bilindustrien

MOLDEJAZZ: Mennesker er skjøre skapninger. Selv om onde tunger vil ha det til at vi er grunnleggende voldelige, får folk som deltar i krig betydelige arr i sjelen.

Få nasjoner er like glad i å krige som USA, og få nasjoner viser like lite omsorg for sine veteraner som USA. Det forteller oss hva afroamerikanere alltid har fått kjenne på kroppen: at det er en like voldelig som usolidarisk republikk.

Erfaringen av å være (afro)amerikansk krigsveteran etter tjeneste i Irak og Afghanistan er utgangspunktet for «Holding It Down: The Veteran’s Dreams», som utgjør den formelle åpningskonserten av Moldejazz 2017.

Ledet av pianist og kritikeryndling Vijay Iyer – som er en slags guru under årets festival – er imidlertid ikke konserten så harmdirrende som man kanskje kunne forvente. Som Iyer selv forklarer, utforsker «Holding It Down» fæle temaer, men dreier seg dypest sett om kjærlighet.

Det er nemlig en slående ømhet ved musikken, som plasser seg et sted mellom moderne klassisk, hiphop, ambient og eksperimentell r&b. «Holding It Down» understreker dermed at jazz er mer en holdning enn en lyd. Særlig vokalistene byr på mange inspirerte øyeblikk, hvor både stemmer og lyriske bilder forvrenges til det virkelighetsfjerne.

Jeg tar meg imidlertid i å duppe av et stykke ut i konserten. Det er uvisst om dette er intensjonen: Når stykket handler om veteraners drømmer, ville det kanskje ikke være så rart (snarere genialt?) å få publikum til å sovne – å havne i tilstanden der veteranene gjenopplever sine traumer natt etter natt. Det kan også bety at konserten rett og slett ikke er så spennende: god, men forglemmelig.

Nå vel. Etter endt konsert trasker vi gjennom pøsregnet for å rekke den neste. Det er flere å velge mellom, men jeg ender opp på urpremieren av «Maetrix» – et albumprosjekt som skal utgis i høst, hvor pianotalentet Espen Berg samarbeider med flyktige, men konsekvent glimrende Trondheim Jazzorkester.

En ting jeg som lytter ennå har til gode å forstå, er hvordan jazzmusikere kan være så samspilte. Også under denne konserten føles det ofte som medlemmene leser hverandres tanker, som et troll med fjorten hoder og anlegg for oppløftende skandijazz. Det er noe med denne like melodiske som dramatiske varianten av sjangeren som ikke ser ut til å slå feil – i likhet med den romsdalske naturen har den rett og slett en bred, nærmest universell appell.

Jeg liker åpenbart det jeg hører. Men igjen klarer jeg altså å duppe så vidt av. Enten gjemmer det seg en viss anonymitet også i «Maetrix», eller så er stolene til Moldejazz altfor komfortable.

«Komfort» og «anonymitet» er i hvert fall ikke dekkende beskrivelser for kveldens siste konsert. «Sélébéyone» er festivalens frekkeste booking av året, en frenetisk fusjon av hiphop og avantgardistisk jazz.

Selv om bandets bassist dessverre mangler for anledningen, er det mer enn nok funk å spore i de resterende medlemmene, som blant andre inkluderer Steve Lehman – en fullstendig fenomenal saksofonist fra New York – og den senegalesiske rapperen Gaston Bandimic.

Det er musikk som er vanskelig å plassere. «Ethiojazz for betongjungelen» er mitt beste forslag. Men så er også mye av poenget med jazz å gjøre ord fattige – å skape en fysisk opplevelse som setter venstre hjernehalvdel midlertidig ut av spill.

Som programkomiteens utsendte sier det innledningsvis: «Dette viser viktigheten av å møtes på tvers av grenser – nasjonale, språklige, etniske, religiøse og musikalske – for å kunne lage noe ordentlig vitalt». Det holder det.

Du har neppe hørt om han før, men 71-årige Ram Nath Kovind, kan bli Indias neste president. Kovind tilhører en av Indias lavkaster, en av de såkalte dalitene.

Dalitene er en sekkebetegnelse for de laveste kastene, de man tradisjonelt ikke skulle berøre eller ha noe med å gjøre. Dalitene utgjør rundt 16,6 prosent av Indias befolkning, og har vært Indias fattigste og mest undertrykte.

Overraskende

India ble frigjort fra Storbritannia i 1947, og fikk sin egen grunnlov i 1950.

- India har helt siden landet fikk egen grunnlov i 1950 hatt en reservasjonsordning der de laveste kastene får en viss politisk representasjon, forteller Guro Warhuus Samuelsen, doktorgradsstipendiat ved IKOS, Universitetet i Oslo.

Hun er likevel overrasket over at det nettopp kan bli 71-årige Kovind som president:

- At en dalit blir valgt, er ikke så overraskende, siden de ulike lavkastegruppene innenfor dalitene har organisert seg siden 1980-tallet. Det er mer at Kovind er en såpass lite kjent person da hans kandidatur ble lansert. Han var en lite synlig talsperson, sier Samuelsen.

Felles identitet

Sjøl skriver hun en avhandling om et lavkasteparti i Nord-India, som også er med i dalit-sekkeposten.

- Dalitene har klart å skape en felles identitet for å igjen kunne mobilisere politisk. Det har de også klart. Dalitene har utgjort – og er fremdeles – størstedelen av Indias fattige, men har fått en markant bedret livssituasjon. Lese- og skriveferdighetene er en indikator på det, sier Samuelsen.

Inntil i forrige måned var Kovind guvernør i Bihar-regionen. Men så ble han lansert som presidentkandidaten til statsminister Narendra Modi og hans regjering, skriver The Guardian.

Som en konge

Indias president velges for fem år. Presidenten har ikke politisk makt, men er mer en seremoniell figur, ikke ulikt Norges konge.

Inderne gikk til stemmeurnene i dag, og presidenten offentliggjøres torsdag. Kovind antas å vinne relativt klart. Statsminister Modi var en av de første til stemmeurnene i dag, og sier at han ser fram til å jobbe med Kovind.

- Min regjering vil samarbeide på alle fronter med ham, sa Modi i dag, ifølge The Independent.

Dalit mot dalit

Motkandidatene er også en dalit, og heter Meira Kumar, tidligere diplomat og opposisjonens kandidat.

- Dalitene er sammen med muslimene (14,2 prosent) de største minoritetsgruppene i India. At begge presidentkandidatene er dalitere viser at de har innflytelse i India. Samtidig sliter for eksempel dalit-gruppen jeg skriver om med intern splittelse, sier Samuelsen.

Gjennom årtider ble dalitene sett på som urene mennesker, som ikke fikk bevege seg overalt i samfunnet. De har tradisjonelt levd med utestengelse og ekstrem fattigdom.

Nå gjenstår det å se om dalit-gruppene får det bedre med en av sine egne som president.

Eksperter mener det canadiske selskapet Lucara Diamond Corp, som eier diamanten, er nødt til å dele opp og slipe steinen dersom de skal få solgt den. Det er ikke aktuelt, sier eierne.

– Det er andre gangen i menneskets historie at man finner en stein på over 1.000 karat. Hvorfor skal man slipe den? Den uslepne steinen har enormt potensial, sier William Lamb, konsernsjef for Lucara.

Budene fra potensielle kjøpere stanset på 61 millioner amerikanske dollar, men eierne har satt minsteprisen til 70 millioner dollar.

Steinen, som har fått navnet «Lesedi La Rona», er på 1.100 karat og ble funnet i november 2015 i Karowa-gruva i Botswana.

Diamanten, som er rundt 2,5 millioner år gammel, har ført til at Lucara-aksjen har falt med 30 prosent siden utgangen av 2016. Steinen ble lagt ut for salg i februar i fjor.

– Men før kjempediamanten dukket opp, hadde ingen hørt om Lucara. Nå er det et av verdens mest kjente selskap, sier diamantekspert Paul Zimnisky.

(NTB)

(Dagbladet): At klesstilen har forandret seg stort gjennom tidene er ingen hemmelighet. Og dagens stil inneholder både store skjorter, «Boyfriend jeans» og spesielle solbriller.

Likevel har det aldri vært så spennende å kle seg unikt – men det har sin pris.

Ville belyse temaet

Det amerikanske motebladet Vogue har den siste tiden vært ute på dypt vann, etter at de omtalte stjerneparet, den amerikanske modellen Gigi Hadid (22) og artisten Zayn Malik (24), som kjønnsflytende.

Omtalen skal ha kommet etter at paret åpnet seg om at de stadig låner klær av hverandre.

Bladet har møtt hard kritikk etter at de hadde saken på forsiden av motemagasinet, og har nå innrømmet at de feiltolket saken da de omtalt paret som: «En del av den nye generasjonen som omfavner kjønnsflyting». Dette skriver Independent.

På sosiale medier har det stormet mot Vogue i etterkant.

«Å bruke din kjærestes T-skjorte gjør deg ikke til en kjønnsflyter», skrev en på sin Twitter-profil, mens andre har vist sin frustrasjon overfor magasinet.

I en uttalelse har magasinet beklaget måten de løste saken på og at intensjonen var å belyse et viktig tema.

– Saken var ment for å belyse hvilken påvirkning kjønnsflyting og ikke-binære samfunn har hatt på mote og kultur.

– Vi beklager på det sterkeste for at saken ikke gjenspeilet den tanken – vi misset poenget, het det i uttalelsen fra bladet.

– Handler ikke om kjønn

Bakgrunnen for saken skal i første omgang ha vært en samtale mellom artisten og den amerikanske modellen.

Malik skal ha spurt kjæresten hvilken T-skjorte han hadde lånt av henne tidligere, og videre forklart at han ikke bryr seg om den var laget for jenter.

Hadid svarte klart på kjærestens spørsmål:

– Det handler ikke om kjønn, men om fasong og hva som føles komfortabelt den dagen. Det er uansett morsomt å utforske.

– Snakk med det aktuelle samfunnet

Skribent Jacob Tobia skrev om temaet i en artikkel for Cosmopolitan. Der gikk han hardt ut mot Vogue, og anklaget dem for å bruke transpersoners problemer, identiteter og politiske tyngde til å krydre opp to ciskjønnede (mennesker som definerer seg som kjønnet de er født biologisk i, journ anm.) kjendiser på magasinets forside.

Videre forklarer Tobia at dersom magasinet ønsker å skrive om et marginalisert samfunn, snakk med det aktuelle samfunnet.

Fikk kritikk

Det er ingen hemmelighet at Gigi Hadid er en av verdens største modeller. Med suksessen følger også en god dose kritikk, noe stjerna fikk kjenne godt på da hun prydet forsiden av den første arabiske utgaven av Vogue noensinne. Den 22 år gamle modellen var avbildet med et hårdekkene, glitrende sjal på hodet, og dette fikk fansen til å rase.

Ifølge New York Daily News var tilbakemeldingene i sosiale medier harde.

På Twitter poengtert flere at det var feil av magasinet, som har kvinner i nettopp Midtøsten som målgruppe, å ha ei amerikansk jente på forsida.

«Gigi blir hyllet for å ha på seg en hijab fordi det er «mote», mens damer som faktisk bruker det blir angrepet, utskjelt og truet», lød en av meldingene.

Hadid er halvt palestiner og halvt nederlender. Hun vokste opp i USA sammen med foreldrene sine, og har tidligere uttalt at hun setter pris på kulturmiksen som utgjør hennes familie. 21-åringen har også sagt at man ikke bør diskriminere eller forskjellsbehandle på grunn av etnisitet.

Hun har selv lagt ut det omstridte magasincoveret, skutt av anerkjente Inez Van Lamsweerde og Vinoodh Matadin, i sosiale medier. På Instagram kom hun med en klar beskjed til følgerne sine.

«(…) som et motesamfunn er det fint at vi kan feire og dele forskjellige kulturer med verden. I og med at jeg er halvt fra Palestina, betyr det alt for meg å kunne være på den første forsida av Vogue Arabia, og jeg håper at magasinet vil vise en annen side av industriens ønske om aksept (…)», skrev hun blant annet.

(Dagbladet): 30 år gamle Jenni Morton-Humphreys fra Bristol fikk sykkelen sin stjålet, men i stedet for å levere inn en politianmeldelse startet hun sin egen etterforskning.

Ifølge Bristol Post lastet hun opp et bilde i ei lokal sykkelgruppe på Facebook i håp om at noen hadde sett den, og ganske riktig – kort tid etter var det en mann som kunne rapportere at den var lagt ut på en annen salgsside.

Hun forteller til Dagbladet at de to sammen la en snedig plan for hvordan de kunne få tilbake hennes stjålne eiendom.

Tok kontakt

Mannen kontaktet personen som sto bak annonsen med den stjålne sykkelen. Han forklarte så at hans «søster» (Jenni selv) var interessert i å komme og se nærmere på den.

- Jeg visste at dette var den eneste måten jeg kunne få den tilbake på, sier hun til Dagbladet.

Selgeren tok kontakt kort tid etterpå, og de avtalte et møte med Jenni og selgerens venn.

Morton-Humphreys tok så kontakt med politiet. De gjorde det klart at de gjerne ville følge opp informasjonen med ytterligere etterforskning, men at de ikke ville være med på det avtalte møtet.

De rådet også 30-åringen til å avstå fra planen, men det hørte hun ikke på.

«Prøvetur»

Sammen med en annen venn møtte hun en bekjent av det som etter alle solemerker var sykkeltyven.

- Jeg lot som om jeg var interessert, og stilte tullete spørsmål om sykkelen. Jeg sa at setet satt for høyt, og spurte om jeg måtte hoppe opp for å få prøvekjørt den, forteller hun.

Hun hadde også sørget for at hun hadde en sigarettpakke og et sett nøkler i lomma. Disse ga hun til mannen som holdt sykkelen, og lurte på om han kunne holde eiendelene hennes mens hun tok den ut på en liten prøvetur.

- Jeg kjørte litt på sykkelen, og da jeg var et par meter unna ja jeg bare gass. Jeg tråkket så raskt jeg kunne.

Tilbake sto mannen, og kunne ikke gjøre annet enn å se henne forsvinne med sykkelen. Da han så nærmere etter på eiendelene hun hadde gitt ham, så han raskt at sigarettpakka bare inneholdt en defekt lighter. Nøklene var ironisk nok til sykkellåsen som hadde blitt klippet opp.

Selv om politiet rådet henne fra å gjennomføre det aldri så lille stuntet, følte hun aldri selv at hun var i fare.

- Jeg var sikker på at det ville gå bra. Vi møttes midt på lyse dagen på et offentlig sted, og jeg hadde en venn i nærheten som fulgte med på det som skjedde, forteller hun.

Rasende

Kort tid etter hevntyveriet henvendte mannen som hadde lagt ut annonsen seg til «Chris». Han var rasende, og krevde betaling for at sykkelen hadde blitt stjålet.

«Chris» svarte at Morton-Humphreys nok hadde syklet hjem med tohjulingen, og at han ikke var overrasket over dette da det var hennes sykkel i utgangspunktet.

Enden på visa ble altså lykkelig for den 30 år gamle sykkeleieren, og hun fikk ytterligere en positiv overraskelse da hun tok kjøretøyet i nærmere øyensyn. Det viste seg at tyvene hadde fikset den opp før det planlagte salget.

- De hadde til og med ordna frontlykten, forteller hun.

Internasjonalt

Historien om «returtyveriet» er nå i ferd med å gå sin seiersgang verden rundt.

I skrivende stund har det fått omtale i alt fra The Telegraph og The Sun, til Danmark, Israel, Russland, Brasil, Tyskland og India.

Selv forteller hun at hun aldri hadde sett for seg at det skulle få så massiv oppmerksomhet.

- Det er fullstendig galskap. Jeg har fått forespørsler fra land jeg ikke engang har hørt om, sier hun og flirer.

(Dagbladet): Ifølge tv-tall fra Gallup som er kjørt av NRK går almennkringkasteren av med seieren i kampen om tv-seerne i sommer.

Ifølge tallene for de tre siste ukene topper NRKs egenprodukssjoner «Sommeråpent » og «Sommertoget» lista over de mest sette programmene. De beste ukene har Sommeråpent over en halv million seere.

TV 2 satsingen «Allsang på grensen» kommer litt lenger ned på lista med over 300 000 seere.

Ikke overrasket

- NRK topper alt, sier Marianne Massaiu, Broadcast Manager og for Mediacom.

Hun synes ikke det er overraskende at NRK topper listene med de høyeste seertallene og at disse går til kringkasterens egenproduksjon «Sommeråpent».

- Over 500 000 er veldig gode seertall. Det er veldig få programmer om sommeren som har over en halv million seere, sier hun.

Ifølge Massaiu skaper det nære og kjære lokalt engasjement.

- Der har NRK truffet en nerve. Det er lurt at de melker kua, sier hun.

- Det går så mye repriser sommertid. Seerne er ikke akkurat belønnet med klasse-tv. Det er lite aktualitetsprogrammer og nye egenproduksjoner hos de andre kanalene. TV 2 har bare «Tour De France» og «Allsang på grensen». Seertallene til «Tour De France» avhenger av hvordan det går med de norske deltagerne, sier hun.

«Allsang på Grensen» hadde litt over 300 000 seere 6.juli og rundt 360 000 seere uka etter. Mens dagsendingene til «Tour De France» i snitt i år har hatt rundt 119 000 seere.

Over 300 000 er gode seertall ifølge Massaiu.

Sparer på kruttet

Ifølge Massaiu er det ikke uvanlig at de kommersielle kanalene ikke legger inn mye innsats om sommeren.

- De sparer kruttet til etterspørselen blir større igjen mot høsten rundt skolestart. Det er generelt mindre tv-aktivitet om sommeren da folk holder på med andre ting, sier hun.

Ifølge Massaiu har oppslutningen til NRKs sommeråpent også en sammenheng med at programmet samler seere i alderen 60+.

- Det er høy snittalder på seerne om sommeren. De som ser mye tv ser fortsetter med det om sommeren. De ser både «Dagsrevyen», «Sommeråpent» og «Fader Brown». De som ser lite, ser enda mindre, sier hun.

Massaiu tror ikke manglende egenproduksjoner fra TV 2 handler om at de ikke tør å måle krefter med NRK.

- Det handler ikke om at de ikke tør, men at de ikke prioriterer dyre egenproduksjoner utover Touren og Allsang nå på sommeren, sier hun.

- Viktig innhold

Jarle Thalberg, mediedirektør i GroupM, påpeker at etterspørselen etter reklame er veldig liten om sommeren.

- Da vil ikke tv-kanalene bruke mye penger på å få seere de ikke får solgt til annonsørene. NRK har en annen agenda og har dermed et sterkere sommerskjema relativt sett mot de kommersielle kanalene, sier han.

- Hvor imponerende er det at NRK har flest seere når det er lite konkurranse?

- Det er selvsagt ikke imponerende å vinne en kamp uten motstandere. Samtidig er det bra og viktig at NRK lager et godt innhold på tv skjermen også om sommeren, sier han.

Fornøyd med seertallene

Programdirektør i TV 2, Jarle Nakken, opplyser at han er fornøyd med seertallene til «Allsang på Grensen» og «Tour de France» i sommer.

TV 2 har tidligere hatt egenproduksjoner av «sommerkveld»-programmer om sommeren. I fjor sendte TV 2 «God sommer Norge».

- Hvorfor lager dere ikke denne typen program i år?

- Disse sommersatsingene treffer ikke så bra i vår målgruppe, som er i alderen 20-49 år. Sommeren er i utgangspunktet ingen høysesong for oss. Høysesong for oss er på høsten og i vårsesongen. Vi har mange nye programmer og satsinger til høsten, sier han.

Nakken lar seg ikke stresse av at NRK topper listene over seertallene de siste ukene.

- Vi ser på hele året som helhet og at vi treffer i de viktigste kommersielle månedene, sier han.

Gode seertall

- Vi har hatt en kraftig økning i seere til Allsang på grensen. Forrige uke var det bedre enn fjoråret. «Allsang på Grensen» er en av våre bautaer om sommeren, sier Jan- Petter Dahl, kommunikasjonssjef i TV 2.

Ifølge Jan-Petter Dahl har også «Tour de France» gode seertall.

- «Tour de France» går også veldig bra. De bekler mellom syv til åtte timer av TV 2s sendetid og er en tradisjon for TV 2, sier Jan-Petter Dahl.

• Kristiansund – Vålerenga 1-1 (1-0)

(Dagbladet): Vålerenga har ikke tapt en seriekamp siden Sarpsborg 08 ble for sterke 21. mai. Heller ikke Kristiansund klarte å slå Ronny Deilas menn, som har gått fra hele fem tap på de ti første serierundene, til ingen tap de siste seks kampene.

Forvandlingen fra krisetilstander til en positiv formutvikling er gledelig for hovedstadsklubben, selv om Vålerenga – i likhet med blant annet Brann og Sarpsborg 08 – har spilt litt for mye uavgjort i det siste.

Poengdeling ble det også i Kristiansund i kveld. Det betyr at både VIF og KBKs gode statistikker ble forbedret ytterligere.

Kristiansund har nemlig ikke tapt en eneste hjemmekamp siden serieåpningen mot nabo og rival Molde. Etter det har ingen av de sju neste motstanderne klart å vinne i Møre og Romsdals nordligste eliteserieby.

Det gjorde heller ikke Vålerenga i en kamp hvor Christian Aasbak og Ghayas Zahid begge scoret vakre mål. Førstnevntes frisparkscoring kom som et resultat av en omdiskutert situasjon i forkant av drømmetreffet.

Langer ut mot motstanderen

Zahid var på sin side svært negativ til måten Kristiansund spiller fotball på. Den nyopprykkede eliteserieklubben la seg lavt og satset på kontringer med konsekvent spill i lengderetning.

- Jeg har ikke sett et lag som slår mer langballer enn Kristiansund. Det er bare piss. Det blir mer og mer av det i norsk fotball nå, men det er ikke så mye vi kan gjøre med det, sier Vålerenga-profilen til Eurosport.

- De ødelegger ikke bare for oss; de ødelegger for seg selv. Kristiansund skal ha for at de jobber hardt, men jeg vet ikke hva de prøver på. Enten kommer de til å ligge i bunnen eller som kommer de til å rykke ned. Det ødelegger norsk fotball. Jeg skjønner ikke hva de håper å oppnå med dette.

Kristiansund svar til Zahid

KBK-trener Christian Michelsen tar kritikken med et smil.

- Vi fokuserer oss på oss selv. I dag valgte vi en taktikk med fokus på kontringer og utnytte de spissferdighetene vi har i laget. Vi følte at sjansene våre i dag lå i knallhard jobbing og overganger. Vi vet vi har raske folk og kunne ha straffet dem, sier han til kanalen.

- Det er viktig å stikke fingeren i jorda og vite hvem vi er. Vi er fornøyde når vi klarer å ta poeng mot lag som Vålerenga og Rosenborg. I utgangspunktet ønsker vi å spille fotball vi også, men vi må tilpasse oss værforholdene og motstanderen, mener Michelsen.

Kristiansund skapte mange store målsjanser etter kontringer og kunne fort ha kapret alle de tre poengene i kveld.

– Vålerenga er gode og er vanskelige å spille mot, men vi skaper store målsjanser vi også. Kampen kunne bikket begge veier.

Omdiskutert situasjon

Vålerenga styrte showet og kombinerte seg mange ganger helt gjennom på vakkert vis anført av en leken og toneangivende Ghayas Zahid, men verken han eller Bård Finne klarte å overliste Kristiansund-keeper Sean McDermott før pause.

I stedet smalt det motsatt vei da Vålerengas sisteskanse viste seg fram med negativt fortegn. Marcus Sandberg forsøkte å sparke ballen, men traff i stedet Jonas Rønningen på vei igjennom.

Diskusjonen i kjølvannet av diskusjonen handlet om følgende spørsmål: Falt Rønningen for lett og teatralsk da han kjente at Sandberg traff ham eller var VIF-keeperens forseelse så alvorlig at det burde ha resultert i rødt kort fordi Rønningen mistet en stor målsjanse?

- Vi skulle gjerne hatt rødt kort i den situasjonen i forkant, sier Michelsen til Eurosport.

Sandberg slapp unna med gult kort og frispark rett utenfor 16-meteren, men sekundene han kunne puste lettet ut, varte ikke lenge. Frisparket ble nemlig ekspedert i mål av tidligere Hødd-spiller Christoffer Aasbak på vakkert vis. 28 minutter viste kampuret da hjemmelaget jublet for 1-0.

Zahids uligning og Sandbergs revansje

Like etter fant venstrebacken Daouda Bamba med en nydelig bakromspasning, men denne gang hang Sandberg bra med på notene i VIF-buret. Også to minutter før pause reddet svensken et skudd fra Bamba med beina. Kristiansund-spissen var svært farlig på kontringer og kom to ganger alene med keeper i 1. omgang.

Bamba var på farten også etter hvilen, men det var i stedet Vålerengas mest aktive spiller som satte ballen i mål etter 55 minutter. Denne gang gikk Zahid fra servitør- til avslutterrollen og satte Robert Lundströms innlegg iskaldt og presist i mål.

Etter en mindre innholdsrik periode rykket Kristiansund fram mot slutten og skapte en enorm dobbeltsjanse da kampuret viste 86 minutter. Nok en gang var Bamba svært nær scoring, men headingen ble mesterlig reddet av Sandberg. Også returen ble stoppet av VIFs sisteskanse.

Nærmere scoring kom ingen av lagene. Dermed endte det 1-1 i Kristiansund.

- Sett under ett synes jeg 1-1 er helt greit. Vi fortjente ikke noe mer enn dette, sier VIF-trener Ronny Deila til Eurosport.

(procycling.no): Under 30 sekunder skiller de fire beste etter 15 etapper av årets Tour de France. Igjen står to knallharde dager i fjellene, og en tempoetappe, til å skille klinten fra hveten.

Selv om fjelletappene foreløpig ikke har skapt avstander mellom Froome, Uran, Aru og Bardet, tror sistnevnte at alpene kommer til å gjøre større skade enn det vi har sett til nå.

- To harde etapper, men også høyden, vil sørge for store avstander før tempoetappen, fortalte Bardet til pressen mandag.

Den første av de to alpeetappene kommer allerede onsdag. Feltet skal bestige Col de la Croix de Fer, Col du Télégraphe og Col du Galibier før målgang nede i Serre Chevailer.

Dagen etter venter klatringene Col de Vars og legendariske Col d’Izoard. Sistnevnte skal bestiges fra sørsiden, som innebærer over 30 kilometer sammenhengende motbakke.

- Izoard vil bli avgjørende. Med Serre Chevailer får vi se. Det kan bli mye vind og andre ting vi må fokusere på. Samtidig vil nok begge etappene sørge for avstander på Izoard, forteller AG2R-rytteren videre.

- Alt er mulig

Ingen franskmann har vunnet Tour de France siden Bernard Hinaults siste seier i 1985. Med 23 sekunder frem til Chris Froome har Bardet troen på seg selv når rittet går inn i den trejde og siste uka.

- Dette er den beste starten jeg har hatt på Tour de France noen sinne, så alt er mulig.

Under fjorårets utgave ble hjemmehåpet nummer to, kun slått av Team Sky-rytteren Froome, riktignok med over fire minutter.

Det har lenge vært kjent at Bardet er særdeles detaljorientert. Hver eneste treningsøkt er en del av et langsiktig program, for maksimal utnyttelse av potensialet over flere år.

Franskmannen røper at han derfor er overrasket at han er med å kjempe om seieren allerede under årets Tour.

- Det viktigste er at jeg fortsetter å forbedre meg år for år. Jeg vet ikke om jeg er nærmere den gule trøya enn i fjor, men jeg er i alle fall nærmere mitt øverste nivå, og jeg føler meg sterkere enn i fjor.

Kan Bardet overleve tempoen?

Mandag formiddag fortalte AG2R-rytteren at den kommende tempoetappen ikke har gitt ham nevneverdig hodebry enda. Den tid den sorg.

- Jeg tenker overhodet ikke på tempoen. Jeg tenker på fjelletappene, så får vi se hvordan det ligger an torsdag kveld.

Likevel kan det vanskelig tenkes at Bardet ikke er bekymret over den 20. etappen i Marseille, hvor 20,5 km tempo venter rytterne.

På den første etappen av årets Tour de France måtte 26-åringen gi fra seg hele 39 sekunder til Chris Froome.

Under fjorårets Tour ga Bardet fra seg tre minutter og 31 sekunder over to tempoetapper til den kenyansfødte rivalen.

Utenom etappene med individuell start hadde AG2R-rytteren vært 34 fattige sekunder bak Froome i 2016.

For det store franske hjemmehåpet kan det samtidig være en trøst at hverken Fabio Aru eller Rigoberto Uran ser ut til å mestre tempoøvelsen til det fulle heller.

På åpningsetappen i Düsseldorf var Aru sekundet dårligere enn Bardet. Uran var 10 sekunder tregere enn sin italienske konkurrent.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no.