bilindustrien

Den 83 år gamle prinsen er operert i høyre lyske og har gjennomgått en ballongutvidelse i høyre bekkenkar ved Aarhus Universitetshospital i Skejby, heter det i en pressemelding mandag.

Han skal etter planen utskrives onsdag.

At han ble undersøkt av helsepersonell, ble bekreftet av hoffets kommunikasjonssjef onsdag i forrige uke.

Prinsen varslet i april 2016 at han ikke lenger ønsket tittelen prinsgemal. Han tituleres derfor som prins. I nyttårstalen i 2015 opplyste dronningen at ektemannen ville trekke seg fra offentligheten og kun delta i noen få offentlige begivenheter.

(©NTB)

(procycling.no): Etter flere tøffe dager på sykkelen måtte Tim Wellens kaste inn håndkleet på den 15. etappen til Le Puy-en-Velay søndag.

I følge Het Nieuwsblad er solallergi og en forkjølelse årsaken til at Lotto-Soudal-rytteren måtte bryte rittet.

30 grader og skyfri himmel er for de fleste en velsignelse. For Tim Wellens er varmen et sant helvete.

Flere ganger har 26-åringen fått tilbud om forskjellige behandlinger, herunder bruk av kortison. Benyttelse av midlene krever et eget medisinsk fritak, også kjent som TUE (Therapuetic Use Exemtpion), for at bruken skal tillates i henhold til dopingreglementet.

- Jeg nekter å be om TUE, fordi jeg har alltid vært mot bruken av det i sykkelsporten, fortalte Wellens før starten av årets Tour de France.

Bradley Wiggins

I september 2016 ble det kjent at Tour de France-vinneren av 2012, Bradley Wiggins, fikk medisinsk fritak (TUE) ved seks anledninger.

Tre av fritakene gjaldt injeksjoner i forkant av Grand Tours, én av dem i forkant av Tour de France 2012.

Siden den gang har det stormet rundt Wiggins, Brailsford og Team Sky, som blant annet har vært under etterforskning iverksatt av det britiske parlamentet.

Bruken av medisinske fritak er i tråd med antidopingregelverket. Derimot har mange vært fremme med den etiske pekefingeren, og anklaget Wiggins og Team Sky for å utnytte systemet.

Selv om Lotto-Soudal-rytteren Wellens selv er i mot bruken av slike medisinske fritak, ønsker han ikke å direkte kritisere andre som har valgt å benytte seg av dette, herunder Bradley Wiggins

- Det er mitt eget valg. Dersom andre ønsker å gjøre det, er det ikke noe problem, forteller han videre.

- Wellens er en fair rytter

Etter søndagens etappe bekreftet Lotto-Soudals lege overfor Cycling Weekly at Wellens har fått tilbudet om et medisinsk fritak, men at nekter å ta det i bruk.

- Det er hans eget valg. Jeg tror han bare ønsker å være rettferdig. Han er en fair rytter, noe jeg takker ham for, fortalte lagets lege Bingé.

Med Wiggins-saken friskt i minne har TUE-bruk fått et negativt omdømme. Kan det være årsaken til at Wellens ikke vil benytte seg av muligheten?

- Jeg tror det. Det er et valg hver rytter må ta selv, og vi pusher dem ikke, forteller Bingé videre.

Den belgiske doktoren forteller også at han tror mange ryttere er i samme båt som Wellens, og at terskelen for å få medisinske fritak er høy.

- Jeg tror det er en stor mental utfordring for mange unge ryttere, og det er en bra ting.

Deretter kunne han informere at solallergien ikke alene var grunnen til at Lotto-Soudal-rytteren fra Limburg måtte stå av årets Tour.

- Han frøs, hadde vondt hals og smerter i musklene. Vi gjorde en grundig sjekk kvelden i forvegen, og da hadde han ikke feber. Han fikk en god natts søvn, så vi lot ham starte. Men på de første minuttene følte han seg ikke bra, på grunn av sykdom, en luftvegsinfeksjon.

Med sykdommen var det ingenting lagdoktoren kunne gjøre.

- Kurset i å trylle hadde de ikke på universitetet i Gent, men på Galtvort, og der gikk ikke jeg.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

(Dagbladet/NTB): Klokka 14.40 meldte politiet i Telemark om en ulykke ved fylkesvei 32 på Moheim. 13 personer og tre kjøretøy var involvert i kollisjonen, og to barn er ført til sykehus.

Det samme gjelder én voksen person.

- Ulykken kom etter at en fører ikke overholdt vikeplikt da vedkommende kjørte inn mot en bensinstasjon, sier operasjonsleder Jørn Gustav Larsen til Dagbladet.

Han kan ikke si noe alvorsgraden på skadene til de involverte. Han understreker imidlertid at det er store materielle skader.

Dette etter en ulykke som skjedde i 60-sonen.

- Vi oppretter sak, og har gjennomført avhør på stedet. Vi har ennå ikke fått alle detaljene i denne saken, sier Larsen.

Veien er nå gjenåpnet i etterkant av ulykka.

Lørdag kveld ble sanger og tidligere barnestjerne Aaron Carter (29) arrestert. Politiet stoppet ham i en kontroll, og han ble arrestert, mistenkt for promillekjøring og besittelse av marihuana, ifølge CNN.

Problemene har stått i kø for «I Want Candy»-sangeren i mange år, og det kan virke som om denne arrestasjonen har fått det til å bikke over for stjerna.

Han skal ha nektet å gjennomføre tester for å se om han var påvirket, og ble siktet for å hindre politiets etterforskning. Kjæresten Madison Parker ble også arrestert.

Nå bryter Carter tausheten om arrestasjonen. I et langt innlegg på Twitter går han hardt ut mot politiet, og hevder at han bare ble stoppet på grunn av statusen sin.

Går til angrep

E! News er blant mediene som har omtalt saken. Carter kom seg ut av fengsel søndag ettermiddag amerikansk tid, etter å ha betalt en kausjon på nærmere 38 000 norske kroner.

Han var da rask med å logge seg på nettet, for å fortelle sin historie av dramaet – som ble slått opp i flere store medier. På Twitter gikk han både ut mot broren, sangeren Nick Carter (37), og lovens lange arm.

Da det ble kjent at Aaron var blitt arrestert, skrev Nick på Twitter at han elsket broren sin uansett hva. Han tilbød seg også å hjelpe. «Familie er ikke alltid enkelt, men vi er alle her for deg», skrev han blant annet.

Saken fortsetter nedenfor.

Det setter ikke lillebroren spesielt stor pris på.

«Om mitt eget kjøtt og blod virkelig brydde seg om hvordan jeg hadde det, ville han ikke ha ringt meg direkte og hatt en samtale med meg, i stedet for å rette oppmerksomhet mot seg selv på dette veldig offentlige forumet?», skrev Aaron blant annet i sin tirade.

Sangeren mener at det ikke er greit at broren bruker ham som et instrument for å få oppmerksomhet mot seg selv, og beskriver det hele som et spark.

Nick, kjent fra supergruppa Backstreet Boys, har ikke svart på brorens hardtslående kritikk direkte.

Han har derimot delt en melding fra sin kone Lauren, som ber svoger Aaron sende henne sitt nye nummer. «Siden du har endret det igjen», skriver hun.

Det er ikke bare Carter-familien som får gjennomgå i tiraden fra Aaron Carter. Deler av den er skrevet av en advokat eller talsperson, mens deler er skrevet av ham selv. I delen skrevet av 29-åringens representant, kommer det fram at Carter føler seg utsatt på grunn av kjendisstatusen. Det blir også poengtert at han har en lisens for medisinsk bruk av marihuana, og at siktelsen for besittelse derfor bør droppes.

«Han føler at berømmelsen hans er grunnen til at han ble tatt, og en advokat vil bli ansatt for å ta seg av dette. Videoen viser at Aaron ikke befant seg i en bil i bevegelse da han ble arrestert og siktet for fyllekjøring», heter det i uttalelsen.

Rusmisbruk

I fjor høst avslørte barnestjerna sine problemer med rusmisbruk.

I et intervju med «Oprah: Where Are They Now», forklarte Carter at foreldrenes brudd var én av årsakene til at han gikk inn i en dyp depresjon.

- Jeg elsket at familien alltid var sammen. Jeg ønsket ikke at de skulle gå fra hverandre, noe som utgjorde deler av skylda til depresjonen. For å styre unna de negative tankene, begynte jeg å feste og havnet etter hvert i mye trøbbel, sa han til talkshowdronninga, ifølge E! News, og fortsatte:

- Med alt som foregikk begynte det å minke i pengeboka. Til slutt var jeg også blakk.

I 2013 ble det også kjent at 28-åringen hadde pådratt seg en gjeld på 13 millioner kroner, for å ha unnlatt å betale skatt på midten av 2000-tallet.

- Aaron har slått seg selv konkurs, dette er i et forsøk på å gå videre med livet sitt og karrieren, fortalte en representant av Carter, Steve Honing i en uttalelse.

Problemene ga seg imidlertid ikke der. I 2012 døde søsteren, Leslie Carter, bare 25 år gammel.

- Vi er i dyp sorg over tapet av vår elskede søster, datter og barnebarn, Leslie Carter. Vi ber om respekt for vårt privatliv i denne vanskelige perioden, kunngjorde en talsperson på vegne av Carter-familien den gang.

(Dagbladet): USA detonerte verdens første atombombe på et testområde i New Mexico 16. juli 1945. Under en måned seinere ble det sluppet atombomber over de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki.

- Det var knapt byer i Japan som ikke allerede var utbombet under krigen. Det var en av grunnene til at disse byene ble offer for de første atombombene, sier Paul Midford, Japan-ekspert og professor ved NTNU til Dagbladet.

En by i ruiner

Klokka 08.16 den 6. august 1945 døde mer enn 70 000 mennesker da atombomba «Little boy» ble sluppet over Hiroshima. Rundt 70 000 døde like etter av stråleskader.

Tre dager seinere døde 40 000 mennesker, da atombomba «Fat man» ble sluppet over byen Nagasaki. Minst 40 000 til døde av stråleskader like etter.

Kreft og andre ettervirkninger av strålingen skal ha tatt livet av enda flere i årene som kom. Fem år etter at atombomba ble sluppet skal dødstallet i Hiroshima ha nådd over 200 000, ifølge det amerikanske energidepartementet.

De kraftige atombombene jevnet de to japanske byene med jorda, og hele 80 til 90 prosent av Hiroshimas areal ble ødelagt av den kjernefysiske bomba.

- Veldig mye har endret seg i byen etter bomba. Hiroshima er helt annerledes i dag, forklarer Midford.

En nylig frigitt video fra den japanske byen i årene før tragedien, gir et unikt innblikk i Hiroshimas tidligere liv. Videoen kan du se øverst i saken.

Folkeliv og travle morgener

Det er Hiroshima Peace Memorial Museum som har restaurert videoen. Bildene viser travle morgener, den symbolske sakkura-blomsten som lyser opp kirsebærtrærne, barn som leker og smiler. Genjiro Kawasaki filmet dette i 1935, og 1963 ble videobildene donert til museet, skriver CNN.

Videoen er del av et større restaureringsprosjekt som museet har jobbet med, og gir et unikt innblikk i den tapte byen. Ti år senere, i 1945, så det nemlig helt annerledes ut. Da var byen i ruiner, bygg var jevnet med jorda, og gatene var folketomme.

- Hiroshima besto for det meste av trehus, noe som gjorde skadene etter bomba enda mer omfattende. Alt av bygg ble fullstendig ruinert, også gamle templer og viktige bygg. Nå ser byen helt annerledes ut. Den ble bygget opp igjen med en rutenettsplan, da landskapet gjorde det mulig. Det er en veldig moderne by, og bærer ikke preg av at den en gang var i ruiner, forklarer Midford, som har vært i Hiroshima flere ganger, forklarer Midford.

Byen ble grunnlagt som en festningsby i 1589. I 1945 var innbyggertallet i Hiroshima mellom 300 000 og 420 000, ifølge hjemmesiden til Hiroshima by. Under andre verdenskrig hadde byen en omfattende rustningsindustri.

- Det var en ganske alminnelig by i vestlige Japan. Under krigen var det en viktig militær- og marineby. Soldater dro ofte via Hiroshima dersom de skulle til det asiatiske fastlandet. Det var også en av grunnene til at byen var et mål for USA, sier Midford.

- Folk ble sett på som urene

Midford forteller at identiteten til folket i Hiroshima ble endret av den svært traumatiske opplevelsen. De identifiserte seg som ofre, og måtte i lang tid leve med skam og diskriminering, som følge av bomba.

- Mange ble sett på som ikke egnet til å gifte seg på grunn av myter rundt radioaktivitet og mutasjon. De ble sett på som urene, og ble diskriminert. Det samme har skjedd etter ulykken i kjernekraftverket i Fukushima. Barn flyttet fra byen, de ble mobbet på skolen fordi de var «radioaktive». Det kommer i tillegg til alle som hadde fysiske arr, sier Japan-eksperten.

Denne diskrimineringen har imidlertid for det meste stoppet opp. Det synligste beviset på bomba i dag, er Atombombekuppelen. Bygningen fra 1915 står på UNESCOs verdensarvliste, og var den eneste bygningen nær bombas nullpunkt som ikke ble jevnet med jorda.

Midford forteller at byen i dag bærer lite preg av katastrofen for snart 72 år siden, spesielt for dem som er født flere år etter at byen ble gjenreist.

- Tragedien er ikke noe du umiddelbart legger merke til om du besøker byen i dag. Dersom du ikke vet hvilke steder du skal oppsøke, vil du nok heller ikke se noen fysiske bevis på katastrofen. Folk har gått videre.

- Bomba sparte liv

Daværende president i USA, Harry S. Truman godkjente angrepene mot de to japanske byene. USA hadde hatt en vellykket test av en atombombe i juli 1945, etter at Tyskland hadde overgitt seg.

Japan og USA var fortsatt i krig, og mange fryktet at krigen ville fortsette i lang tid. Bruken av atombomba ble legitimert ved at det ville spare dem for en vanskelig og lang krig.

Truman hevdet at de to atombombene hadde spart 250 000 soldater fra de allierte, og samme antallet japanske soldater, ifølge CNN.

Japanernes overraskende angrepet på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, ble i ettertid også brukt av den amerikanske presidenten til å legitimere handlingen.

Japan kapitulerte den 2. september 1945.

Religion og religiøsitet kan være godt for så mye her i livet. Aksel Braanen Sterri skriver i Dagbladet 08. juni så klokt om gode sider ved religiøse institusjoner og ritualer at en prest som meg blir varm om hjertet:

«Vi trenger sårt jødenes tilgivelsesdag.» «Vi trenger fasten for å rette tanken mot våre sjelelige behov, …og mot dem som har så mye mindre enn oss selv. » «Vi trenger tid for bønn, hvor vi retter takknemligheten mot noe større enn oss.» «Vi trenger rollemodeller å se opp til, som kan erstatte helgener, og viser hva mennesker kan få til…», skriver ateisten Sterri.

«Amen», sier jeg.

Men, så er jo risikoen overhengende for et selvgodt: «Hva sa vi?»

En slik troendes triumfalisme mener jeg ville være upassende, og uærlig.

Religion og religiøsitet – menneskelig fenomener som de er – har både gode og dårlige sider og virkninger. I en tid med religiøs ekstremisme og terror, er det befriende at nettopp en religionskritiker som Sterri så tydelig henter fram solsidene.

Like tydelig vil jeg være om skyggesidene. De er også påtrengende. Religionskritikk er høyst påkrevet. Ikke minst av og blant troens folk.

Den troende religionsskepsisen er faktisk ikke ny. Satt på spissen: Vi tror ikke på religion som sådan. Vi tror på Gud.

Og som kristne tror vi heller ikke på hvilken som helst gud. Men inspireres av de overraskende bildene av Gud som kommer til syne i fortellingene om Jesus, han som kalte seg noe så jordnært som Menneskesønnen. Han sparte ikke på kritikken av religiøsitet som maktmisbruk og falsk utvendighet: «Ve dere skriftlærde!»

Men religiøsiteten er og kan være en styrke, ikke minst i mange av livets krevende situasjoner. Internasjonale undersøkelser, som for eksempel dem forskerne Inglehardt og Norris presenterer i boka Sacred og Secular. Religion and Politics Worldwide (2004), viser da også at betydningen av religiøs tro øker der livsvilkårene er truet. Erfaringen av eksistensiell og kroppslig sårbarhet gjør oss mer religiøse. Mange kan kjenne seg igjen i det.

Derfor er det neppe tilfeldig at religion får fornyet relevans for mennesker og samfunn når den gjensidige avhengigheten øker i kjølvannet av globaliseringen. Ulike former for religiøsitet gir ulike ressurser til å håndtere erfaringen av sårbarhet.

Er da en religion eller religiøsitet – eller «religiøsitet» – også for ateister en god idé?

Det er ikke bare Auguste Comte og Aksel Braanen Sterri som mener det. Også religionsfilosofien og etikeren Simon Critchley skriver om The faith of the faithless (2012). Og han viser blant andre til ingen ringere enn poeten Oscar Wilde og opplysningsfilosofen J. J. Rousseau.

Fra fengselscellen, der han fra 1895 til 1897 soner under kummerlige forhold for «grov usedelighet», skriver opprøreren Wilde: «Når jeg tenker på religion, føler at jeg gjerne vil danne en orden for dem som ikke kan tro, brorskapet av de vantro […] Everything to be true, must become a religion. And agnositicm should have its ritual, no less than faith».

Og selv om Rousseau i The Social Contract (1762) er tydelig på at samfunnskontrakten ikke kan hvile på teologi, tar han like fullt til orde for en borgerens «katekisme», noe lignende den kristne trosbekjennelsen, som kan gi samfunnet nødvendig legitimitet. Disse ideene er det Critchley utvikler videre til en politisk teologi for vår tid – uten tro.

Et grunnproblem med denne ideen er likevel at en konstruert religion uten at innholdet holdes for å være sant eller egentlig, uunngåelig vil oppleves som et falsum, en blek kopi. «På liksom». Som et juletre av plast.

Hvem vil med særlig entusiasme satse på en slags religiøsitetens placebo-effekt, og nøye seg med den?

Grunnene til å skape en slik konstruksjon framstår uansett som mindre overbevisende enn på lenge. Ikke fordi Sterri, Critchley og andre ikke har sett rett om den mulige nytteverdien av religion. Tvert om. Men hvorfor må den være «sekulær»? Sekulariseringstesen om at jo mer moderne samfunnet blir, jo mindre plass vil det være for religiøsitet, står i dag svakt. Så hvorfor så sikker på at religiøsiteten bør renses for gudstro? Hvorfor nøye seg med mindre enn ekte vare?

Men vanskeligere, sett fra troens perspektiv, er det ærlige spørsmålet: Hva når religionen ikke er en «nyttig ting», ikke «virker», eller virker livshemmende? Hva når lidelsen rammer og Gud er taus?

I år markerer vi 500 år siden Martin Luthers modige reformatoriske gjennombrudd. På slutten av sitt liv reflekterer reformatoren over hva det var han egentlig fant ut, og hvordan. Den unge munken Luther hadde i sin fortvilelse over aldri å være perfekt nok, god nok, from nok, lenge strevd med en formulering i Paulus’ brev til Romerne. Og plutselig forandret alt seg. Som i en grammatikalsk revolusjon, eller åpenbaring. Språkbegavelsen Martin Luther fant ut at en genitivsform kunne leses på en annen måte: «Guds rettferdighet» i Romerbrevets kapittel 1, vers 17, betyr ikke den rettferdighet Gud krever, men den rettferdighet Gud gir. Av ren nåde.

Når troen ikke virker og Gud virker taus, kan kanskje en lignende innsikt representere en mulighet. Gudstro er ikke først og fremst vår tro på Gud. Men snarere Guds tro på oss.

Kristen tro handler først og fremst om tillit og tilhørighet. Når religiøsiteten ikke «virker» og Gud er like fraværende som i påskenattens mørke, kan tro rett og slett være en – noen ganger ubestemt og uforklarlig – tillit til at vi likevel tilhører Gud. Og hverandre. Samme hva.

En slik tillit kan ha mange gode effekter, i eget liv og i samfunnet. Men den kan ikke presses fram av den grunn. Den motsetter seg rett og slett formålsrasjonalitet og nytteverdi.

Men den kan gis gode rammer og vekstvilkår. Dét kan være en «nyttig ting», og en aktuell utfordring for både samfunn og kirke – uavhengig av tro.

APELDOORN (Dagbladet) Landslagsledelsen har valgt å skjerme duoen Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen fra pressen dagen etter EM-åpningen og tapet mot Nederland.

Landslaget har åpen trening i dag i solskinnet i den lille byen Apeldoorn der hele troppen stiller til en intervjurunde etter økta – men to av de totalt 23 spillerne stiller ikke.

- Dette er utelukkende en sportslig vurdering og det handler om totalbelastningen for spillerne, opplyser Jan Ove Nystyen, pressansvarlig for EM-jentene og leder Marked i NFF.

Norge fikk nemlig en tøff start på EM og har kniven mot strupen i de resterende kampene mot Belgia (torsdag) og Danmark (mandag).

- Dette er ikke noe spillerne har bedt om, men noe ledelsen har kommet fram til at er best for laget, sier Nystuen.

I går ble laget til tider rundspilt av et offensivt hjemmelag. Fotballjentene må ta poeng i begge de resterende kampene og begge de to norske stjernespillerne fra Lyon og Wolfsburg sa i går kveld at de går for seks poeng.

- Jeg tror vi må vinne begge, sa Hegerberg til Dagbladet i går. – Nå kommer to «must-win-kamper», sa Graham Hansen til Dagbladet i går.

Dagbladet oppdaterer artikkelen fra treningsfeltet i Nederland.

En person er fraktet til sykehus med det som betegnes som kritiske skader etter at en bil kjørte i autovernet på ring 3 i Oslo.

Ulykken skjedde i østgående retning rett før Storo mandag formiddag.

Ifølge politiet kan ulykken ha skjedd som følge av et sykdomstilfelle. Det var ingen andre biler involvert.

(NTB)

Nok en gang er det funnet en bombe fra andre verdenskrig på Vallø utenfor Tønsberg.

Bomben ble funnet litt før klokken 11 mandag formiddag, og politiet rykket ut til stedet for å gjøre nærmere undersøkelser.

- Bomben skal være fra krigens dager, opplyser Vestfold-politiet.

Både i mai og mars ble det funnet bomber fra andre verdenskrig på Vallø, der britiske bombefly gjennomførte et omfattende luftangrep mot Vallø Oljeraffineri to uker før krigens slutt i 1945.

(NTB)