bilindustrien

De siste 20 årene har politiet fått tilgang til en rekke nye overvåkingsmetoder og skjulte tvangsmidler. Utvidet adgang til kommunikasjonskontroll, romavlytting, dataavlesning og nå nylig åpningen for at politiet kan bruke fysisk makt for å tvinge noen til å åpne en telefon som er biometrisk låst f.eks. med fingeravtrykk.

Det har også kommet flere forslag om å utvide muligheten til overvåkning. Etterretningstjenesten ønsker seg et såkalt digitalt grenseforsvar, som i realiteten er en digital grenseovervåkning, og PST har ønsket seg tilgang til å samle inn, lagre og analysere stordata.

En del av denne utviklingen er naturlig. I takt med at teknologien og trusselbildet endrer seg er det naturlig at politiet og etterretningstjenesten har behov for nye metoder. Det som bør bekymre oss er hvor langt det har gått, og at virkningen av de nye metodene i liten grad er evaluert. Vi har altså gitt fra oss mye privatliv, uten at det er klart at det har gjort oss vesentlig tryggere.

Det som derimot blir stadig klarere er at vi som samfunn betaler en stadig større pris for all overvåkningen. Mange har fryktet at omfattende overvåkning skal føre til en nedkjølingseffekt i samfunnet hvor vi ikke våger å si det vi mener, eller lar være å oppsøke informasjon i frykt for at vi skal plukkes opp. Stadig mer tyder på at vi er i opplever en slik nedkjølingseffekt.

I følge tall fra en undersøkelse gjort av Datatilsynet har så mange som 800 000 nordmenn har latt være å gjøre søk på nett i frykt for hvordan opplysninger kan bli brukt senere. Så mange som 26 prosent av oss har valgt å heller ta en samtale muntlig enn elektronisk av samme grunn. Det er ikke bare i Norge vi ser denne trenden. En studie fra universitetet i Oxford har vist at antallet som søkte på Wikipedia artikler som omhandlet terror f.eks. «bilbombe» eller «Taliban» sank med 20% etter Snowden-avsløringene.

Det er et stor tap for oss som samfunn dersom mange ikke lengre våger å oppsøke informasjon. Et velfungerende demokrati er avhengig av en opplyst befolkningen og en kritisk offentlighet. Det svekkes når det er områder vi holder oss unna i frykt for at det skal få konsekvenser for oss senere.

Nedkjølingseffekten rammer også viktige samfunnsfunksjoner som varsling og medias evne til å utøve en kontrollfunksjon. Mange som varsler om kritikkverdige forhold tar stor risiko, og mange av de nye overvåking metodene som dataavlesning gjør det vanskeligere for varslere å forbli anonyme. På motsatt side er det vanskeligere for journalister å sikre at kildene deres forblir anonyme.

I takt med at de negative sidene ved overvåkning blir stadig klarere er det på tide med en full gjennomgang av alle fullmakter politiet og etterretningstjenestene har fått de siste tiårene. I tillegg trenger vi mer kunnskap om hvor godt de ulike typene med overvåkning virker.

Den sterke tilliten mellom borgere og myndigheter er noe av det som gjør oss til et vellykket samfunn. Med stor grad av overvåkingen ser vi at denne tilliten svekkes – det kommer tydelig til uttrykk ved at vi endrer adferd i frykt for overvåkning. Lund-kommisjonen som kom i 1996 er en viktig påminnelse om at vi har god grunn til å være skeptisk til å gi myndighetene for vide fullmakter.

Skal vi fortsatt ha den store graden av tillit med oss inn i fremtiden er vi nødt til å tenke oss om to ganger før vi innfører mer overvåkning, og ikke minst gå to steg tilbake for å se om all overvåkingen vi har åpnet for er nødvendig.

(Dagbladet): – Vi kom ut fra Ingensteds og så tre personer stå og krangle utenfor Blå. En som var høyere enn de andre, trakk en pistol og skjøt tre skudd. To menn falt om og krabbet inn gjennom inngangsdøra på Blå, forteller en 28-åring til Dagbladet.

- Jeg hoppet mot veggen for ikke å bli truffet. Folk begynte å løpe til og fra åstedet – gjerningsmannen og vennene hans løp fra stedet, legger han til.

Gjest truffet

Til sammen fire personer ligger på sykehus etter å ha blitt skutt utenfor utestedet Blå i natt. Politiet har kontroll på én mann, og har sperret av et stort område rundt utestedet ved Akerselva mens de etterforsker den dramatiske hendelsen.

En 23-årig kvinne ble også vitne til skytingen. Hun understøtter beretningen om krangel.

- En mann dro fram en pistol og skjøt fire skudd. En gjest var blant dem som ble truffet. Jeg begynte å løpe og gjemte meg etter hvert på utestedet Ingensteds (nabostedet til Blå, red.anm.), forteller 23-åringen.

Hun er sikker i sin sak:

- Det var personlig.

Én pågrepet

Politiets innsatsleder Hanne Nordve opplyser at de fire skadde var bevisste da de ble kjørt til Ullevål sykehus, men at skadeomfanget er uavklart.

- De skadde er både ansatte og gjester, sier hun.

Hun forteller også at de har kontroll på én mann.

- Det er uklart hvorvidt flere var involvert, sier hun.

Politiet gjennomfører i natt tekniske og taktiske undersøkelser på stedet.

(Dagbladet): Politiet meldte på Twitter i 02:30 at fire personer er skutt ved utestedet Blå i Oslo. Dagbladets reporter på stedet forteller at væpnet politi har sperret av åstedet.

Innsatsleder på stedet, Hanne Nordve, forteller at fire personer er skutt, og at samtlige var ved bevissthet da de ble ført til Ullevål sykehus.

- Skadeomfanget er uklart, sier Nordve til Dagbladet.

Mann pågrepet

Hun opplyser også at politiet har pågrepet en mann i forbindelse med hendelsen. Det er uvisst hvorvidt flere er innblandet, og motivet er uklart.

- Vi holder på med å undersøke detaljene nærmere, forteller operasjonsleder André Kråkenes i Oslo politidistrikt til Dagbladet.

Han legger til at politiet var rett ved utestedet da meldingene om skuddene kom.

Politiet vet ennå ikke noe om foranledningen, men har fått opplyst at det var en krangel på utestedet før hendelsen inntraff.

Så folk som løp

Dagbladet har vært i kontakt med vitner som befant seg på naboutestedet Ingensteds. De forteller at de hørte fire skudd, og at evakueringen av Ingensteds gikk rolig for seg, men at de ble holdt innendørs en tid i etterkant av skuddlydene.

Dette av sikkerhetshensyn.

- Vi så folk som løp forbi, sier Miriam Reiss om hendelsen.

Dagbladet får opplyst at skytingen skjedde utendørs i mellomgangen mellom de to utestedene. Et vitne forteller at han observerte en mann som ble pågrepet av politiet.

Vedkommende skal ha vært aggressiv.

Konsert på Blå

Politiet melder at de kommer tilbake med mer informasjon.

Et arrangement på Facebook viser at det var konsert på utestedet da skytingen skal ha inntruffet.

Dette i form av den amerikanske hip-hop-artisten Kool G Rap.

Daglig leder av utestedet Blå, Eyvind Brox, sier at han ikke kan kommentere saken overfor Dagbladet.

- Nå assisterer jeg politiet slik at de får gjort jobben sin så godt de kan. Jeg kan ikke kommentere ut over det akkurat nå, sier Brox klokka 03.33.

(Dagbladet): – Vi hadde håpet å bli kvitt konkurransen, men så fortsetter de å sende i området, sier Anders Taaje, redaktør for Radio Randsfjord på Hadeland.

Etter planen for slukking av FM-nettet skulle de største, kommersielle kanalene P4 og Radio Norge slukket FM-senderne i Radio Randsfjords område i Oppland 16. juni.

Taaje forteller at Radio Randsfjord i forbindelse med FM-slukkingen har investert i nye FM-sendere for å gi et bedre tilbud til lytterne. Den lokale radiokanalen, som har rundt 10 000 lyttere daglig, har ventet høyere lyttertall ved overgang til DAB.

Nå er Taaje irritert på P4 og Radio Norge, som fortsetter å sende radio over FM-nettet fra Gran på Hadeland.

- De begynner å få panikk fordi de lever av lyttertall og annonser. De tror de kan ture fram og kjøre over de små. De begynner å få kalde føtter og gjør dette for å holde lyttertallene oppe, påstår han.

Reagerer

Svein Larsen er styreleder i Norsk Lokalradioforbund og driver av kanalene Radio Metro, The Beat og Radio Rox som sender i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Oppland og Hedmark.

- Vi skal fortsette på FM og er også på DAB med våre kanaler, men hvorfor skal vi slukke FM når ikke NRK, P4 og Radio Norge følger sin egen slukkingsplan? sier han.

Ifølge Larsen har forklaringen vært at senderen på Gran skal dekke Oslo og Akershus, men at denne sender nordover og ikke mot Oslo.

- De har prøvd å si at det er av praktiske årsaker, men det er tydelig at det ikke er det som er årsaken, sier Larsen.

Larsen hevder at kanalene også sender via FM-nettet fra Solbergåsen i Buskerud, som også skulle ha vært slukket.

- Henger ikke på greip

- At én svak sender i Gran og en svak sender fra Solbergåsen skal redde vår virksomhet, henger ikke på greip. Vi har jo slukket senderen i Kongsberg, som sender på 10 000 watt, og som har en enorm rekkevidde inn i region 3, sier Henning Lie, teknisk sjef i Radio Norge .

- Vi følger slukkeplanen, men det har vært tekniske utfordringer med enkelte sendere som gjør at man får smittelytting i forskjellige regioner. Flere master fra slukkeregion 5 (Oslo og Akershus) vil smitte over til slukkeregion 3 , sier han.

I Buskerud og Oppland, som er blant fylkene som tilhører slukkingsområde 3, vil man dermed få inn sterke signaler fra radiomastene på Tryvann.

- Tryvann dekker langt inn i slukkeregion 3 uavhengig av senderne på Gran, sier Lie.

Han bekrefter at Radio Norge sender FM-signaler fra Gran i Oppland og fra Solbergåsen i Buskerud, men:

- Vi har konsesjon til å sende fra disse ut året. Vi slukker i takt med det vi selv har bestemt. Senderen på Gran er av veldig liten betydning. Grunnen til at vi ikke har slukket den, er at Radio Norge og P4 skal ha mest mulig lik dekning i slukkingsprosessen.

Avviser kritikken

- Digitaliseringen går veldig bra og radiolyttingen i Norge står fjellstøtt. Her er det ingen panikk for å miste lyttere, snarere gleder vi oss over at våre nye digitale kanaler har sterk vekst og sånn sett oppveier det fallet som de større kanalene opplever, sier Kenneth Andresen, direktør for P4-gruppen.

Han avviser sterkt kritikken som kommer fra Radio Randsfjord og Norsk Lokalradioforbund.

- Hvis jeg forstår utspillet rett, er utgangspunktet at radiotallene skal vise en dramatisk nedgang. Sånn er det jo ikke i virkeligheten. Radiolytting totalt har gått ned 2,8 prosent daglig hvis man sammenligner første halvår i 2016 med første halvår i 2017. For P4-gruppen har markedsandelene for våre kanaler hatt en helt marginal nedgang med 0,2 prosentpoeng. Det er ikke tall til å bli urolig av, det er tvert om veldig sterke tall i et år hvor vi slukker FM.

Andresen bekrefter at P4 fortsatt har FM-sender på Gran, men at dette ikke er uvanlig i slukkeprosessen.

- Slukkeplanen er basert på at det skal være best mulig samsvar i dekningen mellom de fem riksdekkende FM-nettene også gjennom slukkeprosessen. Vi benytter fylker som beskrivelse av slukkeområdene for å gjøre det enkelt for publikum å forstå. Radiobølgene er det ikke mulig å stoppe ved en fylkesgrense, sier han og fortsetter:

- Noen sendere står av praktiske og historiske grunner i nabofylket. Derfor vil det i noen tilfeller være dekning også i et slukkeområde etter slukkingen, og noen sendere i fylker som er slukket, må opprettholdes. Dette er ikke spesielt for Oppland. Det har vært og vil være flere slike eksempler for alle kringkasterne gjennom slukkingen.

Redegjørelse

Ifølge Lokalradio.no, som drives av Norsk Lokalradioforbund, har Medietilsynet sendt brev til P4, Radio Norge og NRK hvor de ber om redegjørelse for gjennomført FM-slukking og hvilke områder i en slukket region som fortsatt har tilgang på FM-sendinger.

- Bakgrunnen for brevet er vårt informasjonsoppdrag, og at vi vil ha mest mulig oppdatert informasjon, sier Linda Andersen i Medietilsynet til Dagbladet.

Kringkasterne fikk frist til å svare på brevet innen 5. juli.

- Vi har fått tilbakemelding og vil sette oss godt inn i dette og behandle det etter sommeren, sier Andersen.

Jaroslaw Walesa sier at faren hans dessverre føler seg svak. Ifølge nyhetsbyrået AP er Walesa innlagt med hjerteproblemer.

Nyhetsbyrået AFP skriver at 73-åringen har høyt blodtrykk og at det gjøres flere tester ved sykehuset i Gdansk.

Walesa ble i 1983 tildelt Nobels fredspris for sin kamp for organisasjonsfrihet i Polen og han var landets president fra 1990 til 1995. Han er kjent for sin innsats med å forhandle fram en ikkevoldelig avvikling av kommunismen i Polen.

Den siste tiden har han kritisert Polens konservative regjering for å undergrave demokratiet og for å skade Polens bånd til flere av EU-landene.

Det har vært ventet at Walesa skulle delta på en demonstrasjon mot den månedlige markeringen som det regjerende populistiske partiet PIS holder i minne om president Lech Kaczynski og 95 andre som mistet livet i et flykrasj i Russland i 2010.

Lederen for PIS er Kaczynskis tvillingbror Jaroslaw. Opposisjonelle sier de månedlige markeringene brukes for å sikre støtte for regjeringspartiet.

Walesa har tidligere stilt spørsmål ved om Jaroslaw Kaczynski har ønsket å gjøre Polen til et diktatur gjennom en rekke reformer.

(NTB)

(Dagbladet): Bare 15 kilometer øst for Syrias hovedstad, Damaskus, bor drøye 400 000 syrere, i Øst-Ghouta. Her er innbyggerne beleiret, altså sperret inne. Det har de vært siden 2013.

- Syriske regjeringsstyrker og deres allierte beleirer byen, sånn at sivile mennesker – kvinner, barn, sårede, funksjonshemmede og gamle – ikke får hjelp. Det er kriminelt og bryter internasjonal rett, sier Jan Egeland.

«Overgi deg, eller dø»

Mens verdens øyne er rettet mot kampen om å ta tilbake kontrollen fra terrorgruppa IS i Raqqa og Mosul, får innbyggerne i de elleve beleirede byene og områdene i Syria det stadig verre: De mangler mat, vann og tilgang til medisinsk behandling. Og flertallet har hatt det slik siden 2013.

- Vi får dårligere tilgang til de beleirede områdene enn i fjor, og siden mai har situasjonen vært elendig. Det er en brutal taktikk som omtales som «overgi deg eller dø», fortsetter Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og FNs spesialrådgiver for humanitære spørsmål i Syria.

Kjemisk angrep

Innbyggerne i Øst-Ghouta har opplevd de verste krigsforbrytelser i Syria-krigen. Det var her tusenvis av sivile ble drept av det kjemiske angrepet i 2013. Siden den gang har området vært beleiret, og innbyggerne hbar alt for lite tilgang til mat, vann og medisinsk hjelp.

- Situasjonen for innbyggerne er virkelig ille. Folk er slitne og utkjørte, og har nå opplevd en krig som har vart lenger enn andre verdenskrig, og med like mange fryktelige lidelser som da, sier generalsekretæren i Flyktninghjelpen.

Egeland har heldigvis også en god nyhet fra det krigsherjede landet: I fjor var nesten en million syrere sperret inne i nær 20 byer og områder. Dette tallet er nå nede i 11 – og altså drøye en halv million innesperrede mennesker.

Begrenset glede

Årsaken til nedgangen er en rekke lokale avtaler som er blitt inngått mellom Assad-regimet og opposisjonen som har vært beleiret, som i byen Madaya, der folk sultet ihjel.

- «Overgi deg eller dø»-strategien tvang de bevæpnede mennene til å gå med på avtaler der de fikk fritt leide til Idlib eller andre opprørskontrollerte områder for å redde sivilbefolkningen. For opposisjonen er dette en begrenset glede: De har gitt opp det ene området etter det andre, sier Egeland.

Hensynsløse menn

Flyktninghjelp-sjefen understreker at alle parter i Syria-konflikten står bak grusomme overgrep og krigsforbrytelser.

- Men det er ingen tvil om at, helt objektivt sett, at de fleste flykter etter overgrep begått av regjeringsstyrkene og deres allierte, sier Egeland.

Han er likevel kritisk til at mange folks syn er veldig ensidige: At det er heiagjenger på begge sider, som mener at Syria-krigen har én ond og én god side.

- Syria-krigen har mange gråtoner. Det er mange hensynsløse menn på alle sider som begår overgrep og krigsforbrytelser.

USA-forhåpninger

Egeland har nå forhåpninger til at USA er i ferd med å komme tilbake som en aktiv aktør i Syria-krigen.

- Tillerson (USAs utenriksminister, journ.anm) har gitt signaler om at de er klare for å være mer involvert og å samarbeide med Russland. Som igjen forhåpentlig vil gjøre at den humanitære bistanden til de beleirede områdene og resten av Syria vil bli bedre enn i dag, sier Egeland.

Etter det første bilaterale møtet mellom USAs president Donald Trump og Russlands Vladimir Putin på fredag, ble det klart at de to landene er enige om å samarbeide om en våpenhvileavtale som skal gjelde sørvest i Syria.

Våpenhvilen i de aktuelle sonene trer i kraft søndag 9. juli klokka 12 lokal tid.

- Jeg tror dette er den første indikasjonen på at USA og Russland kan samarbeide i Syria, sa Tillerson.

Seierserklæring kan komme lørdag

Når det gjelder situasjonen i Mosul i Irak melder nyhetsbyrået AFP lørdag kveld at en seier over IS i Mosul er nært forestående.

Regjeringsstyrkene i Irak har kvartal for kvartal kjempet seg inn i Mosul. Nå står den irakiske regjeringshæren få meter fra full seier over IS.

- Jeg vil ikke spekulere på om det blir i dag eller i morgen, men jeg tror det blir svært snart, sier den amerikanske generalen Robert Sofge til nyhetsbyrået.

De siste dagene har IS-krigere bare hatt kontroll over noen få kvartaler i gamlebyen i sentrum av Mosul.

Ifølge en talsmann for de irakiske sikkerhetsstyrkene forsøkte flere IS-krigere å rømme over elva Tigris, men der ventet irakiske styrker. Ifølge talsmannen forsøkte jihadistene da å snu, men de ble skutt og drept av sikkerhetsstyrkene, skriver NTB.

I en uttalelse fra den irakiske hæren heter det at 35 IS-krigere ble drept og seks tatt til fange da de forsøkte å rømme.

(Dagbladet): Intetanende turister går med veska over skulderen. Plutselig oppdager de at de bare har skulderreima tilbake. Sakseligaene har slått til igjen. Og flere norske turister er allerede rammet av den frekke tyverimetoden i sommer.

— Den siste tida har vi fått innrapportert flere tyverier der reimene på vesker kuttes. Altså er «saksetyver» på ferde ute i Europa. Dette er verdt å være oppmerksom på, sier Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonssjef i Europeiske Reiseforsikring.

— Det er viktig å være klar over at dette skjer og at man tar forholdsregler deretter. Vi får rapporter om nordmenn som går med veskene sine over skulderen, og plutselig opplever at de bare har remmen hengende over skuldrene. Kanskje smart å ikke ha alle penger og kort på ett sted for da er man jo ekstra utsatt. Og bruk gjerne safene på hotellet, sier Vennesland.

Les mer: Klar for verdens største flyplass. Her skal 100 millioner reise hvert år.

Dette jakter de på

Bruker du dyre vesker (eller kopier av disse) lyser det turist og penger lang veg. Bruk derfor gjerne en velbrukt veske og billig og vær fremfor alt varsom med hva du legger i den.
Unngå også å bruke dyre klokker, smykker og øredobber når du ferdes i turiststrøkene.
Sakseligaen er også på jakt etter innhold i ryggsekker. De følger med i butikkene og ser turister legge lommeboka i sekken etter avsluttet handel. Ute på gata følger de etter ryggsekkbærerne, og klipper hull i sekken din når du minst aner det.
De sender deretter lommeboka, mobiltelefonen eller kameraet ditt raskt over i andres hender, slik at de ved eventuell politikonfrontasjon og ransaking kan bevise at de ikke har dine eiendeler på seg.

Lommetjuvene

— Sommer er høytid for lommetyverier, og metodene blir mer og mer utspekulert. Ofte går det så fort og er så frekt at folk ikke innser graden av frekkheten før det er for sent.

Lommetyvene arbeider ofte alene, men det er stadig mer vanlig at to til fem samarbeider, og det skjer oftest i kø og trengsel, sier Emma Elisabeth Vennesland.

— Folk avledes ved skubbing eller at man får en dytt. I sekundene etterpå utføres tyveriene presist og lynraskt. Profesjonalitet er et stikkord. Det betyr at vi må møte dette med større årvåkenhet og passe ekstra godt på eiendelene våre, sier Vennesland.

Stress og dårlig oversikt

— Er det spesielle situasjoner de reisende skal passe seg for?

— Når svært mange mennesker forflytter seg samtidig, og tar tog, buss eller fly, skaper det ofte uoversiktlige situasjoner hvor både lommetyver og tyver som stjeler på impuls kan boltre seg. Mange som forflytter seg er stresset, har mye bagasje med høy verdi og i tillegg kanskje små barn å passe på. Det er uunngåelig at det ikke oppstår situasjoner hvor man ikke har fullstendig oversikt over tingene sine. Dette letter «jobben» til tyvene. Lommetyvene er ekstra aktive på dager der det kryr av folk, og en går i kø hele dagen. Da faller konsentrasjonen, og folk reagerer ikke på skubbing, noe lommetyvene spekulerer i. På slike dager er det ekstra viktig å være observante, råder Vennesland.

Les mer: UD advarer nordmenn på utenlandsreise

Dette får du igjen

Du bør ikke under noen omstendighet dra på ferie uten reiseforsikring som dekker alle i familien. Du kan velge forsikring for en enkeltreise, eller en helårsforsikring som gjelder for reiser inntil et visst antall dager.
Vanligvis 60-75 dager. For lengre reiser må du ha en spesiell forsikring. Dersom du betaler med enn 50 prosent av reisen med kredittkort vil du ofte få en gratis reiseforsikring fra kortutstederen.

— Tjuveri er dekket under reiseforskringen. Det er en dekning som heter reisegodsforsikring, som hos oss dekker reisegods/bagasje med inntil kr 30.000 kroner (60.000 for familie) for en standard dekning, sier Vennesland.

— Penger dekkes med inntil 3.000 pr person (inntil 6.000 kroner pr familie) pr skadetilfelle.

I 2016 ble det meldt inn totalt 101.646 tyverier til forsikringsselskapene på reiseforsikringen, og det ble utbetalt 329,5 millioner kroner i erstatning.

Les mer: Slik lurer du gatesvinderne i sommerferien

(Dagbladet): Klokka 00.15 fikk politiet i Vestfold om en mulig kullosforgiftning.

Dette i forbindelse med at en tilsynelatende førerløs båt drev i nærheten av småbåthavna i Åsgårdstrand i Horten kommune.

Oppdaget drivende båt

Der var Stian Berg (23).

Som en av de første på stedet trodde båtvakten først at det dreide seg om fulle ungdommer. Så forsto han at det var en redningsaksjon.

- Jeg sto litt på avstand og observerte, før jeg hørte at noen snakket om å ringe ambulanse. Så fikk jeg vite at det var to bevisstløse mennesker om bord, sier Berg til Dagbladet.

Redningsaksjon

Båtvakten opplyser at folk hadde tatt seg om bord i båten da han kom til åstedet klokka 00.18, og at han selv løp for å hjelpe uttrykningskjøretøy inn på havna.

Politiet tok seg inn i båten, der to menn lå under dekk – under en presenning.

- De to var påvirket av alkohol, og reagerte på smerte, sier operasjonsleder Tommy Eriksen om aksjonen.

Eriksen forteller at politiet ikke mistenker kriminelle forhold, og at saken ble ordnet opp på stedet.

Forvirrede båtfolk

Der var de to mennene i villrede, ifølge båtvakt Berg. Faktisk skal de ha trodd at de befant seg i Sarpsborg, en by som ligger på den andre siden av Oslofjorden.

- Politimannen forsøkte å peke ut kjennetegn, men de glemte det hvor de var, og etter litt trodde de at de var i Fredrikstad, sier Stian Berg om duoen, som skal ha fått en solid påpakning fra de utsendte betjentene, ifølge båtvakten.

Det hele endte med at båten ble lagt til kai.

- Vi kommer ikke til å forfølge saken videre, sier operasjonsleder Tommy Eriksen til Dagbladet.