bilindustrien

(Dagbladet): Den 22. mai 1991 mottok Rajiv Gandhi, Indias statsminister, en blomstekurv da han var ute for å sanke stemmer i byen Sriperumpudur.

Så døde 46-åringen og 25 andre.

Blant disse var personen som utløste bomben gjemt inne i kurven, en kvinne tilknyttet den Sri Lanka-baserte separatistgruppa Tamiltigrene (LTTE).

- Tapet bæres av alle som tror på folkestyre, sa daværende statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland, om angrepet som var en reaksjon på Gandhis inngripen på øystaten nord i Indiahavet.

Knust etter blodig krig

Nå, drøyt 26 år etter attentatet, mener EU at organisasjonen ikke lenger utgjør noen terrorfare.

- Vi bekrefter derfor at at vi ikke lenger iverksetter sanksjoner mot LTTE, heter det i konklusjonen til EUs høyeste domstol, ifølge Reuters.

Konklusjonen kommer etter gruppas blodige nederlag i 2009. Da ble LTTE knust etter en 26 år lang borgerkrig.

Krigen begynte etter flere år med diskriminering rettet mot den tamilske minoriteten i landet, og førte til at opptil 100 000 mistet livet, ifølge FN.

Fanget i skuddveksling

Rundt 40 000 av disse mistet livet i krigens siste fase.

Da ble store menneskemengder fanget i en skuddveksling mellom regjeringens styrker og geriljaen.

Dette på tross av omfattende arbeid fra norsk hold for å få til en fredelig løsning, og en påfølgende diplomatisk krise da dette ikke lyktes.

- Den positive politiske utviklingen i landet det siste året gjør dette mulig, sa utenriksminister Børge Brende ifjor da han besøkte landet for å gjenopprette kontakten med landets myndigheter, ifølge NTB.

Anklager om overgrep

Da beskrev Brende det han mente var økt forsoningsvilje mellom gamle motstandere – til tross for omfattende anklager om overgrep og krigsforbrytelser begått under den langvarige borgerkrigen.

Så sent som i mars anklaget FN den sri lankesiske regjeringen for å ikke etterforske disse. Den internasjonale organisasjonen mener at regjeringstroppenes handlinger må under lupen.

- Kjernen i saken er ofrene. Uten at de får oppleve rettferdighet, kommer det aldri til å være noen bærekraftig fred, sa Zeid Ra’ad al-Hussein, FN’s høykommissær for menneskerettigheter, ifølge Al-Jazeera.

Uenig med FN

FN-representanten uttalte også at domstolene i Colombo, en av landets to hovedsteder, var helt avhengig av utenlandske dommere for å framstå som troverdige.

Det kravet falt ikke i god jord hos president Maithripala Sirisena. Han har flere ganger uttalt at landet er i stand til å ordne opp på egenhånd.

- Jeg kommer aldri til å godta internasjonal hjelp. Vi har mer enn nok spesialister, eksperter og kunnskapsrike folk til å ordne opp i våre interne problemer, sa Sirisena tilbake i januar, ifølge BBC.

(Dagbladet): – Kunstig intelligens er den største faren sivilisasjonen vår står overfor, sa Elon Musk overfor Fortune for en drøy uke siden.

I intervjuet advarte Tesla- og SpaceX-gründeren mot en utvikling der konkurranseutsatte selskaper satser på risikabel kunstig intelligens, og ba politikerne komme på banen.

Det ble starten på en offentlig diskusjon mellom ham og Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Sistnevnte deler ikke Tesla-sjefens bekymringer for hva den teknologiske utviklingen kan føre til.

- Jeg forstår meg ikke på folk som er negative, og som framfører et dommedagsbudskap, sa Zuckerberg søndag, ifølge CNBC.

Optimistisk Zuckerberg

To dager senere valgte han å utdype synspunktene sine i et Facebook-innlegg:

- En av grunnene til at jeg er så optimistisk angående kunstig intelligens, er forbedringene vi ser i systemene som forbedrer den. Denne forbedringen skjer på så mange områder – fra å diagnostisere sykdommer for helsas skyld til å forbedre selvkjørende biler.

Dørgende uenig

I innlegget la Zuckerberg vekt på kunstig intelligens som noe som kan gjøre verden bedre, og framhever ingen farer ved fenomenet.

Facebook-milliardærens optimisme står i sterk kontrast til Musks syn på saken.

Hans største frykt er at kunstig intelligens skal danne et nettverk, og deretter få et motiv for å skade mennesker.

- De kunne starte en krig gjennom falske nyheter, overta e-postadresser, falske pressemeldinger eller ved å manipulere informasjon, sa Musk tidligere denne måneden.

- Pennen er mektigere enn sverdet, la 46-åringen til.

- Begrenset kunnskap

For å hindre et slikt skrekkscenario, har Musk tidligere etterspurt lovreguleringer fra USAs guvernører.

Han er også svært krass når han henvender seg til Mark Zuckerberg.

- Jeg har snakket med Mark om dette. Hans kunnskap om emnet er begrenset, skriver Elon Musk på Twitter.

Ekspert-kritikk mot Musk

Musk får imidlertid selv refs fra flere kjente eksperter, ifølge nettstedet Wired.

De siterer Pedro Domingos, en professor som forsker på kunstig intelligens ved University of Washington.

Han oppsummerer Musk sine utspill med et oppgitt sukk, og hevder at milliardæren ikke klarer å skille mellom virkelige og innbilte farer knyttet til maskiners evner til å lære.

Hans kollega, Iyad Rahwan ved Massachusetts Institute of Technology, ønsker på sin side ikke å uforbeholdent avvise at Musks mareritt kan bli sant.

Rahwan forfekter likevel et budskap som minner om Domingos’.

- Heller enn å bekymre seg for at smarte maskiner skal starte krig mot menneskeheten, bør vi bekymre oss for hvordan mennesker kan bruke dumme maskiner til å spre villedende informasjon på nett, sier Rahwan, ifølge Wired.