(Dagbladet): En måned før han fylte 114, trakk den polskfødte israeleren Yisrael Kristal sine siste åndedrag.
Det melder BBC om mannen som ble født den 15. september 1903 i den lille landsbyen Maleniec, og som offisielt ble verdens eldste mann i 2016.
Da hevdet han at han ikke hadde noen oppskrift på et langt liv.
- Smartere, sterkere og penere menn enn meg har dødd før meg. Alt vi som er igjen kan gjøre, er å fortsette å jobbe hardt og fylle tomrommet etter de som er borte, sa Kristal overfor Guinness.
Mistet foreldrene som barn
Den sterkt troende Kristal ble født inn i en jødisk-ortodoks familie, og begynte å lære seg hebraisk da han bare var tre år gammel.
Så overlevde han første verdenskrig – på tross av at Kristal mistet begge sine foreldre i løpet av de fire årene krigshandlingene varte.
- Han beholdt alltid sin optimisme, og så alltid det beste i alle, har familien senere sagt om mannen som flyttet til byen Lodz etter krigen.
Hans to barn døde, før han ble sendt til Auschwitz i 1944.
-To bøker kunne ha blitt skrevet om det som skjedde i løpet av én eneste dag i leiren, sa Kristal for noen år siden til Haaretz om grusomhetene som ledet til at han mistet sin første kone.
Veide bare 37 kilo
Slavearbeidet ved nazistenes konsentrasjonsleir kunne også fort ha betydd slutten for Kristal.
Da redningen endelig kom, veide han bare 37 kilo, ifølge The Guardian.
Likevel hadde han krefter til å takke de sovjetiske frigjørerne med selvlaget godteri, en kunst han skulle ta med seg til Israel.
Dit flyttet han i 1950, før han fikk barn, barnebarn og etterhvert også oldebarn.
Og Yisrael Kristal var klar på at forskjellene mellom en oppvekst i dag og hvordan det var da han vokste opp.
- Den gang var ikke folk så respektløse som de er nå. De måtte tenke på å skaffe seg en jobb og klare seg. De var snekkere og skreddere. Den slags finnes ikke nå om dagen, nå er alt høyteknologisk, sa Kristal til Haaretz, for så å legge til følgende:
- I dag bestemmer barna alt. En gang i tiden hadde foreldrene det siste ordet.
117 år gammel
Yisrael Kristals død kom fire måneder etter at Emma Morano gikk bort. Hun ble 117 år og 137 dager gammel, og var med det verdens eldste menneske.
Ifølge amerikanske Gerontology Research Group, som følger med på alle personer over 110 år, er den eldste personen nå en jamaicansk kvinne ved navn Violet Brown.
- Det er kult. Fantastisk er det. For meg så er friidrett en sport jeg er glad i. Det er veldig kult at det kan nå ut til folk som til vanlig ikke synes det er så kjempetøft å se på. Det er bra at friidretten får litt mer oppslutning, sa Warholm til Dagbladet.
- Det er veldig gøy at så mange bryr seg. Det setter jeg pris på. Det er bra at mine prestasjoner også kan gi glede til andre, hvis ikke hadde det vært litt kjipt, sa unggutten, og la til at det er viktig å spre glede.
- Det er veldig viktig å glede andre. Det er essensielt. Det er det viktigste i livet.
Satt i cockpiten
Fredag kveld var Karsten Warholm og hans team tilbake i Norge etter at sprinteren tok gull på 400 meter hekk i VM i London.
To brannbiler hadde stilt seg på hver sin side og spylte vann på flyet da unggutten kjørte inn til gaten sin.
- Det var veldig spesielt. Jeg fikk lov til å sitte i cockpiten også, det var jo kjempekult, sa Warholm til et samlet pressekorps.
Flere hadde samlet seg ved ankomstsonen for gi en velfortjent hyllest til ulsteinvikingen, som også tok seg tid til å vise fram vikinghjelmen han brukte etter finaleløpet.
FUKTIG MOTTAKELSE: Karsten Warholms fly ble spylt ned med vann av to brannbiler. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet. Vis mer
- Fortjener mer spalteplass
En noe sliten Warholm tok seg tid til pressen, og både spøkte med og skrøt av trener Leif Olav Alsnes.
- Det er ikke ofte Leif smiler. Det er en mann som fortjener all hyllest. Han er en hedersmann. Han har nok gjort mye mer enn det han får kredit for, sa Warholm, og rådet pressen til å endre sine prioriteringer.
- Han fortjener mye mer spalteplass selv om han hater det. Dere får trykke det på han. Han er en mastermind.
Lite tid for festing
Tross mye pågang den siste uka, venter det ikke mye festing av den grunn.
- Det er jo litt av sesongen igjen så det blir ikke så mye enda. Vi får se når det blir, men en eller annen gang så må det jo bli en feiring.
Warholm kunne videre fortelle at han har lyst til å prøve noen nye løpsformer, men andre øvelser enn løping blir eventuelt kun for fornøyelsen.
- Vi er rolige og sindige karer. Så det viktigste er å komme tilbake til arbeid så fort som mulig, er det ikke det da? Han er nok gira på det, sa Warholm, og sendte spørsmålet videre til treneren.
- Han må gjøre unna sesongen først før det blir noen feiring. Han må prøve å nullstille seg, men samtidig så kommer han nok til å kjenne at han har vært igjennom en heksegryte, sa Alsnes, og la til at Warholm ikke er vanskelig å få ned på jorda igjen.
(Dagbladet): Et stort flertall av nordmenn mener Kim Jong-un og hans skrekkregime Nord-Korea utgjør en reell trussel mot verdensfreden.
Det framgår av en ny meningsmåling Ipsos har utført på vegne av Dagbladet.
I målingen svarer 69 prosent av nordmenn at Kims Nord-Korea enten i svært stor grad eller i ganske stor grad utgjør en reell trussel mot verdensfreden.
Nord-Korea-ekspertene er ikke spesielt overrasket over tallene, men har ulike forklaringer på hvorfor det er sånn.
Ulike forklaringer
- Det skyldes en kombinasjon av Nord-Koreas atomprogram, trusselen som det oppfattes å utgjøre, og den type diktatorisk styre Kim står for. Verden har gjort Kim til den største skurken i internasjonal politikk, er Stein Tønnessons forklaring.
Han er Asia-forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), og mener frykten, eller i det minste bekymringen nordmenn føler på, er berettiget.
- Når jeg tenker på hvordan man fra medienes side orienterer om konflikten på den koreanske halvøya, så synes jeg det er helt forståelig at så mange nordmenn har den oppfattelsen, er Geir Helgesens forklaring.
Han er Nord-Korea-ekspert og direktør for Nordisk Institutt for Asia-studier ved Universitetet i København. Han karakteriserer nordmenns tilsynelatende frykt for Nord-Korea som «sterkt overdrevet».
Trussel, men …
Tønnesson mener imidlertid spørsmålet Ipsos har stilt, på vegne av Dagbladet, ikke egentlig er passende til å få svar på nordmenns holdning til Nord-Korea som reell trussel.
- Hvis vi tar begrepet «verdensfred» alvorlig, er Nord-Korea ingen trussel mot den. Det er et lite land med 24 millioner innbyggere, det er et veldig fattig og økonomisk tilbakestående land og de har ikke en eneste alliert. Nord-Korea er isolert og aleine, sier Prio-professoren.
Tønnessons analyse blir snudd tilnærmet på hodet hvis man snevrer inn fokuset og heller tar for seg trusselen de utgjør mot freden i Øst-Asia.
- Da utgjør de en reell trussel. Kommer det en krig, blir den kort og forferdelig, og verden vil få et kjempestort problem de er nødt til å løse etterpå. Men hvis Nord-Korea skulle framprovosere en verdenskrig, er de nødt til å få Kina eller Russland med i en krig mot USA og Japan. Det kommer ikke til å skje, sier han.
Direktør Helgesen mener han ikke er «blind for» at Nord-Korea utgjør en militær trussel. I motsetning til Tønnesson mener han imidlertid at det blir vanskelig for andre stormakter, altså Kina og USA, å stå på sidelinjene hvis Nord-Korea skulle komme med et militært utfall.
- En slik krig vil være ekstremt farlig. Det er vanskelig å se for seg at det forblir en regional sak når USA og Kina står på hver sin side i konflikten, sier han.
«Ild og vrede»
Situasjonen mellom særlig USA og Nord-Korea har vært svært anspent i hele i år. Etter at Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus har også konflikten tilspisset seg. Denne uka har det foregått en regelrett ordkrig mellom det nordkoreanske regimet og Trump selv.
Det gikk så langt at Trump truet Kim med «ild og vrede» tirsdag. Både Helgesen og Tønnesson er enige om at ingen partene i den betente situasjonen på og rundt Koreahalvøya ønsker krig. Partene klarer imidlertid ikke å komme til noen enighet. Om noe som helst, virker det som.
Både USA og Nord-Korea er villige til å forhandle, men spenner bein på seg selv ved å kreve det umulige av motparten før forhandlingene i det hele tatt er gang.
USAs betingelse for forhandlinger er at Nord-Korea stanser sitt atomprogram. Nord-Koreas betingelse for forhandlinger er at USA stanser militærøvelsene rundt Nord-Korea.
- Problemet med å stille krav før forhandlinger, er at de aldri kommer i gang. Reelle forhandlinger bør ta sikte på å løse problemer i forhandlingene, ikke forhandle etter at problemet er løst, sier Helgesen.
Ulike syn
Og den spente situasjonen mellom USA og Nord-Korea gjør det vanskeligere for partene å strekke ut en hånd til motparten.
Partene har også fundamentalt ulike virkelighetsoppfatninger.
- USA mener Nord-Korea overreagerer, at atomvåpnene til Kim er en provokasjon mot dem. Nord Korea ser helt motsatt på det, sier Helgesen.
Trump har gjort det klart at en nordkoreansk atomrakett som kan nå USAs fastland, er helt uakseptabelt. Det kommer imidlertid til å bli en realitet, mener Tønnesson.
- Og det Trump sier er uakseptabelt, er Nord-Korea og Kims klare mål. Det er ikke nok for dem å kunne ødelegge Seoul med artilleri eller nå Japan og USAs baser i Stillehave med atombomber. De mener at den eneste måten de kan sørge for sin egen sikkerhet, er å skaffe atomvåpen som kan ramme selve USA. Da vil Nord-Korea ha samme slags trygghet som Kina og Russland, sier Tønnesson.
Mistroiske Kim
I tillegg er det en del mistro mellom partene. USA har lenge understreket at de ikke jobber for et regimeskifte i Nord-Korea, men en atomnedrustning.
- Når man snakker med kilder i Nord-Korea, for eksempel fra utenrikstjenesten, peker de stadig vekk på Irak og Libya som eksempler på hvordan USA har opptrådt overfor andre land. De ser at etter at de to landene har gått med på det ene internasjonale kravet etter det andre, og var tilstrekkelig svake, så gikk USA inn og slo lederen i hjel, sier Helgesen.
Da blir den nordkoreanske konklusjonen å ruste opp, for å hindre at det skjer – og dermed sikre sin egen overlevelse, forteller han. Nordkoreanerne får nemlig ikke USAs uttalte interesser til å stemme.
- Samtidig som USA sier de ikke ønsker krig eller regimeendring, står de bak sanksjonene mot Nord-Korea som nylig ble strammet. Det er et forsøk på å kvele regimet økonomisk, så selv om USA ikke ønsker reell krig, mener Nord-Korea at de allerede blir ført en økonomisk krig mot dem, sier Helgesen.
(Dagbladet): Så var vi i gang, 82 dager siden det forrige gang ble spilt kamp i Premier League. Arsenal mot Leicester i flomlyset på Emirates Stadium. Og TV 2-programleder Jon Hartvig Børrestad – om mulig – villere enn noen gang.
Starten kunne da også knapt blitt bedre. Arsenals nyervervelse, Alexandre Lacazette, åpnet scoringsballet allerede etter 94 sekunder. Første omgang bød på fire scoringer og 2-2.
Andre omgang ble ikke noe dårligere. Arsenal snudde 2-3 til 4-3. Og som mange ganger før var Olivier Giroud mannen.
- Vi viste mot. Takk Gud for at vi vant, sier han til Sky Sports.
- Vi startet veldig bra og syntes vi hadde kontroll. Men vi gjorde noen feil og ble straffet hardt. Dermed måtte vi jage. Det var tøft å ligge under. Men vi klarte heldigvis å snu det, forteller keeper Petr Cech.
EKSTASE: Sjelden har en seier smakt bedre for Olivier Giroud og Arsenal. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Vi viste karakter etter å ha sluppet inn noen unødvendige mål. Det må vi jobbe med, sier Arsenal-manager Arsène Wenger.
Om Giroud:
- Jeg elsker mannen og spilleren. Han er dedikert og ønsker å være hos oss. Han vil ikke dra, og det er jeg glad for.
Leicesters tomålsscorer, Jamie Vardy, var ikke like fornøyd etterpå:
- Det samme har skjedd de tre siste sesongene vi har vært her. Vi har vært i ledende posisjon, men tap av konsentrasjon har kostet oss dyrt.
Historisk
Kampen var historisk. Aldri tidligere er en åpningskamp i den engelske toppdivisjonen blitt spilt på en fredag. Vi snakker om en 129-årig historie som ble brutt.
Da dommer Mike Dean blåste i fløyta – og underholdningen startet omtrent umiddelbart – var det nok neppe mange som protesterte. Verden er i forandring, det gjelder også for konservative briter.
I OVERSKRIFTENE: Slik se lørdagens bakside av storavisa The Sun ut. Premier League er i gang. Vis mer
Storstjerna Alexis Sánchez var ute for Arsenal med en strekk i mageregionen. Det var en svekkelse. Dermed var alt rampelys rettet mot nyervervelsen Alexandre Lacazette.
Med franskmannen – som kommer fra Lyon – brøt Arsenal i sommer alle overgangsrekorder for klubben. 26-åringen kostet det nette beløp av 480 millioner kroner.
Drømmedebut
Og for en debut han fikk i Premier League. 94 sekunder tok det før Lacazette scoret det første målet. Han fikk en perfekt pasning på hodet fra Mohamed Elneny – og headet i mål.
Ifølge BBC er dette det kjappeste åpningsmålet i Premier Leagues historie. Lacazette er også den sjuende spilleren for Arsenal som scorer i debuten.
Kort fortalt – en perfekt start, men ikke en perfekt omgang for Arsenal. I det femte minutt utliknet Shinji Okazaki. Også han brukte hodet, og for en etterlengtet scoring det var: På siste 25 kampene for Leceister forrige sesong scoret han bare ett mål.
Begivenhet
Det var ikke bare Emirates Stadium som var rystet av den forrykende starten, men en hel fotballverden. Åpningskampen i Premier League – med ligaens enorme merkenavn – er en begivenhet over hele kloden.
Jamie Vardy sendte Leicester opp i 2-1 i det 29. minutt. Dette var mot spillets gang – og sendte sjokkbølger gjennom Emirates. Men vel så mye klasse som scoringen, som ble banket inn fra kloss hold, var forarbeidet til Marc Albrighton. Innlegget fra høyrekanten var klinisk. I sum ble scoringen en solid cocktail.
Danny Welbeck reddet pausehumøret til hjemmefansen da han utliknet til 2-2 på overtid av første omgang. Arsenal tråklet seg inn på åtte-ni meter og Welbeck styrte ballen i mål.
Vardy igjen
Puhhh, for en første omgang dette var. Ofte da blir omgang nummer to et antiklimaks. Men starten på de siste 45 minuttene bar bud om noe stort. Og igjen var det duket for Jamie Vardy.
TO MÅL: Jamie Vardy (til høyre) scoret to mål for Leicester, men det holdt ikke helt inn. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Først ble han spilt fri og kunne kommet alene med Petr Cech. Men Arsenal-keeperen ruste ut og fikk avverget en farlig situasjon. To minutter seinere fikk Vardy stå alene på en corner fra Riyad Mahrez og heade inn.
Nå så det virkelig lyst ut for The Foxes. Sist laget slo Arsenal borte var for 44 år siden.
Og du kunne se det på Arsenal-manager Arsène Wenger der han satt på benken: Franskmannen hadde det slett ikke godt.
Presset på
Herfra og ut var det det engelskmennene kaller for «one-way traffic». Arsenal presset på.
NERVEPIRRENDE: Arsène Wenger må på et tidspunkt ha følt seg svett under dressen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Et tap ville naturligvis være drepende for Wenger. Riktignok avsluttet han forrige sesong med å vinne FA-cupen. Og han har startet denne sesongen med å vinne Community Shield over Chelsea.
Men så var det dette med tørsten etter suksess i Premier League. Sist laget tok seriegull var så langt tilbake som 2004.
Sju minutter før slutt lyktes Arsenal. Innbytter Aaron Ramsey utliknet til 3-3.
To minutter etterpå eksploderte Emirates fullstendig. En ny innbytter scoret for Arsenal, denne gang Olivier Giroud. 4-3!
Det ble også sluttresultatet. Premier League er i gang. Og for en åpning det ble.
LONDON (Dagbladet): Isabelle Pedersen ble båret av banen og plassert i rullestol mens tårene trillet etter kveldens semifinale i VM.
Hekkeløperen var på bakrommet på VM-stadion i London i flere timer før hun kom humpende på krykker for å møte pressen.
Luring i låret
VM-drømmen om en finale, en finale hun tidsmessig bare var en hundredel unna å nå selv med skade, ble knust over den sjuende hekken i semifinalen.
- Jeg kjente det man kaller en luring i hamstringen over sjuende hekken. Det sier veldig, veldig stopp da. Jeg kunne ikke pushe noe mer, og jeg kunne ikke være aggressiv på noen som helst slags måte. Jeg kjenner jo smerten bare blir større og større over de neste hekkene, og når jeg passerer tiende hekken så er det ingenting mer. Jeg vet at jeg er skadet, jeg vet at det er noe som er riv ruskende galt i låret. For å si det sånn, fra sjuende hekk til mål så er det overlevelsesmodus. Det er ingenting annet som gjelder, forteller Pedersen, fortsatt preget.
STUPER OM: Isabelle Pedersen hylte ut etter målgang, og gikk rett ned. – Jeg hadde så stor fart at jeg ikke kunne stoppet uansett, sa Pedersen om skaden hun kjente over den sjuende hekken. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Ultralyden landslagslege Ove Talsnes har tatt på stadion viser at det ikke er en alvorlig muskelavriving, men at den store muskelen midt på baksiden av låret har blødninger.
Ute i måneder
Skaden er med andre ord ikke alvorlig, men Pedersen vil være ute i måneder framover.
- Ja, det er hun. Det tar uansett seks uker, og så skal hun trene seg opp etter det. Denne sesongen er over, sier Talsnes til Dagbladet.
Når Pedersen kommer seg hjem til Norge skal de ta et MR-bilde av låret for å få fullstendig oversikt over skaden.
Hjerteknusende
Men én ting er at sesongen nå er over, en helt annen ting er VM-drømmen som brast i London i kveld.
- Det er hjerteknusende å vite det at det løpet der var finaleplass, det var finalebillett. Det var mitt livs løp. Det var helt sykt. Jeg har sett videoen, sier hun til Dagbladet og tørker tårene.
- Du leder jo?
- Jeg leder. Jeg leder så mye at verdensrekordholderen er redd. Og det er en spesiell følelse.Jeg har aldri vært så redd når jeg har løpt et løp i hele mitt liv. Jeg var livredd. Men det var samtidig så gøy å vite det at, dette, det er sånn det skal være. Det at kroppen ikke taklet det mer enn sju hekker, det er tungt.
- Jeg er veldig skuffet og veldig såret. Det var en drøm som ikke gikk sånn som den skulle. Men det er sånn som da jeg sendte melding til min mor. Vanvittig skuffet og vanvittig lei meg, men jeg er også veldig glad. Jeg ga alt jeg kunne, og i dag hadde det blitt veldig, veldig, veldig bra hvis jeg hadde kunnet løpe hele veien inn.
(Dagbladet): 20 år gamle Lauren fra San Diego i California mistet den ene armen i en ulykke for omlag ett år siden.
Men i stedet for å la det ødelegge livet hennes, har hun valgt å takle tapet med en god dose humor.
Det speiles blant annet i profilen hennes på datingappen Tinder. Teksten går nå sin seiersgang over hele verden.
- Morsomt
Som yrke har hun oppgitt «arms dealer» (våpenhandler) som et åpenbart ordspill på den manglende armen, og hun har rangert følgende karakteristikker ved seg selv:
Ansikt: 10/10
Kropp: 9/10
Personlighet: 20/10
Armer: 1/2
Ifølge BuzzFeed har mange gitt uttrykk for at de får dårlig samvittighet av å le av profilteksten hennes. Det synes hun bare er tull.
- Jeg synes det er morsomt at folk flirer av teksten min. Det var tross alt jeg som skrev den, sier hun.
- Skåret rett av
Selv om Lauren i dag trives med den hun er, er det bare tilfeldigheter som gjør at hun i det hele tatt er i live.
- Jeg mistet kontroll på mopeden i ganske høy hastighet, og traff autovernet. Jeg fløy av mopeden og traff et skilt. Armen min ble skåret rett av, og jeg var bevisst hele tiden, forteller hun.
Men heldigvis var det en politimann på stedet som nettopp hadde lært hvordan han skulle forbinde sår og stoppe blødninger.
Han reddet livet hennes.
Til å begynne med syntes hun det var vanskelig å takle fleiping og vitser om den manglende armen hennes, men dette endret seg da hun selv begynte å bruke humor og sosiale medier som terapi.
Hun har en stadig økende følgerskare på både Twitter og Instagram.
- Lenge synes jeg ikke det var greit med vitser, men så begynte jeg å fortelle vitser selv. Det hjalp meg på en måte. Jeg tror ikke folk er så vant til det, og det er mange som sender meg meldinger og sier at bildene og innleggene mine hjelper dem med et tilsvarende tap, sier hun.
Kjære Knut Arild Hareide. Det er ikkje slik at dei du (ja, vi kan ikkje skulde dette på Gud) gjev eit embete, gjev du òg forstand. Vi må bare innsjå det: Du har garantert og vore støttehjul for ei regjering med Frp. Dermed har du òg gjeve Sylvi Listhaug eit embete.
Og kva er takka du får? Ikkje heider, ikkje klapp på skuldera, ikkje godord. Du har rett og slett blitt prügelknaben hennar. Frp har, som vi veit, lenge sett på partiet ditt som eit «lite tulleparti», og no behandlar ho deg som ein liten tulling.
- Du slikker imamer oppover ryggen, sa ho til deg. Ikkje akkurat kristeleg å seie noko slikt, er det vel? Ho er nok temmeleg forbanna på deg. Fordi du ikkje lenger vil sikre henne eit embede i regjering etter valet. Dessutan blei du, og ikkje ho, invitert til Sarons Sal på digert kristenarrangement. Skikkeleg skot for baugen. Som om dei meiner du er meir gudfryktig enn ho er.
Det fall heller ikkje i god jord at du påstod at Frp sitt mantra «hjelpe dei der dei er», eigentleg betyr å ikkje hjelpe nokon verken her eller der. No har i tillegg Kirkens Nødhjelp gjeve deg og KrF toppkarakter i bistand og Frp stryk.
Kanskje ikkje så lurt å blande religion og politikk. Denne valkampen har blitt eit usaleg samansurium av kva som er kristne, norske verdiar og kven som er mest og minst kristelege. Det blir ikkje akkurat mykje politikk av slikt.
Eigentleg misunner eg deg ikkje som har hamna på svartelista hennar. For vi har sett gong på gong at ho slett ikkje er nådig om det ikkje går hennar veg. Og du er for mild og snill, veit du. I dette gamet hjelper det ikkje med jesusk vende-andre-kinnet-til haldning. Du må ta att, bli meir gammaltestementleg refsande, slik ho er.
Det er lett å komme på gode svar i ettertid. Tenk om du hadde svart henne kort og konsist då ho kom med imamryggslikkingutspelet sitt: «Og det seier du som stadig slikkar pengepugar Jan Hanvold oppetter ryggen?!» Du hadde nok tapt nokre fundamentaliststemmar på vegen, men kva er ein fundamentalist frå eller til i valkamptida.
Når Listhaug no har bestemt seg for å ta mannen og ikkje ballen, eller både mannen og ballane, og mannen og ballane er du, kan ein jo lure på kva som ligg bak. Til tider virkar ho ganske desperat. Partiet hennar er ikkje så veldig mykje større enn ditt «tulleparti», og i krig og mangel på kjærleik er som kjent alt tillete.
Desperasjon er nok ein faktor. Men du veit, ho er kommunikasjonsrådgjevar, så det ligg nok ein nøye planlagt strategi bak dei meir eller mindre rabiate utspela. Det skulle ikkje forundre meg om ho satsar på litt trumpske metodar. Trump blei jo big in America. Jo verre utspela hans blei, dess større blei han. Han klatra oppover i hierarkiet blant anna med å mobbe andre. Og når sant skal seiast, er det vel mobbing Listhaug driv med overfor deg?
Du veit, det er sikkert tungt å fordøye at du på jesusvis snakkar om å gjere mot andre det du vil at dei skal gjere mot deg og at vi skal lukke opp for dei som bankar på. Dette er noko Frp ser på som uansvarleg, naivistisk pludring og ein bodskap som set norske, kristne (!) verdiar i fare.
Hugsar du at Erna Solberg, på vanleg Høgre-vis, gjekk ut og åtvara Arbeiderpartiet mot å drive skitten valkamp? Eg anar ikkje kvifor dei alltid toar hendene sine på denne måten, men det har blitt ein del av eit rituale. Hadde vi kome på det, skulle vi sjølvsagt parert med at ho heller burde be Frp oppføre seg skikkeleg. Men etterpåklokskap kjem alltid for seint.
Erna er trass alt storesøster i regjeringa, og ho veit at småsyskena kan vere ganske så uregjerlege. No har statsministeren riktignok gått ut med mild refs av Listhaug, men ikkje på storesøstervis tatt henne skikkeleg føre seg. Kanskje ho rett og slett tykkjer det er greit at Frp tør der dei sjølve teier? Dessutan har partileiar Siv Jensen forsvart Listhaug si nedrakking av deg, så Solberg er kanskje redd for at det skal bli brann i rosenes leir om ho trampar for hardt i klaveret.
Solberg tykkjer nok innerst inne at du fortener eit ballespark òg. Du har trass alt gått ut og sagt at du ikkje lenger vil støtte ei regjering med Frp. Dermed kan du bli direkte årsak til at ho ikkje blir statsminister dei neste fire åra. Det gjer deg ikkje akkurat til stjerne på den blåblå himmelen.
Der slepp det andre støttehjulet, Venstre, billegare unna. Riktignok gjekk Skei Grande tidleg ut og lova å vende ryggen til eit blåblått regjeringsalternativ. Men dei snudde og ville ikkje love noko på «noverande tidspunkt». Akkurat no veit korkje Frp eller Høgre kvar Venstre hoppar eller kvar dei til slutt stoppar, så difor kan dei ikkje bruke altfor hardt skyts mot dei og risikere at dei hamnar under sperregrensa.
Eg skal ikkje prøve meg på politisk rådgjeving, Knut Arild. Du kan kanskje prøve å be for dei som forfylgjer deg, men som du veit, har eg ikkje noko tru og blande Gud inn i politikken. Det blir bare rot av det. Spesielt når andre har andre gudar enn du har.
(Dagbladet): Mandag kom boka som slo ned som en bombe i Norges litterære verden: Helga Hjorths bok «Fri vilje».
En «hevnbok», som tok til motmæle mot storesøster Vigdis Hjorths kritikerroste bok «Arv og miljø». I Helga Hjorths roman avviser hovedpersonen blant annet påstander om incest, påstander som er kommet frem etter storesøsterens bok.
Leserne har kastet seg over boka: Førsteopplaget på 6000 eksemplarer ble revet bort på to dager, ifølge forlaget Kagge. Nå er forlaget utsolgt.
- Det er overveldende, sier forlagssjef Anne Gaathaug i Kagge.
- Nå er vi faktisk tomme på lager hos oss, men det kommer et nytt opplag på 10 000 bøker i løpet av de neste to ukene, sier hun.
Selges side om side
Bøkene til de to søstrene Vigdis og Helga Hjorth selges side om side hos bokhandlere.
- De selger veldig bra. Folk er veldig spente på hva det er, sier Bjarte Tungodden (62) ansvarlig for norsk skjønnlitteratur i Norli Universitetsgata i Oslo.
Han sier at «Fri vilje» selger mye bedre enn det som er vanlig for debutanter.
- Det skyldes all omtalen. Konflikten er med og øker salgstallene, sier Tungodden,
Han tror likevel ikke storesøster Vigdis Hjorths «Arv og miljø» selger mer enn før.
- Den selger også godt, men den har hele tiden solgt veldig bra, sier han.
Anne Gaathaug i Kagge sier at det ikke er vanlig at en skjønnlitterær debutant selger så mye.
- Jeg skjønner jo at dette er en bok som vekker litt mer enn gjennomsnittlig interesse, det så vi på medieomtalen. Men vi har jo hatt mye medieomtale før, uten å ha solgt 6000 bøker på to dager. Vi har også fått tilbakemeldinger fra bokhandlere som har lest den om at de synes den er lettlest og spennende bok.
- Men den ville jo ikke ha solgt så godt uten all debatten?
- Det blir spekulasjoner, men jeg anerkjenner selvfølgelig at viraken rundt utgivelsen er hovedgrunnen til interessen. Samtidig synes jeg det er bra at folk tar den til seg og leser den og gjør seg opp sin egen mening, sier Gaathaug.
Hun forteller at forlaget i begynnelsen solgte spesielt mye til bokhandler i Oslo og Oslo Vest, der forfatterne kommer fra. Nå har det jevnet seg ut.
- Men nå ser jeg på salgstallene over det som går ut fra lageret vårt at det er til hele landet. Det virker som om hele landet er koblet på, sier Gaathaug.
Gratulerer søstereren
Cappelen Damm-direktør Tine Kjær vil ikke spekulere i om konflikten har økt salget av Vigdis Hjorth sin bok.
Opplaget på «Arv og miljø» er så langt 134 000, når det gjelder alle utgaver.
- «Arv og miljø» har solgt svært godt over lang tid både i innbundet, pocket, som lydbok og e-bok. Helga Hjorths roman utkom mandag, så det er vanskelig å si hvorvidt salget av Vigdis Hjorths siste roman disse dagene har vært påvirket av lanseringen av «Fri vilje». Jeg vil ikke spekulere i eventuell effekt her, sier Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur i Cappelen Damm.
Hun sier det er hyggelig at Helga Hjorth selger godt.
- Vi vil få gratulere Helga Hjorth med fine salgstall – det er alltid hyggelig når norsk skjønnlitteratur når frem til leserne, sier Tine Kjær.
(Dagbladet): De ante ikke hva som var i vente. Fram til dette øyeblikket var duellene på 400 meter hekk i norsk friidrett en tett og spennende øvelse.
6. september 2014 fikk Norges mest lovende utøvere på 400 meter hekk plutselig en ny konkurrent.
Karsten Warholm hadde tatt gull på lengde, høyde, 200 meter, 400 meter, 110 meter og bronse på 100 meter i dette ungdomsmesterskapet i Haugesund da han bestemte seg for å teste ut en ny distanse: 400 meter hekk.
Det var nytt og uprøvd. Hjemmehåpet Leonard-Johan Nesheim hadde vunnet gullet på distansen på tiden 56,03 om bare spesialistene på distansen var til stede.
Men så dukket altså dette multitalentet fra Dimna på Sunnmøre opp på startstrek, for første gang noensinne på 400 meter hekk.
Se videoen øverst i saken.
- Stilte opp for moro skyld
Warholm visste ikke hva han ga seg ut på. Ei heller gjorde konkurrentene det da sunnmøringen åpnet noe forsiktig for å ikke gå på en smell på denne nye distansen.
Så eksploderte han på de siste 200 meterne.
Plutselig var alle spesialistene sjanseløse. Med tiden 52,50 – i debuten på 400 meter hekk – vant like godt mangekjemperen gull med nesten fire sekunder ned til sølvvinneren.
- Jeg tror han bare stilte opp for gøy for å teste det ut, uten å ha trent spesifikt på 400 meter hekk. Det var et lite stunt, sier daværende sølvvinner Nesheim til Dagbladet.
- Hvordan var det å bli slått så kraftig av en som løpte distansen for første gang?
- Jeg visste at han ville bli hard å slå, selv om han ikke hadde konkurrert på distansen. Men Karsten var rå på 400 meter flatt og meget god også på korthekk, så både hurtigheten og hekketeknikken var inne. Det samme var stayeregenskapene, og Karsten brukte å vinne alt han stilte opp i.
Nesheim tok sølvet på tiden 56,03, mens Simon Sandbakken vant bronsen med tiden 56,16. Rundt der lå majoriteten av utøverne, bortsett fra Warholm som løp på utrolig 52,50 i sin debut.
Forbauset konkurrentene
400 meter hekk-spesialistene skjønte ikke helt hva som traff dem da Warholm debuterte på deres favorittøvelse.
- Å løpe så raskt på første forsøk, er ekstremt imponerende. Han var nok i Europa-toppen i sin klasse allerede da, på første forsøk.Det er helt rått og sykt, mener friidrettstalentet.
- Han hadde grunnlaget fra alle de andre løps- og spenstøvelsene som han var så ekstremt god til. Jeg tenkte ikke på at han var en framtidig verdensmester, men at han hadde veldig gode muligheter til å nå langt. Samtidig – å forbedre seg fra 52 til 48 sekunder – på disse tre årene, er også enormt. Fire sekunder er mye, sier Nesheim.
- Du hadde vunnet dette gullet om ikke Warholm «vikarierte» på distansen og holdt seg sine vanlige øvelser?
- Hehe ja, men jeg var egentlig veldig fornøyd med sølv. Det er først og fremst veldig gøy og inspirerende å konkurrere mot en så god utøver som Karsten. Det gir motivasjon. Han viser at det er mulig å bli best i verden selv om man kommer fra vind og regn på Vestlandet, sier rogalendingen.
Sjokket
Beviset kom på onsdag. 15 måneder etter at han begynte å spesialisere seg på 400 meter hekk etter at Andreas Thorkildsen la opp sin spydkarriere, ble sunnmøringen verdensmester foran over 60 000 tilskuere i London.
Det var ikke til å tro. Sjokket var så stort at sunnmøringen beordret Reuters’ fotograf til å klype ham i armen for å finne ut om det virkelig var sant. Det var det. Warholm ble verdensmester.
- 400 meter hekk er en modningsdistanse. Mange av de beste er rundt 30 år. Det betyr at jeg har mange år å jobbe med, sa Karsten Warholm til Dagbladet før sesongen.
- Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke kan bli verdens beste. Men det er heavy å bli best i verden. Man vet aldri. Plutselig kommer det en Usain Bolt i vår øvelse, eller kanskje blir jeg 400 meters svar på Usain Bolt? Det er vanskelig å si. Det er det jeg skal teste ut, fortsatte sunnmøringen – og fikk svar i London på onsdag.
Det første møtet
Karsten Warholm var 11 år gammel da han bestemte seg for å prøve noe annet enn bare å spille fotball for Hasundgot og ble med Dimna ILs friidrettsgruppe på trening, hvor han møtte trener Arve Hatløy for første gang.
- Karsten begynte med friidrett som 11-12-åring og markerte seg først som høydehopper. Han hospiterte med treningsgruppa mi, altså de som er litt eldre, fordi han var såpass god. Etter det bare ballet det på seg, forteller Hatløy til Dagbladet.
- Hvorfor er Karsten så unik?
- Vi har forsøkt å analysere hvorfor Karsten er så god, men det er vanskelig å gi et eksakt svar. Det handler nok mye om treningsmiljø og at han er så glad i å trene. Talentet er også stort, både fysisk og teknisk, men den allsidigheten han har hatt over tid, tror jeg har vært viktig.
Gullgrossistene
Warholm er et av mange store friidrettstalenter i Dimna IL, hvor Hatløy har lagt ned ekstremt mange timer de siste årene. Det har gitt avkastning.
- Dimna har de siste ti årene tatt over 300 mesterskapsmedaljer. Det er helt unikt for en så liten klubb som dominerer så mye og er et forbilde for mange, forteller han.
I 2015 fikk de endelig en egen og storslått friidrettshall, som gir langt bedre forutsetninger enn de Warholm vokste opp med, blant annet på denne stranda.
- Det er bedre forutsetninger for å bli god nå med den nye hallen enn før da Karsten vokste opp, mener Hatløy.
