bilindustrien

Ungdommen som ble knivstukket anmeldte selv forholdet til politiet tirsdag ettermiddag, skriver Adresseavisen.

Fornærmede har vært til kontroll på sykehus og har bare lettere skader, men politiet ser på knivstikkingen som alvorlig ettersom det kunne ha endt langt verre.

- Vi pågrep den mistenkte og han er nå siktet, men løslatt på grunn av sin unge alder, sier etterforskningsleder Eivind Guldahl ved Stjørdal lensmannskontor.

Festet startet mandag kveld på Hellstranda i Stjørdal og det skal ha vært opptil flere hundre ungdommer til stede.

- De involverte ungdommene skal begge være avgangselever fra ungdomsskolen. Ingen ting tyder på at voldsutøvelsen var planlagt, sier Guldahl.

Politiet ønsker kontakt med vitner til hendelsen, spesielt folk som kan ha tatt bilder eller videoer fra strandfesten.

(NTB)

GLASGOW (Dagbladet): Skotske papiraviser dundrer på med den ene sida etter den andre før kampen mellom Celtic og Rosenborg i kveld. Oppgjøret – som er tredje runde i Champions League-kvalifiseringen – er en begivenhet også i Skottland.

Hovedfokuset er skadeproblemene til Celtic. Fra før er det kjent at spissen Leigh Griffiths har karantene. Men også angrepskollega Moussa Dembele og midtstopper Erik Sviatchenko er usikre på grunn av skader.

Nettopp det siste gjør at trener Brendan Rodgers angivelig åpner for å bruke den 19-årige nordmannen Kristoffer Ajer som midtstopper.

- Kristoffer Ajer er standby for en sjokkstart i Champions League for å stoppe Rosenborgs farlige mann, Nicklas Bendtner, skriver den skotske utgaven av The Sun i dag. Avisa slår saken stort opp på sistesida – som hovedsak før slaget på Celtic Park. Nyheten blir sitert flere steder i Skottland i dag, blant annet av tungvekteren The Scotsman.

På utlån

Ajer kom til Celtic fra Start i fjor, men ble i siste del av sesongen lånt ut til Kilmarnock. Han er nå tilbake i Celtic og omtales som «rookie» og «kid». Det er fortsatt usikkert hva som skjer kommende sesong. Men skadeproblemene til Celtic gjør at han kan bli kastet innpå i heksegryta på Celtic Park.

- Norske Ajer spilte bare 30 minutter for Celtic forrige sesong, mot Lincoln Red Imps, før han ble lånt ut til Kilmarnock, skriver journalist David Friel, som selv har en fortid i Celtic-systemet.

TV 2-ekspert Jesper Mathisen – som er en god venn av Ajer – sier til Dagbladet at 19-åringen har lagt på seg flere kilo muskler det siste året. Han framstår nå som en kraftpakke i midtforsvaret med sine 196 centimeter.

Dette er tre centimeter høyere enn Nicklas Bendtner, som omtales som «nasty» i skotske aviser og har fått hele den utenomsportslige fortida trukket opp.

Svekket

Til Dagbladet sier Viasat-kommentator Roar Stokke at Celtic vil være betydelig svekket med fraværet av spillere – og spesielt Griffiths og Dembele.

- Griffiths spiller defenitivt ikke. Rekker heller ikke Dembele kampen, har Rosenborg fått en gave fra oven, påpeker Stokke.

- De to er sammen med Scott Sinclair Celtics klart viktigste offensive våpen. Det blir som Barcelona uten Neymar og Suarez. Celtic mister enormt med målfarlighet, hurtighet og bakromstrussel. De to sto for 50 mål og 24 assist i fjor, og var helt avgjørende for suksessen i et ellers godt mannskap.

Viasat-profilen fortsetter:

- Nå er Sinclair den store trusselen. Men det er lettere å stoppe ham uten de to andre. Jeg fryktet et klart tap for Rosenborg i første kamp. Nå kan de få med seg et mye bedre resultat til returkampen.

Villdyr

På en pressekonferanse i går kveld holdt Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen kortene tett til brystet om han vil starte med Bendtner eller Matthías Vilhjálmsson på topp.

Samtidig er det ingen tvil om at det er kamper som dette som kan vekke villdyret i dansken. Celtic Park tar 60 000 tilskuere. På treninga i går kveld så Bendtner ut til å stortrives i de mektige kulissene.

- Jeg gleder meg til å komme tilbake. For de andre spillerne tror jeg det blir en fin opplevelse, sier Bendtner til Rosenborgs nettside, som var de eneste som fikk intervjue dansken i går.

Stengt ute

Det er ventet mellom 50 000 og 60 000 tilskuere i kveld. Skotske aviser fokuserer også på den delen av supporterseksjonen som kaller seg for Green Brigade. Dette er den harde kjerne, som har IRA-sympatier. Under kampen mot Linfield i andre kvalifiserinsgrunde viste de banner som støttet IRA. 900 supportere er derfor stengt ute fra kampen i kvelden.

- Celtic skal ikke være en politisk arena, sa manager Brendan Rodgers på en pressekonferanse i går.

- Her skal det bare være fotball. Jeg ble trist over det jeg så sist.

Usikker form

Om Bendtner skriver Scottish Daily Mail:

- Rosenborg stoler på den usikre formen til tidligere Arsenal-spiller Nicklas Bendtner. Han spiller i midten av et tremannsangrep. Han vil alltid være spilleren som ødela sjansen til å bli den nye Zlatan. Dansken har sørget for flere overskrifter for tøvet sitt utenfor banen, enn for sine sjeldne mål.

Avisa skriver videre at Rosenborg har gjort alt for å omtale seg selv som en underdog.

- Hvis du trenger å si at du er underdog for å ta bort presset, er det helt OK, sier Brendan Rodgers.

Dermed blir Skagestad utøver nummer 13 i den norske troppen.

Norna-Salhus-utøveren sikret gullet i U23-EM tidligere i måneden med et kast på 61 meter.

VM i London arrangeres fra 4. til 13. august. Diskoskasterne har sin kvalifisering allerede på mesterskapets første dag.

Norges VM-tropp, menn:

Jonathan Quarcoo, Orion (200 m), Karsten Warholm, Dimna (400 m hekk), Filip Ingebrigtsen, Sandnes (1500 m), Jakob Ingebrigtsen, Sandnes (3000 m hinder), Sondre Nordstad Moen, Vidar (5000 m), Martin Roe, FRI (Tikamp), Håvard Haukenes, Norna-Salhus (50 km kappgang), Sven Martin Skagestad, Norna-Salhus (diskos).

Kvinner:

Isabelle Pedersen, BUL (100 m hekk), Amalie Iuel, Tyrving (400 m og 400 m hekk), Hedda Hynne, Strindheim (800 m), Karoline Bjerkeli Grøvdal, Tjalve (1500 m og 5000 m), Sigrid Borge, Osterøy (spyd).

(NTB)

(Finansavisen): Spreke farger, rosa traktorlogo og stort pågangsmot ble en suksessoppskrift for Peder Børressen og Simen Staalnacke da Stryn-gründerne lanserte sin første kleskolleksjon i 2003. De siste årene har derimot resultatene stupt, men nye kompetente medeiere, oppkjøp og omorganisering skal forhåpentligvis redde Moods of Norway.

Tøffe tider

- Dette er en tøff bransje med hard konkurranse og pressede marginer. Når innkjøpsprisene stiger med 40–60 prosent er det klart at det blir tøffe tak, sier adm. direktør i Moods of Norway, Jan Egil Flo, til Finansavisen.

I takt med oljeprisfall og kronesvekkelse stoppet veksten i 2014 og bunnlinjen skiftet fra grønn til rød. De seneste tre årene har klesvirksomheten, ifølge Finansavisen, tapt 76 millioner kroner før skatt. Jan Egil Flo påpeker at selskapet har varekostnader i amerikanske dollar og at valutaeksponeringen derfor har tvunget Moods of Norway ned i knestående.

Kutter kostnader

- Vi har i tre år forsøkt å kutte kostander og effektivisere driften. Prosessen pågår fremdeles og vi jobber hardt. Vi har et nullbudsjett i 2017, men ser at vi trolig ikke klarer det i år heller, sier Flo til Finansavisen.

På sensommeren i fjor kjøpte Varner-gruppen en fjerdedel av Moods of Norway gjennom en rettet emisjon. Ifølge Finansavisen avslørte transaksjonen at Varner verdsatte selskapet til rundt 80 millioner kroner.

Solid verdifall

Årsrapporten til Varner viser imidlertid at halvparten av gruppens verdier i Moods ble skrevet ned før nyttår. I klartekst innebærer det at Varner verdsetter de samlede verdiene i kleskjeden til 40 millioner kroner. Det tilsvarer et verdifall på 92,5 prosent siden toppvurderingen på 540 millioner i 2013.

Moods-sjefen mener nå at selskapet er i ferd med å posisjonere seg godt for fremtiden. Han presiserer imidlertid at valutaeksponeringen mot dollar vil være avgjørende for videre resultatutviklingen i Moods of Norway.

Andre økonominyheter:
Myrseth advarer: Dette kan ende med forferdelse
Oslos boligmarked er friskmeldt – for nå

Både Civita-rådgiver Lars Kolbeinsveit og Stefan Heggelund har reagert på mitt innlegg 19.17.

La oss først gå tilbake til utgangspunktet for diskusjonen. Kolbeinstveit startet debatten med å hevde at det er useriøst av venstresiden å hevde at høyresiden er mot å jevne ut forskjeller. Jeg svarte at høyresiden ikke nødvendigvis ønsker seg økte forskjeller, men at de ved hver eneste korsvei prioriterer politikk som kommer de rikeste til gode.

Derfor er Kolbeinstveits siste innlegg oppklarende. Det forklarer mye om forskjellene på hvordan vi ser på ulikhet.

Kolbeinstveit trekker fram forslag som «på marginen øker ulikheten», men hevder at dette ikke er viktig fordi økte forskjeller ikke er intensjonen bak forslagene. Men hva intensjonen bak Høyres politikk er, i denne debatten, irrelevant når økt ulikhet er konsekvensen. Ulikhet kommer sjelden fra ett enkelt politisk tiltak. Det er summen av mange ting som «på marginen» fører til økt ulikhet. Høyrepartiene har blitt flinkere til å snakke om ulikhet, mye takket være Civitas arbeid de siste årene. Men viljen til å føre en politikk som i sum fører til bedre fordeling, virker å være fullstendig fraværende.

Høyres Heggelund svarer også på mitt innlegg. I motsetning til Kolbeinstveit trekker han fram saker hvor Høyre har stemt for forslag som har redusert ulikheten. Men det skrev jeg jo også i mitt innlegg at Høyre hadde gjort.

Heggelund har selvsagt rett i at samfunn er komplekse, og skal ha honnør for å prøve å trekke debatten over på konkrete forslag for å redusere den økonomiske ulikheten. Men dette er ikke nytt i debatten om ulikhet. SV la for eksempel fram 35 forslag mot ulikhet i forbindelse med behandlingen av revidert statsbudsjett. Høyre stemte mot alle sammen, og ville helst slippe å diskutere dem. Dette inkluderer forslag for økt innsats mot skattekriminalitet, mot å straffe gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven strengere, og tiltak for en nasjonal boligplan som kunne sikret at flere hadde hatt råd til bolig. Konkrete forslag for mindre forskjeller.

Jeg er ellers mindre imponert Heggelunds refleksjoner over Høyres rolle i norsk historie. Høyre er, og har vært, partiet for de rikeste i Norge. Det er ikke tilfeldig at partiet har så stor oppslutning på der hvor konsentrasjonen av makt og penger er størst, eller at flere av landets rikeste gir store pengebidrag til Høyres valgkamp. Dette er ikke på grunn av at partiet har vært så opptatt av å redusere de økonomiske ulikhetene.

Heggelund trekker fram arbeid og skole som Høyres tiltak mot økt ulikhet. Jeg tror ikke det er noen uenighet mellom SV og Høyre om at en god skole er viktig. Her er uenigheten om hvordan skape den beste skolen – Høyre tror på kontroll og måling, vi ønsker å gi mer tillit til lærerne og flere lærere per elev. Det er heller ikke noen uenighet om at det er viktig med arbeid.

Heggelunds sterkeste argument er at det må skapes arbeidsplasser for å redusere ulikheten. Det er vi enige i, og det er en av grunnene til at SV for eksempel stemte for redusert selskapsskatt. Men vi må ikke godta økte forskjeller for å skape arbeidsplasser, slik Høyre tror. For Heggelund og Høyre, så skapes det flest arbeidsplasser av at mangemillionærer har mer penger på bok.

En av lærdommene etter finanskrisa er at land med høyt skattenivå, gode velferdsordninger og små forskjeller klarte seg bedre gjennom krisa enn land med lav skatt, færre velferdsordninger og store forskjeller. Rapporter fra både IMF og OECD har dokumentert hvordan land med små forskjeller har større økonomisk vekst enn land med store forskjeller. Små forskjeller er bra for økonomien som helhet og for folk flest.

Arbeid er viktig, men det er fint mulig å se for seg at arbeidsløsheten går ned, mens ulikheten går opp. Mindre ulikhet krever mer enn jobber, det krever omfordeling. Og det krever at man jobber systematisk over tid for å omfordele. Og det er nødvendig å se at penger og makt hører sammen.

Dette er det punktet jeg tok opp som både Kolbeinstveit og Heggelund mer eller mindre elegant hopper over: Økonomiske ulikheter fører til forskjell i makt.

Økonomiske ulikheter er selvforsterkende fordi de gjør at de som har aller mest får mer makt til å forme samfunnet. Dette handler for eksempel om bidrag til tenketanker som Civita eller valgkampen til Høyre. Og det handler om alle de andre små og store måtene dem som har mest penger får mer påvirkning og innflytelse over beslutningene som tas.

Som et apropos, skriver jeg dette innlegget samme dag som utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen sier i Klassekampen at han «tar økt ulikhet med ro». Det er mulig han ikke representerer Høyres offisielle linje her, men dette er vel neppe en helt fremmed holdning på høyresiden. I hvert fall når vi ser på hva de gjør, ikke bare hva de sier.

(Dagbladet): Det kjempes fortsatt mot flammene i Frankrike.

Innenriksminister Gérard Collomb kunngjorde tirsdag kveld bestillingen av seks ekstra vannbomber for å bekjempe skogbrannen, skriver franske Le Monde.

Ifølge avisen ble 10 000 personer evakuert natt til onsdag.

Det er en ny brann i nærheten av Bormes-les-Mimosas som har ført til evakueringene. Samtidig kjemper brannmannskap mot en rekke andre skogbranner, både langs rivieraen, i innlandet og på øya Korsika.

Bormes-les Mimosas ligger langs rivieraen vest for Saint-Tropez.

- Evakueringene av minst 10.000 følger utviklingen av brannen. Det er et område der befolkningen dobles eller blir tre ganger så stor om sommeren, sier en tjenestemann.

Sterk vind og tørke som følge av en varm sommer gjør at brannene sprer seg raskt. Tirsdag ble det blant annet meldt om brann i nærheten av Saint-Tropez og nord for Nice.

Brannen har ført til store ødeleggelser. Ifølge en foreløpig vurdering fra myndighetene brant 1800 hektar i øvre Korsika, 865 hektar sør i Vaucluse, 1350 hektar i Var, 500 hektar i La Croix-Valmer og 850 i Artigues.

Fire brannmenn skal være skadet, hvorav en ble evakuert til sykehuset i Marseille.

Saken oppdateres

GLASGOW (Dagbladet): Viasat-kommentator Roar Stokke (57) rangerer Celtic Park som en av de største fotballstadionene å komme til. Derfor hadde han gledet seg til å kommentere storkampen mellom Celtic og Rosenborg i kveld.

I stedet endte det med at Stokke måtte avbestille billetten til Glasgow i Skottland. Årsak: Celtic vil ikke selge TV-rettighetene til kampen. Oppgjøret vises heller ikke på skotsk TV, bare gjennom Celtics egen betalingstjeneste på nett.

- Dette er norsk klubbfotballs kuleste kamp i 2017. Sendinger fra Celtic Park er et fotballeventyr. Og ja, fotballfansen burde fått sett kampen, skriver Stokke i en tekstmelding til Dagbladet.

Lite begeistret

Heller ikke Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen er begeistret for at supporterne – og det norske folk – ikke får med seg første kamp i tredje kvalifiseringsrunde til Champions League.

- Jeg synes det er trist. Definitivt synes jeg det er trist, sa Ingebrigtsen da Dagbladet tok opp temaet på en pressekonferanse i går kveld.

- Jeg vet ikke hvilke argumenter Celtic har. De hadde 58.000 tilskuere mot Linfield (i andre runde), så de hadde vel klart å selge ut stadion, selv om kampen vises i Norge.

Ifølge den skotske journalisten David Friel – som jobber i storavisa The Sun – er det ingen sterke reaksjoner i Skottland på at kampen ikke vises på vanlig TV.

- Det er sånn det bruker å være på dette tidspunktet av turneringen. En playoff er det UEFA som har rettighetene til, så da vil en eventuell Celtic-kamp gå på vanlig TV igjen.

Har forsøkt

Celtic mener at de totalt sett kommer best ut av det ved å fylle opp stadion, samt vise kampen på egne plattformer, som koster penger. Celtic Park tar 60.000 tilskuere.

Stokke viser til sportssjef i MTG Sport Norge, Anne Tufte, for ytterligere kommentarer. I en pressemelding sier hun:

- Vi har forsøkt å sikre oss rettighetene til å vise oppgjøret i flere dager. Men Celtic ønsker dessverre ikke å selge.

De beste stadionene

I en teksmelding til Stokke i går spurte Dagbladet om han er enig i at de tre største heksegrytene i Europa er Ali Sami Yen (Galatasaray), Signal Iduna Park (Borussia Dortmund) og Celtic Park.

- Korrekt. De tre er definitivt noe av det aller beste. På hver sin måte, sier Stokke, som er en stadionkjenner av format gjennom jobben i Viasat.

- Celtic Park er i tillegg kjærlighet og vennlighet. Skottene er ekstremt hyggelige. Det imponerende på Celtic Park er at stemningen er elektrisk, og at stadion er utsolgt hele sesongen, også på kamper Celtic kan spasere seg til seier.

Rosenborg-spillerne trente på stadion i går kveld. Da var det tomt, naturligvis, men de fikk en følelse med det mektige byggverket der det vil bli et lurveleven i kveld.

- En fantastisk stadion. Det er bare å glede seg, sier midtstopper Tore Reginiussen til Dagbladet.

Vanskelig å kommunisere

- Når du kommer ut på stadion, ser du at det er bra størrelse på den. Men når kampen starter, snevres det inn til at det stort sett er banen som er fokuset, sier Reginiussen.

- Vi kommer til å kjenne trykket på kroppen. Og det kommer til å bli vanskelig å kommunisere. Jeg har bedt André Hansen om å ta Läkerol-tabletter. Han må brøle høyt for at vi skal høre ham.

Kampstart klokka 20.45. Returoppgjør i Trondheim neste onsdag.

57 senatorer stemte mot forslaget, mens 43 stemte for. Ni republikanere var blant dem som stemte nei.

Dette er trolig den første av mange avstemninger denne uken i forsøk på å avskaffe og erstatte Obamacare.

Senatorene Shelley Moore Capito, Susan Collins og Lisa Murkowski var blant dem som allerede før avstemningen sa de ikke ville stemme for å avskaffe Obamacare før et nytt og bedre alternativ er på plass.

Tidligere tirsdag ble det flertall for å gjenoppta behandlingen av president Donald Trumps helsereform, noe Collins og Murkowski også stemte mot.

Presidenten omtalte tirsdagens vedtak i Senatet som en seier, ettersom flere av senatorene som tidligere har sagt nei til hans forslag, stemte for å gi det en ny sjanse.

- Dette var et stort steg, sa Trump under en pressekonferanse kort tid etter avstemningen.

(NTB)

Pell er pavens øverste økonomiske rådgiver og den katolske kirkens leder i Australia. Han er en av pave Frans’ mest betrodde medarbeidere.

Pell er siktet for «historiske seksuelle overgrep» mot flere personer. Detaljene i siktelsen er ennå ikke offentliggjort.

Kardinalen er ikke pålagt å møte i retten, men valgte likevel å møte onsdag. Han ble mottatt av både støttespillere og motstandere som ropte etter ham da han gikk inn i rettsbygningen i Melbourne fulgt av politieskorte. Selv forble han taus.

Det var Pells forsvarer som sa at kardinalen erklærer seg uskyldig.

Pell har hele tiden nektet for å ha begått handlingene han er siktet for.

Et nytt rettsmøte er blitt satt til 6. oktober.

(NTB)

- Skulle USA gjøre det minste forsøk på å avsette vår leder, vil vi svare med et nådeløst angrep i hjertet av USA ved hjelp av atombomber som vi har perfeksjonert over tid, sa en talsperson for det nordkoreanske utenriksdepartementet onsdag. Det melder det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Må separeres fra atomvåpenlageret
Uttalelsen kommer etter at CIA-sjef Mike Pompeo antydet et ønske om regimeskifte i Nord-Korea forrige uke.

Selv om utenriksminister Rex Tillerson tidligere har sagt at USA er imot å tvinge Kim ut av makten eller å tvinge hans regjering til kollaps, sa Pompeo at administrasjonen trengte å finne en måte å separere Kim fra hans voksende atomvåpenlager. Dette skriver CNN.

- Det ville vært stort å fjerne atomvåpen fra halvøya, men det som er mest farlig er karakteren som holder kontrollen over dem i dag, sa Pompeo.

Truer stadig om krig
Ifølge Pompeo skal både etterretningstjenesten og forsvarsdepartementet ha fått i oppgave å utarbeide planer for hva som «til slutt må oppnås» med hensyn til den nordkoreanske atomtrusselen.

Nord-Korea har i løpet av de siste tiårene fremmet en rekke trusler om krig mot USA, og mange hevder en atomkrig er ikke lenger en fjern trussel.

I april i år ble 105-årsjubileumet av landsfaderen i Nord-Korea, Kim Il-sung, tydelig markert i det ekstremt sensurerte og gjennomregisserte landet.

Publikum i salen og tv-seere kunne kose seg med korsang, band og propagandavideo. Hele seansen ble sendt på Nord-Koreas statlige tv-kanal på søndag.

Filmen viser at Nord-Korea fyrer av raketter mot det som ser ut til å være en by i USA. Rett etter eksplosjonen viser bildene et brennende, amerikansk flagg.

Ekspertene ved 38 North, et overvåkingsprosjekt som holder til i Washington, anslår at Nord-Korea kan ha så mange som 20 atombomber og at det produseres en ny hver måned, skriver NTB.