bilindustrien

Nordmenn er forberedt på at utenlandsferien kan koste tre ganger mer enn norgesferien, ifølge en fersk undersøkelse.

Ferietid er for mange synonymt med reising, og pengene sitter gjerne litt løsere på ferieenn til hverdags. Spesielt når det gjelder ferier i utlandet. En fersk undersøkelse fra Sparebank 1 viser nemlig at nordmenn tredobler budsjettet på utenlandsreiser, sammenlignet med når vi ferierer i Norge.

Nordmenn som skal på utenlandsferie, vil i år i snitt bruke 25.600 kroner, mens de som ferierer i Norge, vil bruke 7.746 kroner.

– Feriebudsjettet øker rett og slett fordi det ofte koster mer å feriere utenlands. Men det er noe nordmenn er klar over, og vi er derfor forberedt på å bruke ekstra mye penger når vi legger ferien til utlandet, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Ferierer på hytta

En av grunnene til at vi bruker mindre penger på ferien i Norge, er at mange av oss drar på hytta. Da blir både reisekostnader og opphold billigere.

– Man slipper utgifter til hotell, lager mat selv og bader i sjøen istedenfor badeland. Men det mange ikke tenker på er at den hytta koster en del, den og. Men det blir totalt sett, gjennom hele året, sier Gundersen.

Han tror også nordmenn bruker mer penger i utlandet rett og slett fordi folk vil unne seg litt ekstra.

– Man vil kose seg og ikke være gnien på euroen. Også må man gjerne kjøpe alle måltider ute, og man bruker penger på shopping og aktiviteter. Pengene sitter løsere, sier han.

Feriebudsjettet har økt

53 prosent av de spurte i undersøkelsen svarer at de skal på utenlandsferie i år, noe som er en liten økning fra 2015 og 2016. Da var det henholdsvis 50 og 52 prosent som svarte at de skulle reise utenlands.

Gundersen mener økningen i år skyldes at mange opplevde usikkerhet for jobb og inntekt etter oljeprisfallet. Det er også en markant økning i nordmenns feriebudsjett i år.

– Nordmenns feriebudsjett har vokst med hele 17 prosent fra i fjor til i år. Det er en kraftig økning som jeg mener kan forklares med at usikkerheten er i ferd med å slippe taket og at vi derfor er mer villige til å bruke penger på ferie og reise, sier han. (NTB)

Donald Trump jr. ble informert før møtet med Natalia Veselnitskaja om at russiske myndigheter ønsket å fremme hans fars presidentkandidatur.

The New York Times viser til tre kilder som kjenner til en epost, sendt av musikkpublisist Rob Goldstone, som skal ha blitt sendt til Trump Jr. før hans møte med den russiske advokaten.

Der skal han ifølge avisen ha fått beskjed om at en del av materialet som ville bli presentert i møtet, var en del av den russisk regjeringens innsats for å hjelpe Donald Trumps kandidatur.

En ikke navngitt advokat for Trump Jr. betegner avisens sak som en storm i et vannglass. Mark Corallo, en talsmann for president Trumps advokat, ønsker ikke å kommentere saken.

– Ikke relevant informasjon

Møtet med Veselnitskaja har Trump Jr. innrømmet fant sted fordi advokaten hevdet å ha opplysninger som kunne være skadelig for hans fars motkandidat Hillary Clinton.

– Ingen detaljer eller ytterligere informasjon ble lagt fram eller tilbudt. Det ble raskt klart at hun ikke hadde noen relevant informasjon, har Trump Jr. uttalt.

– Jeg er ikke den første personen i en valgkamp som stiller opp på et møte for å få informasjon om en motstander, tvitret den amerikanske presidentens sønn sarkastisk mandag.

Høring i Senatet

Mark Warner i Senatets etterretningskomité sier han absolutt vil høre om president Donald Trumps eldste sønns møte med en russisk advokat før presidentvalget.

– Det er første gang at offentligheten har sett et tydelig bevis på at folk i Trumps kampanjeapparat har møtt russerne, sier Warner.

Virginia-senatoren ville ikke si om han allerede visste om møtet, og om den russiske advokaten allerede var en del av komiteens etterforskning om Russlands mulige innblanding i presidentvalget.

Trump Jr. skriver på Twitter at han gledelig samarbeider med etterretningskomiteen. Han har hyret inn en advokat som skal representere ham i etterforskningen.

«Nyttig»

Ifølge amerikanske medier var det den russiske advokaten Natalia Veselnitskaja som ba om møtet, som ble satt opp med bistand fra Emin Agalarov, sønnen til en eiendomsutvikler som tidligere hadde hatt kontakt med Donald Trump om et hotellprosjekt.

Trump er også å se i en musikkvideo med Agalarov fra 2013, sammen med en rekke Miss Universe-deltakere. Trump eide på den tiden rettighetene til Miss Universe.

Veselnitskaja skal ha hevdet at hun hadde opplysninger om ulovlige pengebidrag til Hillary Clintons valgkamp som kunne være «nyttig» for Trump, noe Trump Jr. fant interessant.

Kushner og Manafort

Det var The New York Times som først omtalte møtet, som Trump Jr. først hevdet dreide seg om adopsjonslovgivning og amerikaneres mulighet til å adoptere russiske barn.

Donald Trumps svigersønn Jared Kushner og daværende valgkampleder Paul Manafort deltok også på møtet med Veselnitskaja.

Russiske myndigheter nekter kjennskap til møtet mellom Trumps sønn og den russiske advokaten.

– Vi kan ikke holde styr på enhver russiske advokat som har møter i Russland eller utlandet, sier president Vladimir Putins talsmann, Dmitrij Peskov.

(NTB)

Omar Elabdellaoui, Tarik og Mohamed Elyounoussi og Haitam Aleesami er bare noen av de fargerike representantene hos Lars Lagerbäck.

Samtidig reiser kvinnenes landslagssjef Martin Sjögren nedover til Nederland med en tropp som ikke speiler et moderne, norsk samfunn.

- Dette kan jeg for lite om, men jeg registrerer og reflekterer over temaet. Det jeg vet er at dette er i ferd med å forandre seg hos de aller yngste. Der er den multikulturelle representasjonen mye større enn vi ser på seniornivå, sier generalsekretær i Norges Fotballforbund, Pål Bjerketvedt til NTB.

- Favner ikke fotballfamilien hele det norske samfunnet?

- Det er skummelt for meg å trekke den konklusjonen, men du har rett i at det først og fremst er et etnisk norsk lag som stiller i EM, innrømmer NFF-toppen.

Nå lover han å ta grep.

- Kvinnefotballen er blitt et eget prosjekt, og der får vi se nærmere på denne problemstillingen, sier Bjerketvedt.

Outsider

Norge reiser til EM i Nederland som en outsider. Spillselskapene mener de norske jentene er sjette beste nasjon før avspark.

- Det gir et riktig bilde. Vi er definitivt i en outsidersituasjon denne gangen. Vi må ha mange som presterer på et høyt nivå. Det er veldig spennende å gå inn i et mesterskap ved å være i angrepsposisjon, sier Bjerketvedt.

Han drar ned for å se Norges to første kamper i gruppespillet, mot vertsnasjon Nederland og Belgia.

- Og jeg drar gjerne ned igjen på finalen 6. august, sier en spent generalsekretær.

Ada Hegerberg og de andre jentene får en knalltøff åpning mot vertsnasjonen Nederland.

- Det blir en krevende åpningskamp. På den annen side ligger alltid det største presset på hjemmenasjonen med 28.000 tilskuere på stadionet i Utrecht. En god opplevelse i første kamp er viktig. Vi snakker om jevne lag. Vi kan slå alle, og i realiteten også tape mot alle lag. Jeg tror vi tar oss videre, sier generalsekretæren.

Utskiftninger

Han er spent på hvordan fjorårets mange utskiftninger vil påvirke i EM-sluttspillet.

- Jeg sitter med en følelse av at prestasjonen vil øke. Det er relativt mange nye, ferske spillere etter store utskiftninger i 2016. Det er talentfulle spillere som ikke har spilt så mye i mesterskap. Dermed ligger det i kortene at du får en stadig bedre prestasjonsutvikling, sier Bjerketvedt.

- Samtidig har vi en veldig bra sentrallinje, fra keeper til Maren (Mjelde), Caro (Graham Hansen) og Ada (Hegerberg). Du har en stabilitet i disse spillerne, som er rutinerte og meriterte sin unge alder til tross. Det bør være mulig med en normal start å nå en semifinale, sier NFF-toppen.

16/7: Nederland – Norge (NRK)

20/7: Norge – Belgia (TV 2)

24/7: Norge – Danmark (TV 2)

(NTB)

På 90-tallet herjet den dansk-norske gruppa Aqua på hitlistene verden over. I 2001 tok det brått slutt og medlemmene gikk hvert til sitt.

Nylig bestemte René Dif (49), Søren Rasted (48) og Lene Nystrøm (43) seg for å gjenopplive gruppa som trio.

I helgen stod de på scenen foran tusenvis av publikummere under showet «Vi som elsker 90-tallet» i Stockholm, skriver svenske Hänt.

Det var aldri sikkert at de skulle stå på scenen igjen etter 2001. Det fortalte trioen til Aftonbladet før konserten.

- Hadde vi fortsatt sammen, hadde vi drept hverandre. Å ta et skritt tilbake og la Aqua forsvinne var en veldig god beslutning. Å spille en gang i blant er som å åpne en gave og det gjør det kult å være rundt hverandre, sier gitaristen Søren Rasted til avisen.

For vokalisten René Dif var det de små tingene som begynte å plage ham. Blant annet forteller han at bare måten en av de andre pusset tennene på begynte å bli irriterende.

Udramatisk splitt

Popgruppa ble verdensberømte med låter som «Barbie Girl,» «Dr. Jones» og «Cartoon Heroes» på 90-tallet.

I 2016 ble kvartetten til en trio da Claus Norreen (47) valgte å hoppe av. Splitten var helt uten drama, men ifølge Rasted er ikke lenger Aqua det samme.

- Vi kommer alltid til å savne Claus. Han var en stor del av det hele. Det er en annen kjemi. Iblant er det lettere når man er tre istedet for fire. Jeg tror ikke han kommer til å bli med igjen, men vi er fremdeles venner, sier han i intervjuet med Aftonbladet.

- For oss var det ikke dramatisk i det hele tatt. Vi respekterer beslutningen hans, sier Dif.

Utelukker ikke nye låter

Aqua skal spille til sammen ti konserter i Danmark og Sverige i sommer, men timeplanen er mindre presset enn da de turnerte på 90-tallet.

Nå gjelder det nemlig å ha det gøy, og ikke stresse.

Under konsertene er det de gode, gamle hitlåtene som spilles, men gruppen ser ikke bortifra at de kanskje slipper nye sanger i fremtiden.

- Jeg tror ikke vi kommer til å slippe et album. Vi kommer kanskje til å slippe nye låter. Vi har tenkt på å gjøre noe senere i år. Eller kanskje neste år. Vi har ikke bestemt noe ennå, sier Rasted.

Selv om det er over 20 år siden gruppen hadde sin storhetstid, er René Dif sikker i sin sak.

Han tror ikke bandet har vært bedre enn det de er nå, og sammenligner prosessen med vin som bare blir bedre med tiden.

Slutt mellom Lene og Søren

I april ble det kjent at Lene Nystrøm og Søren Rasted gikk hvert til sitt etter 15 års ekteskap. Sammen har de barna Billy (11) og India (12).

- Min mann Søren og jeg har etter snart 16 års ekteskap valgt å gå hver til vårt. Dette gjør vi i enighet og med den største respekt for hverandre, het det i en uttalelse Nystrøms manager, Ole Fr. Jonsbråten, sendte til VG og det danske nyhetsbyrået Ritzau.

I et intervju med Alt for Damene i 2010, fortalte Rasted om forholdet sitt til norske Nystrøm.

- Lene var den jenta jeg kjente aller best i hele verden, og det er nok bra at man kjenner hverandres dårlige sider før man gifter seg, fortalte han den gang.

I samme intervju innrømmet dansken at han en periode fryktet for ekteskapet sitt, og at han var nødt til å ta seg kraftig sammen for å redde familieidyllen.

Økonomisk trygge

På grunn av Aquas enorme suksess på 90-tallet, er Rastad og Nystrøm antakeligvis sikret for resten av livet.

Ifølge Dagbladet har eks-paret tjent omkring 210 millioner kroner til sammen, men Lene Nystrøms manager, Ole Fr. Jonsbråten, forklarte overfor avisa at skilsmissen ikke vil ha negativ innvirkning på økonomien.

- Som de selv uttaler: «dette gjør vi i enighet og med den største respekt for hverandre», svarer vel egentlig godt nok, på at de er godt forlikt. Begge to, med familie, sitter trygt og godt i det, for resten av livet, sa han til Dagbladet.

(Dagbladet): Hele fire timer og 48 minutter tok det før det kunne kåres en vinner i Wimbledon-kampen mellom Gilles Müller (34) og Rafael Nadal (31) i går kveld. Til slutt gikk Müller fra Luxembourg seirende ut av oppgjøret, og er klar for kvartfinalen.

Etterpå var planen at Novak Djokovic og Adrian Mannarino skulle spille på bane 1 i Wimbledon. Men fordi kampen i forveien dro ut – og mørket senket seg – ble oppgjøret utsatt til i dag.

Det betyr én hviledag mindre for serberen Djokovic før en eventuell kvartfinale. Dette får tenniseksperter til å reagere, og Djokovic-fans til å rase.

- Bra gjort Wimbledon #not, skriver tennisreporteren Matt Zemek på Twitter.

To alternativer

Wimbledon-ledelsen hadde to alternativer: De kunne ta sjansen på at kampen mellom Müller og Nadal tok slutt innen rimelig tid. Eller de kunne flytte oppgjøret mellom Djokovic og Mannarino til centercourten. De gikk for alternativ én. Og mislyktes.

Bataljen mellom Müller og Nadal varte og rakk. Gilles kunne til slutt strekke armene i været halvannen time etter den første matchballen. Femte sett endte med 15-13.

Kampen var ferdig klokka 21.35. På grunn av mørket er det ikke forsvarlig med spill etter klokka 22.00. Avisa Expressen viser til flere aktører som reagerer på skjebnen til den påfølgende kampen med Djokovic. Også BBC skriver at Djokovic-fansen er frustrert.

- Wimbledon spilte høyt (og tapte) når de ikke flyttet Djokovic-Mannarino-kampen til centercourten umiddelbart, skriver tennisekspert Ben Rothenberg i New York Times.

- Wimbledons håndtering av Djokovic: Alt som er idiotisk med tennisledelsens beslutning, skriver tenissreporteren Matt Zemek.

Fornøyd

Den mest fornøyde mannen i går kveld var Gilles Müller, ranket som nummer 26 i verden. Han vant de to første settene 6-3, 6-4.

Nadal – ranket som nummer to bak briten Andy Murray – slo tilbake med å vinne de to neste settene med de samme sifrene. Deretter femte sett, der Müller kunne juble etter 15-13.

Før kampen hadde ikke Nadal avgitt et sett på hele 28 Grand Slam-sett.

Det brenner i andre etasje i et bolighus i Eidfjord i Hordaland. Brannvesenet vet foreløpig ikke om det er noen i huset.

- Vi har fått melding om at det brenner i andre etasje, altså på loftet, i en bolig i Eidfjord, sier vaktkommandør Ole Jacob Hartvigsen i 110-sentralen i Bergen til NTB. Flere enheter er på stedet.

- Det er snakk om en kraftig røykutvikling og stor varme i andre etasje og de holder på med utvendig slukking for øyeblikket, legger han til.

Ifølge operasjonsleder ved Vest politidistrikt, Bjarte Rebnord, dreier det seg om en bolig med flere boenheter.

- Det er en person vi ikke har gjort rede for. De andre personene som bor der skal være gjort rede for, ifølge de som er på stedet og de som har kommet ut fra huset, sier Rebnord til Dagbladet like før klokka 04 natt til tirsdag.

Brannvesenet har så langt ikke kontroll på brannen. Det er kraftig varmeutvikling og store flammer, men det skal ikke være fare for spredning til andre hus.

Brannvesenet meldte om brannen på Twitter klokken 3 natt til tirsdag.

(Dagbladet/NTB)

(Dagbladet): Mandag fastslo den USA-ledede koalisjonen mot IS at irakiske styrker har gjenerobret hele Mosul.

Iraks statsminister erklærte samtidig at byen formelt er helt frigjort.

- Vår seier i dag er en seier over mørke, en seier over brutalitet og terrorisme, og for hele verden kunngjør jeg i dag nederlaget, fiaskoen og sammenbruddet for den mytiske terrorstaten, sier statsminister Haider al-Abadi.

40 prosent av soldatene drept

Men seieren har kostet. Både for sivilbefolkningen og for de irakiske soldatene som har kjempet en intens kamp mot IS-soldatene.

Iraks spesialstyrker har lidd store tap i Mosul, og så mange som 40 prosent av soldatene som har deltatt i kampene har mistet livet, ifølge en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet i mai.

20 år gamle Muhammad Abdul Abbas forteller til nyhetsbyrået AP at han er glad for at kampene er over, men at han har mistet mange venner. I løpet av de siste ni månedene har 15 av hans nære venner blitt drept.

- For å være helt ærlig, etter all døden og ødeleggelsen, så synes jeg ikke det var verdt det, sier soldaten.

Krigsforbrytelser

Natt til tirsdag norsk tid slapp også Amnesty International en ny rapport. Der sier de at de irakiske regjeringsstyrkene og Den USA-ledede koalisjonen kan ha begått krigsforbrytelser i kampen mot IS i Mosul.

Styrkene som har kjempet mot IS har visst om de mange sivile som var ganget i krigssonen i Vest-Mosul, men de har ikke tatt tilstrekkelig hensyn for å beskytte dem, ifølge rapporten «At any cost: The civilian catastrophe in West Mosul».

Amnesty har intervjuet 151 innbygger som har flyktet fra Vest-Mosul siden februar, i tillegg til en rekke andre kilder.

Ifølge rapporten er Irak inne i en ond sirkel, for «hvis myndighetene har sviktet i å beskytte sivile i Mosul, er det en reell risiko for at denne offensiven blir ytterligere et kapittel i en endeløs syklus av konflikt og grusomheter.»

- Denne krigen garanterer at det blir flere kamper, sier en innbygger i Mosul til Amnesty.

Ifølge den britiske organisasjonen Airwars døde minimum 3.706 sivile i koalisjonens angrep mellom 19. februar og 19. juni.

Amnesty mener den USA-ledede koalisjonen, som Norge har deltatt i og bidratt med opplæring av irakiske styrker, har blitt for omfattende våpen, som rammet mye mer enn det militære målet.

Kampene tok ni måneder

Da IS inntok Mosul i 2014 falt byen i løpet av bare noen ganske få dager. Kampen for å gjenvinne byen har tatt mye lengre tid, nærmere bestemt ni måneder.

I tillegg til de det store antall sivile som har blitt drept i byen, er rundt 900 000 mennesker blitt tvunget fra sine hjem.

De siste dagene skal de irakiske styrkenes framrykning ha gått stadig saktere, da IS-krigerne brukte sine familier, inkludert kvinner og barn, som menneskelige skjold.

Ettersom kampområdet ble mindre og mindre godkjente koalisjonen luftangrep mot IS-mål mindre enn 50 meter fra koalisjonsstyrker.

Store røykskyer spredde seg mandag over større områder enn det som fremdeles var under IS’ kontroll.

- Dette pleide å være en vakker by, turister pleide å komme hit, sier den irakiske kapteinen Marwan Hadi, som bor i gamlebyen i Mosul.

Han sier kampene de siste dagene har vært de mest intense.

- Langs hele frontlinjen her ligger det mange familier under ruinene. Jeg har reddet to barn og deres mor, men det var en datter vi ikke kunne redde, sier Hadi.

– IS dro ut kampene

Byen Mosul har nesten blitt bombet og kriget sønder og sammen i løpet av kampene. Ifølge det irakiske innenriksdepartementet er så mye som 65 prosent av bygningene i gamlebyen i Vest-Mosul alvorlig skadd eller ødelagt.

I andre nabolag i de vestlige delene av byen er ødeleggelsene anslått til å være over 70 prosent av alle hus, bygninger og infrastruktur.

- Da IS kom til Irak var målet deres å ødelegge alt, sier Hisham Hatem ved det føderale irakiske politiet.

Ifølge ham gjorde IS alt de kunne for å forlenge kampene i Mosul, slik at mest mulig av byen ble ødelagt.

(Dagbladet/NTB)