bilindustrien

GANSVIKA I FET/OSLO (Dagbladet): Politiet har rykket ut med store bevæpnede styrker til Gansvika i Fet kommune.

En mann skal ha forskanset seg i et hus. Beredskapstroppen fra politiet har ankommet stedet, og politiet har kjørt opp mot gården der mannen befinner seg. Et politihelikopter svever over området.

Nabo Tommy Lofthus sier til Dagbladet at situasjonen virker helt surrealistisk. Han kjenner ikke til hvem politiet jakter på.

Oppringt av politiet

- Jeg har ikke hørt noen skudd, men jeg har hørt politiet forsøke å kommunisere med denne personen ved hjelp av megafon. Jeg tror de ba ham om å ringe dem til et telefonnummer, sier Lofthus.

En stor og omfattende politiaksjoner er ikke det han forbinder med det som ellers skjer her ute på landet. Han er selv blitt oppringt av politiet for å bli informert om aksjonen.

- Her er det kjent for å være idyllisk og rolig, sier Tommy Lofthus.

Fungerende lensmann Martin Soleid ved Fet og Rælingen lensmannskontor sier til Dagbladet at politiet jakter på en person som de ønsker skal komme ut av et hus.

- Dette er en pågående aksjon. Den er ikke avklart, men jeg kan bekrefte at vi er på jakt etter en person. Jeg kan ikke si noe om hva vedkommende er mistenkt for nå, sier Martin Soleid.

– Ifølge personen som meldte fra til politiet, ble det løsnet skudd, og det er de opplysningene politiet forholder seg til, sier innsatsleder Knut Hammer til VG.

- Mann med hagle

Operasjonsleder Arild Bråten i Romerike politidistrikt sier til Romerikes Blad at det er en mann som er observert med en hagle ikke langt fra sin bopel.

- Vi forsøker å få kontroll på ham. Det har vi ikke lykkes med ennå. Vi har rykket ut med bevæpnet politi og politihelikopteret, sier Bråten.

- Det er minst seks politibiler, en helsebil, en ambulanse og en bil fra beredskapstroppen som har passert ikke langt fra Gansvika. I tillegg kan helikopter høres i nærheten, forteller en tipser som er i nærheten til RB.

Soleid ønsker ikke å si noe om årsaken til aksjonen. Det er ikke kjent om flere personer oppholder seg i huset hvor den ettersøkte mannen har forskanset seg.

Saken oppdateres.

Politiet fikk melding om ulykken klokka 9.09 torsdag morgen.

- Det er en bobil som har kjørt sørover på E6 og har gjort en kraftig nedbremsing for å svinge av i retning av Trofors. Motorsykkelen har kommet bak og klarte ikke å stanse og kjørte inn i bobilen, sier operasjonsleder Jon Inge Moen i Nordland politidistrikt til NTB.

Politiet vet ikke hvor alvorlige skadene er, men sier at MC-føreren var ved bevissthet etter ulykken.

Veien ble stengt etter ulykken, men rundt klokka 10 opplyste politiet at den var i ferd med å bli ryddet for å bli åpnet igjen.

(NTB)

APELDOORN (Dagbladet): – Det gjør ikke spesielt vondt.

Ingvild Hjelmseth (37) er EM-troppens veteran og en av de viktigste spillerne med sin erfaring som keeper.

Hun storspilte i åpningskampen mot Nederland, men klarte ikke forhindre 0-1-tap. Mot Belgia skal Stabæk-målvakten igjen stoppe baller.

Men 19 strake sesonger i Toppserien hjemme i Norge har satt sine spor. Uredd, god og rutinert har hun drevet flere spisser til vanvidd.

- Det er alltid en fantastisk opplevelse å være i mesterskap. Det er en spesiell atmosfære og mye folk. Det gjelder å få selvtillit fra første kamp, sier Hjelmseth til Dagbladet.

- Nå er du eldst på laget…

- Eldst i EM, avbryter Hjelmseth raskt og fortsetter:

- Du bærer med deg mye rutine. Jeg er kanskje best på rutine og blir en slags mor i laget. Jeg må passe litt på. De unge på laget gjør oss andre litt yngre også.

Ofrer kroppen

19 sesonger i hjemlig serie og en rekke mesterskap med Norge har også satt sine spor på kroppen til 37-åringen. 113 landskamper har hun – og nummer 114 kommer torsdag kveld. Bare ti kvinner i norsk fotballhistorie har flere kamper med flagget på brystet. Flest har Hege Riise med 188.

- Jeg kjenner at jeg har holdt på noen år – og det er blitt mange sesonger. Det gjør at jeg nå tar ett år av gangen, sier Hjelmseth.

- Har du vondt noe sted?

- Njei. Kroppen begynner å si ifra at det er tøft å være toppidrettsutøver. Jeg er ikke blitt mer redd, men jeg er blitt mer fornuftig med åra. Som ung kaster du deg inn – hodestups – i hver duell. Enten trening eller kamp. Når du blir eldre vurderer du situasjoner annerledes. På trening tar du mindre sjanser for å unngå skader, selv om det er det samme i kamp som for 19 år siden, sier hun.

Som keeper er hun kanskje den på det norske laget som får mest juling. Hun er i tette dueller med motspillere i feltet og må kaste seg ned i beina på spissene.

- Du kan ikke ofre fingrene, hender, hodet og føtter i hver duell, hver dag. Da hadde det tatt knekken på meg. Da må jeg heller ta en scoring imot på trening, sier Hjelmseth.

Fokus på detaljer

Hun er født på Lørenskog og spilte i Skjetten i ungdomsåra. Så reiste hun til Trondheims-Ørn. Der var hun fra 1999 til 2006. Så spilte hun i Asker fra 2007 til 2008. Siden 2009 har hun vært Stabæks førstekeeper.

- Jeg har hatt mange småskader, men tok et leddbånd i kneet før VM i 2007. Det var surt. Jeg tok også et knøttlite bein i hånda som gjorde at jeg måtte gå 12 uker med gips, sier målvakten, som kan vise fram noen fotballskader på hendene som få andre matcher.

- Passer du ekstra godt på hendene, som er arbeidsverktøyet ditt?

- Nei, egentlig ikke. Jeg teiper. Men vi trener håndledd og sånn, sier hun.

I EM-troppen jobber hun tett med de to reservekeeperne Cecilie Fiskerstand og Oda Marie Hove Bobstad. Begge er født i 1996.

- Vi jobber godt som et team og vil ikke kalle meg en mentor. Men jeg elsker å terpe detaljer og klarer ikke å holde kjeft. Derfor prøver jeg å spre litt av det jeg har lært gjennom en lang karriere, sier Hjelmseth.

- Hva tenker du om Belgia-kampen?

- Det er en kamp vi må vinne – men det var det allerede før EM. Vi har ikke råd til å gi fra oss flere poeng nå, sier Norges solide målvakt – som skal redde baller for Norge for 114. gang.

PS: Norge møter Belgia i kveld kl. 18. Status i gruppe A: Nederland og Danmark har 3p. Norge og Belgia har 0.

Det var «polsk riksdag» i parlamentet Sejmen i går. Fra opposisjonsbenkene ble det ropt «skam», og «feiginger» mot regjeringssiden, mens lederen i Lov og rettferdighetspartiet, og Polens sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, fyrte av denne kraftsalven mot opposisjonen:

- Jeg vet dere er redde for sannheten, men ikke tørk deres forræderiske munner med min brors navn.

Kommentaren var en henvisning til Kaczynskis tvillingbror Lech, som var president, og døde da flyet han var ombord i styrtet ved Smolensk i Russland i 2010. Dermed rørte den religiøse, konservative nasjonalisten Jaroslaw Kaczynski ved det helligste han kunne, sin bror martyren, som den gjenlevende tvillingbroren påberoper seg eiendomsretten til. Det var tordentale i Polens riksdag.

Grunnen til temperaturen var saken på dagsorden, nemlig en lov som gir regjeringen rett til å avsette alle høyesterettsdommere, og gi regjeringen oppgaven med å utnevne nye. Dette er den viktigste lovendringen blant flere som også tar sikte på å gi regjeringen kontroll over også andre domstoler. Financial Times kaller regjeringens forslag til lovendringer en blitskrig mot uavhengige domstoler.

Dermed går den polske regjeringen til angrep på maktfordelingsprinsippet, der den lovgivende, utøvende og dømmende makt balanserer hverandre. Prinsippet ble formulert av opplysningstidens filosof Montesquieu, og er betraktet som en bibel for demokratiet og den liberale rettsstaten.

Den polske regjeringens kjør for å endre lovene har alarmert EU og juridisk ekspertise over hele Europa. Både den europeiske dommerforeningen og den norske dommerforeningen har kommet med sterke uttalelser. Den europeiske dommerforeningen sier i sin ferske uttalelse at loven vil innebære «et udiskutabel brudd med europeiske standarder for domstolenes uavhengighet».

Sist helg var det store demonstrasjoner mot lovendringen. Men regjeringen sier den er nødvendig for at domstolene skal tjene alle polakker, og ikke bare «elitene», som er hovedmotstanderen for det anti-elitistiske og i hovedsak rurale partiet, Lov og rettferdighetspartiet.

Etter valgseieren for to år siden har Lov og rettferdighetspartiet, som kontrollerer både over- og underhuset, vingeklippet både domstoler og pressen, blant annet ved å legge statskringkasteren under regjeringens kontroll. EU har svart med å formelt undersøke om den polske regjeringen følger demokratisk praksis. EUs sanksjoner mot Polen kan både bli å ta fra landet stemmeretten i EU, slik EU-kommisjonen truet med i går, og stanse økonomiske overføringer. Det vil i så fall koste Polen dyrt. Polen har en netto overføring fra EU på rundt ti milliarder euro i året.

I siste liten kastet den polske presidenten Andrzej Duda inn noe som kan likne et kompromissforslag inn i den oppildnete debatten. Duda ble valgt til president i 2015 med Lov og rettferdighetspartiets støtte. Hans forslag går ut på at nye medlemmer av høyesterett skal stemmes over i sejmen, og at det kreves støtte fra tre femdeler i salen. Det vil ikke gi Lov og rettferdighetspartiet makt til å utnevne dommere slik de vil, men det støtter deres opprinnelige forslag om å kunne gi dommerne sparken.

Statsminister Beate Szydlo sier på sin side at loven til slutt vil bli vedtatt slik Lov og rettferdighetspartiet vil. Det er grunn til å følge med, slik EU gjør. For det er Polsk riksdag i Warszawa om dagen.

BRIANÇON (procycling.no): Fra karrieretopp til karriereslutt. Sirkelen er nesten komplett for Thomas Voeckler, franskmannen som i sitt siste Tour de France må ha et ambivalent forhold til col du Galibier.

Det gigantiske trollet i Alpene tok som vanlig sine ofre på den 17. etappen onsdag, da Fabio Aru og Dan Martin ble distansert med ett minutt fra Chris Froome og resten av favorittene.

Ivrig på å vise seg frem i sitt siste ritt, var Voeckler på et tidlig tidspunkt del av det avgjørende bruddet. Til slutt ble det Primoz Roglic sitt springbrett inn til Slovenias første seier i La Grande Boucle.

Mens Voeckler ble ytterligere distansert i den uendelig lange stigningen, fikk han et gjensyn med det majestetiske terrenget som beseglet hans skjebne i 2011-touren. Hvor han med gul trøye trukket over skuldrene satt på toppen av sin karriere tre dager før Paris, men begikk en fatal taktisk feil som kostet ham dyrt.

– Det er øyeblikket jeg angrer meg mest over. Jeg skulle ventet på Cadel Evans, ikke gått etter (Andy) Schleck og (Alberto) Contador. Uten den taktiske feilen, hadde jeg trolig stått på podiet i Paris, sier Voeckler til procycling.no.

Etter ti heroiske dager i gult, med tungen hengende ned på styrestemmen, endte han på fjerdeplass. Voeckler ble likevel symbolet på fransk renessanse i Tour de France. I 2004 var han også maillot jaune i ti dager. Den gang på Lance Armstrongs nåde.

– Jeg var ikke klar over betydningen det hadde for publikum. Jeg måtte bite tennene sammen og krige hver eneste dag. Det var først i 2011 at jeg visste om den gule trøyens betydning og at jeg hadde en mulighet til å vinne den.

Armstrongs karisma

Betydningen var håp. Voecklers prestasjoner ga franskmennene håp i en tid der industrialisert doping og strenge taushetsregler lå som mørke skyer over sykkelsporten.

– Det er en bra mann, bekrefter Thor Hushovd til procycling.no, en annen ledestjerne for rene utøvere i en ellers skitten æra.

Voecklers tilværelse var tøff. I skyggen av Armstrongs karisma og under vekten US Postals tyranni, overlevde franskmannen på smulene fra EPO-generasjonens overflod.

– I 2004 ble jeg 18 sammenlagt. Jeg tror ikke mange foran meg (var rene). Jeg kunne mistet motet og gitt opp. Men det er et svakt alibi. Det ville vært et nederlag å ty til doping, innrømmer Voeckler.

– Armstrong var den som gjorde mest inntrykk i min karriere. Ikke på grunn av resultatene og fysikken. Det var karismaen og påvirkningen han hadde på folk. Armstrong var en fryktinngytende karakter. Måten han og laget regjerte. Selv ble jeg ikke preget av omstendighetene. Jeg ville ikke at juksemakere skulle ødelegge sporten som jeg elsker, sier 38-åringen – som ikke sjeldent sto opp for de rene rytterne i feltet.

Kranglet med Vino

Mads Kaggestad så litt av seg selv i Voeckler. Nordmannen husker franskmannen som en antidoping-provokatør og dertil en spesiell hendelse i Critérium du Dauphiné i 2007.

På etappen over Mont Ventoux havnet Voeckler i tumulter med selveste Alexander Vinokourov, Astana-rytteren som skulle bli tatt for bloddoping i Tour de France noen uker senere.

– Han var nære ved å begynne å sloss med Vino på vei opp Ventoux under Dauphiné, rett etter Puerto-saken var en nyhet. Voeckler slang med leppa til Vino om at et dopinglag (Astana) hadde stjålet klubbfargene til Bouygues Telecom som dermed risikerte å få uheldige assosiasjoner, sier den tidligere Crédit Agricole-rytteren til procycling.no.

– Han var uredd og provoserende overfor mange. I Catalonia rundt viste han bevegelser som indikerte sprøytebruk til et av de mindre spanske lagene som kjørte utrolig sterk. Sannsynligvis for å markere at han mistenkte de for å dope seg. Jeg likte han og han var alltid hyggelig med meg, sier Kaggestad.

Kanskje ikke så rart han var en omdiskutert figur. I et senere intervju med L’Équipe fortalte Voeckler at han var mislikt av ni av ti ryttere i feltet.

– Voeckler forstod det, men hadde et selvironisk forhold til det. Han er så sterk mentalt, at han bryr seg ikke om folk i feltet misliker han, sier Kaggestad – som støttes av sin tidligere lagkamerat Hushovd.

– Han gav blaffen i hva andre syntes og tenkte, forteller den tidligere Crédit Agricole-kapteinen Hushovd.

– Mitt forhold til Voeckler er bra. Jeg har aldri hatt noen problemer med han. Mer det motsatte. Vi pratet og tøyset sammen. Han har god sans for humor, er annerledes og ikke redd for å gjøre egne ting. Det er lov å gå egne veier, sier verdensmesteren fra 2010.

Hushovd satte pris på Voecklers ablegøyer. Likevel var det mange som rev seg i håret på grunn av hans taktiske disposisjoner.

– Noen ryttere mente han spilte for mye. Voeckler vet alltid når kamera peker i hans retning. Det er da tungen begynner å henge ut, og ofte da angrepen kommer. Mens andre lag var fornøyd med bruddet som hadde gått, eller når enigheten var å kjøre for samlet spurt, ville det komme et angrep fra Voeckler. Han fikk blodet til å bruse for mange, sier Robbie McEwen – tidligere vinner av den grønne trøyen.

«Une petite mort»

Delte meninger i feltet, men ikke blant det franske publikum. En meningsmåling fra januar 2017 bekreftet nok en gang: Thomas Voeckler er Frankrikes mest populære syklist.

Men om taktikken hans har sørget for uvenner i feltet, så har den også dannet grunnlag for en høyst respektabel merittliste for den franske baroudeur.

Fire etappeseiere i Tour de France. Den mest minnerike i Bagnères-de-Luchon, iført den franske mestertrøyen, etter et langt brudd over Aubisque, Tourmalet, Aspin og Peyresourde. Der han sikkert med leskende skadefryd overlistet sin gamle busse Vinokourov.

Voeckler vant også endagsrittene De Brabantse Pijll, GP Plouay og GP Quebec – og har i tillegg topp fem plasseringer fra Liège-Bastogne-Liège, Amstel Gold Race og Paris-Tours.

Den viktigste seieren var kanskje Tour de Luxembourg i 2003.

– Vi var usikre da han ble proff med Bonjour-laget. Han hadde ingen seiere, men så vant han Tour de Luxembourg. Ellers hadde vi kanskje sendt han videre (til et annet lag), sier Jean-René Bernaudeau – teamsjefen i Direct Energie som i dag kan se tilbake på 17 år sammen med Voeckler.

Forholdet Bernaudeau-Voeckler er et unikt ekteskap i den ellers så ustabile sykkelsporten. Men et som nå går mot slutten. I Paris henger Voeckler sykkelen på veggen.

I sin siste tour har han ikke vært på sitt beste og hatt rollen som gallionsfigur. Men Direct Energie-lagkamerat Lillian Calmejane vant etappen til Station de Rousse på en måte som minnet om Voeckler i glansdagene. Den nye vinen er dermed klar idet mesteren takker av.

– Hvert ritt denne sesongen har vært et lite farvel med mye nostalgi. Etter touren er alt over. Jeg går mot slutten med en viss trygghet, men også en viss frykt, sier Voeckler.

– De siste 25 år har jeg stått opp hver morgen for å trene på sykkelen min. Dette blir et stort steg. Jeg har familie og venner til å støtte meg. Likevel blir det une petite mort (en liten død) som de sier.

Råkjøret starter med kvalifiseringen til 1500-meterfinalen torsdag kveld. Dagen etter er det forsøk på 3000 meter hinder. Så kommer den beinharde «superlørdagen», der Ingebrigtsen høyst trolig skal løpe finalene på 1500 og 5000 meter med kun to og en halv times mellomrom.

Går alt etter planen gyver 16-åringen fra Sandnes løs på sitt femte løp i Grosseto når han jakter medalje under finalen på 3000 meter hinder.

Opplegget til yngstebror Ingebrigtsen vekker oppsikt. Selv pappa Gjert innrømmer at det er et råkjør, men et råkjør sønnen med stor iver kaster seg ut i.

- Under pressekonferansen tidligere i dag (onsdag) var det en journalist som påpekte at Jakob var ført opp på tre distanser. Han spurte om hvilke av dem han faktisk kom til å løpe. Da svarte Jakob: «Jeg løper alt jeg er påmeldt på». Det er jo et hårreisende program han skal gjennom, men løping er det beste han vet. Det blir nok trening i alle fall, sier Gjert Ingebrigtsen til NTB på telefon fra Italia.

Læring

Han understreker at sønnen deltar i U20-EM for å lære og få viktig mesterskapserfaring. Unggutten fyller 17 år i september, og han vil få en ny sjanse om to år om det i helgen ikke går helt veien og medaljene uteblir.

- Mange vil nok kritisere at han velger å prøve seg på tre distanser i stedet for å konsentrere seg om én medaljeøvelse. Men sånn er det når man er på vei mot noe større. Jakob har mål som er litt lenger fram i tid. Han vil bli verdens beste løper, og under dette mesterskapet gjelder det å få mest mulig læring om kapasitet, begrensninger og taktikk, forklarer pappa Ingebrigtsen.

- Kan belastningen bli for stor?

- Det vet man ikke før man har prøvd. Hvis han kommer gjennom dette med medaljer, vil det være en stor prestasjon.

Mål om medalje

Selv har Jakob Ingebrigtsen uttalt at målet er å stå på pallen under europamesterskapet i Grosseto, som er rundt 20 mil nord for Roma.

- Jeg blir misfornøyd hvis jeg ikke tar medalje, sa han til NTB tidligere i måneden.

Det er verdt å merke seg at han i noen tilfeller stiller mot konkurrenter som er to og nesten tre år eldre enn ham. Det har ikke stoppet Jakob Ingebrigtsen fra å være best.

Nylig satte han europeiske juniorrekord da han debuterte på 3000 meter hinder med tiden 8.26,81. Med det ble han tidendes sjuende raskeste nordmann på distansen. Samtidig innfridde han VM-kravet med god margin.

- Det vil nok overraske mange om det ikke blir medaljer på Jakob her nede, innrømmer Gjert Ingebrigtsen.

London-tur

Alt tyder på at 16-åringen blir en del av den norske troppen til senior-VM i London neste måned. Uttaket skjer kommende uke.

- Jeg regner med han blir tatt ut når han har klart VM-kravet. Vi skal sette oss ned og legge en plan før vi reiser. Det er ikke snakk om å ha ambisjoner om et resultatmål, men å få opplevelsen og læringen av å være med i VM, sier pappa Gjert til NTB.

- Det blir litt av en overgang fra U20-EM til VM?

- Det blir en voldsom kontrast.

Jakob Ingebrigtsens potensielle program i U20-EM:

Torsdag kl. 18.45: 1500 m, forsøk.

Fredag kl. 18.50: 3000 m hinder, forsøk.

Lørdag kl. 17.20: 1500 m, finale.

Lørdag kl. 19.50: 5000 m, finale.

Søndag kl. 17.55: 3000 m hinder, finale.

(NTB)