Soldatene var fanget, med havet på den ene siden og Hitlers soldater på den andre. De var desperate etter å komme seg over havet og tilbake til England, og en stor redningsaksjon, kalt «Operation Dynamo», ble satt i gang.
Filmen forteller historien om de dramatiske døgnene redningsaksjonen pågikk.
Filmanmelder uenig
Dagbladets anmelder Aksel Kielland rullet fem på terningen for filmen.
Han beskriver Nolans skildring av evakueringen av hundretusener av britiske soldater fra den franske byen Dunkerque som «en stram og stringent affære». Ifølge Kielland handler filmen utelukkende om operasjonen og de hjelpeløse soldatene.
Den franske filmkritikeren Jacques Mandelbaum er ikke like begeistret.
Ifølge The New York Post mener han filmen underminerer Frankrikes rolle i forbindelse med evakueringen.
I sin anmeldelse av filmen i den franske avisa Le Monde spør han: «Hvor i filmen er de 120 000 franske soldatene som også ble evakuert fra Dunkirk?»
Mandelbaum spør også retorisk hvor de 40 000 franskmennene som ofret seg selv for å forsvare byen mot den overlegne fienden er å finne i filmen.
Ifølge News.com.au skriver Mandelbaum at franskmennenes rolle i evakueringen var uunnværlig.
- Ingen kan nekte en regissør å velge sin vinklinger, så lenge den ikke fornekter virkeligheten den hevder å representere, skriver han.
Fra britisk hold møter han imidlertid motbør fra journalist, redaktør og forfatter Max Hastings. Hastings forsvarer Christopher Nolans fremstilling av det som skjedde ved «Dunkirk» i filmen.
- Franskmennene får lage sin egen film hvis de vil fortelle sin egen nasjons historie, uttalte han til Times of London.
Regissør Christopher Nolan har foreløpig ikke kommentert kritikken.
(Dagbladet): Norge fikk en marerittstart på kampen.
Pernille Harder dro seg forbi to nordmenn like foran sekstenmeteren, og la ballen videre til Katrine Veje. Dansken la ballen flott i Ingrid Hjelmseths venstre hjørne. Vakker scoring av danskene.
- Det som absolutt ikke skulle skje, sa TV 2-kommentator Harald Bredeli.
Norge skulle kanskje hatt et frispark i forkant av målet. Det forandrer derimot ikke det faktum at Norge nå trenger fire mål og Nederland-seier for avansement.
Etter tjue minutter spilt fikk Norge en fin sjanse. Graham Hansen fant Reiten, som fikk vendt opp i boksen. Skuddet gikk derimot like over.
Nederland har gått opp i ledelsen ved straffe. Det er viktig både for Norge og Danmark.
Etter 35 minutter spilt var Danmark nære 2-0-ledelse to ganger. Først ble en corner slått lavt mot sekstenmeteren, men Hjelmseth var raskt nede, og reddet Sanne Thøgersens forsøk.
Like etter fikk Nadia Nadim dratt seg innover i banen på venstresida til Norge, men skuddet fra skrått hold gikk like utenfor.
Saken oppdateres fortløpende.
Nederland må vinne
De norske fotballjentene fikk en hjelpende hånd forrige uke da Nederland slo Danmark.
Det var én av tre forutsetninger for norsk EM-avansement, etter at Norge tapte 0-2 mot Belgia
Nå må Norge vinne med tre mål over Danmark, mens Nederland, som allerede er videre, må slå Belgia.
- Vi går for seier og har tro på det vi gjør. Vi stoler på vårt spill. Dersom det er 0-0 ved pause – eller litt ut i kampen – så må vi ha en mer offensiv tilnærming, sa landslagssjef Martin Sjögren før kampen.
Mjelde på midten
Maria Thorisdottir er tilbake fra skade, og går inn som midtstopper. Dermed flyttes Maren Mjelde opp på midtbanen.
Guro Reiten kommer også inn for Andrine Hegerberg.
Norge stiller med følgende startellever:
Ingrid Hjelmseth – Kristine Minde, Nora Holstad Berge, Maria Thorisdottir, Ingrid Moe Wold – Ingrid Schjelderup, Ingrid Marie Spord, Maren Mjelde – Caroline Graham Hansen, Guro Reiten – Ada Hegerberg
KRAFTIG: Røyken fra lageret er synlig i hele Moss. Foto: Kristine Bruerberg Karlsen / Dagbladet Vis mer
(Dagbladet): Flere beboere må evakueres som følge av en stor brann i i Vålerveien i Moss i kveld.
Det ble først opplyst at det brant i Kias sykkelverksted.
- Det viste seg at det ikke brenner i et verksted, men i et større næringsbygg like ved, opplyser Bjarte Norheim, operasjonsleder i Øst-politidistrikt til NTB.
- Det er anslagsvis beboere i 30 hus som må evakueres, sier operasjonsleder i Østfold-politiet, Bjarte Norheim til Dagbladet.
Han presiserer at ikke alle i disse husene er hjemme nå i fellesferien. Han sier også at det foreløpig er for tidlig å si noe om hvor mange personer som blir evakuert.
Politiet fikk melding om brannen klokka 19.35 i kveld. Operasjonsleder Nordheim sier de så langt ikke har fått melding om personskader som følge av brannen.
- Det er fortsatt mye svart røyk som stiger fra bygget, sier han til Dagbladet klokka 20.25.
Politiet hadde mandag kveld flere enheter på stedet som sperret av veier inn til næringsbygget, skriver NTB. Ifølge Norheim ligger det brennende bygget i et område med flere næringsbygninger.
Moss Interkommunale brannvesen, Vestby og Rygge brannvesen deltok alle i slukkingsarbeidet mandag kveld, skriver Moss Avis.Politiet meldte om brannen i Kias sykkelverksted like før klokka 20 mandag kveld, skriver NTB.
Beboere i Tjernveien og Skanseveien må evakueres fra området grunnet mye røyk, opplyser politiet på Twitter.
De 50 personene som er evakuerte i Utvik i Sogn og Fjordane vet ikke når de får dra hjem.
– Akuttfasen er over, men det er fortsatt høy vannføring i elvene i Utvik, forteller stabssjef Odd Arve Solvåg i Vest politidistrikt til NTB.
Flere steder i Nordfjord i Sogn og Fjordane er hardt rammet av regnværet som startet søndag kveld. Bygene vil fortsette i flere dager framover.
– Det verste er over, og det blir stadig minkende aktivitet av de kraftige bygene, betrygger meteorolog Mariann Foss ved Meteorologisk institutt.
Utvik isolert – tørt i Innvik
I Sogn og Fjordane er tre steder særlig rammet: Sandane og Breim i Gloppen kommune og Utvik i Stryn kommune.
Ved målestasjonen i Stryn regnet det 15 millimeter på en time mandag ettermiddag. Regnbygene er lokale, slik at selv om Utvik er isolert, er det lite regn 8 kilometer lenger nord, i Innvik.
– De største nedbørsmengdene kan ha kommet steder uten målestasjoner, mener Foss.
Begge elvene som renner gjennom Utvik gikk over sine bredder. Dermed ble Utvik sentrum helt isolert mandag, og strøm og vann ble kuttet. Det er store materielle skader, men ingen personer er skadd.
Politiet opplyser til NTB at 50 personer, både turister og fastboende er evakuert, og at de venter på NVEs evaluering av skadeomfanget før de evakuerte får dra tilbake.
– Jeg tror ikke det skjer i dag, sier Solvåg til NTB.
Fylkesvei 60 forblir stengt ved Utvik, to broer er vekk og Utvik er uten veiforbindelse. Vegvesenet regner med at veien vil være stengt i en uke.
Sivilforsvaret bistår
I Breim måtte brannvesenet redde to personer fra en isolert enebolig, og E39 var stengt i flere timer uten omkjøringsmuligheter.
Sivilforsvaret rykket ut for å bistå brann og politi med evakuering og trafikksikring i både Breim og Utvik.
– Nå er det alle mann til pumpene, sa operasjonsleder Kai Henning Myklebust i Vest politidistrikt til NTB mandag formiddag.
8 cm regn på et døgn
Også lenger øst, i Gudbrandsdalen, skapte regnet store problemer. Der måtte E6 stenges i flere timer fordi et vannmagasin kunne briste overfor veien.
– Vi hadde mye vann på kort tid, men det gikk over og vannet trakk seg fort tilbake, sier operasjonsleder Kjartan Waage i Innlandet politidistrikt til NTB.
I Fåvang i Oppland har Meteorologisk institutt registrert 28,3 millimeter på én time, mens Alvdal i Hedmark fikk 21,8 millimeter regn på en time. Det gikk hardt ut over Norges nest høyeste bilvei, fjellveien til Tronfjellet i Alvdal. De øverste to kilometerne av veien ble vasket bort av vannmassene, og lokale anslår skadene til å være i millionklassen, skriver NRK.
Den største mengden nedbør ble registrert lenger nord, på Venabu. Der målte meteorologene 76,8 millimeter nedbør mellom klokken 8 søndag og samme tid dagen etter.
OBS-varsel
Lørdag ble det utstedt OBS-varsel for fem fylker i Vest- og Midt-Norge. Det ble advart om kraftige regnbyger og fare for lokale oversvømmelser. Mandag ettermiddag var det fortsatt OBS-varsel for Sogn og Fjordane.
Meteorolog Mariann Foss sier til NTB at innbyggerne i Stryn og Gloppen må være forberedt på regn i flere dager framover. Tirsdag vil tordenværet flytte seg til Møre og Romsdal og Trøndelag.
Nå møtte han amerikansk presse utenfor Det hvite hus.
- Har vært helt åpen
Kushner forklarte seg for komiteen bak dører, men offentliggjorde på forhånd sitt innledningsforedrag. Under den kjappe seansen utenfor Det hvite hus i kveld norsk tid gjentok han budskapet fra sin innledning.
Han sa blant annet:
- Jeg hadde ingen upassende kontakt. Jeg har vært helt åpen.
Det er ikke bare Senatet som ønsker at Kushner skal forklare seg om hans kontakt med russerne. Også Representantens hus, det andre kammeret i den amerikanske Kongressen, har bedt Kushner om å forklare seg.
Den forklaringen skal Kushner gi i morgen, tirsdag, til etterretningskomiteen i Representantens hus.
- Jeg ser fram til å svare på spørsmål fra komiteen i Representantens hus i morgen, var alt Kushner hadde å si om den saken.
Russland-koblinger
Gjennom Donald Trumps seks måneder lange presidentskap har spørsmål om hans egne – og hans apparats – koblinger til Russland, vært et stor tema i USA.
Ved ujevne mellomrom har amerikansk presse avdekket kobling etter kobling, møte etter møte.
Kushner redegjorde selv for sin kontakt med russere, eller personer tilknyttet Russland, i innledningsforedraget sitt. Gjennom en to år lang periode, fra Trump annonserte sitt kandidatur og til i dag, skal Kushner ha hatt fire møter med russiske embetsmenn, eller andre tilknyttet Russland.
Deriblant et møte, som beskrives som uformelt, med Russlands ambassadør til USA, Sergej Kisljak.
Han deltok også på det mye omtalte møtet mellom Donald Trumps sønn, Donald Trump Jr, og en russisk advokat, som ble avdekket denne måneden.
Dagbladet møter Ingvild Isaksen (28) på treningsfeltet ved Apeldoorn i Nederland. EM-jentene har gjennomført en økt før den siste gruppespillkampen mot Danmark.
Alle trente som normalt, bortsett fra Isaksen.
Ei uke før landslaget ble samlet til EM-oppkjøring i Oslo merket 28-åringen at noe var galt med hælen på høyrefoten. Smertene ble verre og verre når belastningen økte. Hun klarte ikke løpe.
PÅ FELTET: Ingvild Landvik Isaksen og Ingrid Moe Wold (t.h.) under treningen i Apeldoorn. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Smertefullt
For resten av laget har EM vært en skuffelse med to strake tap. For Ingvild Isaksen har EM vært ekstra smertefullt.
- Jeg mistet halvannet år med korsbåndskade og gjorde comeback i mai i fjor. Da var EM det store målet og det var dette jeg jobbet mot. EM var det som var i hodet mitt på hver trening… sier Isaksen.
- Det går ikke an å beskrive den følelsen jeg sitter med, sier hun og ser ut i lufta.
Midtbanespilleren har vært en helt sentral spiller for landslagssjef Martin Sjögren siden svensken tok over for et drøyt halvår siden.
Men dessverre har skader ødelagt mye for Stabæk-spilleren som er født i Fredrikstad. For å illustrere: Dersom du googler Ingvild Isaksen kommer «skade» og «injury» opp som to forslag.
- Jeg håper jo foten blir bra snart. For min del har ikke EM vært bra på noen måter og jeg får ikke gjort noe av det jeg håpet på. Jeg må bare forsøke å støtte de andre spillerne, sier hun.
- Er foten konstant vond?
- Det er ikke vondt hele tiden, men smerten kommer ved belastning. Det er en betennelse og noe som har kommet over tid. Ei uke før oppkjøringen til EM begynte det å gjøre mer vondt, og det ble så store smerter at det gikk utover spillet, sier Isaksen.
SKUFFET: Ingvild Landvik Isaksen var fast på laget, men en skade har ødelagt EM. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Tøffe dager
Hun forteller at hun har hatt betennelsen litt liggende en stund, men at det ikke har plaget henne. Hun har spilt stort sett alt for Stabæk denne sesongen uten problemer.
Men nå er situasjonen snudd på hodet. Isaksen har knapt gjennomført ei full treningsøkt så langt i EM. Hun prøvde seg og kom inn som innbytter i åpningskampen mot Nederland. Det gikk galt. Isaksen og landslagsledelsen gjorde et forsøk på å dempe smertene med bedøvelsen, men hun spilte likevel med store smerter. Hun klarte ikke løpe ordentlig i den halvtimen hun fikk.
- Det har vært noen tøffe dager og uker. Det er vondt å stå på sidelinja. Jeg har lyst til så mye mer enn jeg får gjort, sier hun.
- Hva skjedde mot Nederland?
- Jeg kom inn som innbytter, men så kom smertene. Vi traff ikke med bedøvelsen. Jeg måtte gi det et forsøk. Det var vondt og jeg sleit meg gjennom den halvtimen. Det var konstant vondt. Hælen er vondere jo høyere hastighet. Å spurte var umulig. Jeg klarte det ikke… sier 28-åringen.
SPILTE: Ingvild Isaksen var på banen mot Nederland, men spilte med store smerter i foten. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
- Burde du spilt?
- I ettertid kan vi kanskje si at det var feil. Det var et forsøk på å få det til å fungere. Jeg tror ikke det gjorde det noe verre, sier Isaksen.
Nå er EM – etter all sannsynlighet – over for Stabæk-spilleren. Hva som skjer videre, etter mesterskapet, vet hun ikke.
- Vi behandler, prøver teip og avlaster. Det har vært noen dager der jeg ikke har…. Jeg har prøvd å holde motivasjonen oppe. Men det er ikke alltid like lett. Hælen fungerte fint helt til EM. Nå må jeg prøve å se framover. Hvis det kommer «en neste gang», så får vi se… sier Ingvild Isaksen og tusler av treningsfeltet. Rundt henne forbereder lagvenninnene seg til å møte Danmark.
Før Norges møte med Danmark forteller landslagssjef Martin Sjögren følgende:
- Alle klarte. Alle bortsett fra Ingvild. Hun er skadd og ikke klar, sier Sjögren.
PS: Norge–Danmark spilles mandag kl. 20.45. Status i gruppa A akkurat nå er Nederland (6p), Danmark (3p), Belgia (3p) og Norge (0p). Norsk tremålsseier mot Danmark og Nederland-seier mot Belgia sender de norske jentene til kvartfinale.
(Dagbladet): Sveriges statsminister Stefan Löfven er under hardt press fordi sensitive forsvarsopplysninger kan være på avveie. Han holder klokka 15 i dag en pressekonferanse.
Bakgrunnen er at det svenske Transporttilsynets registre og identiteten til hemmelige svenske agenter kan ha kommet på avveie.
- Jeg fikk informasjon om inntrufne i januar, sier Löfven på pressekonferansen.
- Min prioritet da jeg fikk vite om dette har først og fremst vært å ivareta sikkerheten, sier den svenske statsministeren.
- Alvorlig og i strid med loven
Både Transportstyrelsens nye sjef, sjefen for sikkerhetspolitiet Säpo og den svenske forsvarssjefen deltar på Löfvens pressekonferanse. Transportstyrelsen har ansvar for kjøretøyregistre, også de militære.
- Det som har skjedd er et havari. Det er er alvorlig og i strid med loven. Det har utsatt Sverige og svenske medborgere for farer, sier Löfven på pressekonferansen.
Han sier også at de vil starte en granskning av Transportstyrelsens utgående IT-trafikk.
- Vi har et ansvar for å minimere skader som har oppstått, sier han.
Stefan Löfven planlegger på nåværende tidspunkt ikke å sparke noen ministre, skriver Expressen.
Møte i morgen
På pressekonferansen sier Löfven at deler av styret i Transportstyrelsen skal byttes ut.
Han sier også at han allerede i morgen vil ha et møte med oposisjonen.
- Jeg har invitert samtlige partiledere og myndighetssjefer for ytterligere informasjon, sier han.
At Löfven stiller med to svenske sikkerhetstopper på pressekonferansen, understreker sakens alvor, ifølge svenske medier.
Infrastrukturminister Anna Johansson deltar imidlertid ikke. Hun har uttalt at hun ikke fikk vite om skandalen før i januar i år, nesten to år etter at bruddene på datalovgivningen skjedde i et direktorat som hun har ansvaret for, skriver NTB.
Pressekonferansen holdes etter at ledere i den borgerlige opposisjonen, samt Vänsterpartiet, har åpnet for mistillitsforslag mot en eller flere ministre i Löfvens sosialdemokratiske regjering.
Krever svar
Opposisjonen krever blant annet en forklaring på hva slags sensitive opplysninger som kan ha kommet på avveie i forbindelse med at lover for datahåndtering ble brutt da Transportstyrelsen outsourcet IT-driften til IBM våren 2015.
Blant annet har det svenske forsvaret vært bekymret for at opplysninger om svenske militærkjøretøy, som har vært registrert hos Transportstyrelsen, kan ha havnet på gale hender.
Saken er ikke blitt kjent for offentligheten før de siste ukene, og til nå har opposisjonen vært svært misfornøyd med informasjonen fra regjeringen.
- Et havari
Søndag kveld uttalte Löfven seg for første gang om saken.
- Det er et havari som har skjedd i Transportstyrelsen. Regjeringen har derfor byttet ut ledelsen for direktoratet og sikret at berørte myndigheter har iverksatt tiltak for å begrense skadevirkningene, skrev Löfven i en kommentar, ifølge svenske medier.
Infrastrukturminister Anna Johansson har gitt sin tidligere statssekretær Erik Bromander skylden for at hun ikke ble informert før. Hun fastslår også at hennes kollega innenriksminister Anders Ygeman etter eget utsagn har visst om saken siden februar 2016. Dermed underkjenner hun internkommunikasjonen i regjeringen, fastslår TT.
- Jeg kan konstatere at jeg ikke er blitt informert, og det er selvfølgelig ille. Men først og fremst er det et havari i Transportstyrelsen, sier Johansson.
Ifølge svenske medier har også forsvarsminister Peter Hultqvist visst om saken siden mars 2016.
Omstridt outsourcing
Saken stammer fra våren 2015 da Transportstyrelsen overførte IT-driften til IBM. For at overføringen skulle skje raskt, ble det gjort flere unntak fra datasikkerhetsregler. Det førte til at sensitiv informasjon havnet i utlandet, ifølge Svenska Dagbladet.
Kort tid etter reagerte internrevisjonen, og et halvt år senere ble det innledet en etterforskning.
I juli i år godtok Transportstyrelsens tidligere generaldirektør, Maria Ågren, en bot på 70.000 kroner for brudd på datalovgivningen, et halvt år etter at hun ble tvunget til å gå av uten at regjeringen opplyste hvorfor.
Regjeringens håndtering er klaget inn for kontroll- og konstitusjonskomiteen i Riksdagen av Kristdemokraterna.
Både Forsvarets radioanstalt (FEA), Säpo og det svenske forsvaret mener at myndighetenes data bør ligge på statlige servere i statlige datarom. Men flere offentlige myndigheter skal ha outsourcet driften av sine IT-tjenester.
I januar leverte Statens servicesenter en rapport til regjeringen der det ble advart mot sikkerhetsrisikoen ved outsourcing av IT-drift.
Deila var hovedtrener i Celtic fra 2014 til 2016 og kjenner derfor den skotske klubben godt. Samtidig er han nå Vålerenga-trener og kjenner i så måte godt til RBK-laget fra Eliteserien.
Det betyr at både Brendan Rodgers og Kåre Ingebrigtsen kan komme til å søke råd hos 41-åringen før den første kampen mellom de to lagene i mesterligakvalifiseringen onsdag.
- Jeg vil gladelig gi informasjon om Rosenborg, men det fungerer begge veier. Jeg er sikker på at Rosenborg kan komme til å spørre meg om litt informasjon om Celtic, så det kan hende jeg jobber begge veier, sa Deila til skotske Evening Times og la til at han med glede hjelper begge lag.
- Kampen blir ikke vunnet basert på hva jeg sier til noen av klubbene. Den vil bli avgjort etter hvor godt de to lagene spiller over to kamper.
Dilemma
For Deila blir det en spesiell kamp mellom to lag han kjenner godt.
- Hvem jeg vil heie på er et vanskelig spørsmål. Jeg er stolt nordmann og jeg ønsker å se norsk fotball representert på høyest mulig nivå. Samtidig er jeg også en Celtic-supporter og jeg hadde elsket å se laget komme til mesterligaen, fortalte han og påpekte at han er dratt i to retninger før de to kampene.
- Jeg vet hva det vil bety for norsk fotball å ha et lag som gjør det godt i Europa, så det eneste jeg kan si er at dersom et lag skal avansere på bekostning av et norsk lag, så håper jeg det er Celtic.
Fremhever RBKs midtbane
Deila maktet aldri å ta den skotske storklubben inn i gruppespillet i mesterligaen. Nå følger han spent med på sin etterfølger Brendan Rodgers.
- Jeg synes skotsk og norsk fotball er på et ganske jevnt nivå. Celtic er det klart beste laget i Skottland og Rosenborg er det sterkeste laget i Norge, så det vil bli interessant å se hvilket lag som går seirende ut. Celtic er kanskje det beste laget generelt, men jeg ville aldri avskrevet Rosenborg – spesielt ikke på hjemmebane.
Til den skotske avisen gir han også små drypp av analysen han kanskje også kan komme til å gi til Rodgers.
- De (Rosenborg) har et sterkt kollektiv. De spiller som en enhet, er et disiplinert lag og er gode på hjemmebane. De vil ha 23.000 supportere på stadion og de lager en god atmosfære, sa han og fortsatte.
- Midtbanen er kanskje der laget er sterkest. Nicklas Bendtner vil bli deres mest kjente spiller og i en kamp som dette skulle man to at han har lyst til å vise fram sine ferdigheter.
(Dagbladet): Channel 4 har sluppet den første traileren til den kommende miniserien «The State», som handler om britiske unge menn og kvinner som forlater hjemlandet for å slutte seg til terrororganisasjonen IS.
I England vil serien, som regisseres av Peter Kominsky, sendes på Channel 4 til høsten. Internasjonalt vil serien sendes på National Geographic, ifølge Variety.com.
I serien følger vi Jalal, som spilles av Sam Otto som reiser til Raqqa i Syria for å slåss for den såkalte islamske staten (IS), sammen med sin beste venn Ziyad, som spilles av Ryan McKen. Serien handler også om Shakira (Ony Uhiara), en lege og enslig mor som vil hjelpe IS og den idealistiske tenåringen Ushna (Shavani Seth) som reiser til Syria etter å ha blitt radikalisert via nettet.
De fleste hadde aldri hørt om IS da terrorgruppa inntok millionbyen Mosul i Irak i 2014. IS har på det meste hatt kontroll over enorme områder i både Syria og Irak. USA, Norge, Frankrike, Russland, Gulf-statene og over 50 andre land har kastet seg inn kampen mot terrorgruppa, men IS har lenge stått fjellstøtt i sine områder og fremmedkrigerne har strømmet til for å hjelpe fra hele verden.
SLÅSS FOR IS: I den kommende serien «The State» reiser fire briter til Syria for å slåss for IS. Foto: Archery Pictures Vis mer
«The State» vil vise hvordan livet i Raqqa utspiller seg forskjellig for de fire britene. Ifølge regissøren bygger serien på flere måneder med research. Hensikten er, ifølge regissøren, å se nærmere et av de største problemene i vår tidsalder.
- IS og organisasjonens tilhengere har forårsaket smerte og lidelse verden over, men hvis vi ikke forstår hvorfor våre yngste menn og kvinner velger å gi opp livene sine, hvordan kan vi noensinne håpe på å bekjempe dette, har Kominsky uttalt til Variety.
- En dramaserie med dokumentarisk tilsnitt kan være informativ hvis man bruker fiksjonselementer til å opplyse. Det behøver ikke være galt, sier Lars Gule, forsker på ekstremisme og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Kan bli propaganda
Ifølge Gule finnes det likevel utfordringer ved å lage en slik serie.
- Hvis man dikter og lager en romantisk eller heltemodig historie kan det fungere som propaganda. Gjør man det til «Game of Thrones» eller noe i den stilen kan det i verste fall bli en form for propaganda for IS eller en demonisering av gruppen som har sluttet seg til IS, sier Gule.
Ifølge forskeren vil ikke serien i så tilfelle bidra til å forklare hvilken appell IS har hatt eller hvorfor. Gule sammenlikner med hvordan vi forstår oppslutningen om nazismen og holocaust.
- De som støttet Hitler var ikke nødvendigvis noen onde jævler. Hvis vi skal forstå må vi forstå hvorfor Hitlers budskap hadde appell. Når det gjelder IS må man også se ut over halshoggingen og brutaliteten, sier han.
Gule påpeker også at det gjennom årene er kommet en rekke filmer og tv-serier om holocaust som både handler om ofre og aktører.
- Det er prosjekter som er kommet hederlig i land, sier han.
Bedre forståelse
Ifølge Gule kan fiksjonen også fungere bedre til å skape forståelse enn dokumentaren.
- Fiksjonen kan, i fortettet form, kan få fram perspektiver bedre enn dokumentarer, faglitteratur eller journalistiske artikler, sier Gule og viser til Demian Vitanzas roman «Dette livet eller det neste» som eksempel.
Romanen er en skildring av opplevelsen til en Syria-farer som sitter fengslet i Norge. Forfatteren har brukt fiksjonselementer basert på lange samtaler med den norske syriafareren.
- Den får fram de emosjonelle sidene i en prosess som leder til ekstreme posisjoner, mener Gule.
Nærhet i tid kan imidlertid gjøre det vanskeligere å lage denne typen serie ifølge forskeren. Rekrutteringen til IS har etterlatt en mengde ofre og foreldre som fortsatt sitter sørgende igjen.
Anne Gjelsvik, Professor i filmvitenskap ved NTNU, med blant annet terror og voldsframstilling i film som forskerinteresser, ønsker ikke å kommentere filmer eller serie hun ikke har sett, men uttaler på generelt grunnlag at hun ikke ser noen grunn til at temaet ikke skal kunne framstilles i fiksjonsform.
- Spørsmålet om radikalisering av europeisk ungdom er en svært viktig tematikk i vår tid, som blant annet har fått god dokumentarisk behandling av norske formidlere som Åsne Seierstad i bokform (To søstre) og Deeyah Khan (Jihad), sier hun.
Gjelsvik sier at man må gå varsomt fram for at det ikke skal bli unødvendig dramatisk eller spekulativt.
- Serien er skapt og regissert av Peter Kosminsky, som både har regissert den strålende «Wolf Hall» og filmen «Britz», som omhandler den samme tematikken, slik sett tenker jeg at utgangspunktet er bra.
Gjelsvik håper serien kan gi innsikt i hva som trekker unge mennesker til terrorisme.
- Dessverre kan vi ikke tie terrorisme i hjel og jeg tror fiksjonsserier kan gi andre og riktigere bilder av hva den Islamske staten representerer enn det deres eget propaganda-apparat gjør.
Kunst om grusomme ting
Rita Augestad Knudsen, seniorforsker ved NUPI, er heller ikke negativ til en slik serie.
- Man har laget kunst av de grusomste ting gjennom tidende. Uten å kjenne detaljene rundt akkurat denne serien, er det ikke noe som umiddelbart taler mot at man kan gjøre det, sier hun.
Augestad Knudsen jobber med kontraterror og anti-radikalisering og er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo hun er positiv hvis gjennomføringen blir gjort ordentlig.
- Man lager kunst og underholdning av mye forskjellig. Det meste kan gjøres interessant og konstruktivt hvis man tilnærmer seg temaet på en god og ansvarlig måte, sier hun.
Mossebylund i vind, skyer og litt sol. En rød traktor putrer ute på ett av de virkelig store jordene. Den gule åkeren duver. Fint. Tolv kilometer til Ystad, men nei. Vi går ikke i Kurt Wallanders fotspor, rasker heller først langs stranda i tre kilometer til Abbekås der det ikke skjer noe som helst. Sommerkiosken er stengt fordi det er meldt regn. Havnekroa er åpen, kanskje en boks Ramlösa med sitron, kanskje ikke. Det meldes om skyting i Malmö. Noen vil hyle, svenske tilstander, vi liker Sverige og Skåne for første gang frister til nok en tur.
Stillhet er pur luksus, men du merker at alderen har brutt seg løs fra hovedfeltet ettersom vi tidligere sørget for at det var minibar på hotellet, men nå er alle bostedene oppsatt med hjertestartere. Går tre kilometer tilbake fra Abbekås. Et bad frister ikke, vinden er sterk. Bølgene for store for en potensiell hjertestarter.
Bøker? Ja, men det ble ikke de bøkene som var påtenkt, men «Prikken over i-en og andre uttrykk. Bruk, bakgrunn og betydning» av Kjell Ivar Vannebo, professor emeritus ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Vi trenger påfyll av opprinnelse til våre dagligdagse ord og uttrykk i ei samtid da vi går for lite på sjino og spiser for mye sjøtt.
Skal også lese Robert Walser, «Røveren». Er også i gang med en roman, som jeg gleder meg stort til, «Bergen ungdomsteater» signert Bruce, nei Pedro Carmona-Alvarez. Har også hatt glede av å tråle sideveis med «Rebeller i paradis. Den amerikanske beatlitteraturen, 1945 – 1965» av Sigmund Ro. Alt dette på en slags solseng fra København der vi så den meget givende fotoutstilling «Gadefotografi. 1917–2017 – en hyldest til hverdagen». Finner fram den gamle skrivemaskinen, banker videre på «Leilighetsdikt for hjemløse». Setningene flyter, bildene, beste som noensinne er nedtegnet i prosapoesi. Synd maskinen mangler fargebånd. Hverdagsfolk er best, husk det, døgenikter som har startet valgkampen i nymoralisme, glemsel og selfies.
