bilindustrien

Et amerikansk marinefartøy i Persiabukta har avfyrt varselskudd mot et iransk marinefartøy som kom for nærme, opplyser det amerikanske forsvaret.

Det var det amerikanske marinefartøyet USS «Thunderbolt» som avfyrte varselskuddet.

Skipet, som tilhører en amerikansk marinebase i Bahrain, var ute på patruljeoppdrag da et fartøy tilhørende den iranske revolusjonsgarden kom alt for nærme, opplyser en amerikansk militærtalsmann tirsdag.

Ifølge talsmannen trakk det iranske fartøyet seg unna rett etter at varselskuddet var avfyrt.

Hendelsen er den siste i en lang rekke konfrontasjoner mellom amerikanske og iranske fartøy i Persiabukta den siste tiden.

(NTB)

– Vi forventer en tøff kamp. Rosenborg er godt inne i sesongen og er derfor på et høyt fysisk nivå. Etter å ha studert dem har jeg sett at laget er klar på hvordan de spiller. De er vant til å dominere banespillet, sa Rodgers under tirsdagens pressekonferanse og la til at RBK er en klubb med stolt historie.

De to lagene møtes på Celtic Park i Glasgow onsdag kveld, mens returoppgjøret går på Lerkendal i neste uke. Vinneren over to kamper vil kun ha ett hinder igjen på veien mot det lukrative gruppespillet i mesterligaen.

Rodgers er nødt til å klare seg uten utestengte Leigh Griffiths. Spissen ble nylig ilagt én kamps karantene for å provosere hjemmefansen til nordirske Linfield i forrige kvalrunde.

– Blir tøft

I tillegg kan både Moussa Dembélé og Erik Sviatchenko gå glipp av onsdagens kamp som følge av skader.

– Det kommer til å bli en tøff kamp, men vi ser fram til den. Det kommer til å bli vanskelig mot Rosenborg, men hvis vi spiller vårt eget spill og følger kampplanen, er det håp, sa Rodgers.

I motsetning til RBK er Celtic utenfor ligasesong. Kaptein Scott Brown erkjenner at det er vrient å takle en mesterligakvalifisering når den kommer så tidlig i sesongen.

– Vi ønsker virkelig å gå videre. Dette ville blitt en tøff kamp uansett hvem vi hadde møtt. Det er alltid vanskelig i starten av en sesong når vi jobber med å finne formen og skarpheten som trengs, sier Brown.

Vil tilbake

Mikael Lustig har tidligere advart sine lagkamerater i Celtic mot å ta lett på oppgaven i møtet med gamleklubben. Svensken spilte for Rosenborg mellom 2008 og 2011.

Celtic gjorde i fjor en etterlengtet retur til mesterligaen i Rodgers’ første sesong som manager i den skotske storklubben. Brown håper laget kan få det til også i år.

– Jeg kom til Celtic for å spille Champions League og spille mot de beste lagene i verden. Det var grunnen til at jeg signerte for klubben og ble værende, sier Brown.

(©NTB)

(Finansavisen): Gjennom selskapene Green 91, KM Aviatrix Invest og GKB Invest, som er heleide av henholdsvis Lars Ola Kjos, Anna Helene Kjos-Mathisen og Guri Helene Kjos Brecke, har generasjonen under far Bjørn Kjos betydelige aksjeandeler i Bank Norwegian, skriver Finansavisen.

Ved utgangen av 2016 eide de tre snaut 3,8 millioner aksjer hver, noe som svarte til en markedsverdi rundt 280 millioner hver ved årsskiftet, og rundt 310 millioner med dagens kurs. Aksjene tilsvarer en eierandel på om lag 2 prosent for hver av dem, ifølge Finansavisen.

Fisjonerte Laguan

De tre barna til Bjørn Kjos har hatt ulike stillinger både innenfor og utenfor Norwegian-systemet. Mens Lars Ola skal ha kommet opp med ideen til Bank Norwegian, har Anna Helene jobbet som pilot i flyselskapet. Guri Helene har på sin side vært partneransvarlig for næringsliv i UNICEF, som har hatt diverse veldedighetssamarbeid med Norwegian.

De tre søsknene ble eiere av aksjer i Bank Norwegian gjennom selskapet Laguan, og hadde i utgangspunktet i underkant av 11,4 millioner aksjer i Bank Norwegian. Disse aksjene ble gjennom en fisjon 11. november altså delt broderlig mellom de tre.

978 mill.

I aksjonærregisteret framkommer det at de tre tilsynelatende i dag sitter på aksjer verdt til sammen 978 millioner kroner, der søstrene i familien eier aksjer for 229,5 millioner hver, mens Lars Ola Kjos står oppført med aksjeverdier for 519 millioner, ifølge Finansavisen.

Flere økonominyheter:

Norske rederier har ikke bestilt mer nytt siden 2014
Antall gigantskip på havet vil øke kraftig
Nye regler kan føre til færre analytikere

(Dagbladet): Har du lyst til å nyte sommeren til fulle utendørs, er det veldig fristende å gå for noe enkelt til middag – som pølser, for eksempel.

Vil du prøve noe annet enn tradisjonell grill eller wiener, bugner butikkene over av spesialpølser med ulike smaker.

Blant vårens grillnyheter fant vi for eksempel grillwürst med chili og kaffe, og grillpølser med teriyakismak.

Her kan du lese testene våre av vanlige grillpølser og wienerpølser.

Mer spennende enn den ser ut:

Våre eksperter Daniel Byskov og Andreas Ingul har prøvesmakt og vurdert:

- Akkurat som når du spiser en grillpølse, skal en spesialpølse ha god kjøttfylde, en konsistens som gir tyggemotstand, noe krydder og nok fett, konstaterer smaksdommerne.

Bratwurstpølsa fra Grøstad klarte å få fram sekseren på terningen hos duoen:

- Selv om den ser svært ordinær ut, er den kjempegod! konstaterte Daniel og Andreas.

- At utvalget er så stort i de fleste butikker, gjør at alle kan finne en favoritt, framholder duoen.

Under er deres vurderinger av de ulike pølsene:

Slik testet vi

Butikkslaktermester Daniel Byskov fra Annis Pølsemakeri og kjøkkensjef Andreas Ingul fra Tekethopha restaurant har smakt seg gjennom tolv varianter av grillpølser.

Pølsene er kjøpt inn i de tre store matvarekjedene, og ekspertene plukket ut to fra hver produsent.

Testen er gjennomført som en blindtest, og pølsene er vurdert etter smak, utseende og konsistens.

Nordfjordkjøtt: Baconpølse, med ost, røkt på bøkeflis

3 stk., 240 gram, 30 kroner på Rema 1000

- Oi, denne har de ikke vært helt heldige med: Kjenner at det er ost, men smaker også mel og røyk. Konsistensen legger seg som et fettlag i munnen, sier Andreas.

- Enig. Her skorter det på kvalitet, rett og slett, konstaterer Daniel.

Åkeberg-Skoglunn: Krydderpølse

3 stk., 220 gram, kr 44, 90 på Coop Mega

Andreas: Ser ut som en chilipølse. Den har store spekkbiter og smaker buljong. Pølsen er ikke saftig.

- Av utseende minner den om en chilipølse, men her er det mye å trekke: Pølsa består av store spekkbiter og smaker buljong. Dessuten er den ikke saftig, sier Andreas.

- Ja, enig i at det her er utpreget buljongsmak. Pølsa ser liksom så spicy ut, men innholdet er noe helt annet enn du ser for deg, sier Daniel.

Jacobs Utvalgte: Lammepølse

4 stk., 260 gram, 53,90 kroner på Meny

- Her har de kjørt på med timian i stort monn. Konsistensen er litt for fast; all stivelsen gjør at det nesten er som om du tygger på kjøttfiber, mener Andreas.

- Pølsa gir stor tyggemotstand, men kan ikke se at den smaker noe annet enn tørket timian, sier Daniel.

Finsbråten: Chorizo knocker

6 stk., 250 gram, 45 kroner på Kolonial.no

- Jeg gjetter på at dette er noe chorizo-aktig, enda den smaker lite i forhold til forventningene når du ser på fargen og utseendet. Kunne ønsket meg mer paprika og mer spice! Kjøttet er av god kvalitet, mener Andreas.

- Den er saftig og god, består av litt grove kjøttbiter og røkt paprika. Men også jeg hadde forventet meg enda mer smell i en pølse som denne! sier Daniel.

Gilde Grill Rema 1000: Teriyakipølse, røkt med bøkeflis

3 stk., 225 gram, 30 kroner på Rema 1000

- Her får jeg fornemmelsen av soltørket tomat, uten at jeg er helt sikker på at pølsa inneholder dette. Den er i hvert fall ganske røkt. Jeg hadde forventet litt mer urter, og skulle ønsket at det var mindre tørr. Men spensten er grei, sier Andreas.

- Smaken er god; tenderer til å være litt søt. Men trekk for å være litt for tørr og hard i konsistensen, framholder Daniel.

Gilde: Grov lammepølse, urøkt

3 stk., 225 gram, 29,90 kroner på Meny

- Pølsa er ganske spenstig, men litt tørr – akkurat som om den inneholder mer bindevev enn kjøtt, sier Andreas.

- Pluss for fin farge, men minus for mye krydderPsmak, mener Daniel.

Jacobs Utvalgte: Ostepølse med ekstra vellagret norsk ost

4 stk., 260 gram, 55,90 kroner på Meny

- Jeg liker osten, og sammen med godt kjøtt blir resultatet vellykket. Den lille røyksmaken minner om bacon, mener Andreas.

- Her har de ikke bare tilsatt flytende, anonym ost – men valgt en variant med smak. Kan det være Jarlsberg, mon tro? Farsen er av det finere slaget, Dette er en av de bedre i kategorien ostepølse, fastslår Daniel.

Grøstad: Provencepølse, økologisk frilandsgris

4 stk., 333 gram, 69,90 kroner på Meny

- En kjøttpølse fylt med masse rosmarin og timian. Den er fet og saftig, men litt slapp i konsistensen. Skal ha pluss for å skille seg ut, mener Andreas.

- Jeg synes det er blir i overkant mye krydder, for kjøttsmaken blir litt borte, påpeker Daniel.

Finsbråten: Berliner Knäcker, røkt på treflis

3 stk., 285 gram, 45 kroner fra Kolonial.no

- Her er det mye kjøttsmak som trekker veldig opp. Pølsa er fylt med mye muskat og har bra spenst. Denne likte jeg, sier Andreas.

- God på smak og høyt kjøttinnhold. Det som gjør at den kun snuser på toppkarakteren, er at den skulle ha vært litt mer saftig, mener Daniel.

Grøstad: Røkt Bratwurst

4 stk., 333 gram, 69,90 kroner på Meny

- Her har vi en spennende variant. Tror det er en svinepølse. En absolutt god pølse med mye kjøttsmak og bra balanse på krydderet, sier Daniel.

- Denne smaker av muskat, ingefær, klassiske pølsekrydder og karve. Godt med kjøttsmak, og passe saftig. Den ser dønn kjedelig og ordinær ut, men du blir lurt: Smaken er overlegen! sier Andreas.

Terningkast seks – og best i test!

.

Les også:

Smakstest av grillburgere

Test av frossenpizza med rå deig

Dagblad-kokkens beste tilbehør til pølser

MALLORCA (Dagbladet): På et hjørne i en liten gågate i den travle turistbyen Palma ligger en liten smykkebutikk med navn «Piedras naturals». I butikken har Tahsin Göcmezcan Gazgin (51) jobbet fra klokka 10.30 til 20.00 hver dag siden 2008.

I januar fikk han den triste beskjeden. Et svensk par hadde kjøpt opp bygningen hvor han leier lokale, og de hadde andre planer for huset.

Svenskene skulle ikke begynne med renoveringen med en gang, så han kunne fortsette butikken sin en stund til. Men nå er det snart over og den lokale butikkeieren går en usikker framtid i vente.

- Jeg må gi fra meg nøkkelen i slutten av måneden, sier Tahsin til Dagbladet.

For dyrt for lokalbefolkningen

Den enorme veksten i turismen på Mallorca fører til at prisene stiger. Skandinaver investerer og renoverer, før de selger eller leier ut lokalene.

Turister som reiser ned til middelhavsøya én eller to uker om sommeren, er villige til å betale tusenvis av kroner for å leie en leilighet i den korte perioden de er der.

Dette skaper store problemer for lokalbefolkningen, som ikke har samme mulighet. Prisene på utleie og kjøp av eiendommer blir skyhøye.

- Det å leie et annet lokale for å drive butikk, er umulig. De fleste lokalene er okkuperte eller koster altfor mye, sier butikkeier Tahsin, og legger til:

- Nordmenn, og mest svensker, kommer hit med penger. De kan kjøpe huset, renovere og selge en dyr ny toppleilighet etterpå.

Butikkeieren forteller også om at hjemløse ofte okkuperer bygninger som står tomme, og at det ville vært bedre dersom han kunne ha passet på, slik han gjør i dag.

Marked for Airbnb

Tahsin forklarer at flere i butikkbransjen er sure, fordi de ikke finner lokaler. Noen betaler i dyre dommer for å leie et sted, men gevinsten er da ikke til å leve av.

Det svenske paret som har kjøpt bygningen på hjørnet hvor butikken hans er plassert, skal renovere. Tahsins smykkebutikk «Piedras naturals» må legges ned.

- Jeg vet ikke om jeg får komme tilbake. Kanskje bygger de et hotell eller en kafé, sier butikkeieren.

Ifølge ham har Airbnb, en markedsplass på nett hvor man kan leie ut rommet, leiligheten eller huset sitt, også blitt populært på øya.

- Den prisen de fikk for å leie ut i en måned før, kan de nå få for én uke. I tillegg betales det ikke skatt ved bruk av Airbnb, slik som ved vanlig utleie, forteller han.

Det vet han fordi kona, Antonia Salas Ximelis, jobber på skattekontoret.

Avhengig av turistene

Etter flere år i butikkbransjen på Mallorca kjenner Tahsin til både turistvanene og folkene som vanligvis omgås i området. Noe som er vemodig å si farvel til.

- Jeg har brukt mye tid her og har blitt kjent med mange folk fra over alt i Europa. Nå mister jeg alt og må begynne på null, sier han.

- Det er litt trist, jeg liker å jobbe.

September og oktober pleier å være de beste salgsmånedene for butikken hans.

- Da kommer alle de gamle folkene som kjøper gaver til seg selv. Nå om sommeren er det bare unge som kjøper klær, is eller går på disko, sier Tahsin.

På vinteren er det naturligvis mindre turister på øya og verre å drive butikk.

- Uten pengene fra turistene i perioden mars til november kunne vi ikke levd, forteller han.

Smykkebutikken gir ikke store inntekter, men det er nok til at han kan leve av det. – Jeg liker turister og jeg trenger dem, sier Tahsin.

Tosidig

For samtidig som masseturismen og skandinavenes interesser nå fører til at Tahsin mister butikken sin, er det turismen som gjør at han har inntekt.

- Det er trist at han må forlate butikken, sier kona, Antonia, og fortsetter:

- Turismen gjør det dyrt her, men samtidig er man avhengig av den.

Hun er oppvokst på øya og har sett en økning i antallet turister. En mulig årsak til økningen tror hun kan være billige flybilletter til Mallorca. Antonia har også lagt merke til at det har kommet flere og flere cruiseskip til havna.

Det store spørsmålet er hvordan man kan løse at turismen på den ene siden er viktig for økonomien i landet, og på den andre siden ødelegger den for de lokale på denne måten.

Antonia synes det er vanskelig å komme fram til hva som burde gjøres, men trolig må styresmaktene gripe inn, sier hun.

Studerte tysk

Tahsin er født i Istanbul og gikk på universitetet der fra 1983 til 1988, hvor han studerte tysk.

Flere ganger har han besøkt Tyskland og i 2002 tok han et kurs i prissetting av diamanter der.

- Sammen med et smykkeselskap dro vi til Mallorca for å selge smykker der, forteller han.

Siden har han blitt værende. Fra 2005 til 2008 jobbet han som medarbeider i smykkebutikken på hjørnet, men i 2008 tok han over som eier.

Planen videre

Hva han skal finne på etter at han har levert nøklene fra seg i slutten av måneden, er han usikker på.

Men én ting han og kona vet, er at han må finne på noe – for én inntekt er ikke nok.

- Jeg har tenkt at jeg kanskje skal bruke språket til noe. Det er jo bare turister her, sier Tahsin.

Etter sommeren skal han på et to måneder langt kurs for å bli reiseguide.

- Det er et tøft liv. Hadde jeg vært yngre, i 20- eller 30-åra kunne jeg gjort hva som helst. I min alder må man kjempe, sier han.

En annen mulighet er å jobbe som salgsmann på markeder som reiser rundt til ulike steder på øya.

Da må han kjøpe antall meter med plass han trenger på markedet og komme tidlig for å stelle i stand, for så å selge varene sine over en bestemt tidsperiode, sammen med mange andre.

- Man må tenke kreativt, sier butikkeieren.

Ina Roll Spinnangr og Dagfinn Hessen Paust fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) svarer i Dagbladet 20. juli på min kronikk Narkotikavalget.

Når det gjelder metadebatten de to trekker opp, har jeg selvsagt ikke den ringeste formening om eller interesse av hvem i den delen av befolkningen som agiterer for avkriminalisering av rekreasjonsbruk av narkotika som selv måtte være brukere.

Men det er innlysende at rekreasjonsbrukerne selv er aktive, og gjerne utgjør flertallet – og det er fullstendig legitimt. De har selvsagt samme rett som alle andre til å arbeide for å endre landets lover. Problemet her er at diskursen foregir å ivareta interessene til de to gruppene som er hardest rammet av narkotikaproblemet: de tungt rusavhengige og mennesker som lider under narkotikatrafikkens blodige konsekvenser.

Disse gruppene har ikke nødvendigvis sammenfallende interesser med rekreasjonsbrukerne, og det er derfor viktig også å forstå avsendernes motivasjon i debatten. Hvis ikke vil marginale eller irrelevante tiltak som avkriminalisering eller legalisering av cannabis fortsette å dominere ordskiftet, mens de rusavhengige dør i hopetall som følge av at en massiv satsing på beviselig livreddende ettervern uteblir.

Et annet problem med narkotikadebatten er at den er lite representativ. Ifølge ulike målinger er oppslutningen om et forbud mot cannabis – altså selv et av de mindre skadelige stoffene – på rundt 80% i Norge. Noe en aldri skulle tro ved å se på aktiviteten i debattfora og sosiale medier. Fenomenet omtales i samfunnsvitenskapene som “the spiral of silence”:

En oppfatning kan bli marginalisert og stigmatisert i offentligheten selv om den deles av en majoritet av befolkningen. Færre og færre velger å ta den personlige kostnaden ved å fremme synet på tross av at de har flertallet i ryggen. Mang en potensiell debattant har blitt overasket av den brottsjøen av hat som velter over den som uttrykker et restriktivt syn på narkotika i offentligheten.

Spinnangr og Paust mener altså at avkriminalisering av rekreasjonsbruk ikke vil resultere i økt bruk. I den grad det foreligger erfaringer fra andre land, er problemet at slike lovendringer vanligvis følger av at bruken allerede ligger høyt. Her i Norge er det vel 4% av befolkningen som har brukt cannabis det siste året mens mindre enn 1% har brukt andre illegale rusmidler. Potensialet for økt bruk er altså langt større her ved økende sosial aksept enn i andre land der bruk allerede er utbredt.

Videre krever aktivistene her i Norge såkalt “100% avkriminalisering” og legger i det at bruk og besittelse ikke lenger skal være forbudt. Avkriminaliseringen i andre land har imidlertid gått ut på å flytte forholdet ut av strafferetten, men det fortsetter likevel å være forbudt med reaksjoner som førerkortinndragelse, gebyrer, samfunnstjeneste etc. Også av denne grunn kan erfaringene fra andre land være mindre relevante.

Argumentasjonen for avkriminalisering av rekreasjonsbruk virker altså å hvile på en optimistisk antakelse om at det ikke vil påvirke konsumet. Det er en stor risiko for en liten gevinst. For, som forfatterne hevder, er det kun legalisering som vil kunne komme problemet med organisert narkotikakriminalitet til livs. “[A]vkriminalisering er et skritt i riktig retning, men ikke nok.”

Hvis avkriminalisering av rekreasjonsbruk kun er et skritt på veien mot legalisert narkotika, er det naturlig å forvente at de som agiterer for et slikt skritt, har et noenlunde konkret og gjennomtenkt forslag til hvordan en slik endestasjon er tenkt å fungere. Men i likhet med andre legaliseringsaktivister er FTR svært vage på dette punktet, på sin nettside foreslår de kun at myndigetene må ”utrede ulike reguleringsmodeller”.

Slik uklarhet er nok nødvendig for å kunne fremstille legalisering som en opplagt løsning. For i virkelighetens verden medfører legalisering formidable problemer. Selv om staten for eksempel skulle gjort det utenkelige og solgt kokain i legale utsalg og satt ned prisen med 90% fra dagens nivå (som kompensert for renhet er rundt kr 3500/g), ville det fremdeles vært rikelige marginer til å holde det illegale markedet gående. Prisen per gram i Colombia er 13 kroner.

Colombias andre store svøpe er nemlig et fullstendig legalt produkt: gull. Men 60% av landets gullproduksjon utvinnes illegalt for å unngå kostnadskrevende krav og reguleringer. Derfor skifter Colombias kriminelle bander og lutfattige bønder stadig mellom kokainproduksjon og gullutvinning ettersom etterspørsel og prisnivå fluktuerer. Legalt eller ikke, kokain vil fortsette å ødelegge liv på den underutviklede colombianske landsbygda så lenge livsbetingelsene der er som de er. Derfor er kjernen i landets fredsavtale som nå er under implementering, å gjøre den rurale befolkningen uavhengig av illegale aktiviteter ved en historisk satsing på infrastruktur, næringsutvikling og statlig tilstedeværelse.

Også i USA ser man hvor liten forskjell det kan være på legalt og illegalt. Landet gjennomlever nå historiens verste overdoseepidemi forårsaket av misbruk av opioidbaserte legemidler. To millioner amerikanere er blitt opioidavhengige, og bare i fjor krevde overdoser flere amerikanske liv enn hele Vitnamkrigen. Når myndighetene så fortvilet søker å stramme inn tilgangen på de legale opioidene, vender hundretusener av avhengige, som ikke lenger har råd til stoffene som utløste avhengigheten, seg mot det illegale markedet – som alltid vil kunne utkonkurrere staten siden det ikke trenger å bekymre seg for folkehelsen. De siste 6 årene har dermed også dødsfall forårsaket av illegale opioider som heroin og fentanyl eksplodert.

Skadepotensialet i de narkotiske stoffer for samfunnet er enormt, og grunnen til at enkelte ikke innser dette er nok at bruken fremdeles er forsvinnende liten i Norge. Inntil legevitenskapen en dag eventuelt lykkes med å utvikle effektive metoder for å forebygge og behandle avhengighet og andre narkotikarelaterte skader, er det avgjørende for livskvaliteten i samfunnet at den fortsetter å være det.

Lillestrømlingen ble klokket inn til tiden 7.47,61. Det var snaue to sekunder bak hans egen norske rekord på distansen og holdt til tredjeplass i heatet.

Christiansens tid var også den tredje beste av samtlige som svømte forsøkene.

- Jeg er utrolig fornøyd. Etter å ha hatt den starten jeg har hatt på mesterskapet, var dette deilig. 800 meter er den øvelsen jeg virkelig er her for å svømme, og det er denne jeg virkelig har jobbet for, sa 20-åringen til NTB.

Han hadde lite å utsette på det han fikk til i VM-bassenget i Budapest.

- Nå traff jeg virkelig godt. Dette er det beste forsøksheatet jeg har gjort, fastslo det norske håpet VM-håpet.

Tror på løft

Den italienske OL-mesteren Gregorio Paltrinieri var raskest av samtlige i forsøkene med tiden 7.45,31. Han blir storfavoritt i onsdagens finale.

Christiansen tror imidlertid han kan senke tiden sin ytterligere til finalen.

- Jeg har mer inne enn dette. Man har alltid mer å gå på i en finale. Nå gjelder det bare å få analysert dette løpet og finne ut hva jeg gjorde bra og mindre bra, sa han.

Landslagssjef Petter Løvberg tror også Christiansen vil løfte seg ytterligere til finalen.

- Henrik har tidligere vist at han har en evne til å heve seg til finaler. Det gjorde han i forrige VM i 2015. Da senket han tiden sin veldig og ble nummer fem på denne distansen, sa han til NTB.

Slo gjennom

Christiansen åpnet litt forsiktig i forsøket tirsdag, men kom meget sterkt etter passering halvveis. Unggutten disponerte godt og hadde krefter også mot slutten.

- Dette gikk akkurat sånn det skulle. Vi visste at Henrik ikke kom til å være med helt i starten. Han kom imidlertid sterkt utover i løpet og traff veldig bra, fastslo landslagssjef Løvberg.

Christiansen slo gjennom internasjonalt nettopp på 800 meter under VM i Kazan for to år siden. Da satte han sin gjeldende personlige og norske rekord på 7.45,66.

Romerikingen ble så nummer seks på øvelsen under EM i London i fjor sommer.

Tirsdagens finaleplass var en opptur for Christiansen etter at lillestrømlingen røk ut i forsøket både på 200 og 400 meter fri i innledningen av verdensmesterskapet i Ungarn. Christiansen at han har måttet jobbe med seg selv de siste dagene.

- Det er ikke alltid bare lett å perse i VM, når du føler du har mer inne. Det har vært en liten snuoperasjon, sa han.

(NTB)

(Dagbladet): Mandag kveld besøkte den amerikanske presidenten den internasjonale leiren for speidere, Jamboree, i West Virginia.

40 000 gutter sto klare til å høre presidenten tale, en tale som startet med et stikk til amerikanske medier:

- Pressen kommer til å si at det er rundt 200 mennesker her i dag. Det ser ut som 45 000.

Han fortsatte:

- Men vi legger til side de politiske kampene og «fake news» og slikt. For hvem i helvete vil snakke om politikk foran speiderne?

Talen som fulgte var likevel ikke blottet for politikk.

Heller tvert om.

- Husker dere den utrolige natta med kartet? Republikanerne er røde, og demokratene blå. Kartet var så rødt at det var ikke til å tro. De visste ikke hva de skulle si, sa han om valgnatta i 2016.

- Hvis ikke får du sparken

Trump skjulte heller ikke sin misnøye rundt ubesluttsomme republikanere, noe han flere ganger ga uttrykk for.

- Speidernes verdier er amerikanske verdier, og speiderne blir fantastiske amerikanere. En speider er lojal…Vi kunne trengt mer lojalitet, det kan jeg fortelle dere.

• Se utdrag fra talen i videoen øverst i saken.

I dag skal Senatet stemme over et forslag over hvilken reform som skal erstatte Obamacare, et forslag som ventes å bli nedstemt, til stor fortvilelse for presidenten som hadde dette som en av sine fremste valgløfter.

På scenen mandag hadde Trump med seg USAs helse- og omsorgsminister Tom Price.

- Han gjør en fantastisk jobb, og forhåpentligvis får han stemmene i morgen slik at han kan begynne å drepe den forferdelige tingen kalt Obamacare som virkelig skader oss.

- Forresten, sier han og snur seg til Price.

- Kommer du til å få stemmene? Han bør få dem. Å, han bør. Ellers sier jeg Tom, du er sparket.

- En skam

Ut ifra jubling og koring av «USA! USA! USA!» virket speiderne oppstemte under presidentbesøket.

Men mange er mindre fornøyde med Trumps opptreden, og flere raser mot det de kaller for en upassende arena å drive valgkamp på:

«Donald Trump som bruker speiderne for å drive valgkamp er virkelig forkastelig.»

«Trump kunne brukt speiderne til å inspirere unge mennesker å lage en bedre verden. Men det gjorde han ikke. Fordi han er en skam.»

«Trump er historisk upopulær, så nå snakker han søppel til en hel gruppe ungdommer!»

«Talen til speiderguttene er det mest skamfulle jeg noensinne har sett. Donald Trump er et dritteksempel av et menneske.»

APELDOORN (Dagbladet): Sommerens store fotballhøydepunkt endte i en gedigen nedtur. De norske fotballkvinnene tapte tre strake kamper og røk ut i gruppespillet uten å score ett eneste mål.

Landslagssjef Martin Sjögren fortalte til pressen dagen derpå at han er skuffet og at EM-innsatsen skal evalueres. Svensken forteller også at landslaget dro til EM uten et spesielt resultatmål.

Men Toppfotballsjef i Norges Fotballforbund (NFF), Nils Johan Semb, er mer klar i sin tale om de norske målsetningene.

- Vi har hatt et resultatkrav innad. Vi ønsket å gå til kvartfinale, men vi har ikke de kvalitetene som skal til for å gå videre, sier Semb til Dagbladet og øvrig norsk presse ved Norges treningsfelt i Apeldoorn.

Krav

Norge sleit i alle de tre gruppespillkampene mot Nederland, Belgia og Danmark. I løpet av de to første kampene ble det knapt skapt en målsjanse.

- Var det dette (spillet) dere ønsket da Sjögren ble ansatt?

- Nei. Landslagsfotball handler om å skape resultater. Det handler om å skape sjanser og å vinne fotballkamper. Vi har ikke fått de resultatene vi ønsket og håpet på, sier Semb.

Sjögren har ledet Norge i et drøyt halvår. Semb fortsetter:

- Vi så vi ville få utfordringer på kort sikt da Martin (Sjögren) ble ansatt. Dette fordi flere spillere har gitt seg og det har vært store utskiftninger i laget, sier Semb, som sikter til Lene Mykjåland, Isabell Herlovsen og Marita Skammelsrud Lund som alle har lagt opp eller sagt nei til landslaget.

Spår endringer

Landslagssjef Martin Sjögren holdt en pressekonferansen der han forsvarte sin ballbesittende spillestil. Semb var derimot klar på at det vil komme endringer i tiden som kommer.

- Vi har tro på det vi gjør, sier Sjögren.

Toppfotballsjef Semb – som møtte pressen noen minutter etter Sjögren – var mer konkret om framtida.

- Det vil overraske meg veldig om en analyse av EM ikke fører til endringer. Det tror jeg Martin også mener. Vi har ikke lykkes i EM og det viktigste er å øke effektiviteten. Det innebærer bedre forsvarsspill og et bedre angrepsspill. Vi må spesielt se på hvordan vi kan bli «tightere» (tettere) i forsvaret. Norge slipper inn for enkle mål, sier Semb.

VM-kvalik

Allerede 15. september starter ny VM-kvalifisering mot Nord-Irland. Norge er i en tøff gruppe der Nederland må kalles favoritt.

- Vi må gjøre en grundig evaluering på det vi har gjort og se på hvordan vi kan gjøre ting bedre. Vi har ikke god tid og starter med treningskamper allerede i september. Da må vi glemme mesterskapet og ta lærdom av det vi har gjort, sier Sjögren.

- Føler du at spillerne har tillitt og tro på din spillestil og taktikk? spør Dagbladet.

- Vi har fått bra respons fra spillerne. Vi tror på det vi gjør, men dette blir noe vi må evaluere etter EM.

- Føler du at du har full tillitt i spillergruppa?

- Ja, absolutt.

Det ble spetakkel da internasjonale krefter ønsket å flytte Kollen-rennet fra søndag til torsdag for å redusere reisebelastningen under Raw Air. Sportssjef Clas Brede Bråthen og landslagssjef Alexander Stöckl er begge tydelig på at man må lytte til den internasjonale hoppfamilien.

Samtidig har Erik Røste uttalte at «Kollen-søndagen er urokkelig». Skipresidenten får støtte fra Tande – Norges beste hopper sist sesong.

- Jeg er blant dem som velger å holde fast på Kollen-søndagen på grunn av at det er en stor tradisjon i norsk hoppsport, sier Tande til NTB.

Han har selv uttalt seg kritisk om selve anlegget.

- Om du liker en hoppbakke eller ikke ut ifra hvordan du hopper i den, har ingenting å si opp mot tradisjonene. For min del er det en viktig tradisjon vi bør holde på videre. Jeg er veldig fornøyd med at Kollen-søndagen består, sier lysluggen.

- Og som Kongsberg-hopper er Kollen-søndagen veldig viktig, for mandagen eller tirsdagen etter var det alltid renn i Kongsberg. Da kom de fleste hopperne dit og hoppet, påpeker den historiebevisste Tande.

Publikum bedre ute i Europa

Friskmeldte Kenneth Gangnes derimot ser for seg torsdagsrenn i nasjonalanlegget under framtidige Raw Air-turneringer.

- For meg er det greit å flytte det til torsdag. Jeg har vært med på Kollen-søndagen to ganger. Jeg skal vel ikke si det for høyt, men publikummet på hopp er større i Europa enn hjemme i Norge. Samtidig er det et vanvittig arrangement i hele Kollen, så sånt sett blir det feil å ta det bort fra det.

- Jeg mener at Raw Air har et større potensial om du setter Kollen på en torsdag, fordi store deler av hoppublikummet er ute i Europa og kan se det på TV i beste sendetid. De har ikke et så sinnssykt forhold til Kollen-søndagen foruten de polakkene som kommer opp i Kollen. Samtidig er det vanskelig, fordi Kollen-søndagen er en del av en tradisjon.

Johann André Forfang mener det hele er blitt en «vanskelig sak».

- Jeg ser absolutt den at tradisjonene er viktig. Jeg er veldig nostalgisk av meg. Optimalt sett skulle det fungert med renn på søndagen, men det er utfordringer med logistikken under Raw Air. Jeg håper Raw Air blir en veldig stor greie. Så får man se hvor mye den søndagen har å si for Raw Air og hva som etter hvert vil veie tyngst. Det vil ikke være sånn at en seier i Kollen på en torsdag ikke vil bety noe, sier Tromsø SK-hopperen.

Ordnet egen sjåfør

I første utgave av Raw Air valgte Forfang å ordne privat transport med egen sjåfør fra Lillehammer til Trondheim sammen med Andreas Stjernen og Joakim Aune.

- Jeg tenker at søndag i forhold til torsdag ikke er så farlig verken for oss utøverne eller publikum, sier Aune.

- Jeg skjønner at mange har historisk forhold til Kollen-søndagen, men skal vi utvikle sporten kan vi ikke ta hensyn til historiske dager. Skal vi utvikle idretten og Raw Air, er det kanskje lurt å flytte rennet, fortsetter den kneopererte trønderen.

- Reisebelastningen var så stor at vi valgte å bruke egen bil. Når belastningen er så stor at utøverne finner nye muligheter for å restituere bedre og være i forkant, kan det si noe om at belastningen er for stor.

Selv drømmer han om en superåpning på hjemmebane i Trondheim.

- En superweekend der kunne jeg tenke meg. Trøndere kommer alltid på hopprenn, uansett om det er i helgen eller midt i uka. Se bare på Rosenborg-kamper. Trondheim som åpningsby hadde vært det ideelle for reisebelastningen, sier Aune.

(NTB)