bilindustrien

Hvordan kan vi si det, etter alle sakene om livmorhalskreft i mediene, tenker du kanskje. Flere kvinner har stått fram den siste tiden, og fortalt sine sterke og viktige historier om hvordan de har blitt diagnostisert med livmorhalskreft, på tross av at de få år tidligere har fått beskjed om at livmorhalsprøven deres var normal.

Selv om slike historier er vonde og såre, og påvirker oss i fagmiljøet på lik linje med alle andre, så er det viktig å huske på at dette er unntakene!

To til tre av 10 000 livmorhalsprøver som regnes for å være normale, kan i ettertid vise seg å være fra en kvinne som likevel får livmorhalskreft. Feilmarginen er liten – men dét er naturligvis en fattig trøst for dem som rammes.

Hvert år utvikler 70 kvinner kreft, selv om celleprøven deres ble vurdert som normal mindre enn 3,5 år før diagnosen. Selv om vi vet at ingen medisinske tester er 100 prosent treffsikre, er ikke dette en situasjon vi vil akseptere.

Vi jobber hardt for å sikre kvaliteten i alle ledd av Livmorhalsprogrammet. Vi kjenner til en del av feilkildene for kvinner som utvikler livmorhalskreft på tross av normale livmorhalsprøver. Dette er de viktigste:

• Celleforandringene er plassert slik at det nesten er umulig å få dem med på livmorhalsprøven. Noen ganger sitter de unormale cellene så langt inn i livmorhalsen at prøvetakingsbørsten rett og slett ikke kommer til. Dette vil være tilfellet for mange av dem som blir diagnostisert med livmorhalskreft av typen adenocarcinom – noe som gjelder for om lag 20 prosent av livmorhalskreft-tilfellene. Denne kreft-varianten er det vanskelig å forebygge med celleprøver.
• Prøven er ikke tatt riktig. Prøvetakeren må ha god teknikk for å få et representativt utvalg av celler med i prøven. I tillegg kan blod og slim forurense prøven, slik at den blir vanskelig å tolke. I mange tilfeller vil laboratoriet oppdage at prøven er uegnet, og be om at det tas en ny, men det er ikke alltid mulig å avdekke dette.
• Prøven tolkes ikke riktig. Det er vanskelig å vurdere en celleprøve som inneholder 40 000 til 50 000 celler i et mikroskop, og celleforandringer er ofte subtile. Arbeidet krever spesialutdanning og mange års erfaring, men selv svært erfarne spesialister kan i blant gjøre feil.
• Kvinnens prøvehistorikk mangler. Dersom den som undersøker prøven vet at kvinnen tidligere har hatt flere prøver med antydninger til celleforandringer, skjerpes blikket litt ekstra. På grunn av lovverket har det hittil ikke vært gitt at man kjenner historikken, særlig dersom kvinnen har flyttet mellom ulike deler av landet.

Så, når det finnes såpass mange feilkilder – er da egentlig mulig å forebygge livmorhalskreft effektivt?

Svaret på det er et klart JA!

Livmorhalskreft er i en unik posisjon, ved at det knapt finnes kreftformer vi kan forebygge mer effektivt – det går til og med an å vaksinere seg mot den!

I 2015 fikk 370 kvinner livmorhalskreft. Flesteparten av disse er i et tidlig stadium, der prognosene er gode. Uten screening ville dette tallet vært på over 1000. Hvert år får 4000 kvinner behandling for celleforandringer, og ubehandlet ville mange av disse utviklet kreft.

På den andre siden har litt over to tredjedeler av kvinnene som utvikler livmorhalskreft ikke tatt celleprøve siste 3,5 år før kreftdiagnosen.

I årene som kommer regner vi med at bildet for livmorhalskreft kommer til å endre seg drastisk – i positiv forstand. Vi forventer en reduksjon i antall krefttilfeller – ikke bare på grunn av vaksinen, men også som følge av at kvaliteten i screeningen blir enda bedre;

• Vi innfører den mer følsomme HPV-testen, og forbedrer teknikkene ved prøvetaking og vurdering.
• Juridiske utfordringer løses, slik at vi blant annet får en bedre oversikt over kvinnens prøvehistorikk.
• Vi får bevilgninger til å utvikle IT-systemer som er nødvendige for en smidig kommunikasjon mellom de involverte i screeningen.
• Vi går systematisk gjennom feilvurderte prøver, for å finne ut hvor feilen ligger, og for å lære av det.

Vi håper at både du som er i målgruppen for Livmorhalsprogrammet og de du har rundt deg stoler på oss når vi sier at du kan være trygg på et normalt prøvesvar, og at vi jobber knallhardt og målrettet for å bli enda mer treffsikre.

Ditt viktigste bidrag for å forebygge livmorhalskreft er å møte opp til screening som anbefalt, hvert tredje år så lenge du er mellom 25 og 69 år. Opplever du symptomer fra underlivet, som smerter, unormale blødninger eller uvanlig utflod skal du likevel ikke nøle med å kontakte legen for utredning, og er du bekymret skal du bli tatt på alvor, og bli fulgt opp på en skikkelig måte. Dette gjelder naturligvis også dersom du ikke er i screeningalder.

Med god vaksinedekning, riktig oppfølging av unormale funn i screeningen, og høy deltakelse i Livmorhalsprogrammet, forebygger vi livmorhalskreft effektivt – sammen!

De to mennene som er pågrepet etter voldsepisoden på Bjerke tirsdag, er nå siktet for drap. En mann i 30-årene døde torsdag kveld på sykehus etter hendelsen.

Politiet mener at en mann i 30-årene og en mann i 40-årene sto bak volden mot avdøde, som ble funnet kritisk skadd på gaten tirsdag. De to ble pågrepet onsdag og har inntil fredag morgen vært siktet for drapsforsøk.

- Siktelsen for de to pågrepne er endret, de er siktet for drap. Begge to vil bli framstilt for varetektsfengsling i dag, fredag 21. juli, klokken 14 og klokken 15. De begjæres fengslet for fire uker med restriksjoner, skriver politiet i Oslo i en pressemelding.

Utvist fra Norge

En av de siktede for drapet på en mann i 30-årene på Bjerke var utvist fra Norge. Han er dømt for en rekke alvorlige voldshendelser de siste årene.

Senest i mars i år ble 29-åringen fra Algerie dømt til fengsel i ett år for å ha slått en annen mann i hodet med en glassflaske slik at han fikk brudd i kraniet og nesen. Han ble i tillegg dømt for å ha båret skytevåpen og ha oppbevart narkotika.

Mannen fikk fratrekk for 236 dager som han allerede hadde sittet i varetekt.

- Tiltalte er dømt flere ganger tidligere for alvorlige voldslovbrudd, uten at dette har virket dempende på hans vilje til å begå alvorlig kriminalitet, het det i dommen.

Der kom det også fram at mannen ikke har oppholdstillatelse i Norge og at det foreligger et utvisningsvedtak om varig utvisning fra Norge.

Har ikke erkjent straffskyld

Tidligere har forsvareren til mannen i 40-årene sagt at hans klient ikke erkjenner straffskyld til den opprinnelige siktelsen på drapsforsøk.

Den andre siktede representeres av advokat Unni Fries. Mannen i 30-årene satt torsdag i et flere timer langt avhør.

- Han har ikke erkjent straffskyld. Jeg har ikke fått noen dokumenter i saken, så kan ikke si noe mer nå, sa Fries til NTB fredag morgen – før det ble kjent at politiet endret siktelsen.

Politiet har ikke gjort nye avhør etter endringen.

– Vi vet derfor ennå ikke hvordan de stiller seg til den nye siktelsen, opplyser politiet.

Funnet bevisstløs

Den avdøde mannen i 30-årene ble funnet bevisstløs på bakken med synlige hevelser i ansiktet av forbipasserende i Refstadsvingen rundt klokka 15.45 tirsdag.

Dagen etter opplyste politiet at de hadde pågrepet og siktet de to mennene for drapsforsøk. De er kjent for politiet fra før, som mener det skal ha vært en konfrontasjon eller et slagsmål i forkant av hendelsen. Vitner skal ha sett deler av det som skjedde.

(NTB)

(Dagbladet): Det var 21 år gamle Alexandra Therese Nilssen fra Moss som ble funnet drept i en hytte på Sørbølfjellet tirsdag morgen.

Nilssens 24 år gamle samboer er siktet for drapet, og har erkjent at det var han som tok livet av henne.

- Omsorgsfull og glad

Familien til den 21 år gamle kvinnen håper nå på å få et svar på hvordan dette kunne skje, ifølge familiens bistandsadvokat.

- Det er vanskelig å beskrive følelsene til mennesker som er utsatt for en så ekstrem belastning. De opplever en voldsom sorg, fortalte bistandsadvokat Gunn Iren Midtbø til Dagbladet torsdag.

Familien har mistet et svært kjært familiemedlem.

- De beskriver en jente som var positiv, omsorgsfull og glad. Hun hadde ambisjoner og framtidsplaner, fortalte Midtbø.

Havnet i trafikkulykke

Drapet ble oppdaget i etterkant av at den nå drapssiktede 24-åringen havnet i en trafikkulykke på rv. 7 på Gulsvik i Flå tirsdag morgen.

Den skadde mannen satt fastklemt i bilen, og skal ifølge lensmann Geir Vidme ha oppført seg utagerende og ha snakket usammenhengende.

Da han ble hjulpet ut av bilen fortalte han om sin død kjæreste. Hun ble funnet død rundt åtte kilometer fra ulykkesstedet.

Politiet har gjennomført innledende avhør med 24-åringen, og de foreløpige resultatene fra etterforskningen stemmer med siktedes forklaring.

- Han har erkjent de faktiske forhold. Det han har sagt stemmer med bevisbildet for øvrig, fortalte politiadvokat Per Thomas Omholt ved Sør-Øst politidistrikt til Dagbladet torsdag.

Erkjenner drapet

Også siktedes forsvarer, Sindre Løvgaard, har fortalt at mannen har erkjent drapet.

- Han erkjenner at han har gjort dette, men vil at det skal etterforskes om han var tilregnelig før han eventuelt erkjenner straffskyld.

Politiet har oppnevnt rettspsykiatere for å få vurdert mannens psykiske helse.

24-åringen har forklart at han husker lite av selve drapshandlingen. Videre har han forklart at han ønsket å ta sitt eget liv etter drapet.

- For siktede er det helt uforståelig, og han kan ikke fatte at det har hendt, selv om han på en måte innser at han kan ha drept kjæresten sin, sa advokat Sindre Løvgaard til Dagbladet i går.

- Han tar dette veldig tungt, og har det helt forferdelig.

Siktede blir framstilt for varetektsfengsling kl. 13.30 fredag.

Regjeringen har bidratt til god kommuneøkonomi og økt lokalt selvstyre. Det gir lokalpolitikere gode muligheter til å utvikle tjenestene til innbyggerne. Men som politikere må vi også heve blikket, se 10 til 20 år frem i tid, og gi gode svar på hvordan utfordringene skal møtes. I tiårene som kommer vil oljeinntektene gå ned og velferdsutfordringene gå opp. Det blir færre yrkesaktive og flere pensjonister. Senterpartiet ser bakover, og har ikke noen svar på morgendagens utfordringer.

Heidi Greni viser til at Dovre kommune topper kommunebarometeret i Kommunal Rapport, og også andre små kommuner ligger høyt oppe på denne oversikten – det er bra! Men kommunebarometeret viser også at de store kommunene totalt sett gjør det bedre enn de små kommunene Innbyggerundersøkelsen til Difi viser at innbyggerne generelt er godt fornøyd, men den gir heller ikke grunnlag for å si at små kommuner er bedre enn store kommuner.

Selv om mye er bra i små kommuner er det også slik at det er noen generelle utviklingstrekk som gjør at endringer er nødvendig. De minste kommunene kommer bra ut når det for eksempel gjelder gruppestørrelse i skolen, men dårligere ut når det gjelder innhold og kvalitet i tjenestene, bl.a. i skolen. De minste kommunene vurderer også egen kompetanse innenfor f.eks. pleie- og omsorg som lavere enn større kommuner. De har også større rekrutteringsproblemer både i grunnskole og pleie- og omsorg.

I både rus og psykisk helse rapporterer kommuner med over 15 000 innbyggere vesentlig høyere personellkapasitet og kompetanse enn øvrige kommuner. Med flere pensjonister og færre i yrkesaktiv alder vil disse utfordringene forsterkes i årene som kommer. Uten kommunereform kan det utvikle seg et helsepolitisk klasseskille mellom kommunene. Målet med kommunereformen er å sikre sterke kompetente fagmiljøer innen disse viktige tjenestene som kommunene har ansvaret for, slik at folk kan få gode tjenester der de bor.

Kommunenes oppgaver har blitt utvidet på en rekke områder de siste ti-årene, og dette gir økt krav til kompetanse og kapasitet. Våren 2017 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om barnevernsreform. Her vil kommunene få et mer helhetlig ansvar både faglig og økonomisk. Noen barnevernstjenester har mer enn 100 ansatte, mens mange av de minste kommunene har mellom en halv og én stilling i barnevernet. Om lag 90 kommuner har to eller færre stillinger med fagutdanning i barnevernet. Det gjør tjenesten sårbar, noe som er svært uheldig for barna, men også for familiene og ansatte. Dette er bare ett eksempel på hvorfor kommunereform er viktig.

Sterke kommuner er nødvendig for å kunne videreutvikle velferden lokalt. Større kommuner er ett av svarene, men god økonomi og økt lokalt selvstyre er også nødvendig. Det har kommunene fått med borgerlig regjering.

BREDA (Dagbladet): En kald og grå sommerkveld i nederlandske Breda ble ekstra kjølig for de norske fotballjentene i går. EM-håpet henger i en syltynn tråd etter 0-2-tap mot Belgia. Bare tremålsseier mot Danmark og Nederland-seier mot Belgia i siste runde sender Norge til kvartfinale.

Årets EM-start – med to strake tap – er historisk dårlig. Aldri før har et landslag i et EM- eller VM gjort det verre.

- Nå er det bare skuffelse. Over egne resultater og over at EM trolig er over, sier landslagskaptein Maren Mjelde til Dagbladet.

- Hva er galt?

- I starten svinger det litt fram og tilbake. Begge lag kan score. Så scorer Belgia i 2. omgang, noe som ikke er godt nok av oss. Det er ikke mye som stemmer for oss generelt, sier Mjelde.

Feilet i forsvar

Begge Belgias scoringer var av den litt spesielle sorten.

0-1 kom etter et innlegg fra venstre som ble headet mot mål. Keeper Ingrid Hjelmseth ga en noe unødvendig retur rett i beina til Elke Van Gorp som scoret. Tv-bildene viste derimot at målet skulle vært annullert for offside.

0-2 kom etter et langt innkast. Norge var seks mot tre inne i eget felt, men de norske spillerne sviktet totalt og Janice Caymans fikk stå helt alene. Nådeløst headet hun ballen i mål etter markeringssvikt hos Norge.

- Det er ikke godt nok på dette nivået. Det lugger voldsomt for oss, hele laget, sier Mjelde.

Hun skulle egentlig starte som midtbanespiller i går – men en skade under oppvarming på Maria Thorisdottir gjorde at Mjelde måtte tilbake i forsvaret.

- Jeg må bare skru om hodet og tenke på andre oppgaver. Jeg skal klare såpass, sier Mjelde.

Norge – Danmark og Nederland – Belgia spilles mandag klokka 20.45.

- Utfordring i gruppa

Ada Hegerberg har ikke fokus på en eventuell kvartfinale – men er først og fremst opptatt av at laget presterer bedre.

- Vi må stå i det og kunne se oss selv i speilet. Hver av oss har et ansvar for å finne ut hva som skal gjøres. Vi har selv satt oss i denne posisjonen, og vi er nødt til å prestere bedre. Det skal vi gjøre mot Danmark, sier Hegerberg til Dagbladet.

Det er tre dager til neste kamp. Nora Holstad Berge forteller:

- Vi må ta det som en utfordring i gruppa og heve oss. Vi ønsker å vise at vi kan prestere bedre enn hittil, sier Berge til Dagbladet.

Det norske kvinnelandslaget i fotball har faktisk aldri åpnet et EM- eller VM-sluttspill med to strake tap i gruppespillet. Likevel er det et lite håp om en kvartfinalebillett.

Gruppe A akkurat nå: Nederland 6p. Danmark og Belgia 3p. Norge 0p.

Kampfakta:

Norge – Belgia 0-2 (0-0)

Rat Verlegh stadion

Ca. 9000 tilskuere

Mål: 0-1 Elke Van Gorp (59), 0-2 Janice Caymans (67).

Dommer: Monika Mularczyk, Polen.

Gult kort: Aline Zeler (23), Heleen Jaques (48), Belgia, Anja Sønstevold (90), Norge.

Norge (4-4-2): Ingrid Hjelmseth – Ingrid Moe Wold (Anja Sønstevold fra 46.), Maren Mjelde, Nora Holstad Berge, Elise Thorsnes (Emilie Haavi fra 75.) – Ingrid Schjelderup (Lisa-Marie Utland fra 78.), Ingrid Marie Spord, Andrine Hegerberg, Kristine Minde – Caroline Graham Hansen, Ada Hegerberg.

Ubenyttede reserver: Cecilie Fiskerstrand, Oda Bogstad – Guro Reiten, Tuva Hansen, Stine Reinås, Frida Maanum, Kristine Leine. Uaktuelle pga. skade: Maria Thorisdottir, Ingvild Isaksen.

Ferien er i gang, salget på Harrod’s skrur ned prisene enda litt, og turistflokkene inntar London for å ta selfies med vaktene på Buckingham Palace og shoppe i Knightsbridge og kikke lengselsfullt på de gamle bygatene med vakre hvite bygårder, der de små trappene fører opp mot blanke, sorte dører med søyler foran. Tenk å bo der, sier de kanskje til hverandre. De som gjør det, har det sikkert fint.

Det kan godt hende de har det fint. Det kan også godt hende de har det fint et helt annet sted enn i leiligheten i Knightsbridge, Kensington eller Chelsea. Sommeren 2017 er nemlig begge de groteske ytterlighetene i Londons boligmarked umulige å ignorere: Det overfylte og det øde. Den første ble synlig med et smell, eller nærmere bestemt med en brann, da minst åtti mennesker mistet livet i det trange og dårlig brannsikrede Grenfell Tower. Den andre har kommet snikende over en periode på mange år, men er også umiskjennelig for enhver som går gjennom de dyrere bydelene i London i det de blir mørkt, og legger merke til at det bare er noen få vinduer som lyser.

Store deler av boligmarkedet i disse nabolagene er overtatt av steinrike investorer i andre land, som slett ikke har kjøpt dem for å bo der. Fenomenet kalles «kjøp og forlat», som er ment å beskrive handlingene til investorer fra Russland, Singapore og Kaukasus-landene, som ikke har lyst til å sette pengene i prosjekter i sine egne, ustabile hjemtrakter, men føler seg komfortable med å sette dem i eiendom i byen alle har lyst til å bo i.

Mange av gatene med søylegangene omtales nå som rene spøkelsesbyer. Allerede for fem år siden opplyste eiendomsfirmaet Savills om at 37 prosent av boligkjøperne i de dyreste strøkene av London ikke planla å bruke dem som primærbolig. En undersøkelse av luksuskomplekset One Hyde Park i Kensington viste at bare 19 av 80 leiligheter var bebodd. Av 28 000 boliger som ble bygget og priset for førstegangskjøpere mellom 2014 og 2016 ble 3 600 kjøpt opp av investorer fra andre land. Det samme gjelder hver tredje nye bolig i Westminster, Chelsea og Kensington. En journalist som krev om tilfellet i 2014 beskrev en fest hos en russisk arving i en av luksusleilighetene i One Hyde Park. Selv hadde hun ikke vært i leiligheten på de to årene den hadde vært i familiens eie, og foretrakk å bo på luksushotellet The Mandarin Oriental når hun var i London. Investorene bidrar ikke til det lokale næringslivet, noe som igjen fører til at restauranter med drømmebeliggenhet, omgitt av leiligheter og museer, må stenge fordi det ikke er nok gjester i området. I mellomtiden må britene som har jobben og hverdagslivet sitt i London, flytte lenger og lenger ut av byen, og belage seg på mer og mer tidkrevende pendlerruter.

Det var særlig etter finanskrisen at denne typen penger flommet over boligmarkedet i London. Mange prosjekter ble avhengige av forhåndssalg til utlandet for å i det hele tatt å kunne bli ferdige. Slik har det fortsatt, og en LSE-rapport bestilt av London-borgermester Sadiq Khan mener de utenlandssalgene fører med seg en nettogevinst, fordi det muliggjør byggingen av leiligheter som også kommer Londons permanente beboere til gode. Rapporten har imidlertid møtt kraftig kritikk for blant annet å basere seg på kilder som har i sin interesse at prisene stiger og at kjøpelystne milliardærer får by så høyt de bare måtte ønske.

Khan, som ble valgt i fjor, har lovet å ta tak i problemet, men tiltakene som har vært lansert i de senere årene har hatt liten effekt. Skatteøkninger har vært forsøkt, uten at dette synes å gjøre investorene som først har bestemt seg, synderlig mer betenkte. De som er på utkikk etter leiligheter til mer enn to hundre millioner kroner, tåler som regel en liten skatteøkning.

Samtidig som problemet blir mer og mer synlig, og murringen vokser i desibelstyrke, kommer også bekymringen for at fenomener som «kjøp og forlat» skal gå inn i den generelle populistiske retorikken, der utlendinger i sin alminnelighet er yndede skyteskiver. Hvilke tiltak som enn settes inn, må uansett ha som grunnlag at det ikke er problematisk at folk som er født utenfor Storbritannia, kjøper leiligheter i London – så lenge det faktisk bor noen i dem, noen som henger på den lokale cafeen og kjøper varer i butikken på hjørnet før de smetter inn den sorte ytterdøren. Kort sagt noen som lever det livet som turistene ser for seg at de gjør, og som gleder seg over å kunne gjøre det.

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans truet onsdag med å utløse artikkel 7 i EUs traktat, dersom den polske regjeringen presser gjennom sitt forslag som vil legge høyesterett direkte under regjeringens kontroll. Artikkel 7 kan frata medlemsland stemmeretten i EU hvis et land bryter unionens grunnleggende regelverk. Polens sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, partieier av det regjeringsbærende og reaksjonære Lov og rettferdighetspartiet, var raskt ute med å klage over at kommisjonen «politiserte» konflikten.

Men Kaczynski tar grunnleggende feil. Etter valgseieren i 2015, der Kaczynskis parti fikk flertall i begge kamrene i den polske nasjonalforsamlingen, var det Kaczynski selv som lanserte slagordet for sin anti-elitistiske bevegelse. Hans slagord var at han skulle gjennomføre en «kulturell kontra-revolusjon», altså en slags nasjonal og katolsk renselse av det polske samfunnet. Sentralt i denne renselsen er kampen mot alle rester fra kommunist-tida, selv om det i Polens tilfelle er snart 30 år siden.

Bortsett fra kampen mot de kommunistiske spøkelsene som Kaczynski ser, så handler selvsagt de radikale endringene av domstolene som regjeringen forbereder, om politisk makt. Det er bare det at den makta Kaczynski vil ha strider mot et grunnleggende premiss for en rettsstat, domstolenes uavhengighet. Det er det nærmest hellige maktfordelingsprinsippet, at makta skal balansere mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer, som er i spill

EU, er helt klar i sin holdning. Når den polske regjeringen nå vil oppheve alle stillinger i høyesterett, for selv å utnevne nye dommere, så er dette et dramatisk brudd på EUs demokratiske regelverk, som alle medlemsland må følge. Timmermans sier det slik:

- Når disse reformene blir vedtatt så vil dommerne tjene de politiske lederne, og være avhengige av dem, fra de utnevnes, til de går av med pensjon.

Det er prisverdig klar tale. I en tid med Trump, Putin og Erdogan, som på hvert sitt vis prøver å undergrave demokratiske standarder, er det viktig å stå opp for grunnleggende prinsipper. Ikke minst fordi mange i Polen mener at regjeringens forslag fremmes i kjølvannet av Trumps besøk til Warszawa tidligere i måneden, for å understreke at Polen har internasjonal støtte.

Nettopp derfor er det viktig at EU nå setter foten ned, og gjør sitt for å stanse Polens glideflukt mot det autoritære.

Det er et fint slagord, synes jeg, Venstres «Alt starter i skolen». Det sier både noe om Venstres prioritering og minner om at de en gang var et skoleparti. Mange tidligere velgere nikker gjenkjennende.

Det sier også i korthet hva politikk handler om; å gi folk sjansen til å leve gode liv.

Men straks kom protestene fra alle kanter. Dette var nesten et for godt slagord til at Venstre fikk ha det alene. Nei, alt starter ikke i skolen, det starter i barnehagen, hevder barnepedagog. Ved skolestart er det allerede for sent.

Nei, det starter med familien, mener KrF. Noe jeg stusset over. Skriften har en annen versjon om begynnelsen på det hele.

Men skal vi først starte med familien, lønner det seg å velge riktig allerede ved unnfangelsen, og her må både den hellige ånd og sosialdemokratiet gi tapt for naturens gang. Valg av foreldre er helt avgjørende for kjønn, helse, intelligens, utseende og ikke minst økonomi.

I jakten på sjanselikhet er det mulig å gå enda grundigere til verks for å oppnå ønsket resultat i denne avgjørende fasen av livet. Rent teknologisk er større likhet mulig.

Men det er neppe et sted selv liberale Venstre vil starte. Sannheten er at politikerne har et begrenset handlingsrom, skal de blande seg inn tidlig nok til å gjøre en avgjørende forskjell i menneskers liv.

Det er likevel en så høy ambisjon politikerne har når de gyver løs på ulikhetsdebatten i et av verdens likeste land. Det er derfor Jonas Gahr Støre fnyser av å snakke om frislipp av vannskutere og reptiler. Han har viktigere ting å tenke på, mener han.

Skjønt, hva er viktigere enn frihet? Alt starter med frihet, vil kanskje Frp si. Under ansvar, legger Høyre til i en fotnote.

Det er virkelig en ufattelig tung oppgave å skulle ha ansvaret for der alt starter. Enkelte klarer ikke en gang å ta vare på en kattunge gjennom en sommerferie og her skal noen ta vare på folk gjennom et helt liv.

Kanskje har Trygve Slagsvold Vedum plukket opp noen triks fra Norturas griserådgiver som hevder at «alt starter med råmelk», ifølge nettstedet «Svineportalen»:

Det kreves gode rutiner for å få mange avvente grisunger. Purka må ha rett hold. Smågrisene må få nok råmelk. Og du må ha et spesielt fokus på de svake grisungene. De trenger aller mest varme.

Det hele starter med å ha ei purke i form. Aller verst er det å ha feite purker. Ei normalpurke gir faktisk spedgrisen dobbelt så mye råmelk som ei feit purke.

De første grisungene får nesten alltid nok råmelk. Samle de minste og de svakeste og la dem få den beste bingen.

Det er viktig å ha et optimalt miljø i smågrisavdelingen. Og 14 dager etter avvenning bør taperne flyttes i en egen binge.

Det er i hvert fall noe å tenke på.

Hver dag gjør arret vondt. Hver dag har jeg vondt i beinet. Hver dag verker det. Det er prisen jeg har betalt for at vi har demokrati. Det er prisen jeg har betalt for å tro på noe større enn meg selv. Prisen jeg har betalt for å ville gjøre en forskjell.

Jeg ble skutt og forsøkt drept av en som hater alt jeg står for. Jeg overlevde, 77 andre gjorde det ikke.

Arrene mine er prisen for demokrati. Men er også ett håp. Det er et merke på at Norge er et fritt land, det er et symbol på demokrati.

Arret gjør vondt hver dag. Men jeg bærer det med verdighet. Verdighet fordi jeg bor i ett land med demokrati. Med frie valg. Ett åpent samfunn.

Når jeg en gang blir en gammel mann skal jeg fortelle mine barnebarn om arret. Om frihet. Om demokrati.

11. september kan vi gå til valgt uten frykt. Før tok jeg det for gitt. I dag vet jeg at en stemme i et fritt valg er en umistelig gave.

Vi som stiller til valg, har hvert vårt brennende ønske: Din stemme.

Men enda viktigere er vårt felles ønske: At du stemmer.

Så stem på et parti du er enig med. Stem på ett parti som har verdier du kan stå for. Stem på ett parti du tror på.

Min oppfordring er enkel. Bruk stemmeretten. Godt valg!

Tror du at barnehagepolitikken du stemmer frem i valg når ut til alle barnehager? Om flere barnehagelærere, om bedre mat – eller om skjerpet oppfølging av barns språk. Det tror nok de fleste.

For de færreste i det norske samfunnet er fristilt når velgere stemmer frem en bestemt politikk, og politikere senere står klare for å gjennomføre den.

Ett unntak er barnehagepolitikken, der Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nekter kommunene å innføre den demokratisk vedtatte barnehagepolitikken i halvparten av barnehagene.

Politikken kan kun gjennomføres i offentlige barnehager, og ikke i de private barnehagene, som er fristilt lokalpolitiske prioriteringer.

I Oslo er Arbeiderpartiet og byrådet i ferd med å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent, men takket være Røe Isaksen har vi ikke anledning til å stille dette kravet til de private barnehagene.

Videre har Oslo kommune en bemanningsnorm som sikrer høy voksentetthet, vi har rutiner for oppfølging av barns språk og for samarbeid med barnevern og skoler. Men vi kan ikke kreve at de private barnehagene følger våre rutiner eller standarder, selv om de faktisk får akkurat samme driftsstøtte som de offentlige barnehagene.

Arbeiderpartiet mener det er udemokratisk at kommunene har ikke lov til å stille kvalitetskrav til private barnehageaktører, for eksempel om bemanning og voksentetthet.

Vi mener det er feil at barnehagepolitikken bare kan gjennomføres i offentlige barnehager. Barna og foreldrene er jo de samme.

Konsekvensen av at barnehagepolitikken bare når ut til halvparten av barnehagene i Norge, er at foreldre opplever barnehagetilbudet som ulikt fra barnehage til barnehage.

Arbeiderpartiet vil at barnehagepolitikken skal nå ut til alle barnehager, ikke bare de offentlige. Vi vil sette en standard som gjelder alle, et minstenivå på kvalitet og kompetanse som alle foreldre kan forvente, uansett om barnet går i en privat eller offentlig barnehage.

Derfor går vi nå som eneste parti til valg på å stille kvalitetskrav også til private barnehager. Det vil gi et mer likeverdig og forutsigbart barnehagetilbud. Til barnas og demokratiets beste.