Archive for July 30th, 2017

Nå står nye, norske milliarder på spill. Espen Teigen (Frp) vil strupe pengesekken

(Dagbladet): Norge har nå startet forhandlinger med 15 mottakerland om en ny pott med lukrative EØS-midler. Pengene er en inngangsbillett Norge betaler for å ta del av det såkalte «indre markedet» i Europa. Selv om Norge ikke er med i EU har Norge tilgang til dette markedet gjennom EØS-avtalen. Totalt er potten med EØS-midler på røslige 2,8 milliarder euro i perioden 2014–2021 – med dagens kurs over 26 milliarder kroner.

Hvordan foregår disse forhandlingene?

- Det er en ganske komplisert prosess, sier Lise Rye til Dagbladet.

Hun er førsteamanuensis ved NTNUs studieprogram i Europastudier, og tidligere medlem i den regjeringsoppnevnte «Europautredningen» – som evaluerte Norges avtaler med EU.

- Først forhandler Norge med EU om den totale økonomiske rammen, og om hva som skal prioriteres. Deretter er det EU som beslutter hvilke land som skal få støtte, og hvor mye hvert land skal få. Så kommer Norge inn og sier hvilke sektorer midlene skal fordeles på. Så starter forhandlingene med det enkelte medlemsland. Først forhandles det om en rammeavtale, om hvor mye penger som skal gå til hva. Så inngås det avtaler med hvert program.


EØS-EKSPERT: NTNU-forsker Lise Rye. Foto: Privat
Vis mer

Vanskelig

- Forhandlingene alltid vært vanskelige for Norge, fordi EU er en sterkere part, sier Lise Rye.

Hun trekker linjer tilbake til 1970-tallet – og to ulike oppfatninger om hva EU er. EU ser på seg selv som en politisk union. Norge, sier hun, ser på EU som et marked som vi vil ha tilgang til.

- Vi ser at forhandlingene legges samtidig med andre forhandlinger som er viktig for Norge – som fiskeriavtalen om kvoter og fordeling av fiskesoner. EØS-avtalen forplikter ikke Norge til å bidra økonomisk, men det er urealistisk å tro at vi skal kunne unngå dette om vi vil fortsette å ha de avtalene med EU som vi har i dag, sier Rye.

- Norge synes vi gir for mye, EU vil at vi skal gi mer, EU vinner som regel. Samtidig er EØS-avtalen viktigere for oss enn for EU.

Manglende kontroll

Selv om også Island og Liechtenstein gir EØS-midler er det Norge som betaler brorparten: 98 prosent av regninga dekkes av Norge. Pengene skal gå til prosjekter som besørger sosial og økonomisk utjevning i EU- og EØS-området, men slik Dagbladet har avdekket denne uka går tildelingen i flere tilfeller riktig galt.

Det største mottakerlandet er Polen, som i perioden 2014–2021 vil motta 809 millioner euro. Deretter følger Romania, Ungarn, Bulgaria, Tsjekkia, Litauen og Hellas. Totalt mottar 15 land EØS-midler fra Norge.

Ane Haavardsdatter Lunde, kommunikasjonsrådgiver i UD, opplyser til Dagbladet at det i skrivende stund er undertegnet samarbeidsavtaler med følgende Bulgaria, Estland, Malta, Portugal, Romania og Slovakia.

- Vi er i forhandlinger om nye samarbeidsavtaler med 9 land: Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Vi tar sikte på å sluttføre forhandlingene innen utgangen av året. Utenriksdepartementet har hatt forhandlingsmøter både i Norge og i mottakerlandene så langt i år.

Erna-kritikk

- Det interessante i med EØS-midlene i dag er hvordan den politiske utviklingen i for eksempel Polen og Ungarn vil slå ut, sier Lise Rye.

- Her har du land som beveger seg vekk fra demokratiet slik vi kjenner det, erkekonservative regjeringer vil styre EØS-midlene vekk fra organisasjoner med liberale verdier. EØS-midlene er en del av den utenrikspolitiske verktøykassa. Hva skjer når det er demokratiske verdier som står på spill? Vil norske myndigheter bruke EØS-midlene for å forsvare disse verdiene, og hvordan vil de gjøre det?

Ungarn vil eksempelvis svarteliste organisasjoner som får pengehjelp fra utlandet. Ungarns statsminister Viktor Orbán hevder ifølge NTB at loven har til hensikt å sikre økt innsyn og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Kritikerne mener loven er lagd for å ramme organisasjoner som støttes av den ungarskfødte milliardæren og filantropen George Soros – en yndet målskive for Viktor Orbán.

En del av de 215 millionene euro med norske EØS-midler skal gå nettopp til organisasjoner i sivilsamfunnet. Ungarn har forsøkt å ta politisk kontroll over disse tildelingene, men Norge har nektet å gå med på disse kravene. Statsminister Erna Solberg har allerede gitt Ungarn og Polen på pukkelen. Europaminister Frank Bakke-Jensen bekreftet ifølge NTB i Stortinget i forrige uke at hele potten med pengehjelp vil bli holdt igjen til en akseptabel løsning er på plass.

Det forhandles fortsatt med de to landene, opplyser UD til Dagbladet i dag.


KJEFT: Ungarns statsminister Viktor Orban har fått kritikk av Norge for sin holdning til EØS-midlene. Foto: Reuters / NTB Scanpix
Vis mer

Vil strupe støtten

En som er svært kritisk til utdelingen av EØS-milliarder er Espen Teigen, som er politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Før regjeringspartiets landsmøte i mai kastet han ut en brannfakkel i DN – og foreslo at EØS-støtten strupes til land som Bulgaria og Romania, på grunn av borgere fra disse landene som begår kriminalitet i Norge.

- Forslaget ble meldt inn for seint og ble dessverre ikke behandlet. Men jeg opplevde stor betydelig støtte for forslaget, og vil tro at dette er en linje som Frp egentlig står for, sier Teigen til Dagbladet i dag.

En som støttet Teigens utspill var justisminister Per-Willy Amundsen. Han uttalte i sakens anledning: «Jeg mener at vi i utgangspunktet må bruke alle lovlige og fornuftige midler til å stoppe organisert kriminalitet.» Dagbladet har søkt Amundsen via departementets kommunikasjonsavdeling, uten hell.

- Vil du følge opp forslaget videre, Teigen?

- Jeg vil absolutt følge opp dette videre. Det er helt hårreisende at landene ikke har kontroll på egne borgere, og lar dem reise hit og begå kriminalitet – mens vi betaler flerfoldige millioner.

- Du tror Frp som parti vil gå inn for dette?

- Absolutt. Dette er en sentral del av EØS-kritikken til Frp, med manglende kontroll med grensene og folk som ønsker å begå kriminalitet og utnytte våre ordninger. Dagbladet har søkt Romania og Bulgarias ambassadører til Norge – uten hell. Verken statsministeren eller justisministeren har villet kommentere saken.

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

England sendte storfavoritt ut av EM

Jodie Taylor ble helten for England i Deventer. Arsenal-spilleren ble matchvinner med sin scoring etter 60 minutters spill, noe som betyr at England er videre til semifinale torsdag. Der venter vertsnasjonen Nederland. Frankrike kastet spillerne sine fram mot slutten, men maktet ikke å utligne. Dermed kunne de engelske spillerne, som imponerte stort i gruppespillet, slippe jubelen løs.

EM-debutant Østerrike tok Spanias skalp i straffesparkkonkurransen i Tilburg i sin kvartfinale tidligere søndag. Etter full tid og ekstraomganger sto det fortsatt 0-0, noe som ga straffesparkkonkurranse.

Østerrikerne scoret på alle sine straffer, mens Silvia Meseguer ble syndebukk da hun bommet på sin straffe for spanjolene. Sarah Puntigam satte inn den avgjørende straffen, og Østerrike kunne dermed juble for en historisk semifinaleplass.

Østerrikerne møter Danmark i semifinalen torsdag. Danskene slo overraskende ut Tyskland tidligere søndag.

(NTB)

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Mourinho avfeide rykter rundt Fellaini: – Ingen sjanse

Vålerenga – Manchester United 0-3

ULLEVAAL (Dagbladet): Manchester United vant oppskriftsmessig 3-0 over Vålerenga på Ullevaal søndag kveld.

José Mourinho og spillerne kommer fra en tøff oppkjøring i USA med gode resultater. Og de gode opplevelsene fortsatte foran 25 000 tilskuere på oppvisningskampen i Oslo.

Etter oppgjøret holdt han som trolig var kveldens største stjerne – portugiseren Mourinho – en seks minutter lang pressekonferanse på Ullevaal. Der benyttet United-manageren anledningen til å skryte av Vålerenga, som han mente var «velorganisert».


1-0: Marouane Fellaini jubler etter å ha sendt Manchester United i ledelsen på Ullevaal. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Vis mer

Manageren måtte også svare på en del rykter som har svirret rundt storlaget den siste tida. Som for eksempel at midtbanespilleren Marouane Fellaini er på vei til Galatasaray i Tyrkia. Og at Nemanja Matic er på vei inn fra Chelsea.

Om Fellaini sa Mourinho:

- Det er lettere for Galatasaray å få meg enn Marouane. Han er altfor viktig for oss. Ingen sjanse.

United-manageren sendte også et tydelig signal da han valgte å starte med Fellaini. Vanligvis pleier han å utelate spillere som er på vei bort. Belgieren takket for tilliten med å sende United opp i 1-0 på en heading rett før pause.


SMIL: En ivrig fotograf benytter anledningen til å ta en selfie med José Mourinho. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Vis mer

Om den serbiske Chelsea-spilleren Nemanja Matic opplyste Mourinho:

- Jeg venter på nyheter. Jeg vet at han ønsker seg veldig hit. Og når en spiller gjør det, er sjansen mye større for at det går i orden.

Romelu Lukaku og Scott McTominay scoret Uniteds mål nummer to og tre i andre omgang.

- Det er bra, sa Mourinho om 814-millionersmannen Lukaku.

- Spisser liker å score mål. Det er ikke så viktig for meg, men trolig er det bra for selvtilliten hans.


JUBEL: Romelu Lukaku (i midten) fikk kveldens største applaus da han kom innpå. Han var også mannen bak 2-0-målet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Vis mer

Selv om United hadde mye ball, var Vålerenga godt med på notene de første 30-40 minuttene. Ronny Deila oppsummerer kampen slik:

- Jeg synes det var en flott fotballkamp. Vi prøvde å angripe og gjøre de tingene vi vanligvis gjør. Da ble det også noen stygge brudd og kontringer imot.

Han fortsetter:

- Det skjedde litt, vi møtte et veldig godt fotballag. Men jeg er fornøyd med mine gutter. De gjorde sitt beste.

Manchester United dro fram og tilbake til Oslo på dagen. Onsdag venter en ny treningskamp, denne gang mot Sampdoria i Dublin.


DUELL: Anthony Martial blir taklet av Robert Lundström (t.v.) under treningskampen mellom Vålerenga og Manchester United. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Vis mer
Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Mann åpnet ild ved strandbar i Tyrkia. Én drept, fire skadd

(Dagbladet): Én person er drept og fire skadd etter at en væpnet mann natt til søndag åpnet ild ved en strandbar i turistbyen Bodrum på vestkysten av Tyrkia, melder Hürriyet Daily News.

Motivet for angrepet er ukjent, og gjerningsmannen unnslapp i en bil.

Ifølge Bild er den drepte en 18-åring som jobbet ved en av de mange strandbarene i det fasjonable utfartsstedet Götürkbükü.

Blant de andre skadde er ytterligere to ansatte og to kunder, hvorav den ene er gift med en tyrkisk TV-kjendis.

Gjerningsmannen ankom området i 03-tida og spurte etter veien til en bestemt strandbar. Mellom denne og en annen bar åpnet han ild.

Rundt 400 personer befant seg i de to klubbene under skyteepisoden, som nå etterforskes av politiet.

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Wenger tror flere spillere blir værende ut kontrakten: – Vanlig innen ti år

Arsenal – Sevilla 1-2 (0-1)

LONDON (FourFourTwo): – I framtida tror jeg du vil få se at det skjer oftere og oftere, at spillere går ut kontraktstiden.

Ordene tilhører Arsenal-manager Arsène Wenger, som brukte store deler av pressekonferansen etter den siste kampen i Emirates Cup på å spå en ny trend innen fotballen.

- Hvorfor? Fordi overgangssummene blir så høye, til og med for vanlige spillere. Du vil se at det skjer oftere at de går ut kontraktstiden fordi ingen vil betale den summen som blir krevd, og jeg er overbevist om at det vil bli vanlig innen ti år, sier Wenger.

Manageren mener det ikke er noe problem for ham som manager å ha spillere som går ut av kontrakt innen kort tid.

- Ikke i det hele tatt. Det er en ideell situasjon, sier Wenger, som svarer «fordi alle må levere» på oppfølgingsspørsmålet om hvorfor det er ideelt.

Manageren sikter til at det ikke er noe problem å holde spillerne sultne på banen selv om kontrakten snart går ut. Når det gjelder tap av inntekter ved å la en spiller gå gratis, var noe han ikke gikk videre inn på.

- Ganske utrolig

Stjernespillerne Mesut Özil og Alexis Sanchez går begge ut av kontrakt ved sesongslutt, og Arsenal har foreløpig ikke lyktes i forsøket på å få dem til å forlenge avtalen.

Aaron Ramsey, Jack Wilshere, Santi Cazorla, Kieran Gibbs og Alex Oxlade-Chamberlain har også 12 måneder igjen av kontrakten.

- Når du er en fotballspiller vil du levere helt til den siste dagen før kontrakten går ut. Hva har det å si om du har ett eller to år igjen av kontrakten? Dersom du er på en fotballbane, så ønsker du å spille og gjøre det bra. Jeg forstår ikke.. Tror du virkelig at du sitter i garderoben før en kamp og tenker: «Åh, jeg har bare ett år igjen av kontrakten min, jeg vil ikke spille bra i dag». Hvor kommer det fra? Når du er en fotballspiller, vil du gå ut på banen og spille så bra som mulig. Hva har det å gjøre med lengden på kontrakten? Det er ganske utrolig, sier Wenger, før han retter spørsmålet mot journalisten som stilte spørsmålet, til stor latter fra salen:

- Hvor lenge vil du være i din jobb? Så lenge du gjør det du skal, så vil det gå bra.

Ingenting å si

Wenger forteller at han ikke vil være bekymret dersom noen av spillerne hans starter sesongen med mindre enn et år igjen av kontrakten.

- Nei. Og selv om det skjer så har det ikke noe å si. Du gjør det best mulig uansett. Det forundrer meg at du er overrasket over det. Det virker normalt for meg, sier Wenger.

Når det gjelder Alexis Sanchez, er det stadig nye spekulasjoner hvorvidt han blir værende på Emirates eller ikke denne sesongen. Selv om Wenger nok en gang svarer «selvfølgelig» på at han blir værende, aner ikke manageren om det blir mer enn en den forestående sesongen i London.

- Ingen vet om Sanchez vil forlenge kontrakten her. Jeg mener at det du leverer ikke har noen sammenheng med lengden på kontrakten. Dersom det var slik det var ville vi gitt alle en tjueårskontrakt og alle ville vært glade. Det som er viktig er at du leverer. Jeg har god oversikt over spillere og kontrakter opp gjennom årene og jeg er ikke overbevist om at lengden på kontrakten har noe å si for hvordan en spiller leverer, sier Wenger.

Seier tross tap

Til tross for at Arsenal tapte den andre kampen i Emirates Cup mot Sevilla, ble London-laget feiret som mestere. Årsaken er fordi hver scoring belønnes med ett poeng i cupen.

Arsenal scoret seks mål mot Sevillas tre. Det betyr at Sevilla ble nummer to til tross for to seire av to mulige, på grunn av færre scorede mål. Sevilla-manager Eduardo Berizzo omtalte det som «merkelig» etter kampen, men brydde seg ikke stort om det.

Arsenals storkjøp Alexandre Lacazette scoret sitt første mål på Emirates, men Steven N’Zonzi ødela festen med en perlescoring snaut 20 minutter før full tid.

RB Leipzig og Benfica var de to øvrige klubbene som deltok i Emirates Cup.

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Flyktningen Rodrigue snakker fem språk – men slet med å få lærlingplass. Butikkjobb ble redningen.

(Dagbladet): – Det er godt å være på et trygt sted, forteller Rodrigue Hakoringingo (26). I nesten ti år har han bodd i Norge med sin mor og tre søsken.

10. mars 2008 er en dag han aldri vil glemme. Rodrigue var 16 år gammel, og det var dagen han for første gang så snø.

- Det var hvitt overalt og kjempekaldt, men vi var ikke forberedt på vinter. Vi kom til Norge med bare en lett genser, sier han til Dagbladet.

- Det regnet bomber

Før dette bodde Rodrigue noen år i Kina samme med familien, der faren jobbet som diplomat. Da faren døde i et hjerteinfarkt, ble sorgen dobbel: I hjemlandet Burundi var det krig, og på grunn av farens politiske ståsted var det ikke mulig å flytte hjem.

- Det regnet bomber i hovedstaden, det var ikke trygt. Det var også tøft å være flyktning. Jeg ser at det samme skjer i Syria og jeg synes at alle burde få mulighet til å komme på et trygt sted. Man vet ikke hvordan det er før man har vært der selv.

Rodrigue fikk en oppvekst i krig på grunn av konflikten mellom folkeslagene tutsier og hutuer. Kampen om makt og de sosiale forskjellene førte landet inn i borgerkrig, og Burundi er blant de ti fattigste landene i verden, med minimale muligheter for jobb og utdanning for unge.


LYKKELIGERE DAGER: Rodrigue omkranset av far, mor, og en tante i hjemlandet Burundi på 90-tallet. Foto: Privat
Vis mer

- Jeg er veldig takknemlig for mulighetene jeg har fått her i Norge. Jeg håper unge folk i Burundi kan få den muligheten de fortjener.

Møtte utfordringer på veien

Det var ikke lett det første året i Norge for familien Hakoringingo, som først fikk avslag på oppholdstillatelsen av UDI. Familien fikk heldigvis god hjelp, og ett år seinere kunne de flytte til Skedsmo kommune, hvor Rodrigue inntok skolebenken.


NYTT HJEMLAND: Rodrique (i France-t-skjorte) hjemme på Lillestrøm, sammen med (fra venstre) lillebror Armel, mor Kristina og lillesøster Sabrina i 2012. Foto: Privat.
Vis mer

Første skole ut var Sogn, hvor han begynte på et norskkurs.

- Det var ikke så vanskelig å lære seg norsk, for jeg kan mange språk fra før. Etter seks måneder på språkkurs sendte læreren meg videre for å begynne på den norske skolen, forteller Rodrigue, som snakker både fransk, swahili, engelsk, kinesisk og norsk.

Rodrigue var innom både Skedsmo og Sørumsand videregående skole før han startet på elektrolinjen på Sogn. Drømmen var å bli elektriker, men da ingen ville gi ham en læringsplass på grunn av 12 dager fravær, stoppet det opp.

- Alle andre i klassen min fikk plass, selv om de hadde like høyt fravær. Jeg tror at navnet mitt var en medvirkende årsak til alle avslagene.

Rodrigue så ingen annen utvei enn å gå på kurs hos NAV, «jobb og muligheter», som ledet ham til en praksisplass på Kiwi på Lørenskog. Her ble han tatt under vingen til butikksjef, Mikkel Godsveen, som etter hvert ga arbeidslystne Rodrigue fast ansettelse og ansvaret som låsesjef. I dag er han under opplæring for å bli assisterende butikksjef.

Kan komme så langt han vil

- Jeg skjønte raskt at jobben på Kiwi kunne være noe for meg. Det var gøy å prøve noe nytt og se hvordan ting foregår. Jeg har snakket mye med Mikkel om at jeg kan komme så langt jeg vil, hvis jeg bare vil, sier Rodrigue med et varmt smil om sin gode kollega.

I dag satser han på å lære så mye han kan av sin butikksjef, og drømmen om å drive sin egen butikk blir mer realistisk for hver dag som går.

Kiwi gir mange muligheter med mottoet «ser ikke på karakterer, men karakter». For arbeidslystne Rodrigue betyr det en lysende framtid oppover stigen.

- Det vil være viktig for meg å drive butikken som Mikkel. Han er mitt forbilde. Han er åpen mot alle, han ser ikke mennesker som hudfarge, og han gir en sjanse til flyktninger som håper på en bedre framtid.

En inspirerende kollega

- Det er inspirerende å jobbe med mennesker som vil lære ting og tar ansvar for egen læring. Han overrasker meg ofte med at han har funnet ut av ting selv, forteller butikksjef og kollega, Mikkel Godsveen.


GODE KOLLEGAER: Butikksjef Mikkel Godsveen gir alle en sjanse. 70 prosent har kommet inn i butikken gjennom praksis, NAV eller flyktningstjenesten i Lørenskog.
Vis mer

Godsveen har selv fått erfaring med klatrestigen i matbutikk-bransjen. Da han var 13 år gammel fikk han sin første jobb i butikk, og fant fort ut at studier og utdanning ikke var noe for ham. Kiwi har gitt ham stort ansvar som butikksjef, noe Godsveen trives svært godt som.

- 70 prosent av mine ansatte er fra praksis, NAV eller fra flyktningtjenesten i Lørenskog. En gutt som fortsatt bor på mottakssenter har akkurat begynt her. Det er jo mye bedre å komme seg ut og bli inkludert i samfunnet, i stedet for å sitte hjemme, forteller Godsveen.

For butikksjefen er det i tillegg et stort pluss at han får et 3-6 måneder langt jobbintervju, før han tar valget om å gi fast ansettelse.

- Vi blir godt kjent før det åpner seg en stilling. Ofte må de ta til takke å være ringevakter, men de som er lenger opp i stigene, som har gått alle trinnene, gir dem motivasjon til å fortsette. Det er muligheter i Kiwi, og her er Rodrigue et godt eksempel.

Gir et godt liv

I dag har arbeidsministeren, Anniken Hauglie, besøkt Kiwis hovedkontor, for å snakke om arbeidsintegrering.

Hun har følgende kommentar til Rodrigues historie.

- Generelt så vet vi at det kan være tøft for flyktninger å få innpass i det norske arbeidsmarkedet, særlig hvis de ikke kan språket. Mitt mål er likevel at vi ser forbi hullene i CV-en, forbi det utenlandske navnet og gir mennesker en sjanse basert på hva de har av kompetanse og hva de kan bidra med i jobb. På mine besøk som arbeidsminister har jeg gang på gang sett hvor langt folk kan komme hvis de har fått muligheten til å vise hva de kan og noen har hatt troa på dem, skriver Hauglie i en e-post til Dagbladet.

Hun synes det er viktig at flyktninger som kommer til Norge skal få muligheter til å bli selvforsørget og til å skape seg gode liv.

- Da må vi få dem i jobb! Regjeringen satser på ulike kompetansehevende tiltak gjennom blant voksenopplæringen, introduksjonsprogrammet og utdanningssystemet.

I tillegg har regjeringen sammen med partene i arbeidslivet innført et hurtigspor for flyktninger slik at flyktninger med etterspurt kompetanse raskt skal kunne gå inn i relevante jobber.

- For å lykkes med integrering er vi avhengige av at de nyankomne står på, lærer seg språket og skaffer seg nødvendige kvalifikasjoner. Vi trenger også at bedrifter åpner dørene og benytter seg av den verktøykassa myndighetene har laget. Og ikke minst, NAV må være en god støttespiller for bedriftene. Dette ser vi nå mange gode eksempler på rundt om i landet.

Rodrigue og Godsveen synes det er flott at regjeringen vil ta grep for å lette arbeidsintegrering for flyktninger.

- Det virker som de fleste heller vil tjene sine egne penger enn å gå på NAV. Det er noe med å ta kontroll over eget liv og betale egne regninger. De som ønsker å få seg et godt liv i Norge, de står på, forteller Godsveen.

- Jeg har et godt liv her i Norge og jeg er veldig takknemlig for at Mikkel har gitt meg sjansen. Det var min første jobb og jeg er veldig fornøyd med hva jeg har oppnådd, avslutter Rodrigue.

Min historie:

Erlend Eliassen fikk høre at han ikke dugde til noe. Et filmteam ble redningen

Mathildes liv dreide seg om heroin. Nå er hun butikksjef

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Tvunget til sementfotball og kloakkbading: For ti år siden tok Irak en av tidenes underdog-seire

(Dagbladet): Den 29. juli 2007, for ganske nøyaktig ti år siden var det finale i Asiamesterskapet. På Gelora BUNG Karno Stadion i Jakarta møttes Irak og Saudi-Arabia. En kamp de færreste så, men som skapte historie.

For i 2007 var Irak et land preget av krig. Den 20. mars 2003 gikk en koalisjon ledet av de amerikanske styrkene til angrep på landet.

Midt oppe i all forferdeligheten dukket det irakiske landslaget opp. Kalt «Løvene av Mesopotamia» av den irakiske fanskaren, beseiret de Saudi-Arabia og kunne heve trofeet som vinnere av Asiamesterskapet.


SJEFEN: Brasilianske Jorvan Vieira tok Irak til seier, to måneder etter han ble ansatt. Foto: AFP PHOTO/STR
Vis mer

- Jeg så ikke den kampen før i ettertid, men jeg har hørt mye om den. Det var en enorm begivenhet for irakerne at de ble mestere og de var veldige stolte over det, forteller tidligere assistenttrener for Irak, Otto Ulseth.

Tvangssparking av sementballer

Historien til laget fra Midtøsten er av det mørke og brutale slaget. Seint på 90-tallet led de under kontrollen av Saddam Husseins sønn, Uday Hussein.

Han straffet spillere som presterte dårlig med fengselsstraff, bad i kloakken og tvangssparking av fotballer laget av sement.

Ulseth forteller til Dagbladet at de hadde med seg en keepertrener som hadde spilt for det irakiske landslaget lenge, også under Saddam-regimet.

- Han hadde sittet til sammen 55 dager på glattcelle som resultat av et tap i en fotballkamp.


JUBEL: Det irakiske laget hever beviset på at de vant Asiamesterskapet i 2007. Foto: Dita Alangkara / AP Photo
Vis mer

For selv om verken Saudi-Arabia eller Irak er for fotballgiganter å regne, så var det ikke bare forferdelighetene i landet som talte imot at Irak skulle vinne.

Saudi-Arabia hadde vært finalister i fem av de seks foregående utgavene av mesterskapet, og vunnet tre av finalene. Deres nabo i nord og motstander denne julikvelden, Irak, hadde aldri kommet seg til finalen.

Løvene brølte

Men treneren Jorvan Vieira, som ble ansatt bare to måneder før nasjonen skulle delta i mesterskapet, visste råd. Han forhandlet fram kontrakter hvor spillerne skulle få en bonus hvis de vant Asiamesterskapet.

- Det var det første steget mot min suksess med Irak, fortalte han til Gulf News i forbindelse med 10 års jubileet.

Og etter at land som Australia ble slått i gruppespillet, Vietnam beseiret i kvartfinalen og Sør-Koreas skalp ble tatt i semifinalen. Var de klare for å møte Saudi-Arabia.

Der viste grepene til trener Vieira seg verdifulle. Med en heading fra Hawar Mulla Mohammed i det 73. spilleminutt, sikret Irak seg seieren.

En bragd som ikke bare sikret dem trofeet og beviset på at de var Asias beste lag, men også et pusterom og noe å glede seg over for en nasjon fylt av frykt, sorg og fortvilelse.

Nye «Drillos»

Like etter Iraks bragd, takket Egil Drillo Olsen ja til tilbudet om å trene det irakiske landslaget. Han skrev en treårskontrakt og fikk med seg tidligere trener og journalist, Otto Ulseth.


TOK OVER: I september 2007, to måneder etter Iraks sensasjonelle gull, tok Egil «Drillo» Olsen og Otto Ulseth (t.v.) over laget. Det varte bare fem måneder, men Ulseth har gode minner fra oppholdet. Her er de to etter en kamp Pakistan i Syrias hovedstad Damaskus i oktober 2007. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
Vis mer

- Det var helt fenomenalt, på alle mulig måter. Det var mye som vi ikke var vant til, men vi bestemte oss for å være litt naive i forhold til blant annet kultur og politikk, forteller Ulseth.

Sammen skulle de bygge videre på et irakisk lag i framgang og om mulig gjenskape den magien som det norske landslaget fikk oppleve under Drillo. Det klarte de dessverre ikke og etter fem måneder var det slutt.

På spørsmålet om hva som er det beste minnet fra tiden i Irak, svarer Ulseth:

- Helheten, møtet med disse irakiske ungdommene, trivelige unge folk. Det sterkeste var med møte med de unge som kom inn etter mesterskapet, som enda bodde og spilte i Irak, det var sterke saker.

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Biff er best på grillen!

(Dagbladet): Det er brutalt. Og røykfullt. Men, duften av kjøtt på grillen appellerer sterkt til oss.

Det må treffe noen urgamle nerver. For jeg kjenner at hvert eneste fiber våkner til live – som om kroppen selv vet at nå er det noe godt på gang.

Andreas Viestad: Grillbiff på steinaldermåten

Direkte og indirekte varme

Å grille er ikke vanskelig. Er man bevisst på at man lager en varm og en kald sone er mye gjort: Grill kjøttet til du liker fargen og så legger du det på kald sone for å gjennomsteke.

Skjønt «kald» er vel ikke ordet. Det handler om et sted på grillen du kan legge kjøttet uten av det svir seg!

Prinsipppet er det samme om kjøttstykket er stort eller lite.

Her får du oppskriften på både en liten biff og et helstekt stykke. På vanlig biff blir man fort varm i trøya og vet omtrent når den er ferdig.

Det er vanskelig med store stykker. Her er det steketermometer som gjelder. Det er ingen vei utenom. De fleste liker at kjøttet blir omtrent 60-65 grader.

Synes du det er vanskelig med kjernetemperatur? Disse fire tallene er alt du trenger å huske.

Kule ruller

Får du tak i et stort stykke kjøtt kan du lage de kule rullene. Jeg fyller dem med persille, hvitløk og god salami – men du finner kanskje på noe enda morsommere!

Prøv også å lage kebab. Trikset er bare å kna kjøttet med salt og krydder til det blir litt seigt – da holder det formen på grillspydet.

God grillings!




Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Mann siktet for cruisedrap på kona: – Drepte fordi hun ikke ville slutte å le av meg

(Dagbladet): Den 39 år gamle eiendomsmekleren Kristy Manzanares fra den amerikanske delstaten Utah ble funnet drept på cruiseskipet Emerald Princess som gikk mellom Ketchikan og Juneau i Alaska tidligere denne uka.


ÅSTED: Kvinnen ble drept i en lugar på cruiseskipet «Emerald Princess». Foto: AP Photo/Becky Bohrer/NTB Scanpix
Vis mer

Den jevnaldrende ektemannen hennes, Kenneth Manzanares, ble pågrepet og siktet for drapet etter at han ble funnet med blod på hendene og klærne og blod spredd over lugaren til familien i cruiseskipet, ifølge spesialagent Michael L. Watson i FBI.

- Ville ikke slutte å le

Kenneth Manzanares ble arrestert med en gang skipet ankom Juneau, ifølge Washington Post.

I det første rettsmøtet i en føderal domstol i Alaska ble drapssiktede spurt om hva som skjedde og hva som var foranledningen til at han gikk til angrep på sin kone. Ifølge en tilståelseserklæring skal han ha forklart at kona ikke ville slutte å le av ham, ifølge CBS News.

En annen mann om bord på skipet skal ha observert det som skjedde. Han skal ha forklart til politiet at drapssiktede tok tak i kroppen til kona etter å ha slått henne ut for så å bære henne mot en balkong. Da grep mannen inn og stanset drapssiktede.

Risikerer dødsstraff

Kenneth Manzanares risikerer nå livstidsstraff eller dødsdom når saken kommer opp for hovedforhandling for første gang i løpet av august. Han er siktet for å ha slått henne til døde.

Familiens talsperson, Miranda Bernard, skriver i en pressemelding at de er helt knust etter at de ble kjent med drapet, at Kristy Manzanares var lyset i deres liv, at hun viet sitt liv for sine barn og at hun var et usedvanlig positivt menneske. Det skriver The Salt Lake Tribune.

Ekteparets to døtre, 13 og 22 år gamle, var sammen med foreldrene på cruiseskipet Emerald Princess. De er nå tatt hand om av andre familiemedlemmer i Utah.

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments

Da en svenske fikk en rar kål i pastaen, skjedde noe historisk

KOMMENTAR: Ny teknologi gir nye muligheter til å endre i genene til matplanter og dyr. Er det matnyttig eller blir det bare kål?

Kål er en av våre eldste og mest populære grønnsaker. Den har vært dyrket i over 2000 år, og har gitt oss både tradisjonsrike retter som fårikål og det siste innen helsebringende superfoods, som kåljuice og kålchips.

Kål er ikke en matvare som vanligvis skaper særlig debatt. På sensommeren i fjor ble det imidlertid stor ståhei da den svenske planteforskeren Stefan Jansson serverte pasta med kål til en journalist fra Sveriges Radio, en sak som ble omtalt i en lang rekke internasjonale medier.

Hvorfor alt oppstyret? Fordi dette var første gang noen offisielt hadde spist genredigert mat, nærmere bestemt kål som hadde fått fjernet en liten del av arvestoffet sitt med den såkalte CRISPR-metoden.

På bildet som Jansson publiserte fra måltidet ser pastaretten nesten skuffende vanlig ut, men nettopp dette er hovedpoenget i debatten om genredigert mat: Teknologien gjør det mulig å gjøre små genetiske endringer som kan være umulig å skille fra dem som forekommer naturlig – men som kan få stor betydning for fremtidens matproduksjon.

Kan endre DNA i alle mulige arter

CRISPR-metoden ble utviklet for fem år siden, da forskere oppdaget hvordan de kan bruke et slags immunforsvar i bakterier som verktøy til å endre DNA i alle mulige arter.


GODT Å VITE: Sigrid Bratlie er ukas matspaltist i Dagbladet.
Vis mer

Til forskjell fra tradisjonell genmodifisering, hvor man setter inn hele gener tilfeldig plassert i arvestoffet til en celle, gjør CRISPR-metoden det mulig å utføre «finkirurgi» på arvestoffet ved å målrettet fjerne, endre eller legge til DNA. Man kaller det derfor «genredigering».

Mange forskere håper genredigering kan bli en del av fremtidens bærekraftige matproduksjon, blant annet ved å utvikle planter og dyr som er mer motstandsdyktige mot sykdom.

Tørkeresistente avlinger, økt næringsinnhold i maten og reduksjon av klimaavtrykket fra matproduksjonen er noen av de andre idéene som utforskes med denne teknologien.

Samtidig er noen bekymret for hvilke uforutsette konsekvenser så kraftfull teknologi kan ha for både samfunn og miljø, og for at misbruk og grådighet kan føre til at den gjør mer skade enn gagn i det store bildet.

Erfaringene viser at forskningsgjennombrudd i laboratoriene kan være krevende å overføre til storskala matproduksjon i den virkelige verden, hvor forholdene er mindre kontrollerte. Likevel tiltar debatten om hvilke regler som skal gjelde for genredigerte dyr og planter.

Kan flytte grensene for liv

Mange land, deriblant USA og Kina, ønsker ikke å regulere genredigerte organismer særskilt, slik man gjør med «tradisjonell» genmodifisert mat.

I EU har ikke myndighetene bestemt seg for om genredigert mat skal regnes som GMO, selv om sterke krefter på begge sider av den politiske debatten presser på.

Teknologiutviklingen venter imidlertid sjelden på politiske vedtak, og nye og lovende forskningsfunn publiseres i et forrykende tempo. CRISPR har potensiale til å endre betingelsene for naturen, og flytte grensene for liv.

Da er det viktig å huske at teknologier ikke er gode eller onde i seg selv, spørsmålet er hvordan vi tar dem i bruk.

Vil genredigering bli viktig for fremtidens mat, eller vil det bare koke bort i kålen?

Det er vårt felles ansvar å bidra til et samfunn med en bærekraftig matproduksjon som kommer flest mulig til gode. Hvordan ønsker du at vi skal produsere mat i fremtiden?

Les også:

Funn av GMO i vegetarburgere, forbrukere blir bedt om å kaste mat fordi den er ulovlig – ikke utrygg

Hva er en genetisk modifisert organisme?

Sunday, July 30th, 2017 Bil No Comments
 

Recent Comments