bilindustrien

(Dagbladet): De to statsministerkandidatene, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, møttes i dag tidlig til den første store statsministerduellen i denne valgkampen. Som ventet sto slaget først og fremst om skatt, jobbskaping og arbeidsledighet.

Ap har sagt at de vil øke skattene med 15 milliarder i neste periode, for å finansiere eldreomsorg og andre velferdstjenester.

- Regjeringens kutt i formuesskatten for å skape jobber, har vært mislykket. Din modell som vil produsere flere nullskatteytere, har ikke virket i andre land, og heller ikke virket her, sa konstaterte Støre i duellen som ble arrangert av tankesmia Civita i et fullstappet restaurantlokale i Oslo sentrum.

- Gammeldags politikk

Solberg fastholdt at formuesskatten hindrer jobbskaping, og viste til en at bedriftsledere mener fjerning av denne skatten vil gjøre at de kan skape flere arbeidsplasser.

Solberg anklaget Støre for å være mer opptatt av å bruke de store pengene enn å skape dem.

- Vi bør ikke basere oss på økte skatter. Det er ekstra uklokt når vi gjør det slik at norske bedrifter må betale mer enn utenlanske i en omstilling.

- Den motoren dere lente dere på, oljen, kommer ikke igjen. Da må vi ha en bredspektret strategi, og da er 15 milliarder i skatteøkning ikke oppskriften. For første gang på lang tid Ap går til valg på økte skatter, sa Solberg.

- Modernisering, ikke reversering

- Vi skal gjennomføre flere endringer i skattesystemet for å gjøre det attraktivt å starte for seg selv. Vi skal ikke føre en gammeldags politikk, med høye skatter. flere reguleringer og statlig styring. Vi må møte framtida med modernisering ikke reversering, sa statsministeren.

Solberg minnet om at norsk økonomi ble utsatt for sitt verste sjokk på flere tiår, da oljeprisen i 2014 falt dramatisk.

- Situasjonen var verre enn under finanskrisen som ble utløst i 2008. Regjeringens økonomiske politikk har fram til i dag i stor grad handlet om å avhjelpe skadevirkningene av oljekrisen, sa Solberg.

- Lente seg på høye oljepriser

Overfor Dagbladet utdyper hun kritikken av Ap:

- De bruker masse ord om hva de skal bruke de store pengene på. Men den store utfordringen for Norge er å skape de store pengene, som er grunnlaget for velferden framover.

Når de ser bakover og bruker den perioden da de satt i regjering som sannhetsvitne, så er jo ikke det medisin for framtiden. Det var jo først og fremst høye oljepriser som gjorde at vi fikk en voldsom vekst i norsk økonomi.

Utfordringen nå er både å skape vekstgrunnlag for norsk økonomi, og å sørge for at folk er kvalifisert for nye jobber. Dette har vi jobbet med hele tiden. Det dreier esg om målrettede tiltak, sier Solberg til Dagbladet.

- Har ikke skapt noe

- Det er resultatene som teller. Ernas problem er jo at hun ikke har skapt, svarer Støre.

- Det er skapt færre arbeidsplasser under Erna Solberg enn under åtte år med Jens Stoltenberg. Høyre/Frp-regjeringen har brukt de store pengene av våre barns sparepenger i et tempo vi ikke har sett før. Det er oppsiktsvekkende at en regjering konsekvent har foreslått å bruke mer penger enn opposisjonen. Det pleier å være omvendt, sier Støre til Dagbladet etter debatten.

- Ifølge Solberg lente Ap seg på oljen sist partiet var i regjering. Hva er din kommentar til det?

- Hvis det er en som har lent seg på oljepenger, er det Erna Solberg. Hun har gjort Norge mer oljepengeavhengig enn vi var.

Da hun overtok i 2013, var Norge det åttende beste landet å etablere bedrifter i.

Vi hadde høy syttelsetting og lav ledighet. Nå har vi den laveste andelen på jobb på 20 år, vi har høy ledighet, og handlingsrommet i økonomien er nesten brukt opp. Det er et dårlig regnskap etter fire år. Erna har ikke brukt handlingsrommet til å ruste Norge for framtida. Det er fire tapte år, sier Støre.

- Vi tar ansvar

Han sier skatteøkningene som Ap vil gjennomføre hvis de får overta, er nødvendige fordi Høyre/Frp-regjeringen har brukt opp det meste av handlingsrommet i norsk økonomi.

- VI tar ansvar for en situasjon der regjeringen har brukt opp handlingsrommet. Vi ser hva som venter oss. Vi trenger flere lærere og bedre eldreomsorg. Høyre og Frp går jo til valg på skattekutt mellom 20 og 50 milliarder kroner som medisnin for å få fart på norsk økonomi. Det er tradisjonell høyrepolitikk som går ut på at om vi kutter på toppen, vil det komme alle til gode.

Vi tror på det motsatte: Styrker du folks kompetanse og har god skole og gode velferdstjenester, kommer jobbene deretter, sier Støre.

Han påpeker at å ta inn to tredeler av det regjeringen har karakterisert som moderate skattekutt er til å håndtere.Vi ruster oss for å kunne investere på helt nødvendige områder.

- Vi er ærlige om skatt

- Og det vil velgerne godta?

- Vi har ikke foreslått økt skatt som en popularitetssak, som som en ansvarlig sak. Vi er ærlige med velgerne. Det velger Høyre og Frp å ikke være, sier Støre.

.

Én person ble drept da politiet åpnet ild mot folk som protesterte mot valgresultatet i et kjerneområde for opposisjonen, sørvest i Kenya, opplyser politiet.

Regionspolitisjef Leonard Katana sier skytingen fant sted onsdag da demonstrantene støtte sammen med sikkerhetsstyrker i valgkretsen South Mugirango i fylket Kisii.

De foreløpige resultatene fra tirsdagens valg viser at sittende president Uhuru Kenyatta har en solid ledelse over opposisjonsleder Raila Odinga. Odinga påstår at valgresultatene er falske og hevder hackere har infiltrert valgkommisjonens database og manipulert resultatene.

(NTB)

Nakne, intetanende nudister og soltilbedere. «Skamløs» sex i flere ulike stillinger i en privat hage.

Britiske Adrian Pogmore skulle egentlig jaktet kriminelle – i stedet brukte han politihelikopteret til å spane etter nakne mennesker og folk som hadde sex.

Selv om han kan se tilbake på en rekke blinkskudd gjennom karrieren som videofotograf i et politihelikopter, må han nå betale en høy pris for sin lidenskap: I dag ble han dømt til ett års fengsel i Sheffield Crown Court.

Bak kollegenes rygg

- Så sterk var din seksuelle trang at du var villig til å ta, og tok, betydelig risiko for å bli oppdaget av dine kolleger i helikopteret, konstaterte dommer Peter Kelson under rettssaken.

Risikoviljen resulterte i flere videoopptak. Noen av dem ble framvist i retten i Sheffield.

Ifølge The Telegraph, et av de britiske mediene som omtaler saken, ble Pogmores kolleger ombord i politihelikopteret trodd på at de ikke visste hva som foregikk.

Paret som ble filmet mens de hadde sex var derimot klar over filmingen, sa aktor ifølge BBC.

- Ikke hevet over loven

Til slutt ble altså Pogmore egentlige hensikter i lufta avslørt, og under rettsaken var dommer Peter Kelson nådeløs.

- Kort sagt benyttet du et helikopter til to millioner pund som koster rundt 1000 dollar (sic) i timen å drifte, for å fremme din egen seksuelle nysgjerrighet, når det skulle ha vært brukt til å oppdage forbrytelser.

- I stedet for å stoppe og oppdage forbrytelser, begikk du selv forbrytelser.

Denne og mye annen flengende kritikk måtte politimannen tåle, ifølge The Telegraph. Pogmore har dessuten fått sparken fra politiet.

- Du anså deg selv, bokstavelig talt, som hevet over loven. Ingen er hevet over loven, fastslo dommeren.

Ifølge The Telegraph brøt Pogmore ut i gråt da dommen ble gjort kjent.

(Finansavisen.no): Allerede når man utelater formuesskatt i beregningene, har plassering i bankinnskudd gitt negativ realavkastning i 11 av de seneste 25 årene, skriver Finansavisen.

Hvis man tar hensyn til formuesskatten i beregningene, blir tallene enda verre. I 19 av de seneste 25 årene, har investering i bankinnskudd gitt negativ avkastning.

Finansavisen har regnet realavkastningen ved å plassere penger i bankinnskudd, i perioden mellom skattereformen i 1992 og 2016. Regnestykket tar utgangspunkt i SSBs historiske oversikt over gjennomsnittlig innskuddsrente, og tar hensyn til kapitalskatt, inflasjon og formuesskatt.

Det er viktig å påpeke at regnestykket kun omhandler penger som er i en formuesskattposisjon.

Spiser opp 142 prosent

Med andre ord har formuesskatten alene bidratt til å ødelegge avkastningen til lite risikovillige nordmenn i åtte år ekstra siden skattereformen i 1992.

Etter skattereformen i 1992 betalte innskuddskunder 20 prosent av avkastningen i formuesskatt. I 2016 er denne prosenten vokst til himmels. Hele 142 prosent av den risikofrie bankavkastningen måtte i fjor dekkes inn av formuesskatt.

- Jeg har sett meg lei av et skattesystem der man skal tape på å spare i stedet for å forbruke, har advokat John Christian Elden tidligere uttalt til Finansavisen

Andre økonominyheter:
Økonom tror boligprisene flater ut i løpet av høsten
Jan Petter Sisseners fem favorittaksjer

Det skriver Sky Sports onsdag.

Sánchez pådro seg skaden på trening før søndagens Community Shield-kamp mot Chelsea, der Arsenal vant etter straffesparkkonkurranse.

- Sánchez er ikke tilgjengelig (mot Leicester). Han er ute en liten stund. Én til to uker. Han spiller heller ikke mot Stoke (2. serierunde), opplyser Arsenal-manager Arsène Wenger.

Sánchez har i lang tid blitt koblet vekk fra London-laget, men Wenger har gang på gang uttalt at den chilenske angrepsstjernen ikke kommer til å bli solgt.

(NTB)

SANGTEKST: Dagbladet samarbeider med Bjørnson-festivalen om å kåre Norges beste sangtekst. En jury bestående av sanger Frida Ånnevik, professor Gisle Selnes og kulturredaktør Sigrid Hvidsten har valgt ut 30 låter leserne oppfordres til å stemme på ved å gå inn på db.no/sangtekst.

Denne spalten vil i sommer minne om låtene. Lars Vaular synger sammen med sin fetter Sondre Lerche på «Øynene lukket». Hva den handler om? «Det finst tusen grunner til å gå under/Eg vet at det é, en dårlig idé/Det finst tusen grunner til å gå under/Eg har øynene lukket, har øynene lukket,» synger Vaular, mens Lerche kommer inn med sitt refreng:

«Så blir det dårlig stemning/Og kunsten é og holde det ved liv/Så jævlig dårlig stemning/Skjærer gjennom luften som en kniv.» Hvor er vi? På en fest? Eller et nachspiel?

Det er vi i hvert fall i Frank «Tønes» Tønnesens sang «Eg går å legge meg», om verten som ikke blir kvitt gjestene sine. Han går og legger seg: «Ser naboane au he sløkt/Må’kje gløyma å sløkka her/Og låsa au; e så mye som ræge rondt nå/Skru av fjernsynet; heilt av!/Trykk på den knappen på sjølva fjernsynet/Sånn at det rauda lyset daua, den ja!» Og et oppgitt: «God natt! God natt! God natt!»

• Bjørnsonfestivalen og Dagbladet kårer den beste norske sangteksten etter 1945. Juryen har nominert 30 låter, som nå skal til folkeavstemning.
• Du kan stemme ved å klikke deg inn på db.no/sangtekst
• Vinneren av konkurransen kunngjøres på Bjørnsonfestivalen i Molde, fredag 8. september.

Gjørv-kommisjonen og andre rapporter avdekket at organiseringen av politiet rammer innbyggerne. Senterpartiet sverger til dagens organisering. At mange lensmannskontorer bare har åpent fire timer i uka er helt ok for Senterpartiet. At mange lensmannskontorer ikke makter å stille patruljer og drive etterforskning er også greit for Senterpartiet. Slik svikter Senterpartiet folks trygghet.

Forskjellene og kvaliteten i Politi-Norge har vært for store. Det har særlig rammet distriktene. Politireformen frigjør politikraft til operativ tjeneste, og etterforskningsmiljøene settes i stand til å løse de store og vanskelige sakene i hele landet. Det er blitt 1800 flere årsverk i politiet over hele landet. Tre nye topp moderne politihelikoptre er satt i bestilling. Dagens politihelikoptre er ombygget for å kunne skyte fra. 16 nye redningshelikoptre er under levering med langt større rekkevidde og lastekapasitet enn dagens Sea King. Politiets innsatspersonell har økt treningsmengden. 1000 politifolk er nå i stand til å håndtere skarpe situasjoner, en fordobling på fire år. Samtlige politidistrikter har fått pansrede kjøretøyer. Beredskapstroppen er satt på fem minutters beredskap og forsterket. Forsvarets helikoptre på Rygge og Bardufoss er satt på en times beredskap til støtte for politiet.

En rekke lovendringer er gjennomført for å forebygge terror. Politiet er gitt adgang til å benytte skjulte tvangsmidler, herunder dataavlesning av kryptert datakommunikasjon for avverging og forebygging av terror. For Høyre vil trygghet for innbyggere alltid være statens viktigste oppgave. Et trygt Norge forutsetter politiske partier som har kraft til å gjennomføre nødvendige endringer, og ikke bedriver fornekting av fakta og folkebedrag.

70-årsjubileet for splittelsen, også kalt «Partition», vekker blandede følelser. Opphøret av Britisk India, uavhengigheten fra de britiske koloniherrene, feires selvsagt. Men den etterfølgende delingen, som ble en religiøs og etnisk rensing, har skapt ondt blod som fortsatt strømmer friskt på subkontinentet.

En av framtidspessimistene er Salman Rushdie. Han utga den kritikerroste og prisbelønte romanen «Midnattsbarn» i 1981. Den handler om to av de 1001 barna som ble født den første timen etter den indiske uavhengigheten. De forbyttes etter fødselen; én vokser opp i en muslimsk familie, den andre i en hindu-familie. Derfor er de dømt til å bli fiender. Dette er en oppvekstroman som skildrer Indias nyfødte frihet og utvikling gjennom de håpefulle midnattsbarna.

Oppsummeringen etter 70 år? Den britiske avisen The Guardian har invitert en rekke indiske og pakistanske forfattere til å reflektere rundt 70-årsmarkeringen. En av dem er Salman Rushdie, tidligere fatwa-truet på livet av muslimer, i dag temmelig forhatt blant hindunasjonalister. Det er 36 år siden han utga «Midnattsbarn», romanen som kom 34 år etter frigjøringen.

«Nå føles boka som en halv rapport. Den andre halvdelen fortjener sin egen roman, men jeg er ikke rette person til å skrive den,» hevder han. Da boka utkom i 1981 var det mange som anklaget Rushdie for at den sluttet i en dyster tone.

Selv henviser han til at store deler ble skrevet under Indira Gandhis 21 måneder lange unntakstilstand på midten av 70-tallet. Men han insisterer på at han ga et glimt av håp: «Når jeg ser på de siste sidene i romanen nå, føles de nesten absurd optimistiske.»

Grunnen til at 1981-optimismen i dag oppleves som absurd, ligger i polariseringen mellom et stadig mer islamistisk Pakistan og en tilvarende økt hindunasjonalisme, «Hindutva», i India, det siste representert ved nåværende statsminister Narendra Modis regime.

Modi er populær og har mange følgere på nettet som Rushdie har ertet på seg ved å kalle dem «Modi Toadies» (toady betyr spyttslikker). Det begynte med at han støttet en protestaksjon blant mer enn 40 indiske forfattere mot «økende intoleranse og angrep mot ytringsfriheten». Foranledningen til aksjonen var drap og lynsjing av folk som kritiserte hindunasjonalisme, forbud mot å spise oksekjøtt o.l.

Rushdie ble møtt med en storm av netthets og svarte med følgende twitter-melding: «Her kommer Modi Toadies. FYI, Toadies: Jeg støtter ingen indiske politiske partier og er imot alle angrep på frie ytringer. Frihet er mitt eneste parti.»

I The Guardians 70-årsmarkering avslutter han med en erkjennelse av at indiske velgere ikke går imot regjeringens politikk: «Midnatts barnebarn er visst fornøyd med tingenes tilstand. Og det er den pessimistiske konklusjonen på bind to i den indiske historien.»

Valkampen er i gang. Stadig fleire av dei sentrale politikarane er på banen for å overtyde veljarane om at nett dei har dei rette svara. Men kva er spørsmåla? Spørsmål som vil vere avgjerande for neste generasjon, men som er relevante for folk flest også her og no?

Vi ser ei verd i endring. Vi treng då politikarar som møter dei store utfordringane som vi ser kome. Utfordringar som strekkjer seg utover segway, «norske verdiar» eller ulv. Som fagforeiningsleiar vil eg her peike på tre saker der det trengst modige val og tydelege svar:

1. Politikarar av alle fargar snakkar stadig om satsing på kunnskap, om omstilling, og om teknologi. Det skal skapast nye og framtidsretta arbeidsplassar. Men likevel flaggar vi ut ei rekkje viktige og sentrale oppgåver, også i offentleg sektor.

På kort sikt kan det nok vere både billegare og meir effektivt å outsource, men på lang sikt er det samfunnsøkonomisk skadeleg. Både norske bedrifter og samfunnet blir tappa for konkurransekraft. Politikarar og leiarar i private og offentlege verksemder må spørje seg om ein mogleg, kortsiktig økonomisk gevinst er viktig nok til å ofre norske kompetansemiljø og arbeidsplassar, samstundes som ein svekkjer tryggleiken og mister kontrollen.

Det trengst mottiltak. Det handlar ikkje om proteksjonisme, men om konkurranse på like vilkår. Utdanning er også på dette området nøkkelen. Og dessutan: systematisk samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og næringslivet.

Vågar norske politikarar å legge rammer for at det i framtida skal satsast på kompetansebygging, ikkje på kompetansedumping?

2. «Grøn omstilling» er blitt eit begrep dei fleste politikarar smykkar seg med. Skal Noreg klare å byggje ny industri, som er heilt avgjerande om vi skal klare å behalde velferdsordningane våre, så må det omstilling til.

Kan dagens politikarar våge å tenkje like offensivt som politikarane gjorde på 1960- og 1970-talet, då vi skapte oljeindustrien? Då blei det i startfasen tatt viktige val som har fått betydning for den velstanden vi har i dag. Vågar dagens politikarar å stikke fingeren i jorda og innsjå at vi nå må gå frå ei industriepoke og starte på ei ny? Og vil vi sjå politikarar som i staden for «visjonære slagord» kan legge fram ein truverdig strategi for ein ny klimavennleg industriæra for landet vårt?

3. Noreg har vore eit land med små skilnader og stor tillit. Evna til å kombinere sosial og økonomisk likskap med konkurransekraft og produktivitet er ei av våre sterke sider, og som mange andre land strevar vi med å forstå. Vi har klart dette mellom anna takka vere eit tett samarbeid mellom stat, arbeidsgjevar og fagrørsla – trepartssamarbeidet.

Denne grunnmuren må forsterkast og fornyast. Vi ser no nye utfordringar med nye forretningsmodellar i den digitale økonomien som knapt kjenner landegrenser, og som avdekker manglar ved dagens ordningar. Difor treng vi no politikarar som vågar å kjempe for arbeidsplassar og arbeidstakarrettar også i den digitale økonomien.

I ei verd der demokratiet blir utfordra og er under press i fleire land, er deltaking i politikk og samfunnsliv heilt avgjerande. I så måte spelar fagrørsla – ikkje minst den partipolitisk ubundne delen – ei viktig rolle. Unio-forbunda og medlemmene har forventningar og krav på ei rekkje område til alle politiske parti!

De siste årene har Preikestolen, Lofoten og noen norske turmål opplevd en rekordartet vekst i antallet besøkende.

Tidligere har ikke naturforvaltningen i Norge trengt å ta høyde for at 80.000 mennesker uten fjellerfaring skal ta selfie på en gråstein – drøyt fem timer fra nærmeste toalett eller parkeringsplass. Men så oppdaget verden Trolltunga.

Den store økningen i antall turister medfører noen nye problemstillinger knyttet til besøkshåndtering. På noen få turmål gjør dagens store besøkstall situasjonen krevende. Stiene er dårlige som følge av mange besøkende, og det er begrensete fasiliteter for parkering, toalett- og søppelhåndtering.

De siste årene har det blitt en fast sommertradisjon å lese om konfliktene mellom lokalbefolkning og turister i Lofoten og om avføring på kirkegårder, kunstgressbaner og strender. Skal norske turmål forbli attraktive, er det nå nødvendig med en investering i tilrettelegging for å håndtere søppel, naturforvaltning og sikkerhet langt bedre enn i dag.

Ordningen Nasjonale turstier ble i vinter tildelt 7,5 millioner kroner over statsbudsjettet, og denne våren fulgte Sparebankstiftelsen DNB opp med en tildeling på ti millioner kroner.

Behovet for tilrettelegging på noen turmål er udiskutabelt. I den første tilskuddsrunden for Nasjonale turstier, søkte 32 fjell- og turmål om støtte. Potten på 7,5 millioner kroner strakk ikke til. 28 turmål meldte inn prekære behov og fikk avslag, deriblant flere i populære Lofoten. Bare Gaustatoppen, Kjerag, Trolltunga og Preikestolen nådde opp, og støtten de mottok gikk hovedsakelig til stiutbedringer.

Samtidig omfatter ideen med Nasjonale turstier mer enn å utbedre stislitasje. Nasjonale turstier henter inspirasjon fra Nasjonale turistveier, der kombinasjonen av kunst, god arkitektur og spektakulær natur har skapt attraksjoner mange vil oppleve.

Økt tilrettelegging og forbedret infrastruktur vil sørge for at turmålene forblir attraktive, og samtidig, gjort riktig, kan tilretteleggingen gjøres så attraktiv at den vil ha en kraft som får enda flere besøkende ut i den norske naturen. Ideen kombinerer dermed både friluftsliv, folkehelse, naturvern, kunst og arkitektur.

Paradokset ved høyere attraksjonsverdi og bedre tilrettelegging, er økt besøk. Prestholtstien på Hallingskarvet er et eksempel. Stislitasje fra tusenvis av fjellstøvler var i ferd med å påføre naturen ved foten av Hallingskarvet uopprettelig skade. Ved hjelp av tilskudd og dugnadsinnsats ble stien steinsatt. Besøkstallene ble femdoblet.

Til tross for at antallet turgåere på få år økte fra 7000 til 35.000, er jorderosjonen og stislitasjen mindre etter steinsettingen. Samtidig forteller turistnæringen at det ikke meldes om færre besøkende på de andre turmålene i området.

I tillegg til at steinsettingen alene er godt naturvern, er det mye god folkehelse og mye god verdiskapning for lokalmiljøet at nesten 30.000 flere turgåere bruker den 6,5 kilometer lange «sherpastien» Nasjonale turstier kan gi flere gjester på norske turmål, og samtidig ivareta naturkvalitetene for turister og fastboende bedre enn i dag. Samtidig kan det bidra til færre redningsaksjoner.

I fjor ble det rapportert om nesten 50 redningsaksjoner ved Trolltunga. Utmattete turister, uten utstyr og forutsetning for å gå den ti timer lange turen, måtte reddes ut av frivillige, lokale redningsgrupper.

Ønsket om å nå fram til den fotogene steinblokken drøyt ti kilometer og 1000 høydemeter fra startpunktet, er sterkt hos mange. Må man snu, har man lite å komme hjem med. Det blir få «likes» hvis man ikke når helt fram. Bygger man derimot en pausebu halvveis inn mot Trolltunga, kan det bli et turmål som er attraktivt nok for mange av dem som underveis innser at turen blir for lang.

Pausebua eller utsiktsplattformen må da ha være så spektakulær at den er gjev nok til at det er greit nok å snu ved den. Resultatet kan bli flere fornøyde turgjester og færre oppdrag for Odda Røde Kors.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har uttalt at han mener Nasjonale turstier kan bli en like stor suksess som Nasjonale turistveier.

I regjeringens reiselivsmelding står det at ordningen kan redusere risiko og ulykker – og samtidig ivareta naturgrunnlaget og øke verdiskapningen.

Samtidig er det ingenting ved Nasjonale turstier som skal ødelegge urørt natur.

Nasjonale turstier skal løse utfordringer knyttet til sikkerhet, naturvern og toalett- og søppelhåndtering. Målet med ordningen er å sette utvalgte turmål i stand til å tåle det store besøkstallet, og la lokale og tilreisende oppleve trygge fjellturer. Det er ingen grunn til at sommertradisjonen med å lese om de kaotiske tilstandene i Lofoten skal videreføres.

Manglende støtte til tilrettelegging i norske fjell har allerede medført at Moskenes kommune i Lofoten forsøker å hindre besøkende som vil nå toppen av Reinebringen, en av øygruppas mest populære fjellturer.

Videreføres støtten til tilrettelegging på populære turmål i framtidige statsbudsjett, er det forhåpentligvis en situasjon vi unngår andre steder i Norge.