bilindustrien

(Dagbladet): Over 100 mennesker er blitt drept i forbindelse med demonstrasjoner i Venezuela de siste fire månedene. Nå beordrer USAs utenriksdepartement ansatte ved landets ambassade til å forlate landet, ifølge Reuters.

Diplomatene er også blitt bedt om å ta med seg sine familier, samtidig som USA anbefaler øvrige statsborgere om å unngå det sør-amerikanske landet.

Venter kraftig uro

Evakueringen kommer foran den varslede folkeavstemningen den 30. juli.

Der skal venezuelanere bestemme om hvorvidt landet skal opprette et borgerråd – et råd som eventuelt kunne endre landets grunnlov.

Det er ventet store opptøyer i forbindelse med avstemningen.

- Vi vil ikke gjøre knefall, vi vil ikke svikte. Vi vil kjempe, sa Freddy Guevara, visepresident ved landets nasjonalforsamling, ifølge CNN.

Vil slå ned på demonstranter

Guevara og resten av opposisjonen har varslet demonstrasjoner fram mot helgas valg.

Dette på tross av at landets president, Nicolas Maduro, har utkommandert hele 378 000 soldater, ifølge CNN.

Disse skal hindre eventuelle opptøyer i forbindelse med valget.

Alle som deltar i møter, demonstrasjoner eller marsjer som kan «forstyrre eller påvirke» søndagens valg, risikerer mellom fem og ti års fengsel, ifølge NTB.

- Har det ekstremt vanskelig

Trekket til Maduro faller ikke i god jord hos den sosialistiske presidenten politiske motstandere. De er svært kritiske til den økonomiske politikken som Hugo Chavez’ etterfølger har ført.

På tross av at landet har store oljereserver, lider Venezuela av matvaremangel, inflasjon og en økende spedbarnsdødelighet.

- Folk har det ekstremt vanskelig. Mange bruker mesteparten på tiden på å skaffe mat og andre basisvarer, sa Benedicte Bull, leder for Norsk Nettverk for Latin-Amerika-forskning, om situasjonen da Dagbladet snakket med henne tidligere i år.

I Polen og Ungarn har autoritære nasjonalister vunnet regjeringsmakt. De forsøker å underlegge seg domstolene for å slippe innblanding derfra. Samtidig vil de ikke ha noen innblanding fra EU i hva de mener er deres indre anliggender eller solidarisk dele på byrdene innenfor EU. Men ved å gå inn i EU har de godtatt verdigrunnlaget i unionen, de har godtatt byrdefordeling og de har i visse tilfeller gitt EU rett til å blande seg inn i deres indre anliggender.

Polen har stadig vært på kant med EU mens tvillingene Kaczynski, Jaroslaw og avdøde Lech, har styrt i Warszawa. Det ultra-konservative Lov og Rettferdspartiet (PiS), ledet av Jaroslaw, har fått vedtatt fire omstridte lover som reformere landets rettsvesen, på tross av klare advarsler fra EU, Europarådet og mange andre hold. Riktig nok har president Andrzej Duda lagt ned veto mot to av dem. Men det er ikke nok for EU. EU-kommisjonen truet onsdag med å bruke Artikkel 7, den såkalte «atomknappen», som innebærer at Polen kan fratas stemmeretten i EU. Denne artikkelen har aldri tidligere vært tatt i bruk. Først har Polen fått en «anbefaling» med en måneds frist til å svare, som innebærer å avskaffe lovene. Fra før av strides EU og Polen om en reform av Grunnlovsdomstolen i landet fra i fjor.

En rettsstat, med domstoler som er uavhengige av både den lovgivende og den utøvende makta, er et nødvendig vilkår for å være med i EU. Polske domstoler skal, som domstoler i alle andre medlemsland, også dømme i saker som gjelder brudd på lovene i EU og må derfor regnes som EU-domstoler, minner EU-kommisjonen om. Hvis noen dommere i Høyesterett i Polen enten blir avsatt eller tvunget til å avgå med pensjon, vil umiddelbart Artikkel 7 tas i bruk, sier EU-kommisjonen.

Det er lite trolig Polen vil bli fratatt stemmeretten. Ministerrådet må med fire femdels flertall (22 av 27 land) gi samtykke. Det kan godt skje. Men så må EU-rådet av stats- og regjeringssjefene vedta det, og der vil Ungarn legge ned veto. EU kan likevel straffe Polen på pungen ved å holde tilbake 10 milliarder euro i årlig støtte.

Striden fortsetter nok, for Polen viser ingen vilje til å bøye seg. Men EU kan ikke gi seg når rettsstaten står på spill. De polske ultra-konservative ser ut til å misforstå grunnlaget for EU. Lov og Rettferdspartiet har misforstått både lov og rett.

Samtidig ligger EU i strid med Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia om å ta imot flyktninger etter et vedtak fra 2015 for å lette byrdene for Hellas og Italia. Så lenge etter den store utvidelsen av EU østover, i 2004 og 2007, går det ennå et skille i politisk kultur mellom øst og vest.

Vi trenger en ny helsedebatt som gir oss en ny forståelse bygd rundt de muligheter vi har til å forbedre folkehelsen – som en likeverdig tilnærming til økt og forbedret pasientbehandling. Derfor stiller jeg følgende spørsmål: Hva er vårt overordnede mål for dagens helsepolitikk? Har vi egentlig et slikt mål? Summen av alle helseplaner, helsedebatter, kostnadsveksten og kostnadsdiskusjoner relatert til spesialisthelsetjenesten, gir i sum et inntrykk av et helsepolitisk hovedmål i retning av flest mulig behandlede pasienter raskest og billigst mulig. Ikke noe dårlig mål isolert sett. Men bør dette være vårt hovedmål? Er det ikke et friskere og mer arbeidsdyktig og skapende folk som burde vært vårt overordnede helsemål?

Uavhengig av høstens valgutfall må vi tørre å ta denne helsedebatten. For – norsk helseutvikling er ikke spesielt god, til tross for et av verdens aller beste behandlingstilbud! Ja, vi lever lenger, men andre land har større framgang. Vi faller derfor på listen over levealder når land sammenliknes. Vi er ett av landene i Nord- Europa med minst daglig fysisk aktivitet i voksenbefolkningen, med høyest sykefravær i arbeidslivet, andelen med fedme øker og det er en urovekkende økning i psykiske plager og antall uføre blant ungdom. Dette blir det flere pasienter av. Dette gir færre friske og dårligere folkehelse.

Nevnte utfordringer og den framveksten av kroniske sykdommer som følger med, kan vi ikke behandle oss ut av. Vi snur ikke fedmeepidemien og økningen i type 2 diabetes med flere fedmeoperasjoner og bedre behandlingstilbud til dem som allerede har problemene. Vi kan heller ikke behandle oss ut av den eksplosive kostnadsveksten helsesektoren er inne i. 85 prosent av tapte leveår skyldes nå ikke-smittsomme kroniske sykdommer ifølge WHO.

Ønsker vi å snu denne trenden og statistikk, er det årsakene til uhelse, sykdom og for tidlig død vi må gjøre noe med. Summen av det «nye sykdomsbildet» i kombinasjon med ny kunnskap om helseatferd gjør at vi trenger ny helsepolitikk.

Vi må rett og slett gjøre kommunene bedre i stand til å følge opp folkehelselovens intensjoner. Vi må øke kunnskap, kompetanse og ikke minst politisk mobilisering for arbeidet i kommunene. Vi bør i tillegg øremerke en «folkehelsemilliard» til kommunene over en fire-femårsperiode, som sikrer stilling som folkehelsekoordinator og den ønskede tverretatlige involveringen i kommunene. Dette vil gi oss grunnlaget for å stille tøffere krav til kommunal oppfølging. Det er samtidig viktig at vi har fokus på målrettet bygging av viktige folkehelsearenaer:

- Utvikle mer helsefremmende barnehager, skoler og eldreinstitusjoner. Sunn mat til elevene og frisk luft til de eldre.

- Bedre oppfølging av risikogrupper gjennom styrking og videreutvikling av frisklivssentraler og lærings- og mestringssentra.

- Mer helsefremmende bo- og nærmiljø.

- Betydelig mer satsing på sykling, gåing og lavterskel aktivitetstilbud i nærmiljøene.

- Et reelt og omfattende arbeid for å minske fattigdom og redusere sosiale forskjeller.

Hvem blir med på å bygge ny helseforståelse og en mer balansert helsepolitikk? Problemet sett fra et folkehelseperspektiv er at alle tungvektere i dagens helsedebatt i hovedsak er pasientorienterte.

Det nye «helsepartiet» ser ut til å følge i samme spor. Høyres partiprogram har nærmest et ensidig fokus på mer og bedre behandling. Pleie og omsorg blir i denne sammenheng sørgelig foreldet. Hvem har en agenda og en sterk nok posisjon til å utfordre helseministeren om at økt satsing på et målrettet og befolkningsrettet helsefremmende og forebyggende arbeid nå er nødvendig for å bedre folkehelsen?

Uten at politikere i sentrale posisjoner gjør dette er min påstand – ingen. Hvem tar utfordringen? Kan vi for første gang få oppleve en valgkamp der helsedebatten får den balansen den bør og må ha i forholdet mellom behandling og helsefremming/forebygging?

I så fall blir vi ikke det første land som demonstrerer slik økt helseforståelse. Premierminister Gordon Campell gikk i 2005 i provinsen British Columbia i Canada til valg med helse som et hovedtema. I motsetning til den norske helsedebatten var hans helsepolitiske hovedbudskap behovet for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Provinsen kunne ikke reparere seg til friskhet og livskraft. Det var gjennom å fremme årsakene til god helse og samtidig redusere årsakene til uhelse at deres visjon om å bli Nord-Amerikas mest sunne og livskraftige befolkning skulle realiseres. Han vant valget og bevilget straks 500 millioner kroner til en kampanje for økt fysisk aktivitet og sunnere mat.

Denne valgkampen foregikk for tolv år siden. Fra å være en nasjon langt nede på verdens helsestatistikker har Canada gjennom langvarig og målrettet folkehelsearbeid løftet seg opp i det ypperste tetsjiktet.

At WHOs norske folkehelsenettverk Sunne kommuner arbeider for å organisere en nasjonal folkehelseallianse, må mottas med glede og støtte. Forhåpentligvis kan en slik allianse bidra til at folkehelsearbeidet får en etterlengtet døråpner inn til sentrale maktkorridorer.

Kan vi følge opp de senere års folkehelsemeldinger med konkret handling? Hva med å utarbeide en nasjonal handlingsplan for det helsefremmende arbeid der det settes konkrete og forpliktende mål?

Også dette greide Canada for tolv år siden.

De hadde følgende gode filosofi som gikk på måloppnåelse: Dersom ikke målene nås, er det ikke målene som er feil. Da har vi valgt feil strategier og tiltak og brukt for lite ressurser for å nå målene. Greier vi å nærme oss slike tanker?

Å definere et hovedmål for norsk helsearbeid kan være en god begynnelse.

Hun var Nordlands svar på Asbjørnsen & Moe, helt alene. I morgen, på samme dag som olsok, feires 150 års dagen for Regine Normanns fødsel på Bø i Vesterålen, nord for Lofoten. Hun er kjent for å ha samlet og formulert eventyr, sagn og myter, utgitt som «Eventyr» (1925), «Nye eventyr» (1926) og tre seinere bøker. I 1967 ble et utvalg kjent under tittelen «Ringelihorn». I tillegg utga hun i perioden 1905 til 1934 en hel rekke romaner og barnebøker med motiv fra Nordland.

Som forfatter er Regine Normann blant de mange glemte, men eventyrene hun samlet, lever fortsatt. Hun blir dessuten minnet hvert år under festivalen Reginedagan siste uke i juli. Da kommer vanligvis 5500 besøkende til kommunen, som har 2800 fastboende. I år blir dikterheltinnen feiret med en egen teaterforestilling, «Usynlig selskap», lagd av Lost and Found Production. I regi av to kvinner og med unge jenter på scenen. Stykket er bygd både på Normanns egen barndom og på skikkelsene hun gir liv i sine eventyrbøker.

Også Regine Normanns eget liv har tragiske trekk. Da hun var fire år gammel, døde faren, og mora ble sittende igjen med fem barn under åtte år. 17 år gammel ble hun giftet bort til en 21 år eldre mann; et ekteskap som ble en 20 år lang lidelse inntil hun skilte seg i 1905. Året etter ble hun gift med den kjente forfatteren Tryggve Andersen og del av et litterært miljø i Kristiania. Blant annet holdt de to litterære salonger. Men etter sju år ble også de skilt.

Hennes diktning fikk en trang fødsel. Hennes første ektemann var sterkt imot at hun skrev. Hun gjemte manuskriptene i en fjellhule, i dag kjent som Sina-hulen. Hun er en av mange kvinnelige forfattere som måtte streve hardt for å hevde seg i et mannsmiljø. Heller ikke Andersen var begeistret for å ha konkurranse. Hun debuterte samtidig med den første skilsmissen. Etter hvert ble hun lærer. Også bak kateteret framhevet hun kraften i det folkelige. Hun står fortsatt som en bevarer av en truet kultur, som hun kalte «det Nordland som svinder og dør hen».

Vi er nå inne i den femte fasen av Facebook. De foregående fasene var som følger:

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Fase 1: Ingen er på Facebook. Fasen begynte for omkring 500 000 år siden og ble avsluttet våren 2007 da Facebook kom til Norge.

Fase 2: Noen er på Facebook. Fra 2007 til 2011 var befolkningen delt i to. Kløften splittet familier, vennskap og arbeidsplasser. Mens Facebook-brukerne så på seg selv som framoverlente, satt resten skeptiske på gjerdet. De hadde ennå ikke kommet seg igjennom de 44 sidene med Terms & Conditions og «ville ikke melde seg inn i noe de ikke visste hva var». Onkel Tore på Kongsberg er et typisk eksempel.

Fase 3: Alle er på Facebook. 22. juli 2011 innledet hegemoniet til sosiale medier i Norge. Nyheter om terroraksjoner kom i sanntid på Twitter, mens de påfølgende rosetogene ble organisert på Facebook. Skeptikerne ga etter. Snart var alle i familien pålogget. Egen profil ble til og med opprettet for bestemor på Bøler.

Fase 4: Noen melder seg ut av Facebook. Den fjerde fasen var et opprør mot den totale dominansen Facebook hadde skaffet seg. I 2013 begynte kronikkene å komme: «Farvel, Facebook» «Facebook må ta ansvar!» Snart ble det omtrent like populært å melde seg ut av Facebook som å tatovere japanske bølger på overarmen.

Fase 5: Alle har et komplisert forhold til Facebook. Vi har nå gått inn i den femte fasen der alle har et komplisert forhold til Facebook. De av oss som fortsatt har profil vet godt at vi sakte men sikkert blir Mark Zuckerbergs zombier. Personlige data suges ut av oss for å skreddersy reklamebannere og lage et ekkokammer av nyhetsstrømmen.

De som har meldt seg ut har det heller ikke enkelt. Uten Facebook går man glipp av foreldremøter, 30-årslag og dagens virale Si ;D-kronikk.

Derfor har alle funnet sin egen måte å forholde seg til Facebook på. En vanlig norsk familie består gjerne av:

• Storesøster er politikerspire, og berømmelsen har gjort henne for stor for sin egen Facebook-profil. Hun har derfor konvertert den til en Facebook-side. Man kan ikke lenger være venn med henne, men du inviteres jevnlig til å «like» siden hennes.

• Mor meldte seg ut av Facebook i fjor. Angret seg umiddelbart, men tør ikke innrømme det. Nå bruker hun sin mors Facebook-profil for å følge med på barnas sysler. Mormor døde i fjor, men er altså i full vigør på internett.
• Bror er ikke på Facebook, men kan kontaktes via humorkontoen @VimpelDrager på Twitter.
• Lillesøster har Facebook-konto under et mannlig pseudonym. Hen blogger seg nemlig gjennom et kjønnskifte, og har ikke turt å fortelle familien om det ennå.
• Far nekter å ha profil i eget navn siden det innskrenker personvernet, men bruker bedriftens Facebook-side til å kommentere på poster. Barnas feriebilder får derfor fra tid til annen kommentarer som «Ser ut som du koser deg!» fra Hokksund Glassblåseri.

Nå som endelig onkel på Kongsberg har kommet seg gjennom Terms & Conditions og er klar for å opprette egen konto, møter han altså denne jungelen av identiteter. Lykke til, onkel Tore!

– Ut fra en totalvurdering, og med bakgrunn i NFIFs krav- og kriteriesett, er begge invitasjonene avslått, skriver Norges Friidrettsforbund i en pressemelding torsdag.

Jonathan Quarcoo, Orion (200 m), Karsten Warholm, Dimna (400 m hekk), Filip Ingebrigtsen, Sandnes (1500 m), Jakob Ingebrigtsen, Sandnes (3000 m hinder), Sondre Nordstad Moen, Vidar (5000 m), Martin Roe, FRI (Tikamp), Håvard Haukenes, Norna-Salhus (50 km kappgang), Sven Martin Skagestad, Norna-Salhus (diskos).

Isabelle Pedersen, BUL (100 m hekk), Amalie Iuel, Tyrving (400 m og 400 m hekk), Hedda Hynne, Strindheim (800 m), Karoline Bjerkeli Grøvdal, Tjalve (1500 m og 5000 m), Sigrid Borge, Osterøy (spyd).

(NTB)

(Dagbladet): På litt over én time fikk Oslo-politiet i dag melding om to skutte personer, på to ulike steder i Oslo.

To personer er sendt til sykehus med skuddskader, til sammen tre personer er pågrepet, og politiet mener det dreier seg om ett åsted.

- De siste pågripelsene skjedde i kveld. Vi kan imidlertid ikke si hvilken betydning de pågrepne eventuelt har for saken, sier politiinspektør Audun Kristiansen til Dagbladet.

Han vil ikke utdype hvem de sist pågrepne er, eller hvilket miljø de tilhører.

Dette vet politiet om skuddene som falt i Oslo i dag, og dette er spørsmålene selv politiet ikke har klart å besvare.

To skytinger

Klokka 08.15 fikk politiet en melding om at en person var skutt på Majorstua, sentralt i Oslo. På adressen fant politiet en person som var blitt skutt. Vedkommende ble sendt til sykehus, men ble ikke livstruende skadd.

Skuddene ble avfyrt innendørs, ifølge politiinspektør Kristiansen.

Én drøy time seinere, klokka 09.22, fikk politiet melding om en mulig skyting på Vålerenga. Kort tid seinere ble en person funnet skadet ved Etterstadsletta, og sendt til sykehus. Heller ikke denne personen ble livstruende skadd.

Foreløpig er det ingenting som tyder på at det ble avfyrt skudd på Vålerenga, ifølge politiet.

Kan ha blitt skutt på samme sted

Én teori politiet jobber med, er at personen som ble funnet skutt på Vålerenga, kan ha blitt skutt på Majorstua.

Det forteller politiinspektør Kristiansen.

- Vedkommende kan muligens ha tatt ei drosje fra Majorstua og opp til Vålerenga, sier Kristiansen.

Politiet kunne tidligere torsdag ikke utelukke at det dreide seg om flere steder. Seint torsdag kveld bekrefter de imidlertid at de jobber ut ifra at det er snakk om et åsted.

Kristiansen understreker imidlertid at politiet også undersøker andre mulige forklaringer, og etterforsker saken bredt.

Kobles til tredje skyting

Så bredt etterforsker politiet dagens to skytinger, at de nå også har inkludert forrige ukes skyting i hovedstaden.

Da ble en mann skutt på Grünerløkka av en ukjent gjerningsperson. Mannen som ble skutt, ønsker ikke å forklare seg om hendelsen til politiet.

- Det er flere ting som gjør at vi må se om det er noen sammenheng her, sier Kristiansen.

Ukjent motiv

Motivet for dagens skyting er ukjent, men politiet kan bekrefte at de to som ble skutt og den først siktede mannen er fra samme generelle miljø.

- Dette er alle personer som er godt kjent i det kriminelle miljøet. Det er ingenting som tyder på at dette har skjedd vilkårlig, sier politiinspektøren.

Han opplyser videre at de er i alderen 25-35 år.

Motivet er imidlertid et ubesvart spørsmål, også for politiet. At det kan dreie seg om et mulig oppgjør, kan ikke politiet utelukke på nåværende tidspunkt.

Har vitner

Politiet har vært i kontakt med personer som har status som vitner fra begge stedene. Nøyaktig hva de har forklart til politiet, ønsker ikke Kristiansen å gå inn på.

De ønsker imidlertid fremdeles tips i saken, og ber om at personer som har opplysninger i saken tar kontakt på 22 66 99 66.

Politiet har ikke hatt anledning til avhøre siktede eller ofrene ennå, så vidt Kristiansen er kjent med.

I dag er hun gift med verdens mektigste mann, USAs president Donald Trump (71). På 1990-tallet jobbet Melania Trump (47) derimot som modell i Europa, under navnet Melania Knauss.

Og på den tiden stiftet hun bekjentskap med en annen modellspire, nærmere bestemt svenske Victoria Silvstedt (42), som etter hvert skulle bli en berømt Playboy-modell.

I den svenske podkasten «Cancerpodden» forteller Silvstedt at hun flyttet inn i samme leilighet som Melania mens begge jobbet i Paris.

- Først bodde jeg i en råtten modelleilighet, så fikk jeg flytte inn hos noen via en jeg kjente, og da ble det med Melania Trump, Donald Trumps kone, sier Silvstedt i podkasten, ifølge Aftonbladet.

- Ville bli mer berømt enn Sophia Loren

Victoria Silvstedt utdyper videre at den nåværende førstedamen var av det svært ambisiøse slaget.

Melania hadde nemlig planer om å oppnå større ting enn å gå på catwalken eller posere foran kamera:

- Vi bodde sammen i ett år og sto på. Vi hadde ulike modellbyråer, hun hadde Marilyn Gaultier og jeg hadde Metropolitan. Hun sa til og med: «En dag skal jeg være mer berømt enn Sophia Loren.» Det var hennes store idol. Og se på henne nå. Stå på, jente! sier den svenske modellen.

Selv om hun og Melania Trump ikke omgås fast i dag, har de møtt på hverandre også i nyere tid, forteller Silvstedt.

- Jeg traff henne for to år siden på Cipriani (italiensk restaurant, journ.anm.) i New York og pratet med henne da. Men vi har ingen sånn kontakt. Jeg tror hun er mer opptatt enn meg akkurat nå, legger hun til i podkasten.

Victoria Silvstedt kan ikke smykke seg med en førstedame-tittel, men 42-åringen har uansett hatt en innholdsrik karriere.

Ved siden av å være modell, har svensken spilt i flere filmer og medvirket i ulike tv-programmer, i tillegg til å ha sitt eget realityshow: «Victoria Silvstedt: My Perfect Life». Silvstedt har også designet sin egen undertøyskolleksjon, gitt ut et album med dancemusikk og publisert en selvbiografi.

- Spiste iskrem og løp trapper

I et intervju med WWD i 2016, snakket Silvstedt også om modellfortiden sin med Melania Trump.

Der fortalte hun at de begge var i starten av karrierene sine mens de bodde sammen i Paris, og at de dro rundt på et utall modellcastinger hver eneste dag.

- Vi tilbrakte bokstavelig talt dagen på metroen, på t-banen under jorda. Dette var før mobiltelefonenes tid. Vi var i et fremmed land uten å kunne språket, sa Silvstedt den gang.

I intervjuet med WWD la hun til hvordan det var å bo sammen med Melania, som opprinnelig kommer fra Slovenia:

- Det er ikke lett å flytte inn med en fremmed, når man kommer fra to forskjellige land. Vi kom virkelig veldig godt overens. Hun gikk aldri ut eller ville feste. Hun var veldig målbevisst og tok jobben sin veldig seriøst.

Silvstedt har også uttrykt sin støtte til Trump-paret, da hun ble intervjuet av People på en veldedighetsgalla i New York i mai 2016.

Mens Donald Trump drev valgkamp for å bli USAs neste president, uttalte svensken at hun håpet den tidligere romvenninnen kom til å flytte inn i Det hvite hus.

- Jeg husker at vi pleide å løpe opp og ned trappene, fordi vi hadde spist for mye iskrem. Vi flyttet to ganger, men leiligheten vår i Marais var i en av disse gamle bygningene uten heis. Så vi løp opp og ned for å forbrenne alle de kaloriene, mintes Silvstedt i People-intervjuet.

Melania Trump har vært gift med Donald Trump siden 2005. Sammen har de sønnen Barron William (11).

KRISTIANSAND (Dagbladet): Onsdag kveld ble to personer angrepet med kniv inne på en Coop Obs-butikk inne på Sørlandssenteret i Kristiansand.

En 23 år gammel kvinne er kritisk skadd, mens 17 år gamle Marie Skuland døde av skadene.

For hennes venninner er det umulig å fatte.

- Hun smilte hele tida og lo masse, sier Adele Johansen (17).

Sammen med Luisa Sanchez (17) legger hun ned blomster foran Coop hvor venninnen ble knivstukket.

- Hun var bare skjønn

- Jeg klarer ikke å forstå det. Jeg skjønner at noe har skjedd, men ikke at det er henne, sier Sanchez.

De to jentene spilte håndball sammen med avdøde i flere år.

- Hun var en av de høyeste på laget og en skikkelig god midtspiller. På banen var hun tøff og utenfor var hun bare skjønn, sier Johansen.

Åse Johnsen Drabløs er bistandsadvokat for Skulands familie. Hun forteller at de etterlatte har det grusomt.

- Familien har det helt forferdelig. De har mistet sin 17 år gamle datter og det er grufullt, sier Drabløs til Dagbladet.

Hun sier at familien har bedt om å få være i fred.

- Det er selvfølgelig et sjokk å stå midt opp i en sånn sak, sier Drabløs.

Nekter straffskyld

Det var ei 15 år gammel jente som skal ha knivstukket to personer på to forskjellige steder inne på butikken. Hun er nå siktet for drap og drapsforsøk.

Siktede er ennå ikke avhørt og hun nekter straffskyld. Hun er kjent for politi og helsevesen fra tidligere.

- Hun er veldig preget av situasjonen og ønsker at jeg skal videreformidle det. Hun tenker på de pårørende, sier forsvarer Hege Klem.

(Dagbladet/NTB): En mann døde da han ble kastet av en karusell på Ohio State Fair i USA. Sju andre personer ble skadd i ulykken, melder NTB.

Videoer filmet av tilskuere viser hvordan karusellen svingte fram og tilbake som en pendel før den spinner opp i luften, krasjer inn i noe som fører til at en del av karusellen flyr av gårde før den smeller i bakken.

• Se videoen øverst i saken.

Godkjent under inspeksjoner

En mann omkom og sju ble skadd i ulykken. Tre av de sju er innlagt på sykehus med kritiske skader.

Karusellen, som har fått navnet «Fire Ball», hadde nylig blitt godkjent under flere inspeksjoner samme dag, opplyser lokale myndigheter.

Under en pressekonferanse etter ulykken bekreftet Michael Vartorella, sjefinspektør for sikkerhetsselskapet som ser til karusellene, at det ikke var noen røde flagg da de kontrollerte karusellen.

- Den har blitt kontrollert tre – fire ganger de to siste dagene, sa Vartorella.

Elleve andre karuseller ble ikke åpnet for publikum onsdag da de ikke ble godkjente.

Fløy gjennom lufta

Rhonda Burgess hadde en sønn som sto i kø til en karusell like ved siden av da ulykka inntraff. I et intervju med CNN forteller hun om hva de så og kaoset som oppsto.

- Det var fire personer i hver seterad. En del av karusellen brakk, og minst to personer ble kastet mer enn seks meter før de landet på asfalten, sier Burgess til kanalen.

Guvernøren i Ohio, John Kasich uttrykte sin medfølelse for pårørende under en pressekonferanse i dag.

- Det er vanskelig å forestille seg at du har familier som drar i en fornøyelsespark, også får de en telefon… om en forferdelig ulykke, en forferdelig tragedie, og én av de involverte var en som sto deg nær, sa en tydelig preget Kasich.