Rundt 23 millioner mennesker i verden har konkrete planer om å migrere til et annet land, viser ny rapport. USA er den mest ettertraktede destinasjonen.
Selv om millioner av mennesker planlegger å migrere, utgjør de bare 0,4 prosent av jordas befolkning, understreker Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
Antallet som planlegger å søke lykken i et annet land, økte imidlertid med 5 prosent fra 2010 til 2015, viser undersøkelser amerikanske Gallup har gjorde i en rekke land.
Over 20 prosent av alle som planlegger å migrere, har USA øverst på sin liste over foretrukne land. Storbritannia, Saudi-Arabia, Canada, Frankrike og Tyskland følger på de neste plassene.
Over 40 prosent av dem som planlegger i migrere, levde i Afrika da undersøkelsene ble gjort, de alle fleste av dem i vestafrikanske land. Også i Sør-Asia, Nord-Afrika og Midtøsten planlegger mange å migrere.
– Men det er viktig å merke seg at det å tallfeste hvor mange som potensielt vil migrere, er ikke det samme som å måle hvor mange som faktisk gjør det, sier IOMs talsmann Joel Milmann.
Folk blir kanskje værende der de er, enten fordi de ikke har råd til å migrere, fordi de ombestemmer seg eller fordi landene de ønsker å migrere til, ikke ønsker å ta imot dem, påpeker han.
I oktober 2015 kjørte 23-åringen en personbil mot Kabelgaten på Økern i Oslo da han i et kryss kjørte på en 91 år gammel mann som var på vei over veien. 91-åringen døde to dager senere.
23-åringen forklarte at han ble blendet av sola i krysset og derfor ikke så 91-åringen som befant seg i fotgjengerfeltet.
Mannen er i Oslo tingrett dømt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Retten mener han har vært uoppmerksom og på grunn av dette ikke så 91-åringen i fotgjengerfeltet i tide.
Dommen er fengsel i 26 dager. Mannen mister dessuten førerkortet i tre år.
(Dagbladet): Agder politidistrikt la i dag følgende melding ut på Twitter:
«Et sted i Agder: nødtelefon fra tenåring. Ønsker at politiet sørger for at han blir løslatt fra campingtur m familien».
Og videre:
«Politiet har forståelse for problemet, men vi kan ikke redde alle».
Nylig påtroppende operasjonsleder Lars Hyberg ved Agder politidistrikt sier til Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere denne tweeten, eller svare på spørsmål om hvorfor denne tweeten nå kommer på tross av at Agder-politiet i fjor la ned forbud mot såkalte morsomme tweets.
Rim-forbud
Et sted i Agder: nødtelefon fra tenåring. Ønsker at politiet sørger for at han blir løslatt fra campingtur m familien.
Forbudet kom i fjor etter at en operasjonsleder fra distriktet beskrev avlivingen av ei måke på følgende måte:
«En måke med brekt vinge, fikk en dame til å ringe. Politiet til stedet vi dro, tok kølla og i hodet vi slo, takk for alt hvil i fred og ro».
Ifølge Fædrelandsvennen var denne og andre meldinger på rim avgjørelsen for at fungerende stabssjef Jon Kvitne satte punktum for meldinger på rim.
Politidistriktet hadde fått reaksjoner både på sosiale medier og i brevs form, ifølge NTB.
«Glimt i øyet»
- Vi skal ikke sette en tredjeperson i forlegenhet, siden det som regel er andre involverte i de forholdene vi driver på med, sa Kvitne, som likevel ikke ville nekte operasjonslederne å framstå med «et glimt i øyet av og til».
Norsk politi har fått blandet mottakelse for sine forsøk på humor i sosiale medier de siste åra.
Et betydelig utvalg av de 42 000 Twitter-meldingene operasjonssentralen til Oslo-politiet har levert, har tidligere funnet veien til bokform i Kagge Forlags «Se opp for rullestol i motgående kjøreretning».
Det er New York Times som tirsdag skriver at Trump Jr. fikk informasjon før et møte med en russisk advokat, om at advokaten kunne bidra med ødeleggende informasjon om Hillary Clinton, fordi den russiske regjeringen ville hjelpe Trump-kampanjen å vinne det amerikanske presidentvalget.
Det var den tidligere britiske tabloid-journalisten Rob Goldstone som skrev e-posten der dette kommer fram, og som la til rette for møtet mellom advokaten Natalia Veselnitskaja og Trump Jr. to uker etter at Donald Trump vant den republikanske nominasjonen i juni i fjor. På møtet deltok også Paul Manafort, leder av Trump-kampanjen, som seinere på året i fjor fikk sparken, etter alt å dømme fordi han hadde for nære kontakter med mektige folk i det sentrale russiske maktapparatet, og Jared Kushner, president Trumps svigersønn, som nå er seniorrådgiver i Det hvite hus.
- Dette er første gang publikum har sett klare bevis for at folk høyt oppe i Trump-kampanjen møtte russere for å få ødeleggende informasjon om Clinton, sier Mark Warner, nestleder i senatets etterretningskomite. Det er en komite der Trump Jr. har sagt ja til å vitne i etter at det før helga ble klart at han møtte den russiske juristen i Trump-Tower.
The New York Times avsløring av hensikten med møtet – nemlig å få ødeleggende informasjon om Clinton – har imidlertid gjort saken alvorligere. Informasjonen den russiske advokaten hadde var likevel ikke interessant for Trump Jr. Til New York Times sier han:
- Hun (advokat Veselnitskaja) hadde informasjon om at noen knyttet til Russland ga penger til Det demokratiske partiet, og støttet Clinton. Men ingen detaljer eller tillegsopplysninger ble gitt eller tilbudt. Det ble raskt klart at hun ikke hadde noen meningsfull informasjon, sier Trump Jr.
Men det er neppe poenget i denne saken. Poenget er at Donald Trump Jr. var ute etter informasjon som kunne skade Clinton, og at han visste at det var en annen makt (Russland) som skulle bidra med denne informasjonen.
Da de første opplysningene om møtet med advokat Veselnitskaja kom i forrige uke, sa Trump Jr. at møtet dreide seg om muligheten til å adoptere russiske barn. Først da det ble avslørt at advokat Veselnitskaja kunne ha informasjon som kunne hjelpe Trump-kampanjen, så sa han det som det var, «informasjon som kunne hjelpe kampanjen», ifølge The Guardian.
Men heller ikke en samtale med en russisk advokat med politiske kontakter i Moskva om adopsjon av barn, er så uskyldig som det kan høres ut. Historien om barna handler om amerikanske sanksjoner innført lenge før krisa i Ukraina. At Russland stanset adopsjon av russiske barnehjemsbarn til USA var en reaksjon på de russiske sanksjonene etter drapet på advokaten Sergej Magnitskij i et fengsel i Moskva i 2009.
Magnitskij var advokat og hadde oppdaget korrupsjon og skatteunndragelse i den russiske skateetaten. For dette ble han fengslet, og til slutt drept. I 2012 innførte USA sanksjoner som reiseforbud, i første rekke mot folk involvert i Magnitskij-saken. Samtalen om «adopsjon av barn», slik Trump Jr. prøvde å framstille det som, dreier seg etter alt å dømme om en samtale om mulighetene for å oppheve sanksjonene knyttet til Magnitskij-saken. Og dette kan være bare begynnelsen.
En 24 år gammel mann, med et langt rulleblad, ble pågrepet av tungt bevæpnet politi, kort tid etter skytingen. 24-åringen, som er godt kjent for politiet fra tidligere, har erkjent at det var han som skjøt de fire personene, men nekter for drapsforsøk.
Dagbladet kan fortelle at 24-åringen er i omgangskrets med den nå 32 år gamle mannen som i 2015 løsnet skudd på utestedet «Da Vinci» i restauranthuset Mona Lisa i Oslo sentrum.
Skyteepisoden i 2015 var ifølge politiet direkte knyttet til gjengkriminalitet i hovedstaden.
Det er så langt ikke noe som tyder på at skyteepisoden ved Blå kan knyttes til et gjengmiljø. Likevel kan Dagbladet erfare at politiet nå etterforsker mulige kontakter den unge mannen har hatt i ulike gjengmiljøer i hovedstaden.
Blant personene politiet allerede fatter interesse for, er altså den 32 år gamle «Mona Lisa»-skytteren. 32-åringen og Blå-skytteren er blant annet avbildet sammen i sosiale medier. Dagbladet får bekreftet fra flere kilder at de to har kjent hverandre en stund, og at politiet er kjent med relasjonen mellom de to.
Mona Lisa-skytingen
Ganske nøyaktig to år og to måneder før hendelsene ved Blå natt til søndag, var det en annen skyteepisode i Oslo som krevde plass på norske avisforsider.
Det var natt til søndag 10. mai i 2015 at det brøt ut et masseslagsmål i hovedstaden, som ble etterfulgt av skyting utenfor baren «Da Vinci» i restauranthuset Mona Lisa i Øvre Slottsgate.
Fire menn i 30-åra, som alle knyttes til gjengmiljøer, ble siktet etter skuddløsningen. Blant dem var den nå 32 år gamle mannen, som ble tiltalt for drapsforsøk. Skytingen skjedde ved inngangsdøra til baren.
Frikjent
32-åringen var i besittelse av en pistol med tre skarpe skudd, ifølge dommen. Utenfor baren rettet han våpenet mot et medlem av Young Guns og avfyrte to skudd. Ingen ble truffet av skuddene.
«Tiltalte oppfattet situasjonen som at han og NN (kameraten, red.anm.) var i livsfare, og at han var meget redd», het det i dommen.
Videre la retten vekt på at tiltalte var sint, hadde panikk og at situasjonen på utestedet var kaotisk.
«Tiltaltes beslutning om å skyte utelukkende [ ...] var forårsaket av den sinnstilstand han var i som følge av angrepet. Retten har ikke holdepunkter for å kunne legge til grunn at tiltaltes beslutning om å skyte var motivert av andre grunner enn sinnstilstanden forårsaket av angrepet, for eksempel hevnmotiver med grunnlag i den konflikten som tiltalte og fornærmede hadde fra tidligere av», het det videre.
Oslo tingrett viste til en spesiell bestemmelse i nødvergeparagrafen, og endte i oktober i fjor med å frikjenne 32-åringen for skyteepisoden.
Bare to måneder seinere var han på nytt i politiets søkelys.
Tre personer ble knyttet til bilen og pågrepet av politiet. 22. desember ble 32-åringen innbrakt av politiet. Han ble seinere siktet og varetektsfengslet, men er nå ute av politiets varetekt – da politiet mener det ikke lenger foreligger fare for bevisforspillelse. 32-åringen har selv forklart at han befant seg på en annen adresse i Oslo da skytingen fant sted.
Dagbladet fikk den gang opplyst at angrepet skal ha vært rettet mot en kjenning av politiet og rettsvesenet som har tilknytning til det kriminelle miljøet i Oslo.
32-åringen er fortsatt siktet for å ha vært involvert og forholdet etterforskes videre av Oslo-politiet, som fikk fornyet interesse for saken da maskerte gjerningspersoner tok seg inn på det samme utestedet og raserte inventaret i slutten av juni i år.
- Det pågår fortsatt etterforskning, og vi håper å være i mål en gang tidlig i høst, sier jourhavende jurist Kathrine Kristoff ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.
Den 32 år gamle mannen, som av politiet regnes som sentral i begge disse sakene, figurerer altså på et bilde med 24-åringen som søndag ble siktet for drapsforsøk etter å ha skutt fire personer utenfor utestedet Blå i Oslo.
Undersøker forbindelser
Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Trygve Staff, som har vært 32-åringens forsvarer i en rekke rettssaker de siste åra. Han ønsker ikke å bekrefte hvorvidt han fortsatt er mannens forsvarer, ei heller å kommentere saken for øvrig.
Sjef for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid, bekrefter overfor Dagbladet at politiet ser på Blå-skytterens forbindelser til kriminelle miljøer. Hun vil imidlertid ikke si noe om hvem som befinner seg i 24-åringens nettverk.
- Vi ser på all historikk til denne mannen og hans relasjoner både i det kriminelle miljøet i Oslo, og hans nettverk, men jeg vil ikke uttale meg om hans relasjon til enkeltpersoner, sier Metlid.
Hun forteller at politiet allerede har mye kunnskap om siktede, og vet han kan knyttes til andre kjente kriminelle i hovedstaden. 24-åringen er som kjent straffedømt en rekke ganger tidligere.
Metlid understreker at det viktigste for politiet nå ikke er hvilken omgangskrets 24-åringen har, men derimot hva som skjedde på Blå natt til søndag.
- Siktede har gitt sin forklaring om hva som skjedde og hva som utløste skytinga. Vi skal nå kontrollere og ettergå denne forklaringa. Det er fortsatt en del sentrale vitner vi ønsker å snakke med, sier hun.
- Hvilke vitner er dette?
- Det er forskjellig. Vi ønsker fortsatt å snakke med folk som befant seg utenfor Blå da skytinga fant sted og personer som var inne på utestedet i forkant av hendelsen, som kan ha opplysninger om hva som skjedde, sier hun.
Ingen andre mistenkte
Forsvarer for 24-åringen, Tor Even Gjendem, ønsker ikke å kommentere miljøet hans klient har vært en del av.
- Jeg vet lite om det, sier Gjendem og legger til at hans klient har samtykket til fengsling, og allerede er overført til fengsel.
- Jeg vet at politiet er opptatt av hans venner, fordi de ønsker å finne ut hvem min klient var sammen med på Blå, fortsetter forsvareren.
Han forteller at klienten verken overfor ham eller politiet har ønsket å navngi noen av dem han var ute med denne natta.
- Og uansett når det gjelder kretsen rundt ham, er det viktig å understreke at det ikke er noen andre mistenkte i denne saken, sier Gjendem.
Men hvem er egentlig Lisa Bloom, som verken frykter høyprofilerte saker eller mektige motstandere som Bill Cosby (79) eller Donald Trump (71)?
Berømt mor og bok-suksess Advokat Lisa Bloom tok sin bachelorgrad ved University of California (UCLA). Mens hun gikk der, sikret hun seg også tittelen National College Debate Champion, etter å ha vunnet en nasjonal debattkonkurranse, ifølge Heavy.
Deretter fullførte hun jussutdanningen sin ved prestisjeuniversitetet Yale Law School. På Yale vant hun dessuten Morris Tyler Moot Court-konkurransen et semester.
PROFILERT MOR: Advokat Gloria Allred intervjues utenfor rettssalen under rettssaken mot Bill Cosby i juni. Foto: Reuters/ NTB scanpix Vis mer
Etter endt utdanning grunnla Bloom sitt eget advokatfirma, The Bloom Firm, som i dag har ni ansatte advokater, ifølge firmaets nettsider. Og på Avvo.com, der man kan søke etter og finne advokater, har Blooms profil toppscore.
55-åringen har også ledet programmet «Lisa Bloom: Open Court», og bidratt som ekspert på «The Today Show» og på nyhetssendinger for blant annet NBC, CNN og CBS.
I tillegg har hun gitt ut flere bøker etter forfatterdebuten sin i 2011, da hun ga ut boka «Think: Straight Talk for Women to Stay Smart in a Dumbed-Down World», som havnet på bestselgerlista til New York Times.
Da Bloom annonserte på Twitter at hun er Blac Chynas nye advokat, var det imidlertid noen som reagerte.
Skuespiller Michael Rapaport (47) fyrte løs mot henne i en rekke tweets og anklaget henne for å utnytte klientene sine og ha en falsk agenda, ifølge The Wrap.
- Takk til Michael Rapaport og alle trollene mine, som hver dag minner meg på hvor mye hardere jeg må kjempe for kvinners rettigheter, uttaler Bloom til The Wrap om kritikken.
Skilt minst én gang
Privat er Lisa Bloom mor til to voksne barn, Sarah og Sam.
Dattera er selv utdannet advokat, og fullførte utdanningen sin ved Fordham Law School i 2015. Hun er nå ansatt ved Bryan Cave, og har tidligere vært praktikant hos statsadvokaten i New York, ifølge advokatfirmaets nettsider.
Bloom har også skrevet boka «Swagger: 10 Urgent Rules for Raising Boys [...]». Der setter hun blant annet fokus på hva foreldre med sønner kan gjøre for å gi dem en så god oppdragelse og så gode framtidsutsikter som mulig.
I et intervju med StyleBlueprint har hun likevel understreket at hun ikke var overbeskyttende eller sydde puter under armene på barna sine da de vokste opp:
FIKK HJELP: Lisa Bloom sørget for at private opptak av tv-stjerna Mischa Barton ble stoppet fra å bli spredt på nett. Foto: NTB scanpix Vis mer
- Jeg er ikke den typen forelder som er kjempebekymret. Jeg har alltid trodd på å lære dem det de trenger å kunne på det nivået de befinner seg på, og så la dem fly fritt, sier Bloom i intervjuet.
Før jul i 2014 giftet hun seg med internettentreprenør Braden Pollock. De siste månedene er det blitt hevdet at paret har gått fra hverandre, men det har verken Bloom eller Pollock bekreftet.
Kjøpte beryktet «drapshus»
I fjor skapte for øvrig Bloom og Pollock overskrifter da de kjøpte den beryktede Los Feliz-eiendommen i Los Angeles for om lag 2,3 millioner dollar – cirka 19 millioner kroner.
I 1959 var det såkalte «drapshuset i Los Feliz» nemlig åsted for en blodig forbrytelse:
Legen Harold Perelson slo sin kone til døde med en hammer mens hun sov, før han prøvde å drepe tenåringsdattera og hennes to yngre søsken. Til slutt tok han sitt eget liv, ifølge The Hollywood Reporter.
Etter at de grusomme hendelsene fant sted i huset, var det ingen som flyttet inn der på mange tiår. Et par fra Lincoln Heights kjøpte eiendommen, men flyttet altså aldri inn. Det gjorde heller ikke sønnen deres, som arvet huset, ifølge Los Angeles Times.
FLOTT OMRÅDE: En rekke Hollywood-stjerner frekventerer Los Feliz utenfor sentrum av Los Angeles, og Angelina Jolie skal ha kjøpt et nytt hus der etter bruddet med Brad Pitt. Foto: Michael Gordon / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Selv om eiendommen Bloom og ektemannen kjøpte har en dyster historie, har den potensial til å bli en luksuriøs familiebolig. Huset, som har tre etasjer, har et areal på drøyt 470 kvadratmeter.
Boligen rommer blant annet et bibliotek, spisestuer og dagligstuer, en ballsal med bar, fire soverom og tre bad. Eiendommen er dessuten utstyrt med to garasjer, med plass til henholdsvis tre og to biler.
Og i et intervju i august 2016, understreket Bloom at hun ikke lar seg skremme av det som har skjedd i huset – som ligger i favorittområdet hennes i Los Angeles.
- Jeg tror egentlig ikke på spøkelser og skumle ånder. Huset gjorde ikke noe galt. Huset er uskyldig. Det vi egentlig gjør er å legge en kjærlighetshistorie over en historie om hat, sa Bloom den gang, ifølge NBC Los Angeles.
KJENTE KLIENTER: Lisa Bloom (bak t.v.) avbildet sammen med Michael Lohan, faren til skandalestjernen Lindsay Lohan, i 2010. Foto: AFP/ NTB scanpix Vis mer
Forsvarer kvinner mot berømte menn
Ved siden av at hun ikke lar seg skremme av spøkelseshistorier, har Lisa Bloom altså representert en rekke berømte klienter i profilerte saker.
I fjor representerte Bloom en anonym kvinne som hevdet at Trump hadde voldtatt henne over 20 år tidligere, den gang hun var 13 år gammel. Kvinnen trakk imidlertid tilbake søksmålet mot Trump i november – ifølge Bloom etter at klienten hennes hadde mottatt trusler, skrev Politico.
Walsh hevdet blant annet at O’Reilly gikk tilbake på løfter om å skaffe henne en kommentatorjobb i Fox etter at hun avviste seksuelle framstøt fra han på et hotell i Los Angeles i 2013. O’Reilly fikk sparken i april etter flere anklager om seksuell trakassering, men han har fortsatt å hevde sin uskyld.
Med svak kronekurs blir ikke feriehandlingen like billig som den en gang var. Du kan imidlertid spare mye på å kreve tilbake momsen på det du handler. Noe langt fra flertallet gjør.
Selv om dette ikke er en krevende prosess, er det litt styrete. Men dersom du handler en del er det absolutt verdt det. Her er en steg for steg beskrivelse av hvordan du kan få tilbake momsen:
Si at du vil handle taxfree. Det er i butikken der du handler varen at selve prosessen starter. Mange, men ikke alle, butikker tilbyr deg taxfree shopping. Disse har gjerne et med «Tax free shopping», i for eksempel vinduet eller på et skilt ved kassen. Du må ofte selv si fra at du ønsker at du ønsker å få tilbake momsen. Ekspeditøren vil da fylle ut et skjema, og feste denne til kvitteringen din.
Oppsøk tollvesenet for stempel. Neste steg i prosessen finner sted på flyplassen. Her må du oppsøke tollvesenet, eller egne skranker for momsrefusjon der dette finnes, for å få et stempel. Det er viktig at produktene ikke er brukt. Sørg også for å komme til flyplassen i god tid før flyet ditt går, slik at du rekker å få gjort alt du skal.
Få pengene tilbake. Siste steg i prosessen er å få pengene tilbake. Det lønner seg å spørre butikken der du handler varen om hvordan du går frem for å få tilbakebetalt merverdigeavgiften, men det kan i utgangspunktet gjøres på to måter:
1. Ved å oppsøke private agenter som tilbyr tilbakebetaling av penger på flyplassen, som for eksempel Global Blue (forutsetter at butikken du har handlet varen i har en avtale med disse)
2. Legge kvitteringene i en adressert konvolutt, og sende disse til for eksempel Global Blue
Da Norge står utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land, men ikke i Norden. Uansett om du har tenkt å kreve momsen tilbake eller ikke så lønner det seg å være oppmerksom på at det er grenser for hvor store verdier du kan ta med deg fra utlandet, uten å betale toll og avgifter. Mitt inntrykk er at mange ikke er klar over dette.
Har du vært utenfor Norge i mer enn 24 timer kan du ta med deg varer for inntil 6.000 norske kroner, toll- og avgiftsfritt. Har du vært borte mindre enn 24 timer kan du imidlertid bare ta med deg varer for inntil 3.000 kroner, uten å betale toll og avgifter.
Den europesiske menneskerettighetsdomstolen har besluttet at Belgia har rett til å forby muslimske kvinner å dekke ansiktet bak nikab og burka på offentlig sted.
Belgia innførte forbudet i 2010, til protester fra landets muslimer som mener at det strider mot religionsfriheten.
Forbudet ble klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i en kjennelse slår fast at belgiske myndigheter er i sin fulle rett til å forby heldekkende ansiktsplagg på offentlig sted.
I kjennelsen heter det at forbudet som er innført i Belgia er ment å knytte befolkningen tettere sammen, samt at det «beskytter andres rettigheter og frihet» og at «det er nødvendig i et demokratisk samfunn».
Forrige uke fikk den ruspolitiske samarbeidsorganisasjonen Actis adskillig mediedekning for en fersk undersøkelse om ungdom og alkohol, men betydelige deler av omtalen bygget på vesentlige misforståelser av hva tallene faktisk fortalte.
I sin topp-nyhetssak på egne nettsider, slår Actis selv stort opp at «1 av 4 unge kjøper alkohol i sosiale medier». I artikkelen utdypes det at «34 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år oppgir at de har fått kjøpe alkohol før fylte 18 år. I den yngste aldersgruppen (15-17 år) oppgir nesten 1 av 5 (17 prosent) at de har handlet fra sprittaxi når de har kjøpt alkohol. 1 av 4 har kjøpt via sosiale medier.»
Realiteten er imidlertid at det er 17% av de mindreårige som har kjøpt alkohol som har gjort dette fra sprittaxi. Og ettersom det kun er 21% av alle de mindreårige i undersøkelsen som har kjøpt alkohol noe som helst sted, så er det bare fire prosent av alleunder 18 som har gjort dette. (Som Actis selv nevner, er prosenttallene de siterer hentet fra to litt ulike grupper – mer om dette her.)
Tilsvarende er det en av fire mindreårige alkoholkjøpere som har kjøpt via sosiale medier, hvilket utgjør drøyt fem prosent av alleunder 18 – altså én av tjue, ikke én av fire som Actis påstår.
Og når TV2 samme dag formidlet funnene under tittelen «Unge kjøper sprit i sosiale medier» forteller ingressen tilsvarende at «En av fire unge under 18 år har kjøpt alkohol ved hjelp av sosiale medier» og artikkelteksten sier helt direkte (og helt feilaktig) at «Actis har spurt mer enn 1000 unge mellom 15 og 20 år om hvor de kjøper alkohol. 26 prosent av de under 18 svarer at de har kjøpt drikkevarer gjennom sosiale medier.»
Når Actis etterhvert ble gjort oppmerksom på feilen i TV2-artikkelen, henvendte de seg til TV2 og ba dem korrigere, slk at det nå står at «En av fire unge under 18 år som har kjøpt alkohol, har fått tak i det via sosiale medier» og tilsvarende i artikkelteksten.
Actis’ egen artikkel har de derimot ikke tatt seg bryet med å rette, selv om den altså begår nøyaktig den samme feilen i overskriften. Også Actis’ deling på Twitter av den feilaktige TV2-artikkelen (med den uriktige ingressen direkte gjengitt i tweeten), har fått bli stående.
Heller ikke Dagsavisens artikkel om samme tema er blitt korrigert, selv om den viderebringer nøyaktig samme feil (denne gangen som et direkte sitat fra Actis-leder Mina Gerhardsen): «Hver fjerde mellom 15 og 17 år har kjøpt alkohol gjennom sosiale medier. Fire av ti mellom 15 og 20 år i Oslo, har kjøpt fra de såkalte sprittaxiene, ramser Gerhardsen opp.»
Tilsvarende forteller Actis-artikkelen også (fortsatt) at «I hovedstaden har hele 43 prosent oppgitt å ha kjøpt alkohol fra ”sprittaxi”.» – selv om også dette 43% tallet er kun blant de som har kjøpt alkohol (under 18).
Et annet spørsmål i samme undersøkelse spurte om «Hvordan får ungdom under 18 år i din omgangskrets tak i alkohol?» Generelt må man være veldig forsiktig med å bruke slike spørsmål på formen «Kjenner du noen som ___?» for å måle den faktiskeforekomsten av noe. Hvis man spør «Har noen i din omgangskrets motorsykkel?», så vil åpenbart andelen som svarer «Ja» på dette være milevidt høyere enn andelen faktiske motorsyklister (ettersom hver eneste motorsyklist vil gi opphav til en mengde folk som kjenner en motorsyklist).
NTBs gjengivelse av undersøkelsen refererer i hvert fall spørsmålet noenlunde presist («Fire av ti sier de vet om foreldre som gir alkohol til mindreårige») og uten å trekke noen overdrevne slutninger fra dette. Actis går litt lengre enn dette når de kaller det «Bekymringsfullt at 4 av 10 unge vet om foreldre som gir alkohol til mindreårige», men også her er i hvert fall gjengivelsen av fakta korrekt.
Men så, uken etter, bestemte Actis seg for å lage og dele et bilde (både på Twitter og Facebook) med teksten «4 av 10 mindreårige får alkohol av foreldrene».
Og da det ble påpekt at dette overhodet ikke er korrekt (hvis 4 av 10 kjenner noen som dette gjelder, er det åpenbart langt færre personer enn dette som faktisk får alkohol av foreldrene), så svarte Actis like godt med å hevde at det var deres feil som var riktig og NTBs korrekte rapportering som var «upresis».
Etterhvert innså Actis at bildet deres var feil og slettet det fra Facebook og Twitter – men ikke før de hadde rukket å forsvare det med at «Opinion skriver i rapporten at «40 % får av foreldre». Vi har lagt dette til grunn». Og det er helt riktig at Opinion faktisk har skrevet dette, i en kontekst der Actis’ tolkning av dette er den åpenbart naturlige. Men det fremgår også på samme side av presentasjonen at det faktiske spørsmålet man svarte på var «Hvordan får ungdom under 18 år i din omgangskrets tak i alkohol?».
Og på samme måte som journalister har et ansvar for å faktisk sjekke tall mot primærkilden og ikke bare stole blindt på andres gjengivelse, så bør også en organisasjon ta ansvar for å dobbeltsjekke tallene i de studiene som de selv formidler til offentligheten. Én ting er dersom man ikke har statistisk kompetanse til å ettergå mer detaljerte faglige beregninger, men så elementære kontroller som å sjekke hva folk egentlig ble spurt om i din undersøkelse, burde være en selvfølge i alle slike sammenhenger.
Når i tillegg Opinion opplyser at «spørsmålene er det primært Actis som har utformet» – og når Actis allerede har delt en avisartikkel som gjenga ting korrekt – blir det rimelig tynt å skulle unnskylde seg med at man ukritisk videreførte Opinions åpenbart uriktige gjengivelse.
Og så lenge det (dessverre) fortsatt er slik at de fleste journalister er slepphendte med å gjøre denne jobben, og bare ukritisk viderebringer faktapåstander fra diverse interesseorganisasjoner uten å ettergå grunnlaget, må i hvert fall seriøse organisasjoner selv ta ansvar for at deres presentasjon av tallene kommer til å fungere som ‘primærkilde’ for svært mye offentlig dekning av saken, og at de derfor må være ekstra påpasselige med å være presise og korrekte.
