bilindustrien

(Dagbladet): Det brenner i skyskraperen Torch Tower i Dubai, skriver Gulf News.

Det er publisert en rekke bilder av brannen på sosiale medier. Skyskraperen er en boligblokk.

En talsmann for politiet i Dubai sier til Gulf News at brannen brøt ut i niende etasje og spredde seg derfra.

- Sivilforsvaret og politiet er nå på stedet for å få kontroll på brannen, sier talsmannen.

Dubais myndigheter skriver like over midnatt på Twitter at Torch Tower er evakuert.

Skyskraperen brant også i 2015. Da ble sju personer behandlet for røykskader, og bilder fra den gangen viste at brannavfall raste fra bygningen.

Journalist John O’Nolan, som er bosatt i Dubai, la ut bilder av brannen like før klokka 23.00 torsdag kveld og meldte da at brannen akkurat hadde startet.

Ifølge ham var det mye brannavfall som falt fra bygningen.

- Brannen sprer seg raskt, skriver han.

Han skriver rundt 23.35 at han bare befinner seg et par hundre meter unna.

- Bekymringsfullt nok hører vi ikke noen sirener, skriver han.

Skyskraperen er hele 336,8 meter høy og er en av verdens høyeste boligblokker.

Saken oppdateres

Etter flere uker med enorm oppmerksomhet, legges prosjektet med Forlán dødt.

- Vi kunne fått Forlan til en «gi bort pris». Men treneren sa i tolvte time nei. Og da ble det slik. Noe alle nå må forholde seg til og så legge det hele til siden.Vi må få ro og legge dette bak oss, og heller se fram mot neste seriekamp. Ferdig med det. Og så må jeg «face» Diego ved neste anledning og ta dette med han selv. Fotballen i Sandefjord må gå videre. Noe jeg skal bidra til, sier fotballrådgiver Terje Liverød til NTB torsdag kveld.

Ifølge den tidligere Danmark-proffen mener trener Lars Bohinen at det blir fort kort tid å kjøre inn hele fire nye spillere foran høstsesongen. I tillegg måtte Sandefjord ha lånt ut en spiller innen 20. august for å gjøre plass til Forlán på klubbens utlendingskvote.

- Dette hadde vært en «once in a lifetime possibility» for fotballen i Sandefjord, og som aldri noensinne vil komme igjen. Vi ville plassert Sandefjord by og fotballen i Sandefjord på verdenskartet, Diego sa ja til å være klubbens ambassadør i utlandet, til å hjelpe til med fotballskoler og det arbeidet jeg har indikert at vi kan gjøre i Uruguay og Argentina. Sponsorene ville fått eksponering, faktisk rundt i verden, rundt i verden de ellers aldri ville fått. Jeg er ikke sikker på om man egentlig forstår hva man har sagt nei til, sier Liverød.

Ført bak lyset

Slik oppsummerer Liverød de siste ukenes elleville Forlán-jakt.

- Som en drøm; en av tidenes beste spillere, som fortsatt er fullt fit, verdens beste spiller i VM i 2010, en hedersmann, gentleman og fullblodsproff sa ja, til nærmest «enhver pris», å spille i vesle Sandefjord i Norge. Forlan kan i dag, i en alder av 38, reise stort sett dit han vil. Og han ville til Sandefjord. Det var som en vakker drøm da han fortalte meg dette, sier Liverød.

Nå føler han at Forlán er ført bak lyset.

- Ja, jeg angrer fordi vi egentlig har ført hedersmannen Forlan bak lyset. Fordi jeg har brutt mitt ord om å gi han et tilbud, «uansett hva det var». Det gjorde vi til sjuende og sist ikke fordi treneren satte ned foten. Jeg kan forstå og respektere alle avgjørelser, forholde meg til disse på profesjonell måte, men ikke når avgjørelsene kommer etter at et mandat er ved å bli fullført. «Forsøket» var totalt vellykket, bortsett fra at vi til slutt ikke maktet å gi han et tilbud, sier Liverød.

Skuffet Forlán

- Hvordan har Forlán reagert på at dere avblåser jakten?

- Forlan er meget skuffet og overrasket. Han har gitt Sandefjord en gave, som om den kom fra Vår Herre, men som man ikke evnet å forholde seg til på en veldig bra måte, mener Liverød.

Sandefjord skal ha fått presset millionutgiftene for én Forlán-høst under 4 millioner kroner. Pengene var på det meste i boks, sier Liverød.

- Ja, med 95 % sannsynlighet, uten annen risiko for klubben enn kalkulert 6000 flere tilskuere i hele høstsesongen. Resten ville vært dekket av de sponsorene som ønsket å yte samt et par garantister for eventuelt det som skulle mangle. Forlan var til slutt villig til å komme for mye mindre enn hva folk og mediene har spekulert i. Fordi han hadde tent på ideen og Sandefjord, på hva han og jeg hadde snakket om.

- Det var ferie i Norge, alt kom som julekvelden på kjerringa, beslutningstakere var vekk osv. Timingen var alt annet enn optimal, sier Liverød etter at et Fotball-Norge i feriemodus ikke evnet å få plass den sensasjonelle avtalen med spissen som ble kåret til fotball-VMs beste spiller i 2010.

(NTB)

(Dagbladet)_ Spesialetterforsker Robert Mueller har oppnevnt en storjury som del av Russland-etterforskningen, melder Wall Street Journal.

Etableringen av storjuryen er et viktig skritt i retning av at det kan tas ut en tiltale. Det er også et tegn på at etterforskningen, som blant annet dreier seg om hvorvidt president Donald Trumps valgkampteam samarbeidet med Russland for å påvirke høstens presidentvalg, er kommet inn i en mer konkret fase, melder NTB.

Ifølge Reuters er det allerede stevnet folk inn for å vitne i forbindelse med Donald Trump juniors, Jared Kushners og Paul Manaforts møte med en russisk advokat i juni fjor. Der skal de ha blitt tilbudt skadelig informasjon om Hillary Clinton.

Jakter presidentpenger

Wall Street Journal sitere to ikke navngitte kilder med nær kjennskap til etterforskningen. De sier til avisa at storjuryen begynte arbeidet sitt i løpet av de siste ukene.

Det hvite hus har kommet med en uttalelse om at de ikke her kjent med at Mueller har opprettet en storjury.

- Storjury-anliggende er vanligvis hemmelig. Det hvite hus er for alt som kan få denne saken til å gå raskere. Det hvite hus er full innstilt på å samarbeide med Mr. Mueller, heter det i uttalelsen fra presidentens advokat Ty Cobb.

En storjury er en gruppe vanlige borgere som bak lukkede dører vurderer bevismateriale og hvorvidt det er begått straffbare handlinger.

Amerikansk etterretning har allerede konkludert med at russiske myndigheter forsøkte å vippe valget i Trumps favør. Muellers etterforskning skal blant annet undersøke hvorvidt Trumps valgkamporganisasjon kan ha deltatt i den ulovlige valgpåvirkningen.

Saken fortsetter under!

Samtidig melder CNN i kveld at Muellers etterforskere nå konkret etterforsker Trump og hans medarbeidere og samarbeidspartneres verdier. Finansielle bindinger til Russland er blant de mest lovende sporene for å ta saken videre, forteller kilder med kjenneskap til etterforskningen, ifølge kanalen.

- Vil kvitte seg med ham

Det er et år siden FBI åpnet etterforskning mot Russlands antatte valgpåvirkning, og Robert Mueller overtok etterforskningen i midten av mai.

Mueller er tidligere FBI-direktør og ble utnevnt til spesialetterforsker av USAs visejustisminister Rod Rosenstein.

Svein Melby er USA-ekspert og seniorforsker ved Institutt for Forsvarsstudier. Han sa til Dagbladet i forrige uke i forbindelse med bråket rundt justisminister Jeff Sessions at en mulig motivasjon for å legge set ut med Sessions er å få fjernet Mueller.

- Jeg tror Russland-saken er en så stor påkjenning for Trump. Noe sier meg at de forbereder en overgang i Det hvite hus, en operasjon for å kvitte seg med Robert Mueller. Da trenger de noen som kan stå i det vannet, sier Melby.

Ikke-offisielle møter

En rekke personer i Trump-leiren har hatt ikke-offentlige møter med russiske embetsmenn. Det har blant annet kostet én Trump-rådgiver – Michael Flynn – jobben.

Et annet møte som har vekket oppsikt de siste ukene, er Donald Trump Jr. møte med den russiske advokaten Natalia Veselnitskaja i New York i juni i fjor.

Der ble Trump Jr. tilbudt skadelig informasjon om Hillary Clinton.

Trump Jr. har siden det ble kjent forsøkt å tone ned betydningen av møtet ved å forklare at han ikke fikk noe ut av det.

Han har selv karakterisert møtet som «20 bortkastede minutter». Det den russiske advokaten angivelig skal ha villet prate om, var en adopsjonsordning mellom USA og Russland som sistnevnte stanset etter 2009, ifølge Trump Jr.

Trumps svigersønn Jared Kushner og valgkamplederen Paul Manafort også var til stede på møtet.

Søndag sverges den iranske presidenten Hassan Rouhani inn i sin andre presidentperiode, etter den overbevisende seieren over prestestyrets presidentkandidat ved valget i mai. Til stede er EUs utenriksansvarlige Federica Mogherini og en britisk viseutenriksminister. Det er første gang «Vesten» er representert på et slikt nivå, ved en slik anledning, etter at prestene tok makta i Den iranske revolusjonen i 1979.

Signalet EU sender ut er ikke til å ta feil av. Mogherinis tilstedeværelse er uttrykk for en aktiv støtte til atomavtalen med Iran fra 2015 i ei tid da den amerikanske presidenten Donald Trump gjør så godt han kan for å undergrave den. Sist uke kunne New York Times rapportere at den amerikanske presidenten hadde fortalt rådgivere at han fortsatt vil skrote atomavtalen som Iran inngikk med EU og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike – samt Tyskland.

Barack Obama mente at atomavtalen med Iran var en av hans viktigste utenrikspolitiske triumfer. Trump har dermed en åpenbar grunn til å ville skrote den, siden han styres av det som er i ferd med å bli en nesten blind vilje til å rulle tilbake Obamas politikk. Dessuten er skroting av atomavtalen et av hans sentrale valgkampløfter, og en klar støtte til Israel. Trumps utenriksminister Rex Tillerson sa riktignok på tirsdag at han er uenig med Trump når det gjelder Iran. Så Iran er bare et annet punkt der Washington snakker med to tunger.

Det er mange konfliktlinjer mellom USA og Iran. De støtter hver sin part i borgerkrigene i både Syria og Jemen. Den amerikanske kongressen vedtok i forrige uke ytterligere sanksjoner mot mennesker som har med Irans missil-forsvar og gjøre. Iran svarte på sin side med å sende ut en prøverakett.

Men så langt har atomavtalen vært hellig for iranerne. Den etterleves til punkt og prikke, med det inspeksjonsregimet avtalen pålegger landet, sier Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, som gjennomfører inspeksjonene. Men stilt overfor et utfordrende og provoserende USA som egentlig vil undergrave avtalen, er det ikke gitt at det iranske presteregimet er interessert i å fortsette og etterleve den.

Iran har trukket den motsatte konklusjonen når det gjelder sitt atomprogram enn det Nord-Korea har gjort. I Nord-Korea er landets atomvåpenprogram – og den stadige demonstrasjonen av både kjernefysiske prøvesprengninger og rakettutskytinger – den ultimate sikkerhetsgarantien. I Nord-Korea er det frykten for at USA, eller Sør-Korea, egentlig vil ha regimeendring som driver landets atomvåpenprogram. Iran kan komme til å trekke den samme slutningen hvis landet føler at den politiske forståelsen – som avtalen også bygger på – undergraves av et USA som egentlig ikke vil ha den.

Det er det som står på spill når atomavtalens far, president Hassan Rouhani, sverges inn i sin andre periode som president søndag. Han ble valgt på en bølge av sympati for fire år siden, nettopp på valgløftet om en atomavtale som ville heve de lammende sanksjonene mot landet. Han ble gjenvalgt i mai til tross for at de begrensede opphevelsene av sanksjonene virker mindre positivt på økonomien enn de fleste hadde trodd, og til tross for at Den øverste leder Ali Khamenei egentlig støttet en mer konservativ kandidat. Det er mye som står på spill i Iran. Det er derfor EUs Federica Mogherini søndag drar til Teheran for å støtte forsøksvis sivilisasjon mot absolutt trumpisme.

(Dagbladet): Når Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre i morgen besøker AUF på ungdomspartiets sommerleir på Utøya, vil AUF-leder Mani Hussaini komme med et tydelig krav til Støre.

- Vi er over 1000 engasjerte ungdommer her på Utøya nå, og vi gjør oss klare til mobiliseringen av tidendes valgseier. Da er det fast tradisjon at vi kommer med noen krav til Arbeiderpartiet, sier Hussaini.

- Når Arbeiderpartiet etter valget skal danne ny regjering er kravet vårt at kontantstøtten avvikles, for den mener vi er en statlig finansiert utenforskap; at den innebærer at staten betaler folk for å ikke jobbe. Vi mener kontantstøtten både bidrar til å holde kvinner unna arbeidslivet og barn utenfor barnehagene, som er viktige sosialiseringsarenaer, fortsetter AUF-lederen.

- Likestillingsfiendtlig

- Betyr dette at dere advarer Arbeiderpartiet mot et samarbeid med KrF, der kontantstøtten er en viktig kampsak?

- Vi lever i 2017, og da advarer vi mot den likestillingsfiendtlige politikken KrF står for både når det gjelder kontantstøtten – men også reservasjonsretten. Kvinner skal være sjef over sin egen kropp. Vi vil slippe å ta kampene våre besteforeldre tok for mange år siden på nytt, sier Hussaini

- Så dersom KrF har disse sakene som sine kampsaker, er svaret er ja. Vi vil da advare Arbeiderpartiet mot å inngå et samarbeid med dem og alle som har en likestillingspolitikk fra 50-tallet, fortsetter AUF-lederen.

- Vant med gjennomslag

Han forteller at han vil kreve av Støre at han avvikler kontantstøtten umiddelbart etter valget dersom Arbeiderpartiet ender med å inngå en samarbeidsregjering med Krf.

- I hvilken grad tror du Støre vil lytte til disse kravene?

- Det å avvikle kontantstøtten er Arbeiderpartiets politikk, og AUFs mål er å jobbe for at Arbeiderpartiet blir så stort som mulig – og også slippe å samarbeide med partier som har gammeldags politikk. AUF er vant med å få gjennomslag, sier Hussaini.

- Er Jonas Gahr Støre klar over at dere vil stille disse kravene?

- AUFs standpunkt ligger helt fast. Norge trenger en moderne likestillingspolitikk, og vi respekterer hans ønske om å samarbeide med andre partier for å danne en ny regjering, men Krf skal ikke tro at disse sakene er noe de kan komme til regjeringsforhandlinger med.

- Uaktuelt

Hussaini sier at AUFs ønske når det gjelder samarbeids-partier er de samme som forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering.

- Vi foretrekker en sam-koalisjon med våre gamle samarbeidspartnere – altså Senterpartiet og SV.

- Hvilke partier er det uaktuelt for AUF å danne regjering med?

-Venstre, ettersom vi mener de fører en arbeidsfiendtlig politikk. Og Frp og Høyre er selvfølgelig også helt uaktuelle, sier AUF-lederen.

(FourFourTwo): Barcelona melder torsdag kveld at Neymars advokater personlig møtte opp i klubbens lokaler og betalte utkjøpsklausulen på vanvittige 222 millioner euro, 2,07 milliarder kroner.

Det betyr at kontrakten med Barcelona termineres og at Neymar om kort tid vil bli klar for den franske klubben Paris Saint German.

La Liga nektet

Overgangssagaen rundt Neymar tok en ny vending da den spanske ligaen tidligere i dag avslo å motta utkjøpssummen på 222 millioner euro som står i hans kontrakt.

Imidlertid var det lite La Liga kunne gjøre for å stoppe overgangen, ettersom reglene også tillater at summen betales direkte til selgende klubb. Det er dette Neymars advokater nå har gjort.

- Klubben vil gi UEFA detaljene om det som har skjedd, slik at de kan avgjøre de disiplinære ansvar som kan oppstå i denne saken, skriver Barcelona.

Det er ikke oppgitt noen grunn til at ligaen nektet å ta imot betalingen, men trolig har det sammenheng med en vurdering av at Paris Saint-Germain ved å betale summen på om lag 2,1 milliarder kroner bryter mot UEFAs regler for økonomisk fair play (FFP), innført for å hindre at fotballklubber bruker mer penger enn de tjener.

Tidenes dyreste

Arsenal-manager Arsène Wenger fikk helt rett, da han august i fjor uttalte i at vi snart ville få se en fotballspiller som ville koste rundt to milliarder kroner.

For nå er det bekreftet at den brasilianske superstjernen Neymar knuser Paul Pogbas tidligere overgangsrekord, og samtidig kan krone seg med tittelen «Tidenes dyreste fotballspiller».

Den tidligere rekorden hadde altså Manchester United-profil Paul Pogba, som kostet mindre enn halvparten. Det sier litt om hvor ekstrem fotballen har blitt.

Se hele lista over de ti dyreste fotballspillerne gjennom tidene nederst i denne saken.

Tok farvel

Den store profilen har lenge blitt koblet til PSG i sommer, og onsdag kom bekreftelsen fra Barcelona at teknikeren ønsket å forlate klubben etter fire sesonger på Camp Nou. Det til tross for at han har kontrakt med katalanerne til 2021.

25-åringen informerte sine lagkamerater om avgjørelsen i morgentimene onsdag, før han fikk fri fra treningen. Etterpå tok blant annet superstjerne Lionel Messi et varmt farvel med sin lagkamerat på Instagram.

Neymar var allerede på en femteplass over tidenes dyreste spillere etter overgangen fra brasilianske Santos i 2013. Nå er han milevis foran resten, og koster mer enn det Paul Pogba og tredjemann på lista, Gareth Bale, kostet tilsammen i sin tid.

Neymar går fra å være en del av et større stjernegalleri i Barcelona, til å bli den aller største stjerna i PSG. Flere utenlandske aviser har omtalt avtalen og hvor mye den vil være verdt, deriblant engelske The Guardian.

Det er ventet at Neymar vil tjene rundt 520 000 pund i uka, i overkant av 5,2 millioner norske kroner. Det betyr i så fall at han vil tjene dobbelt så mye som han gjorde i Barcelona. Neymars far og agenten Pini Zahavi rapporteres å få rundt 355 millioner norske kroner for å få i havn avtalen.

Neymar er en av de største merkevarene i fotballen sammen med Lionel Messi og Cristiano Ronaldo. CIES Football Observatory kåret Neymar til den mest verdifulle spilleren i Europa, foran nettopp Messi.

Verdt pengene

Manchester United-manager José Mourinho synes ikke 222 millioner euro for Neymar er dyrt. Portugiseren mener at 25-åringen er verdt prisen, men ser også problemer med overgangen.

- Problemet er at det nå blir flere spillere som koster 100 millioner pund, flere som koster 80 millioner pund og flere som koster 60 millioner pund, sa Mourinho etter treningskampen mot Sampdoria ifølge The Telegraph.

- Jeg mener det er problemet, for Neymar er en av de beste spillerne i verden. Kommersielt sett er han stor og Paris Saint-Germain har tenkt på det. Så jeg syns ikke problemet er Neymar, det er konsekvensene av prisen som betales for ham, la Mourinho til.

Liverpool-manager Jürgen Klopp forstår ikke hvordan en slik overgang kan bli gjennomført, med tanke på UEFAs Financial Fair Play som ble innført før 2010/11-sesongen, hvor formålet var å hindre klubber i å bruke mer penger enn de tjener.

- Jeg trodde Fair Play ble innført slik at ting som dette ikke skulle skje. Det er mer et forslag enn en regel. Jeg forstår det ikke. Jeg vet ikke hvordan det skjer, sier Klopp ifølge The Telegraph.

- Jeg håper ikke det er neste steg i fotballen. Jeg håper og tror at vi ser et unntak, men vi vet ikke, sier Klopp.

Det store spørsmålet nå er hvem som kommer til å erstatte Neymar i Barcelona. Overgangen kan skape store ringvirkninger i europeisk fotball. Liverpools Philippe Coutinho er en av flere spillere som har blitt linket til Barcelona den siste tiden.

Tidenes dyreste fotballspillere:

1. Neymar – fra Barcelona til Paris Saint-Germain
222 millioner euro (rundt 2,07 milliarder norske kroner).

2. Paul Pogba – fra Juventus til Manchester United
105 millioner euro (rundt 980 millioner norske kroner)

3. Gareth Bale – fra Tottenham til Real Madrid
100 millioner euro (rundt 933 millioner norske kroner).

4. Cristiano Ronaldo – fra Manchester United til Real Madrid
94 millioner euro (rundt 877 millioner norske kroner).

5. Gonzalo Higuain – fra Napoli til Juventus
90 millioner euro (rundt 840 millioner norske kroner).

6. Neymar – fra Santos til Barcelona
88 millioner euro (rundt 821 millioner norske kroner).

7. Romelu Lukaku – fra Everton til Manchester United
85 millioner euro (rundt 793 millioner norske kroner).

8. Luis Suarez – fra Liverpool til Barcelona
82 millioner euro (rundt 765 millioner norske kroner).

9. Alvaro Morata – fra Real Madrid til Chelsea
80 millioner euro (rundt 746 millioner norske kroner).

10. James Rodriguez – fra Monaco til Real Madrid
80 milllioner euro (rundt 746 millioner norske kroner).

*Overgangssummene er omregnet til norske kroner etter dagens kurs.

*Det er ikke alle summene som er offisielle. Noen av prisene er satt etter rapporter i internasjonale medier.

*Rekkefølgen på plassene fra 6 til 10 vil variere noe ut fra ulike rapporter om summen.

(Bramat.no): Halvstekte/lettstekte brød er brød du kjøper vakuumpakket i butikken, og som skal stekes i ovnen hjemme før de spises.

Vi har sammenliknet næringsinnholdet i halvstekt brød som finnes i de største matvarekjedene. Loff og baguetter er ikke med i testen.

Ikke like grove som andre brød

Fordelen med halvstekt brød, er at vi kan kjøpe inn flere brød av gangen, for eksempel når vi er på hyttetur. Mange liker også smaken og lukten av nystekt brød.

Skal du tenke sunnhet, bør du kanskje heller gå for annet enn halvstekt brød. Ikke fordi de er så usunne, men fordi det finnes flere sunne alternativer blant de ferske brødene. Velger du et ferskt brød, kan du få brød som inneholder mer fiber og mindre salt enn de halvstekte gjør.

5 gode grunner til å spise mer fiber

Mer salt i halvstekt brød

Kun ett av brødene i denne testen har lavt nok saltinnhold til å kunne få et nøkkelhullsmerke. Nøkkelhullsmerkede brød kan nemlig ikke inneholde mer enn 1 gram salt per 100 gram brød.

De fleste av oss får i oss for mye salt, og for de av oss som spiser en del brød er salt faktisk en stor kilde til salt. Derfor er det lurt å sjekke saltinnholdet når du kjøper brød. Halvstekte brød inneholder generelt litt mer salt enn andre brødtyper.

Slik spiser du mindre salt

Slik har vi gjort testen

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på innhold av umettet fett, sukker, fiber, salt og grovhetsprosent. Fiber og grovhetsprosent teller dobbelt, ettersom dette er viktige faktorer for å avgjøre hvor sunt et brød egentlig er. Mye fiber, umettet fett og grovhetsprosent har trukket opp, mens innholdet av sukker og salt har trukket ned.

Smak er ikke en faktor i testen.

Produktene er rangert i forhold til hverandre. Det betyr at de sunneste får terningkast 6. Vi har valgt å ikke gi lavere terningkast enn 3 ettersom alle disse brødene er sunnere enn lysere typer brød. Et produkt som får terningkast 3 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter. Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast 4 er dårlig, bare at det har dårligere total poengsum enn de som får høyere terningkast.

(Dagbladet): Det er i et portrett i Dagsavisen 15. juli at ELLE-redaktør Signy Fardal snakker om motebransjen og designere som har forakt for den naturlige kvinnekroppen.

På spørsmål fra journalisten på om hun ikke er med på å opprettholde en dobbeltstandard når det bare vises tynne modeller i bladet, svarer Fardal:

- Ja, jo. Vi prøver innimellom å ha andre typer modeller, da. Men jeg tror rett og slett ikke vi hadde fått så mange lesere om vi bare viste den såkalte hverdagskroppen.

- Komplekser

- Når en ansvarlig redaktør sier dette så godtar hun at de fleste er misfornøyde med kroppen sin. Jeg synes det er trist, sier Dora Thorhallsdottir, familieterapeut og komiker til Dagbladet.

Som terapeut har Thorhallsdottir sett at også voksne kvinner sliter med skam knyttet til utseende. Hun mener vi slutter å tenke over hvor urealistiske bildene av slanke kvinner er når vi er omgitt av dem hele tiden.

- Dessverre tror jeg bransjen er nedsyltet i ideen om at vi trenger noe å se opp til, at vi trenger beundringen. Det er jo helt sjukt. Det er jo å faktisk gi kvinner komplekser når man serverer kropper som ikke eksisterer. Jeg skulle ønske man fikk en motreaksjon. Bruk av botox og restylane går jo helt til himmels, sier Thorhallsdottir.

- Hvis man bare tenker at det er det perfekte som selger fortsetter man bare med status quo og lar kvinner være misfornøyd med kroppen sin, sier hun.

- Hadde værdagskroppen og «vanlige» kvinner solgt like mange kvinnemagasiner tror du?

- Vanskelig å svare på, men hvorfor ikke gi det en sjans? Hvis man blir mer vant til å se vanlige kropper så kan det bli normalen. I motsetning til at alle skal være radmagre, sier Thorhallsdottir.

- Moteblader ikke årsaken

- Jeg tror ikke og aksepterer ikke at de fleste er misfornøyde med kroppen sin. I den grad folk er misfornøyde med kroppen sin, så tror jeg årsaken er mer kompleks enn å kun peke på motebransjen og motemagasiner, sier Fardal til Dagbladet.

Fardal mener bruken av begrepet «hverdagskropp» er problematisk.

- Med «hverdagskropp» tenker jeg på alle kropper som ikke er modellkropper. Det jeg mente var at hvis vi bare hadde hatt hverdagskroppen på alle sidene i utgavene våre, hadde vi ikke fått så mange lesere, sier hun.

Fardal ønsker ikke å dele informasjon med Dagbladet om hvilke forsider eller reportasjer som fører til gode salgstall hos ELLE. Ifølge Fardal finnes det ingen statistikk som sier hvorvidt «hverdagskroppen» hadde solgt bladet eller ikke, men:

- Modellen Tara Lynn, som er såkalt plus size-modell, har vært på coveret av norske ELLE to ganger uten å selge mer enn andre utgaver. Det var litt skuffende, sier hun.

Fardal understreker at ELLE er et motemagasin som først og fremst handler om om mote og trender – ikke hverdagen.

- Men jeg tror absolutt hverdag og alt som har med hverdagen å gjøre kan selge blader – det finnes jo blader på det norske markedet i dag som har som konsept å avspeile hverdagen. ELLEs oppgave er ikke først og fremst å avspeile hverdagen. Vår oppgave er å avspeile det som skjer på den internasjonale motearenaen, og de som kjøper og leser ELLE er først og fremst interessert i mote. Det er dessverre ikke såkalte «hverdagskropper» på catwalkene, sier Fardal.

Identifiserer oss med modeller

- Det ideelle sosiale selvbildet driver mange av oss. Det handler om hvordan vi ønsker at andre skal se på oss, sier Nina Ronæs, høyskolelektor ved BI med forbrukeradferd som område.

Ifølge Ronæs er utseende sterkt forbundet med følelsen av suksess.

- Vi vil være den vi tror gir suksess, man tenker at man blir mer vellykket og attraktiv hvis man er pen. Forbrukere er enkle, kvinner som menn, sier hun.

Ifølge Ronæs identifiserer kvinner seg med kvinner de helst vil se ut som, gjerne kvinner som er høye, slanke og vakre. Uavhengig av hva slags hverdagskropp vi har er dette mekanismer som spiller inn når man kjøper et moteblad som ELLE.

- Bare det finnes et mikrohåp om å bli lik disse flotte modellene, da er det det bladet jeg vil kjøpe. Jeg vil ikke kjøpe et blad med kraftig overvektige 60-åringer avbildet, sier Ronæs.

Ifølge Ronæs skaper motebransjen en drøm vi blir dratt med på.

- Jeg tror ikke Elle hadde solgt så mange blader hvis ikke modellene er interessante å se på. Hvis modellene skiller seg fra det vi kvinner mener er attraktivt, hadde ikke bladet solgt like bra, dessverre. Det er synd at ikke hverdagskroppen kommer frem. Det er den vi har og trives med. Og kanskje også mest likt av både oss selv og andre, tross alt, sier Ronæs.

Tror på hverdagskroppen

- I bunn og grunn tror jeg ikke at hverdagskropper vil selge dårligere. Vi har en policy om at vi bare bruker modeller som ser friske og sunne ut, sier Ida Halvorsen Kemp, redaktør for kvinnemagasinet Stella.

- Har dere noen gang brukt jenter som ikke er modeller i Stella?

- Det kunne ha vært et alternativ å bruke jenter som ikke er modeller. Vi har aldri modeller på coveret, men kjente, norske kvinner. Nå skal det sies at Elle og Stella er to ulike publikasjoner. Elle er et magasin med tung motetradisjon fra Frankrike, mens vi henvender oss til lesere som kanskje er opptatt av et bredere spekter av temaer. Jeg tror vi kunne ha kjørt mer hverdagskropp, sier Kemp.

- Kunne Elle ha gjort det?

- Jeg tror Elle kunne ha gjort det som et statement, ja. De har jo hatt plus size-modeller på coveret flere ganger og vist vilje til å vise et bredere spekter av utseende. Min oppfatning er at det blir godt mottatt i bransjen når man tar modige valg, sier Kemp.

Innvandrere og flyktninger som ikke har lært norsk etter fem år i Norge, bør miste retten til Nav-støtte, mener Frp-leder Siv Jensen.

Forslaget ble også fremmet av Frp-representanter på Stortinget i 2015. Dersom Frp får fortsette i regjering etter valget, ønsker altså partiet å få det gjennomført.

Under et partilederforedrag på Litteraturhuset i Oslo torsdag kveld vil Siv Jensen legge fram dette som ett av flere forslag til strengere krav hun mener bør stilles til flyktninger og innvandrere.

(©NTB)

(Dagbladet): I natt ble Storøya barneskole i Bærum utsatt for omfattende hærverk.

Nå i ettermiddag melder politiet om at det har vært innbrudd i en annen barneskole i Oslo. Flere PC-er er tatt fra Bjørnsletta skole, opplyser politiet.

May Gautier Gjerdsbakk, seksjonsleder for barneskolene i Bærum, sier til Dagbladet at det i løpet av kvelden i går eller natt til i dag er blitt gjort omfattende herværk på Storøya barneskole i Bærum.

- Minst ti store vinduer er knust, møbler, PC’er og nettbrett er ødelagt. Vi har ikke full oversikt ennå, men vi har ikke registrert at noe er stjålet, sier May Gautier Gjerdsbakk.

Det var Budstikka som først omtalte denne saken.

14-åring mistenkt

Etterforskningsleder Krist Moen i Bærumspolitiet sier at de har hatt en patrulje på skolen for å undersøke hva som har skjedd.

Operasjonsleder i Oslo-politiet, Rune Hekkelstrand forteller Dagbladet i ettermiddag at en 14-åring er mistenkt i saken.

- 14-åringen er mistenkt etter at han skal ha blitt gjenkjent på overvåkingskamera, sier operasjonslederen.

Ingen pågrepet

Utover det har han per nå få detaljer om hærverket, og henviser til Bærum politistasjon.

- Er noen pågrepet i saken?

- Nei, ingen er pågrepet, svarer Hekkelstrand.

Ifølge Budstikka skal 14-åringen ha forsøkt å få ut penger fra et bankkort som er forsvunnet fra skolen.

Hærverket ble oppdaget da SFO-ansvarlig kom på jobb ved 07-tida torsdag morgen.

Nytt innbrudd i ettermidddag

Oslo-politiet fikk også klokka 17.10 i ettermiddag melding om at det hadde vært et innbrudd på Bjørnsletta skole i Oslo.

- En person knuste ei rute og stjal flere PC-er. Vi er på stedet for åstedsundersøkelse, melder politiet på Twitter.

Ifølge politiets operasjonsleder Steinar Hausvik var det en ansatt ved skolen som meldte fra om innbruddet.

Politiet vet foreløpig ikke hvor mange PC-er som er stjålet, eller om det også er annet av verdi som er blitt tatt.

Det er så langt ingen mistenkte i saken, ifølge Hausvik.

- Vi er på stedet og snakker med innringer. Vi jobber med sikre tekniske spor, og undersøker om noen kan ha vært vitner til innbruddet, samt om det kan ha blitt fanget på overvåkingsvideo, sier han.