bilindustrien

I dag deltar statsministeren på feiringen av LO-leder Hans-Christian Gabrielsens 50 årsdag i Folkets Hus. Hit kommer selvsagt også Ap-leder Jonas Gahr Støre, men alle partilederne og toppene i arbeids- og næringsliv er invitert. Dermed er det grunn til å tro at trepartssamarbeidet og den norske modellen i norsk arbeidsliv vil bli hyllet.

Da Gabrielsen ble valgt til ny LO-leder på kongressen i mai, gjorde han det klart at hans viktigste jobb i år er å bidra til et nytt flertall slik at Erna Solberg blir skiftet ut som statsminister.

- Samarbeider godt

Solberg har likevel takket ja til invitasjonen.

- Jeg har stor respekt for alle som er LO-ledere, og Hans-Christian Gabrielsen er en hyggelig mann. Så er det slik at hvert fjerde år, sånn cirka fem måneder før stortingsvalget, blir det en unntakstilstand i forholdet mellom LO og borgerlige partier. Etter det finner vi fram til godt samarbeid. Vi har blant annet funnet fram til gode løsninger i kampen mot arbeidskriminalitet, sier Solberg til Dagbladet.

Skal Høyre vinne valget, må partiet hente velgere fra den andre blokken, gjerne kalt lillavelgere. Solberg har ikke tenkt å gi opp kampen om LO-medlemmenes stemmer.

- Folk er ikke først og fremst fagorganiserte. De er først og fremst mennesker som er opptatt av skole og helse, av å sikre jobben sin framover og få videre- og etterutdanning. Der har vi gjort mye, sier Solberg.

- Bør ta vare på alle

- Mener du LO underslår det regjeringen har gjort som gagner medlemmene?

- På noen områder er vi ikke enige. Vi sa da vi kom inn i regjering at vi er for et trepartssamarbeid. Men det må være tre parter, både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og vi har en åpen holdning til alle arbeidstakere.

LO har en spesiell vei inn til Ap, der trepartssamarbeidet nesten blir et topartssamarbeid, slik NHO-sjef Kristin Skogen Lund, har beskrevet det. LO har valgt å si at Ap er en forlengelse av LO. Vi mener vi skal ta vare på alle fagorganiserte. Og LO burde ta vare på alle sine medlemmer, også de som stemmer på andre partier, sier Solberg.

LO-kongressen bevilget 10 millioner til Aps valgkamp, og ga SV og Sp henholdsvis to og en million kroner.

Omfavnelse

Høyres nestleder Bent Høie reagerte på LOs omfavnelse av Ap.

- Det er overraskende at LOs kommende leder velger å angripe regjeringen så klart, samtidig som de er veldig opptatt av trepartssamarbeidet. Jeg ønsker meg et LO som samarbeider med ulike regjeringer. Det er den beste måten å ivareta medlemmenes interesser på, sa Høie i forbindelse med LO-kongressen.

- Jeg forstår at LO har valgt å ta side i valgkampen, både politisk og økonomisk. Men Høyre er bedre egnet enn Ap til å ivareta trepartssamarbeidet i arbeidslivet enn LO. Det var under Bondevik II-regjeringen at man styrket trepartssamarbeidet gjennom å gi flere organisasjoner plass i kontaktutvalget, sa Høie.

- Tas ikke med på råd

Slik svarer jubilanten, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen:

– LO forsøker alltid å ha et godt og avklart forhold til enhver sittende regjering, og har lagt stor vekt på at trepartssamarbeidet skal fungere.

– Men vår opplevelse av trepartssamarbeidet denne perioden har vært at partene veldig ofte blir innkalt til informasjonsmøter med statsrådene der vi blir informert om hva de har tenkt til å foreta seg, uten at vi tas med på råd. Det kan ikke kalles samarbeid, sier Gabrielsen til Dagbladet.

- Når Erna Solberg framstiller samarbeidet mellom partene som bra hele den siste stortingsperioden, glemmer hun fullstendig at hennes regjering ble møtt med den største politiske streiken i nyere norsk historie.

I 2015 mobiliserte ikke bare LO, men også UNIO og YS, til streik mot regjeringens forslag om å svekke arbeidstakernes rettigheter gjennom arbeidsmiljøloven.

Det er rett og slett ikke riktig at det har vært fryd og gammen, og en viktig grunn til at det ikke har vært det, er at regjeringen trekker sine løsninger ned over hodet på partene – gjerne i strid med fagekspertisens råd. Da de endret arbeidsmiljøloven skjedde det ikke bare til protester fra LO, UNIO og YS, men etter klare advarsler fra fagmiljøene og statens egne fagetater.

- Hører alltid på NHO

- Sannheten om trepartssamarbeidet under Erna Solbergs regjering er at de lytter til oss i LO når vi er enige med NHO. Da veier LOs og NHOs felles ord tungt.

Men når NHO og LO er uenige, går høyreregjeringen alltid den veien NHO peker. Vi så det sist etter Clockwork-dommen i Bergen, som klart sa fra at såkalte nulltimerskontrakter er forbudt. Det skapte uro i NHO, som organiserer bemanningsforetakene. Før sommeren kom regjeringen bransjen til unnsetning med et forslag som i realiteten vil utvide adgangen til midlertidige ansettelser. Et forslag som var nesten en avskrift av NHOs forslag, sier Gabrielsen.

- Jeg ser at Erna Solberg mener det skjer noe med LO fire-fem måneder før valget. Det som skjer, er at LO avholder en medlemsdebatt med 100.000 deltakere – det er Norges største demokratiske verksted – der medlemmene sier hva de mener om politiske saker og om regjeringens innsats.

Knusende dom

- Debatten munnet ut i LO-kongressen i begynnelsen av mai, som felte en knusende dom over den sittende regjeringen. Medlemmene og kongressen har gitt klar beskjed om at regjeringen får «ikke bestått», og at vi må ha en ny regjering. Og det følger selvsagt vi i ledelsen opp. Hvis ikke hadde vi ikke gjort jobben vår, sier Gabrielsen.

Det opplyser NRK. Statskanalen hadde et snitt på 853.000 seere mellom 21.30 og 23.03 onsdag kveld. Det ga en andel på 60 prosent.

- Dette er høye tall for en sportssending i dagens TV-marked og spesielt for en friidrettssending i august. Det at nesten 3 av 4 av dem som så på TV i minuttene løpet gikk fulgte sendingen, vitner om at store sportsprestasjoner fortsatt evner å samle et stort TV-publikum, sier Håkon Lund Sørensen i NRK Analyse.

Warholm ble verdensmester med tiden 48,35. Seiersmarginen var på 14 hundredeler. Det var Norges første VM-gull av en baneløper på herresiden noensinne.

(NTB)

(Dagbladet): Kvinnen som ble funnet drept i en bil i feiring i Eidsvoll natt til tirsdag er identifisert. Det opplyser politiadvokat Andreas Christiansen i Øst politidistrikt i en pressemelding.

- Politiet vet nå hvem den avdøde kvinnen er, men går ikke ut med hennes identitet av hensyn til at prosessen med varsling av pårørende ikke er avsluttet, sier han.

I pressemeldinga framkommer det videre at den foreløpige obduksjonsrapporten konkluderer med at kvinnen ble drept.

Politiet vil ikke kommentere dødsårsaken ytterligere nå, av hensyn til etterforskningen.

Den drapssiktede 38 år gamle mannen ble i Nedre Romeike Tingrett i går varetektfengslet i fire uker.

Politiet opplyser at mannen i et nytt avhør i går opprettholdt sin forklaring der han erkjenner de faktiske forholdene, men ikke straffskyld for forsettlig drap.

NRK har tidligere opplyst at kvinnen skal være asylsøker fra Iran og at hun bodde på Toten. Mannen er norsk statsborger bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Iran. Han er ikke tidligere straffedømt. De to var kjærester, skriver NTB.

Politiet har tidligere opplyst at drapet trolig skjedde i bilen til 38-åringen natt til tirsdag, det skjedde med kniv og politiet mener det ble utført med forsett – altså at siktede hadde til hensikt å drepe kvinnen da han stakk henne med kniv.

(Dagbladet/NTB)

Det har vært en pågående debatt etter at det ble avholdt et seminar om ekstremisme i Sarpsborg med den pakistanske politikeren og religiøse lederen Tahir ul-Qadri, med integreringsminister Listhaug som invitert gjest på åpningen.

Listhaug tok opp den kontroversielle og svært problematiske blasfemiparagrafen i Pakistan, og anklaget der ul-Qadri for å snakke med to tunger, og være en ulv i fåreklær. Jeg reagerte på hennes tilnærming, samtidig som jeg har sagt at ul-Qadri bør konfronteres og at han bes avklare hva han faktisk mener om denne loven. Dessverre ble det altfor mye fokus på det første jeg sa, og altfor lite på det siste, som vi tross alt er enige om. Så har enkelte forsøkt å så tvil om hva jeg selv mener om loven, implisitt altså at min kritikk av Listhaug medfører en støtte til ul-Qadris syn. Dette stemmer absolutt ikke! Loven er en skamplett for Pakistan.

Jeg er kanskje den i Norge som har skrevet mest om denne loven, og historien bak denne. Jeg har skrevet kritisk om den hele veien, både i forbindelse med enkeltssaker som drapene på punjab guvernøren Salman Taseer, statsråd Clement Shahbaz Bhatti, studenten Mashal Khan og det kristne paret shehzad og Shama. Om rettsakene mot Asia Bibi, Rimsha Masih og Ayaz Nizami. Jeg har også skrevet om generelt mot loven i forbindelse med et møte nettopp om disse blasfemilovene i kirkenes verdensråd hvor jeg deltok, og ikke minst i en artikkel i Kirke og Kultur med den talende tittelen blasfemisk blasfemilov. Mitt syn på dette er altså tydelig og klart, og har vært det hele tiden.

Vi må kunne enes om de tingene vi faktisk er enige om, og få opp debatten der vi er uenige. Jeg ser at Erik Stephansen fra Nettavisen skriver om en ryggmargsrefleks mot Listhaug, det kan være noe i det. Jeg må i tillegg ærlig innrømme at opptakten til dette påvirket nok synet mitt. Da Listhaug gikk ut mot ul-Qadri, var det like etter at hun hadde fortalt 500 ungdommer født og oppvokst i Europa at når man kommer til Norge må man følge norske lover, implisitt altså at de ikke gjør det. Etter å ha rettet en så urimelig pekefinger til mange ungdommer, kjentes ikke Listhaug som rett person til å rette en mer presis pekefinger mot ul-Qadri. Det sagt, når dette var kommet opp håpet jeg selvsagt på en ærlig avklaring fra ul-Qadri, det kom ikke. I etterpåklokskapens lys kan jeg også se at når media faktisk ikke fikk anledning til å stille spørsmål, og når ingen andre fikk mulighet til å utfordre synet hans på dette, at det var viktig å få dette opp.

De færreste kjenner til de pakistanske blasefemilovene, så det kan være på sin plass å skrive litt om hva disse består i. Blasfemilovene kan grovt deles opp i to ulike deler. En del som stammer fra britisk lovgivning fra 1860 tallet og 1920 tallet. Her er fokuset på å opprettholde harmoni og fredelig sameksistens mellom de ulike religiøse gruppene i samfunnet. Man kan være uenig i dette, men disse lovene (§298 og §295) er generelle, og ikke så problematiske. Den andre delen handler om tilleggsparagrafer til disse som ble lagt til under diktatoren Zia ul Haq på 1980 tallet (§298A, §298B og §298C og §295A, §295B og den mest problematiske, §295C). En del av disse er rettet spesifikt mot en gitt gruppe, ahmadiyyaene som ikke får lov til å titulere seg eller presentere seg som muslimer. De tre siste angriper blasfemi mot koranen og den aller siste mot profeten. Det er denne, §295C, vi egentlig stort sett snakker om når vi sier blasfemiloven i Pakistan.

Det er en lov med sjokkerende og skremmende tekst og innhold. Det er også en lov som er helt åpen for misbruk, all den tid det ikke engang er et poeng om intensjon. Hvis en person har uttalt noe som oppfattes som blasfemisk, er det ikke et poeng om det faktisk var ment slik eller ikke. Det er heller ikke mulighet for dommeren å gi noen annen straff enn dødsstraff. Selv om ingen dødsstraff har blitt utført fra staten, har flere blitt drept av mobben, et hatefullt klima som loven bidrar til.

Tahir ul-Qadri har i enkelte sammenhenger sagt at han ikke støtter dødsstraff for blasfemi (§295C). I en 12(!) timer lang video foran egne tilhengere eller støttespillere har han derimot skrytt av at han egenhendig stod bak denne loven. Det er virkelig ikke noe å skryte av. Det er riktignok ingen grunn til å tro at han forteller sannheten her. Det finnes ikke gode beviser for at han faktisk var en rådgiver for Zia ul Haq på den tiden som han hevder, han var relativt ung og nettopp ferdig med doktorgraden da dette ble skrevet. Men mer alvorlig enn dette: I denne lange videoen snakker han også om at selv en som angrer på å ha sagt noe blasfemisk om profeten, muslim eller ikke-muslim, kvinne eller mann, skal drepes og sendes til helvete som en hund. Dette er avskyelig, og noe han selvsagt bør konfronteres med.

Det er saker vi kan og bør ha politisk uenighet om, og hvor vi skal score politiske poenger mot hverandre. Dette bør ikke være en av dem. Jeg avslutter med avslutningsparagrafen til en sak jeg skrev etter å ha deltatt i et møte i kirkenes verdensråd om den pakistanske blasfemiloven i 2012, hvor en av talerne holdt en tale som oppsummerer mitt syn på denne loven.

«Loven må ikke endres, den må sendes dit den hører hjemme, på historiens skraphaug. Min profet ønsker ikke, min Gud trenger ikke og min religion behøver ikke deres (de religiøse lederne som var der) lover for å beskytte seg. Jeg ønsker ikke blasfemi, men en lov som skal hindre noe slikt, er en blasfemi i seg selv. Gud trenger ikke dere for å beskytte seg og straffe for seg. En lov kan bare eksistere for å beskytte de svake, denne loven tråkker bare på de svake, den må vekk.» Jeg slutter meg til dette!

(Dagbladet): I april kom nyheten om at den tennisstjerna Serena Williams (35) venter sitt første barn med forloveden og Reddit-grunnlegger Alexis Ohanian (34).

35-åringen har flere ganger snakket om den kommende fødselen i intervjuer, men etter et nytt intervju med Stallar magazine møter hun massiv kritikk fra fansen.

Det var etter hun uttalte at det å føde nå gjør henne til en «ekte kvinne», at flere reagerte.

– Jeg har så mye respekt for kvinner som føder. Jeg er i ferd med å bli en ekte kvinne nå, vet du? Det kommer til å bli noe fascinerende og fantastisk å gå gjennom, sier hun i magasinet, ifølge New York Daily News.

Og det er nettopp den uttalelsen får fansen til å koke på Twitter.

– Jeg visste ikke at jeg måtte føde et barn for å være en «ekte kvinne». Tusen takk for at du sa ifra, skriver en Twitter-bruker.

– Så i dine øyne er jeg ikke en «ekte kvinne» fordi jeg VELGER å ikke få barn? #ChooseYourWordsCarefully, skriver en annen.

– Jeg elsker Serena Williams, men hun sa: «Jeg er i ferd med å bli en ekte kvinne» da hun snakket om fødsel uten å tenke på dem som ikke kan få/velger å få barn, skriver en tredje oppgitt.

– I dag lærte jeg at mine kvinnelige deler ikke betyr noe ifølge Serena Williams. Jeg er ikke en «ekte kvinne», fordi jeg ikke har noen planer om å føde, skrev nok en person på nettsamfunnet.

Redd for å føde

Seinere i intervjuet avslører likevel stjerna, som for øvrig har vunnet OL-gull fire ganger, at hun er nervøs før fødselen i september. Det å se på videoer av kvinner som føder har ikke akkurat hjulpet på nervøsiteten.

– Jeg tror det faktisk gjør det verre å føde. Det er ingen garanti at alt skal gå bra, sier hun før hun legger til at hun tror fødselen vil gjøre henne sterkere psykisk.

– Det er det som er det skumleste, men jeg tror fødselen vil gi meg mer styrke, om det er mulig, og mer selvtillit. Jeg føler at jeg er klar for alt, innrømmer hun.

Tennisstjernen har foreløpig ikke uttalt seg om Twitter-stormen, men hun har delt en video på kontoen sin hvor hun snakker om den kommende fødselen:

Kastet klærne i magasin

Tidligere i sommer var det kroppen til Serena som sto i fokus da hun var på forsiden av det amerikanske magasinet Vanity Fair.

På bildene står tennisesset i profil og skjuler brystene med sin høyre hånd for motemagasinet.

Det var imidlertid ikke første gang Williams viste fram kroppen i sosiale medier.

I 2015 fikk en artikkel om Serena Williams og kroppsfokus det til å koke i USA.

Artikkelen tok opp hvordan verdens beste kvinnelige tennisspillere ønsker å se ut og hvordan de trente.

Suksessforfatter J.K. Rowlings gikk blant annet ut forsvarte Williams mot en person som mente tennisspilleren var «bygd som en mann».

Selv svarte Williams med dette bildet på Instagram:

I april annonserte Serena Williams sin egen graviditet på Snapchat. Tennisproffen publiserte et kryptisk bilde av seg selv iført en gul badedrakt og teksten «20 weeks».

Verdenstoeren var dermed gravid da hun vant Australian Open i slutten av januar. Det var hennes 23. Grand Slam-tittel, skrev NTB.

(Dagbladet): Onsdag kveld spilte den amerikanske sangeren Lana Del Rey (32) på Øyafestivalen i Oslo.

«Born to Die»-sangeren tok seg derfor en tur til Oslo sentrum på tirsdag for å kikke i butikkene på Karl Johan.

Dette fikk venninnegjengen bestående av Martine Molero Mæland (19), Lisa Marie Hovden (18) og Marie Årvoll Hansen (18) med seg.

Raskt kom de seg til Oslos hovedgate for å lete etter sitt store idol, men uten særlig store forhåpninger.

– Vi så på Instagram at hun gikk rundt i sentrum, men vi trodde ikke vi kom til å treffe henne. Vi fikk helt sjokk.

På vei ut av en butikk hadde Lisa plutselig kjent igjen Lana Del Rey fra andre siden av gata.