Archive for July 18th, 2017

Puh, endelig en festival hvor man får lov til å nyte musikken

MOLDEJAZZ: Mennesker er skjøre skapninger. Selv om onde tunger vil ha det til at vi er grunnleggende voldelige, får folk som deltar i krig betydelige arr i sjelen.

Få nasjoner er like glad i å krige som USA, og få nasjoner viser like lite omsorg for sine veteraner som USA. Det forteller oss hva afroamerikanere alltid har fått kjenne på kroppen: at det er en like voldelig som usolidarisk republikk.

Erfaringen av å være (afro)amerikansk krigsveteran etter tjeneste i Irak og Afghanistan er utgangspunktet for «Holding It Down: The Veteran’s Dreams», som utgjør den formelle åpningskonserten av Moldejazz 2017.


KONSENTRERT: Vijay Iyer og «Holding It Down» byr på en meditativ åpningskonsert av årets Moldejazz, skriver vår anmelder. Foto: Thor Egil Leitrø / Moldejazz.
Vis mer

Ledet av pianist og kritikeryndling Vijay Iyer – som er en slags guru under årets festival – er imidlertid ikke konserten så harmdirrende som man kanskje kunne forvente. Som Iyer selv forklarer, utforsker «Holding It Down» fæle temaer, men dreier seg dypest sett om kjærlighet.

Det er nemlig en slående ømhet ved musikken, som plasser seg et sted mellom moderne klassisk, hiphop, ambient og eksperimentell r&b. «Holding It Down» understreker dermed at jazz er mer en holdning enn en lyd. Særlig vokalistene byr på mange inspirerte øyeblikk, hvor både stemmer og lyriske bilder forvrenges til det virkelighetsfjerne.

Jeg tar meg imidlertid i å duppe av et stykke ut i konserten. Det er uvisst om dette er intensjonen: Når stykket handler om veteraners drømmer, ville det kanskje ikke være så rart (snarere genialt?) å få publikum til å sovne – å havne i tilstanden der veteranene gjenopplever sine traumer natt etter natt. Det kan også bety at konserten rett og slett ikke er spennende: god, men forglemmelig.

Nå vel. Etter endt konsert trasker vi gjennom pøsregnet for å rekke den neste. Det er flere å velge mellom, men jeg ender opp på urpremieren av «Maetrix» – et albumprosjekt som skal utgis i høst, hvor pianotalentet Espen Berg samarbeider med flyktige, men konsekvent glimrende Trondheim Jazzorkester.


PLING PLONG: Trondheim Jazzorkester (her i samarbeid med Espen Berg) er konsekvent glimrende, skriver vår anmelder. Foto: Thor Egil Leitrø / Moldejazz.
Vis mer

En ting jeg som lytter ennå har til gode å forstå, er hvordan jazzmusikere kan være så samspilte. Også under denne konserten føles det ofte som medlemmene leser hverandres tanker, som et troll med fjorten hoder og anlegg for oppløftende skandijazz. Det er noe med denne like melodiske som dramatiske varianten av sjangeren som ikke ser ut til å slå feil – i likhet med den romsdalske naturen har den rett og slett en bred, nærmest universell appell.

Jeg liker åpenbart det jeg hører. Men igjen klarer jeg altså å duppe så vidt av. Enten gjemmer det seg en viss anonymitet også i «Maetrix», eller så er stolene til Moldejazz altfor komfortable.

«Komfort» og «anonymitet» er i hvert fall ikke dekkende beskrivelser for kveldens siste konsert. «Sélébéyone» er festivalens frekkeste booking av året, en frenetisk fusjon av hiphop og avantgardistisk jazz.


STILIG SKYTS: «Sélébéyone» overbeviser under årets Moldejazz. Foto: Thor Egil Leitrø / Moldejazz.
Vis mer

Selv om bandets bassist dessverre mangler for anledningen, er det mer enn nok funk å spore i de resterende medlemmene, som blant andre inkluderer Steve Lehman – en fullstendig fenomenal saksofonist fra New York – og den senegalesiske rapperen Gaston Bandimic.

Det er musikk som er vanskelig å plassere. «Ethiojazz for betongjungelen» er mitt beste forslag. Men så er også mye av poenget med jazz å gjøre ord fattige – å skape en fysisk opplevelse som setter venstre hjernehalvdel midlertidig ut av spill.

Som programkomiteens utsendte sier det innledningsvis: «Dette viser viktigheten av å møtes på tvers av grenser – nasjonale, språklige, etniske, religiøse og musikalske – for å kunne lage noe ordentlig vitalt». Det holder det.

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Ram Nath Kovind (71) er blant Indias lavkaster. Nå kan han bli landets neste president

Du har neppe hørt om han før, men 71-årige Ram Nath Kovind, kan bli Indias neste president. Kovind tilhører en av Indias lavkaster, en av de såkalte dalitene.


I STEMMEKØ: Indiske politikere står i kø for å stemme fram sin president i dag. Foto: Manish Swarup / Ap / Scanpix
Vis mer

Dalitene er en sekkebetegnelse for de laveste kastene, de man tradisjonelt ikke skulle berøre eller ha noe med å gjøre. Dalitene utgjør rundt 16,6 prosent av Indias befolkning, og har vært Indias fattigste og mest undertrykte.

Overraskende

India ble frigjort fra Storbritannia i 1947, og fikk sin egen grunnlov i 1950.

- India har helt siden landet fikk egen grunnlov i 1950 hatt en reservasjonsordning der de laveste kastene får en viss politisk representasjon, forteller Guro Warhuus Samuelsen, doktorgradsstipendiat ved IKOS, Universitetet i Oslo.

Hun er likevel overrasket over at det nettopp kan bli 71-årige Kovind som president:

- At en dalit blir valgt, er ikke så overraskende, siden de ulike lavkastegruppene innenfor dalitene har organisert seg siden 1980-tallet. Det er mer at Kovind er en såpass lite kjent person da hans kandidatur ble lansert. Han var en lite synlig talsperson, sier Samuelsen.

Felles identitet

Sjøl skriver hun en avhandling om et lavkasteparti i Nord-India, som også er med i dalit-sekkeposten.

- Dalitene har klart å skape en felles identitet for å igjen kunne mobilisere politisk. Det har de også klart. Dalitene har utgjort – og er fremdeles – størstedelen av Indias fattige, men har fått en markant bedret livssituasjon. Lese- og skriveferdighetene er en indikator på det, sier Samuelsen.

Inntil i forrige måned var Kovind guvernør i Bihar-regionen. Men så ble han lansert som presidentkandidaten til statsminister Narendra Modi og hans regjering, skriver The Guardian.

Som en konge


MODIS MANN: Indias statsminister, Narendra Modi (midten), hilser og småprater med folk etter at han stemte på lavkaste-medlemmet Ram Nath Kovind som president i dag. Foto: Manish Swarup / Ap / Scanpix
Vis mer

Indias president velges for fem år. Presidenten har ikke politisk makt, men er mer en seremoniell figur, ikke ulikt Norges konge.

Inderne gikk til stemmeurnene i dag, og presidenten offentliggjøres torsdag. Kovind antas å vinne relativt klart. Statsminister Modi var en av de første til stemmeurnene i dag, og sier at han ser fram til å jobbe med Kovind.

- Min regjering vil samarbeide på alle fronter med ham, sa Modi i dag, ifølge The Independent.

Dalit mot dalit

Motkandidatene er også en dalit, og heter Meira Kumar, tidligere diplomat og opposisjonens kandidat.

- Dalitene er sammen med muslimene (14,2 prosent) de største minoritetsgruppene i India. At begge presidentkandidatene er dalitere viser at de har innflytelse i India. Samtidig sliter for eksempel dalit-gruppen jeg skriver om med intern splittelse, sier Samuelsen.

Gjennom årtider ble dalitene sett på som urene mennesker, som ikke fikk bevege seg overalt i samfunnet. De har tradisjonelt levd med utestengelse og ekstrem fattigdom.

Nå gjenstår det å se om dalit-gruppene får det bedre med en av sine egne som president.


HEDRES: Indere går forbi bildet av avdøde Bhimrao Ambedkar, som var et medlem av en av de mange lavkastene i India. Ambedkar er sett på som en av Indias mest prominente frihetskjemperne. Han var også sjefsarkitekten til den indiske grunnloven, som forbød kaste-diskriminering. Foto: Rajanish Kakade / Ap / Scanpix
Vis mer
Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Kjempediamant for stor til å selges

Eksperter mener det canadiske selskapet Lucara Diamond Corp, som eier diamanten, er nødt til å dele opp og slipe steinen dersom de skal få solgt den. Det er ikke aktuelt, sier eierne.

– Det er andre gangen i menneskets historie at man finner en stein på over 1.000 karat. Hvorfor skal man slipe den? Den uslepne steinen har enormt potensial, sier William Lamb, konsernsjef for Lucara.

Budene fra potensielle kjøpere stanset på 61 millioner amerikanske dollar, men eierne har satt minsteprisen til 70 millioner dollar.

Steinen, som har fått navnet «Lesedi La Rona», er på 1.100 karat og ble funnet i november 2015 i Karowa-gruva i Botswana.

Diamanten, som er rundt 2,5 millioner år gammel, har ført til at Lucara-aksjen har falt med 30 prosent siden utgangen av 2016. Steinen ble lagt ut for salg i februar i fjor.

– Men før kjempediamanten dukket opp, hadde ingen hørt om Lucara. Nå er det et av verdens mest kjente selskap, sier diamantekspert Paul Zimnisky.

(NTB)

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Høye forventninger, ulik pengebruk og gamle vaner: Slik unngår du feriekrangling

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments

Slik gikk det med «Top Model»-vinnerne

Tuesday, July 18th, 2017 Bil No Comments
 

Recent Comments