, slik at ikke merkingen på noen av boksene viser hva som er inni. Du åpner en boks, og tar ut en frukt, uten å se ned i boksen. Ved å se på frukten, er det mulig å merke alle boksene korrekt?

Og hvordan ville du testet en brødrister?

Apple er ikke de eneste med spørsmål som krever en god mengde kreativitet på jobbintervjuene. Microsoft har blant annet stilt kandidater spørsmålet:

Hvorfor er kumlokk runde?

Uten at de selv satt med noen fasit.

De har blogget om noen av de beste svarene de har fått, men det morsomste er jo å tenke seg fram til et svar selv, før du ser hva andre svarte.

PS! Er du designer? Da er drømmejobben ikke langt unna.

(Dagbladet): Årsakene de oppgir er regjeringens nye reformer, kommune- og region sammenslåing, privatisering i helsevesenet, landbrukspolitikken, rovdyr, forsvar og nedleggelsen av Rygge sivile lufthavn.

- Jeg kan ikke være med i et parti som river ned alt rundt oss, sier Albert Larsen (67), Høyre-ordfører i Roan i Sør-Trøndelag i 2003-2011.

30.000 velgere

I august mistet Høyre 30.000 velgere til Senterpartiet, ifølge Norfakta, på oppdrag for Klassekampen og Nationen. I en tilsvarende måling i mai registrerte Norfakta 46.000 overløpere fra Erna Solberg til Trygve Slagsvold Vedum.

- 28.000 velgere tilsvarer ett prosentpoeng, opplyser Johan Giertsen i Poll of polls.

- Når det går opp for enda flere at Sp har giftet seg til et sosialistisk regjeringssamarbeid, som attpåtil kan få MDG og kommunistiske Rødt med på lasset, ja da tror jeg enda flere sindige, borgerlige bygdevelgere vil finne hjem til Høyre, sier John-Ragnar Aarset, generalsekretær i Høyre.

Tatt ut potensialet

Giertsen påpeker at Senterpartiets vekst i hovedsak er drevet av overgangen fra andre partier:

- Mens Ap og Høyre kan vokse ved å vinne tilbake egne velgere, har Sp tatt ut det potensialet for lenge siden.

44.000 Ap-velgere gikk til Sp i august, ifølge Norfakta.

- Risikoen for Senterpartiet er at Høyre og Ap lykkes i å mobilisere egne velgere. Da vil Sp gå ned, sier Johan Giertsen i Poll of polls.

Dagbladet har snakket med 10 lokale Høyre-profiler som har meldt overgang til Senterpartiet. Her forklarer de hvorfor.

RYGGE I ØSTFOLD

Aud Kristin Løken (69), Høyre-ordfører i Rygge 1999-2007.

- Jeg har meldt meg ut av Høyre etter over 40 år på grunn av regjeringens flyseteavgift og nedlegging av flyplassen på Rygge. Dessuten blir det ikke bedre tjenester med sentralisering, nærhet til innbyggerne betyr mest. Å slå sammen kommuner mot folkets vilje er mangel på respekt for demokratiet. Derfor skal jeg nå stemme Senterpartiet for absolutt første gang.

ANDØYA I NORDLAND

Benn Eidissen (59), Andøya, tidligere leder i Nordland Høyre og vararepresentant til Stortinget.

- Jeg skal stemme Senterpartiet for første gang. Partiet utgjør en viktig motvekt mot sentraliseringskreftene, som du finner både i Frp og Høyre, og store deler av Ap. Som næringslivsmann vil jeg si at stort ikke er bedre enn smått, snarere tvert om. Regjeringen står for en uforståelig skjev vekting mellom sør og nord i forsvarspolitikken. Nedlegging av Andøya flystasjon er et graverende og uforståelig politisk bomskudd. Denne regjeringen har dessverre glemt distriktene, derfor kan jeg ikke stemme Høyre.

ROAN I SØR-TRØNDELAG

Albert Larsen (67), Høyre-ordfører i Roan i Sør-Trøndelag i 2003-2011.

- Jeg har meldt meg inn i Sp nå på grunn av den meningsløse kommunereformen og regjeringens distriktspolitikk. Det Høyre jeg var medlem av i over 30 år finnes ikke lenger. Jeg kan ikke være med i et parti som river ned alt rundt oss. Høyre har mistet folkeligheten. Det var andre tider med Erling Norvik og Jo Benkow. Populistene har overtatt Høyre. De kan gjerne beskylde Trygve Slagsvold Vedum for å være populist, men det er de sjøl som er det.

VERDAL I NORD-TRØNDELAG

Anne Grete Valbekmo (46), kommunestyremedlem for Høyre i Verdal i 2007-2015, de siste fire årene som gruppeleder.

- Jeg kjente mer og mer i magen at Høyres grunnverdier blir feil for meg. Som ansatt i Helse Nord-Trøndelag er jeg veldig uenig i privatiseringspolitikken til regjeringen. Vi kan ikke la markedskreftene styre velferden eller selge ut naturressursene. Jeg skal stemme Senterpartiet, som kjemper for distriktene mot avfolking.

HOL I BUSKERUD

Arne Skogheim (79), Høyre-ordfører i Hol kommune i Buskerud fra 1988-2003.

- Jeg kjenner ikke igjen det Høyre jeg en gang ble medlem i. Sentraliseringsbølgen og reformene har ikke tjent distrikts-Norge. Derfor vil jeg prøve noe annet. Regionreformen med en region fra Haugastøl til Halden, styrker i hvert fall ikke lokaldemokratiet. Det blir ikke akkurat mer nærpoliti av å legge ned lensmannskontoret i Ål. Jeg hadde tro på Erna som statsminister, men er skuffet over det Høyre har fått til i regjering.

FREDRIKSTAD I ØSTFOLD

Lise Thorsø Mohr (61), bonde og profilert landbruksblogger, som alltid har støttet Høyre.

Sammen med ektemannen Gustav er Lise Thorsø Mohr en av de største melkeprodusentene i Østfold med 70 melkekyr på Thorsø herregård som omfatter 14.000 dekar med ei strandlinje 16 km i Fredrikstad kommune.

- Jeg har stemt Høyre i hele mitt liv, men mistet fullstendig tilliten etter stortingsvalget i 2013. For meg var det sjokkerende at Erna ga Landbruksdepartementet til Frp, som aldri har interessert seg for jordbruket. Vi trodde alle at nestoren Svein Flåtten skulle bli landbruksminister. Han nyter stor tillit og hadde skapt en helt annen ro enn Sylvi Listhaug gjorde. Norske bønder er lojale. Vi som er store er opptatt av at Norge også skal ha små og mellomstore gårdsbruk. Når jeg nå velger Senterpartiet er det fordi det er et genuint og kunnskapsbasert parti som er opptatt av å ivareta distriktslandbruket i hele Norge.

TINN I TELEMARK

Bjørn Sverre Birkeland (53), ordfører i Tinn kommune i Telemark, leder av Tinn Høyre i 2013-14, meldte overgang til Sp.

- Vi hadde stått på stand i Rjukan under valgkampen i 2013 og lovet velgerne at en blå regjering skulle bevare lokalsykehuset. 17. juni 2014 vedtok Stortinget med Høyres stemmer å legge ned sykehuset vårt på Rjukan. 11. august sa jeg opp alle mine politiske verv. Jeg følte meg sviktet og stukket i ryggen. Det måtte jeg ta konsekvensen av. Jeg er fortsatt forbannet på de sentraliseringskåte liberalistene i Høyre sentralt. Som verdikonservativ har jeg funnet meg veldig godt til rette i Senterpartiet.

NESSET I ROMSDAL

Magne Gunnar Bugge (61), Høyre-representant i kommunestyret i 28 år i Nesset i Romsdal.

- Jeg har stemt Høyre ved hvert eneste valg siden jeg fikk stemmerett på 70-tallet. Det er mye bra med regjeringens politikk, men kommunereformen og politireformen rammer distriktene på en uheldig måte. Da dette ble trumfet gjennom, rant det over for meg. Jeg ser ikke fordelene med å slå sammen Nesset med Molde. Det oppleves rart å bli Senterparti-velger, men det er det eneste partiet som har stått opp for distrikts-Norge.

SØGNE I VEST-AGDER

Lajla Elefskaas (66), tidligere kommunestyremedlem for Høyre i Søgne i Vest-Agder.

- Jeg har vært en lojal Høyre-velger i alle år. Men nå er det nok. Regjeringens beslutning om å tvangssammenslå Søgne med Kristiansand og Songdalen var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Hvorfor skal alt overkjøres? Vi er en velfungerende kommune med 11.000 innbyggere, som ikke forstyrrer noen. Vi hadde en folkeavstemning som sa klart nei. Jeg føler meg lurt av kommunalminister Jan Tore Sanner og regjeringen. Derfor skal jeg nå stemme Senterpartiet for første gang. Jeg tror mange i Søgne vil gjøre det samme.

RYGGE I ØSTFOLD

Johnny Trandem (57), tidligere gruppeleder for Høyre i Rygge kommunestyre, nå leder for kontrollutvalget.

- Jeg var med å starte Rygge Unge Høyre i 1977, men meldte meg ut i protest mot at vår Høyre-ledede regjering sviktet Rygge sivile lufthavn i 2016 ved å innføre flyseteavgiften. Arrogansen til Erna Solberg og Høyre-ledelsen var skuffende da 500 ble arbeidsledige over natta på en flyplass der en milliard er investert. Dette er ikke næringspartiet Høyre verdig. De fortjener å svi for å gjøre så dumme vedtak. Jeg skal nå stemme Senterpartiet fordi de er imot en tredje rullebane på Gardermoen og står på for å gjenåpne Rygge. Dessuten har Sp en fornuftig rovdyrpolitikk.

Svartmaling

Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset lar seg ikke stresse av velgerflukten.

- Målingene viser at de velgerne vi har hatt på utlån til Sp er på full fart tilbake til Høyre, fra 46.000 i mai til 30.000 nå. Mitt inntrykk er at det er et stemningsskifte nå, der mange begynner å bli kraftig lei av den svartmalingen Trygve Slagsvold Vedum tegner av livet på bygda, sier Aarset.

Han tror ikke folk kjenner seg igjen i elendighetsbeskrivelsen.

- Det er tross alt i distriktene vi har den kraftigste nedgangen i arbeidsledigheten. I fiskeriene, havbruket, reiselivet, industrien, skognæringen og mineralnæringen går det bedre enn på lenge. Det er i distriktene disse verdiene skapes, og det viser at politikken vår virker.

- Distriktene trenger Høyre for å gjennomføre den enorme samferdselssatsingen vi er i gang med, som bygger by og land sammen. Bygdene trenger en politikk som gir småbedriftsfolk et klapp på skuldra, ikke et klaps over fingrene. Vi trenger en politikk som oppmuntrer til å ta i bruk lokalt ressursgrunnlag i distriktene, og vi skal respektere eiendomsrett, sier John-Ragnar Aarset.

Ekspressfart

Trygve Slagsvold Vedum hevder at Høyre får svi fordi partiet har valgt å overkjøre folk lokalt.

- Som student lærte jeg at konservativ politikk er gradvis kunnskapsbasert endring. Nå ser Høyre-folk at regjeringen gjør endringer som verken er gradvise eller kunnskapsbaserte, sier Sp-lederen.

- Høyre har i ekspressfart gjennomført en kaotisk kommune- og regionreform, presset gjennom politisentralisering og bygd ned lokalt heimevern. I tillegg kommer lite gjennomtenkte avgifter og en uforståelig rovdyrforvaltning. Jeg skjønner at folk vil ha en annen retning, sier Trygve Slagsvold Vedum.

(Dagbladet): Pro Sentret ber justismyndighetene om en ny strategi som sørger for bedre rettsvern for sexselgere.

– Vi fotograferer bloduttredelser på halsen etter kvelningsforsøk, renser og stripser kuttskader og legger is på hevelser etter slag og spark. Personer i prostitusjon forteller om drapsforsøk, gruppevoldtekter og kidnapping. Mange voldsepisoder blir aldri anmeldt til politiet. Det er bekymringsverdig, sier Ulla Bjørndahl, spesialkonsulent ved Pro Sentret.

- Store mørketall

Pro Sentret har gjennom en årrekke dokumentert vold, trakassering og annen kriminalitet som sexselgere utsettes for.

- Mange lever med konstant frykt for hva som kan skje og traumer fra slike hendelser. Politiet sier til Dagbladet at de tror det er store mørketall. Det kan vi bekrefte at det er.

Pro Sentret er et nasjonalt kompetansesenter og et hjelpetilbud for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. De er en del av Velferdsetaten i Oslo kommune.

- En strategi må være både å straffeforfølge overtredelser og å forebygge framvekst av hatefulle holdninger og handlinger mot individer som sees som del av en særskilt gruppe, sier Bjørndahl.

Pro Sentret mener at bestemmelsene om hatkriminalitet i Straffeloven er et godt eksempel på hvordan vi som samfunn kan gi særlig vern.

De mener at politikerne må handle og ikke kun vente på at sexkjøpsloven skal gi ønsket effekt, å redusere det totale prostitusjonsmarkedet, begrense menneskehandelen og få menn til å avstå fra sexkjøp.

- Ingen er fritt vilt

- Mens de venter vegrer personer i prostitusjon seg for å anmelde vold og overgrep, fordi de har mer å tape enn å vinne på å kontakte politiet. Samfunnet må få et signal om at ingen er fritt vilt. Man må regne med både å bli tatt og dømt dersom man angriper personer som selger sex, sier Bjørndahl.

Hun mener det er avgjørende både for personer i prostitusjon, og for oss som samfunn, å ha tillit til norsk politi og rettsvesen.

- Vi vil at både politikere og politi skal sette sexselgeres menneskeverd og krav om en voldsfri hverdag først. Da må justismyndighetene sørge for at det skjer.

- I enkeltsaker går politiet inn for fullt og oppklarer saker raskt, pågriper gjerningspersonen og trygger den som er utsatt for vold. Ringvirkningene i miljøet er tydelige, sexselgerne føler seg verdsatt som mennesker og forteller andre som utsettes om gode erfaringer med å anmelde. Tilsvarende vil erfaringer med henlagte saker og lite respektfull adferd fra politiet føre til at mørketallene vokser.

– Først når vi som samfunn gir personer i prostitusjon opplevelsen av tilhørighet og likeverdighet, vil anmeldelsene komme, voldsutøverene kunne stoppes, og volden og trakasseringen avta, sier Ulla Bjørndahl hos Pro Sentret.

(Bramat): Sjokoladepålegg er noe mange har et forhold til.

For noen er sjokoladepålegg hverdagsmat, mens for andre er det noe som kun er forbeholdt ferier eller noe man unner seg bare en gang iblant.

Greit med sjokolade på brødskiva?

Ønsker du noe søtt på brødskiva kan du velge mellom syltetøy, prim, brunost, nøttepålegg, sjokoladepålegg eller andre søtpålegg som Sunda, HaPå og Banos.

Skal du tenke sunnhet, bør du gå for brunost eller prim beriket med jern. Da får du ikke bare jern, men også jod og andre viktige næringsstoffer.

Peanøttsmør er også et sunt alternativ, noe mange ikke er klar over.

Syltetøy uten altfor mye sukker inneholder vitaminer og antioksidanter, så også det kan være greit å spise.

Sjokoladepålegg, Sunda og Banos er derimot noe du ikke bør velge til hverdags, verken til deg selv eller barna. Disse påleggene består stort sett bare av sukker og fett, og veldig lite andre næringsstoffer.

For aktive barn som spiser sunt ellers, er det selvfølgelig ikke farlig å spise en skive med søtpålegg innimellom. Men, hva skjer når man først har kjøpt en boks med et av disse påleggene? Klarer man å la det stå, og kun bruke det en gang iblant? Neppe …

Ikke alt søtt er usunt.

Palmeoljen er borte, men ikke i alle

Det har vært mye fokus på palmeolje de siste årene fordi det verken er bra for helsen eller miljøet. Norske matvareprodusenter har derfor fjernet palmeolje i de fleste av sine matvarer.

Dette gjelder også sjokoladepålegg som tidligere inneholdt betydelige mengder palmeolje. Men det finnes unntak; noen av sjokoladepåleggene som kan kjøpes i norske butikker inneholder fremdeles palmeolje.

Pass deg for palmeolje.

Mye sukker i de fleste

Til tross for at mange av søtpåleggene nå inneholder gunstigere fett enn tidligere, er det fremdeles ikke til å komme unna et disse påleggene inneholder store mengder sukker. Det er par unntak blant vinnerne som inneholder inulin, en type fiber som smaker søtt, og kunstig sukker, og derfor mindre sukker enn de andre typene.

Hørt om inulin?

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sett på et utvalg søtpålegg som finnes i de største dagligvarekjedene.

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene har vi sett på hvor mye sukker, mettet fett og protein de inneholder. Vi har latt mettet fett og sukker telle dobbelt ettersom mange får i seg for mye av dette. Mye sukker og mettet fett trekker ned, mens protein trekker opp. Vi har trukket for innhold av palmeolje.

Ettersom ingen av disse produktene kan sies å være sunne har vi valgt å ikke gi høyere terningkast enn 4. Vi har likevel valgt et såpass høyt terningkast for å vise forskjellen i næringsinnhold mellom disse og testens tapere.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen. Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Jim Mattis mener at hans oppdrag og ansvar har vært å ha militære alternativer klare om det trengs, men understreket torsdag at USA bruker ressursene på diplomati.

- Den amerikanske innsatsen er diplomatisk. Det har gitt resultater, og jeg ønsker å fortsette med det nå, sa han.

- Krigstragedier er mer enn velkjent og trenger ingen annen beskrivelse annet enn det faktum at det ville vært katastrofalt, la han til.

Nye trusler

Mattis’ kommentarer kom bare timer etter at president Donald Trump kom med nye trusler mot Nord-Korea.

- Det er på tide at noen står opp for folket i landet vårt, og for folk i andre land. Så – om noe – var kanskje ikke den uttalelsen kraftig nok, sa Trump som svar på at Nord-Korea avfeide hans advarsler tidligere denne uken.

Deretter sa han at Nord-Korea må «ta seg sammen», ellers vil landet være så ille ute som «få andre nasjoner noen gang har vært».

Samtidig forsøkte USAs utenriksminister Rex Tillerson å berolige amerikanerne.

- Jeg tror ikke at det finnes noen overhengende trussel fra Nord-Korea. Det amerikanske folk kan sove trygt, sa Tillerson onsdag.

- Lytt til presidenten

Men Trumps rådgiver Sebastian Gorka avviste torsdag uttalelsene fra Tillerson. Gorka sa til BBC at han mener at Tillerson gikk langt utover sitt mandat.

- Dere burde lytte til presidenten. At Tillerson diskuterer forsvarsstrategier er rett og slett tåpelig. Det er mandatet til forsvarsminister Jim Mattis å uttale seg om ulike forsvarstaktikker – noe han har gjort ganske så utvetydig. I dag har han forbannet alle som prøver å utfordre USA, og det er hans portefølje – det er hans mandat, påpekte Gorka.

Uro på børsene

Den tilspissede situasjonen mellom de to landene fører til børsuro verden over. Torsdag falt den brede S&P 500-indeksen 1,5 prosent på New York-børsen, mens teknologitunge Nasdaq Composite falt mer enn 2 prosent, melder DN.

Utviklingen fortsetter i Asia i morgentimene fredag. Fryktindikatoren, den såkalte VIX-indeksen, som måler forventede svingninger i det amerikanske aksjemarkedet, har steget 44 prosent det siste døgnet. Indeksen er nå på sitt høyeste nivå på ni måneder.

- Ild og vrede

Tidligere denne uken truet Trump Nord-Korea med «ild og vrede på et nivå verden aldri før har sett», dersom landet fortsetter å true USA med sine rakett- og atomvåpenprogrammer.

Det framprovoserte en trassig reaksjon fra Pyongyang, som truet med å gjennomføre et rakettangrep mot Guam, et lite amerikansk territorium i Stillehavet som huser viktige amerikanske militæranlegg.

Denne sabelraslingen fikk diplomatiske alarmklokker til å ringe, samtidig som det kom ulike beskjeder fra Trumps rådgivere om USAs intensjoner.

Trump dytter imidlertid disse bekymringene til side, og sier til pressen at beskjeden er klar:

- Nord-Korea bør være veldig, veldig nervøse. Fordi ting vil skje med dem som de ikke trodde var mulig.

EU utvider sanksjoner

På grunn av Nord-Kores gjentatte brudd på FNs resolusjoner har EU besluttet å utvide sanksjonene mot Nord-Korea. I en uttalelse torsdag opplyste Europarådet at ytterligere ni nordkoreanske individer, samt fire foretak og organisasjoner, inklusive statlig eide Foreign Trade Bank legges til på sanksjonslisten.

Disse er underlagt reiseforbud og frysing av kontoer, for å sikre at EUs sanksjoner er i tråd med den nye resolusjonen i FNs sikkerhetsråd.

(NTB)

I den naturskjønne, myteomspunne, men også veldig søvnige skotske småbyen Loch Ness dukker det opp et lik. Så et til, eller rettere sagt en ganske sentral del av et. Da en lokal tenåring forsvinner, er det ikke lenger noen tvil: Det er et virkelig monster i Loch Ness, og det er livsfarlig.

«Loch Ness» minner om mye vi både har sett og lest før: (Trolig) gal seriemorder som leker med politiet, fantasifulle og skikkelig groteske drapsmetoder, kontrastert av vakre omgivelser. En litt for personlig involvert etterforsker.

Serien er alt skotsk krim er kjent for, og norsk også, for så vidt. At det hele foregår ved bredden av den berømte sjøorm-innsjøen, er ikke nok til å gi serien særpreg. Det som gjør den verdt å bruke mandagskveldene på, er rett og slett godt håndverk.

Mange hemmeligheter

Første episode er stramt komponert, og legger ut akkurat nok tråder og agn til å få oss på kroken, uten å røpe for mye. Og slik fortsetter det. Her er mange mistenkte, og alle ser ut til å ha noe å skjule. Det blir mange nervøse blikkvekslinger. Flere av innbyggerne har en vanskelig forhistorie, som flere av de andre karakterene er innforstått med, men som seerne bruker litt tid på å finne ut av. For ikke å snakke om de tilreisende etterforskerne.

I henhold til krimkutymen har vi to politifolk i hovedrollene: Den ivrige lokale etterforskeren Annie Redford (Laura Fraser fra «Breaking Bad»), og den tilreisende etterforskningslederen Lauren Quigley (Siobhan Finneran fra «Downton Abbey»), som er skarp både i hodet og kjeften. Dette er en prestisjesak for dem begge. Redford har aldri jobbet med en drapssak før, og Quigley snuser på forfremmelse og har ikke råd til å trå feil.

Mamma eller politi

De to utgjør en frisk, troverdig og velspilt duo. Ikke bare er det forfriskende med to sterke kvinnekarakterer i front, i tillegg er disse karakterene befriende dyktige og fri for alvorlige personlige lyter. Jakten på det nye Loch Ness-monsteret er selvsagt ikke helt klønefri, det ville blitt kjedelig.

Men Annie Redford er en herlig vanlig tenåringsmamma som blir sjarmerende ambisiøs når det endelig dukker opp noen ordentlige utfordringer på jobben. Selv om de utfordringene involverer mord på mennesker i omgangskretsen.

Politidamene suppleres av et ganske digert øvrig persongalleri. Noen klisjeer er det nødvendigvis blant dem, men la gå. Her er den sindige lokale politisjefen som kjenner alle og som kan styre sin begeistring for byfolkene. Kjendispsykologen som hentes inn for å hjelpe til med å forstå morderen, men som er mest opptatt av å holde pressekonferanse (han er utvilsomt seriens mest karikerte). Legen, collegeprofessoren, sauebonden, det lokale mobbeofferet – alle er det noe mystisk med. Og som vanlig på et småsted, går bindingene på kryss og tvers. Også for etterforsker Redford, hvis datter er venninne av den savnede gutten. «Hva er du nå, mamma eller politi?» spør Quigley henne tidlig i serien. For Annie blir det etter hvert tøft å skille mellom de to.

Puslespill

Det kunne blitt tøft for oss også å skille puslespillbitene fra hverandre, for det er mange av dem, og de slippes hulter til bulter. Men serien går heller ikke av veien for å zoome inn på ansiktsuttrykk og smådetaljer, for å fortelle oss at her er det noe muffens. Så veldig vanskelig å henge med, er det ikke. Bare du klarer å se mellom fingrene på noen litt merkelige politiavgjørelser, så blir det en riktig engasjerende spenningsserie.

• Anmeldelsen er basert på de tre første av seks episoder.

(Dagbladet): Kim Jong-un ser ut til å lykkes der faren feilet.

Etter et år med 14 rakettoppskytninger så langt, kom nyheten om at Nord-Korea har produsert små stridshoder, angivelig tilpasset kjernefysisk krigføring.

Samtidig planlegger landet å fyre av fire Hwasong 12-raketter over Japan. Planen er at de skal lande i sjøen, rundt fire mil unna den amerikanske øya Guam.

Årvåkent Japan

Det får Japans forsvarsminister, Itsunori Onodera, til å reagere.

Han mener at rakettene kan utløse landets selvforsvarsrett, og advarer mot en farlig situasjon.

- Uansett om de har stridshodene eller ei, så kommer de til å få dem snart. Vi må være årvåkne, blir Onodera sitert på av New York Times.

Forbereder barna på angrep

Han er minister for et land som forbereder seg på et angrep fra landet på den andre siden av Japanhavet.

Og barna er ikke noe unntak, ifølge Vice.

Nettstedet var med da en skole i Takaoka, den nest største byen i prefekturet Toyama, utførte en av sine første øvelser på et krisescenario.

- Rakettsplinter har falt. Alle barn må evakueres til gymsalen. Begynn evakueringen, sier en av skolens lærere.

Frykter angrep

Læreren snakker til et hundretalls barn, alle kledd i hvite skjorter, blå shorts og gule capser, som så løper gjennom skolegården.

- Premisset for øvelsen var et missilangrep. Vi har lagt vekt på viktigheten av å søke tilflukt i en solid bygning, og aller helst et bomberom, sier rektor Masahiro Shibata til Vice.

Nettstedet viser til store frykt i den japanske befolkningen for at Kim Jong-un skal gjøre alvor av truslene sine – 72 år år etter at to amerikanske atombomber totalødela store deler av byene Hiroshima og Nagasaki.

Derfor går mange til innkjøp av høyteknologiske bomberom.

- Folk er virkelig redde. Det er derfor så mange kontakter oss, sier Seiichiro Nishimoto, direktør for Shelter Co., til Bloomberg.

Populære bomberom

Ifølge det amerikanske mediet, importerer firmaet israelske bomberom med air-contition-teknologi.

Disse skal være tilpasset overlevelse ved kjernefysisk krigføring, en teknologi amerikanske entreprenører også eksporterer til Japan.

Bloomberg viser til det Texas-baserte firmaet Rising S Co.

Det tilbyr en rekke modeller, deriblant en bunkers med svømmebasseng, treningssenter, spillrom og innebygd garasje.

- Det er egentlig ingen ny trussel, men både folk og medier er veldig opptatt av det nå, sier Gary Lynch, firmaets daglige leder, til Bloomberg.

Tviler på angrep

Lynch forteller om en dobling av etterspørsel etter firmaets produkter, og mener årsaken er frykten for Kim Jong-un.

Denne blomstrer imidlertid på tross av ekspertenes beroligende uttalelser.

Der USAs forsvarsminister, Rex Tillerson, har uttalt at amerikanere «kan sove godt om natta», har andre påpekt Nord-Koreas manglende erfaring med kjernefysisk krigføring.

Blant dem er Siegfried Hecker. Han er ekspert på kjernefysiske våpen ved Stanford University, og har følgende å si om situasjonen overfor AFP:

- Jeg tror ikke Nord-Korea har nok erfaring med å teste missilene, og de kjernefysiske våpnene, til å ha laget kjernefysiske stridshoder som er små, lette og robuste nok for en interkontinental ballistisk missil.

Mener USA trenger koreansk støtte

Det blir også sådd tvil ved hvorvidt Nord-Korea faktisk ønsker å starte krig.

Et angrep fra supermakten USA blir også betegnet som usannsynlig av John Delury, professor ved det sørkoreanske universitetet Yonsei.

Han påpeker at ved å gå til angrep, risikerer USA represalier rettet mot Sør-Korea.

Det er en av landets viktigste allierte.

- Et angrep er ikke noe du kan gjøre uten støtte fra Sør-Koreas folk og regjering, og det er ingen tegn på at koreanerne støtter et slikt angrep, sier Delury, ifølge ABC News.

(Dagbladet): Tidligere denne måneden deltok skuespiller og gründeren Eva Longoria (42) på den årlige «Accessories Council Excellence»-utdelingen (ACE), hvor organisasjonen hyller enkeltpersoner og grupper som har bidratt til å øke bevisstheten om moteindustrien.

Blant de mange kjente fjesene som var der, kunne Longoria stolt ta imot en pris under utdeling. Men til tross for hederlig innsats var det ikke prisen hun vant som fikk mest oppmerksomhet.

Ikledd en knelang sort kjole entret den verdenskjente skuespilleren den røde løperen, hvor flere la sin elsk på Longorias «lille sorte».

Kreasjonen som tok pusten fra alle var fra merke Georges Chakra, ifølge nettsiden Belfast Telegraph.

Ikke alene

Stjerna var imidlertid ikke alene om klesvalget den kvelden, og delte oppmerksomheten med skuespiller Victoria Justice (24).

Også hun dukket opp på den røde løperen ikledd en «den lille sorte»-lignende kjole som fikk oppmerksomhet.

Kjolen var fra designeren Betsey Johnson, som 24-åringen stylet med et par svarte sko og rød leppestift.

Går aldri av moten

Longoria og Justice er imidlertid ikke de første som har fått oppmerksomhet for sine svarte kjoler.

I flere år har vi sett «den lille sorte» ta av i motebildet, hvor kjendiser opptil flere ganger har blitt avbildet og fått skryt.

Ifølge moteekspert Ingeborg Heldal er de mest minneriket øyeblikket fra Audrey Hepburn i «Breakfast at Tiffany’s».

- Kjolen er blitt udødeliggjort gjennom ikoniske filmroller, kanskje aller mest kjent er kjolen Hubert de Givenchy laget til Audrey Hepburn i «Breakfast at Tiffany’s». Hennes styling med radvis av perlekjeder og mørke solbriller har blitt kopiert av kvinner over hele verden i tiår etter tiår, forteller hun til Dagbladet.

«The Revenge Dress»

Andre minnerike øyeblikk som Heldal forbinder med kjolen, er blant annet da prinsesse Diana brøt med stiv kongelig etikette og valgte en sexy, sort kjole ved flere anledninger.

- Mest minneverdig er kanskje fløyelskjolen hun møtte opp i på London’s Serpentine Gallery i 1994 rett etter at Charles hadde innrømmet affæren med Camilla Parker Bowles. Kjolen til Diana ble døpt «The Revenge Dress», da hun så helt fantastisk ut i den!

Ifølge Heldal er «den lille sorte» alltid blitt sett på som det «trygge», men ikke kjedelige, valget. Har du en LBD (little black dress) – har du alltid noe å ha på deg, mener hun.

- En liten sort kjole i god kvalitet er enkel å pynte opp eller ned, og kan passe i alt fra jobbintervjuer til en tur på byen, eller rød løper hvis du blir bedt på slike ting.

Ingeborg Heldal er nyansatt utviklingsredaktør i Se og Hør og var tidligere bloggredaktør i Aller Media, som også eier Dagbladet.

- Blitt et ikon

Skal man prate om den lille sorte kjolen må man starte fra begynnelsen, mener moteekspert og Vixen-redaktør Ida Einarsdóttir.

- LBD, Little Black Dress, den lille sorte – kjært barn har mange navn. Før i tida brukte man den i begravelse, nå er den blitt et ikon, sier Einarsdóttir.

Ifølge Vixen-redaktøren var det designeren Coco Chanel som for mange år siden tok kjolen ut av begravelsestempelet og ga den et nytt liv på catwalken.

- Motemagasinet Vogue spådde den gang at kjolen kom til å bli noe alle måtte ha, og skapte begrepet «little black dress», forteller hun.

Og mer rett kunne ikke magasinet ta.

- I ettertid har kjolen blitt retolket på alle måter av designere, og kommet i alle mulige typer, sier hun.

- Plagget alle elsker

Ifølge redaktøren har plagget blitt en klassiker – enkel, men samtidig ikke.

- Grunnen til at kjendisene elsker denne kjolen er fordi den aldri kan slå feil. Med en sort kjole er det nærmest umulig å få slakt. Kjolen er en veldig effektiv løsning som kan styles på utallige måter, sier hun.

«Den lille sorte» har med tida nærmest blitt udødelig og ifølge Einarsdóttir er dette et plagg alle bør ha.

- Alle har en sort kjole, og hvis man ikke har det, er det noe man bør skaffe seg. Kjolen kommer i utallige fasonger og lengder og passer alle uansett kropp, sier hun.

Elsket av alle

Også norske kjendiser har falt for den lille sorte som ved en rekke anledninger har dukket opp på ulike event, og rød løper iført det ikoniske klesplagget.

Under P3 Gull i 2015 var det flere som valgte å gå for «den lille sorte» hvor blant andre Astrid Smeplass (20), Adelén (20) og Sandra Lyng (30) fikk tittelen som mest sexy av Se og Hør den gang.

Alle hadde valgt det svarte antrekket, men med en litt mer vågal vri.

I tillegg til at Smeplass ble den store vinneren, da hun tok med seg prisene for «årets nykommer» og «årets låt» den gangen, ble hun også en av kveldens store motevinnere.

Den daværende 19-åringen var en av kveldens mest sexy i en sort vintagekjole. Kjolen var gjennomsiktig og avslørte lekkert blondeundertøy.