En mann med skjelettmaske og kniv er pågrepet i Porsgrunn etter at han tidligere ble observert gående mot sentrum.
Mannen ble på grepet etter tips fra publikum, opplyser politiet i Telemark på Twitter.
Politipatruljene som lette etter ham bevæpnet seg etter at vitneobservasjoner tydet på at mannen med den noe spesielle påkledningen var bevæpnet. Han ble observert mens han romsterte i en garasje og deretter gikk i retning mot sentrum.
Da mannen ble pågrepet i Storgata, hadde han skjelettmasken under armen. Pågripelsen foregikk uten dramatikk.
(Dagbladet): Som berømt Hollywood-skuespiller må Ariel Winter (19) tåle at mange mener mye om henne – inkludert hva hun har på seg.
Da hun publiserte bikinibilder av seg selv på Instagram i anledning den amerikanske høytidsdagen Memorial Day i mai, fikk hun ifølge Huffington Post krass kritikk fra flere følgere.
19-åringen har heller ikke vært redd for å kaste seg på noe dristige klestrender, men nå har den unge «Modern Family»-stjerna fått nok av kleskritikken hun mottar.
Nå tar hun nemlig til Twitter for å uttrykke sin frustrasjon.
(Dagbladet): – Til ungdommen: Vil du ha erfaring med valgkamp? Jeg søker traineer. Du får lite betalt men må jobbe mye.
Dette skrev stortingsrepresentant for Venstre, Abid Q. Raja på Twitter i går.
Har selv hundre frivillige
Venstre søker altså etter unge valgkamparbeidere. Arbeidet kompenseres, men er ikke lønnet, skriver Dagsavisen.
- Hvis de kaller det for lønn, kaller jeg det for svart arbeid. Hvordan skatter man på en anorakk? sier ungdomsrådgiver i LO Pål Henrik Spjelkavik til avisa.
Selv har LO en sommerpatrulje hvor de gjennomfører uanmeldte besøk hos bedrifter for å sjekke forholdene til ungdom i sommerjobb. Patruljen sjekker blant annet om de ansatte har kontrakter, brudd på pausebestemmelser, overtidsregler og overvåkning.
Sommerpatruljen har flere hundre i arbeid, og de får ikke lønn for arbeidet.
Men Spjelkavik mener dette ikke er det samme.
- Forskjellen på frivillig arbeid og et arbeidsforhold går på skjønn. Jeg er åpen for at Abid Raja har en annen juridisk vurdering enn oss men vi tolker dette til å være et arbeidsforhold – og da skal det lønnes, sier Spjelkavik til Dagbladet.
- Lik lønn for likt arbeid
Spjekavik understreker at du skal ha lønn hvis du jobber for et politisk parti.
- Vi er ekstra kritiske siden det er et stortingsparti som har lyst ut en sånn type stilling. Så vidt oss bekjent er lignende jobber i de andre partiene lønnet. Det er viktig med lik lønn for likt arbeid, sier han.
Spjelkavik forklarer at hos LO er med deltaker i en aksjon, mens man hos Venstre har flere oppgaver.
-I Venstre skal man banke på dører og stå på stand, men også skrive artikler og stå for annen produksjon. Den type arbeid skal være lønnet.
LO: Ungdomsrådgiver i LO Pål Henrik Spjelkavik. Foto: Sandra Skillingsås Vis mer
Han understreker at hvis man er frivillig deltager i valgkampaksjoner så er dette uforpliktende og på eget initiativ, samtidig pleier det ikke å være søknadsprosesser på frivillig aksjonsarbeid.
- Har man en oppdragsgiver, faste tydelige arbeidsoppgaver, fast arbeidstid og forpliktende oppmøte begynner dette å ligne på et arbeidsforhold.
Spjelkavik forventer mer av stortingspartier enn av andre.
- Vi bruker selv frivillige til blant annet LOs sommerpatrulje men da er vi veldig klare på at man er med som frivillig deltaker på en aksjon.
Tariffavtaler
Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) har vært i kontakt med samtlige partier på Stortinget. Alle partier oppgir at deres praktikanter og trainee-er er ansatt og får lønn i henhold til tariffavtaler.
LO har gått gjennom Venstre sin utlysning, og mener det er flere ting ved arbeidet som krever lønn.
Abid Raja sier til VG at frivillige er bærebjelker i alle politiske partier.
- Jeg forstår at det passer inn i LOs virkelighetsoppfatning av at Venstrefolk undergraver arbeidslinja, men de bommer grovt her. Dette er ikke arbeid, men frivillige jeg søker etter.
Dagen etter annonserte TV-kanalen AMC at de hadde stanset produksjonen midlertidig, som følge av ulykken. Mandag bekreftet en talsperson for AMC overfor The Hollywood Reporter at de startet produksjonen igjen denne dagen. De er nå i gang med å spille inn sesong åtte.
Polyanna McIntosh, som spiller karakteren Jadis i serien, skrev dagen før på Twitter at de ville starte opp igjen mandag.
«Mens jeg forbereder meg til å jobbe igjen i morgen tenker jeg på Johns venner og famlie, og på John», skriver hun.
Ikke livsforlengende behandling
Stuntmannen fikk alvorlige hodeskader som følge av fallet, og ble fløyet til sykehus i helikoper. Livet hans sto ikke til å redde.
Fredag kveld uttrykte TV-kanalen AMC sin medfølelse. I en uttalelse sier Scott Gimple, ansvarlig produsent for serien, at Berneckers familie hadde kommet fram til at han skulle tas av livsforlengende behandling, og at organene hans skulle gå til organdonasjon.
- Vi er svært lei oss for dette tapet og våre hjerter og bønner er hos Johns familie, venner og kolleger i denne ekstremt vanskelige tiden, sier Gimple, ifølge Hollywood Reporter.
Han forteller at kollegene er knust etter John Berneckers død.
- Johns arbeid på «The Walking Dead» og flere dusin andre filmer og TV-programmer vil fortsette å underholde og glede publikum i generasjoner. Vi er takknemlige for alt han har utrettet, og vi sender alle våre kondolanser, kjærlighet og bønner til Johns familie og venner, sier han.
Basert på tegneserie
Bernecker har blant annet gjort stunt til filmen «Black Panter» som skal ha premiere i 2018, og filmene «Logan: The Wolverine» og «Fantastic Four», ifølge Imdb.
TV-serien «The Walking Dead» er basert på tegneserien av Robert Kirkman med samme navn, og første episode av den åttende sesongen skal etter planen sendes i oktober.
Oppgjøret blir vist på Viasats betalingsløsning pay-per-view, og tilgangen vil koste 499 kroner. Det skriver Viasat i en pressemelding tirsdag.
Summen er høyere enn hva det har kostet å se Cecilia Brækhus’ tittelkamper i Norge på samme plattform.
Kampen mellom Floyd Mayweather, som er ubestridt boksekonge med 49 seirer på like mange forsøk som proffbokser, og MMA-stjernen Conor McGregor er ventet å generere enorme pengesummer. Kampen skal bokses i Las Vegas.
Mayweather, som går under kallenavnet «Money», la egentlig opp i 2015, men har gjort comeback for å møte McGregor i bokseringen.
Viasat skriver at det på verdensbasis er estimert at det vil bli solgt pay-per-view-billetter for 475 millioner dollar.
Nettstedet Hooked.no har omtalt fisketuren til Roy Erik Lindberg (71) onsdag kveld ved Svalerødkilen utenfor Halden. Askim-mannen og kona var ute etter makrell, men det de fikk på kroken var noe ganske annet.
- Jeg trodde nesten det var en sel, fordi vi ser en sel der innimellom. Så kraftig var den, sier Lindberg til Dagbladet.
IKKE MIDDAGSMAT: Lindberg vil heller stoppe ut fisken enn å spise den til middag, selv om han har hørt at auxid er god matfisk. Foto: Privat. Vis mer
Undret over fangsten
Lindberg skjønte med en gang at her var det noe spesielt, for denne fangsten hadde ikke ekteparet sett maken til.
- Vi måtte kjempe for å få den opp, og da vi først fikk den opp til overflaten hoppet den i været som en ørret kan gjøre. Sammen løftet vi den om bord, og da ble den ganske rolig, forteller han.
Hva slags fisk er dette, spurte lokalavisa leserne sine.
«Den ser ut som en slags makrell, men hvilken type er det? Vekta viser 1,5 kilo. Fisken er 44 centimeter lang.»
Ligner auxid
Fiskernettstedet Hooked.no konkluderte med auxid.
En av de som mener det kan være korrekt, er biolog Roy Nordbakke.
Til Dagbladet sier den pensjonerte førsteamanuensisen ved Høgskolen i Østfold følgende om bildet av fisken:
- Først trodde jeg at det dreide seg om en stripet pelamide (beslektet makrellfisk), en fisk som ble tatt i garn i Iddefjorden for to-tre år siden, men ryggfinnen ser ut til å være endel kortere og sitter lenger fram.
Kan være tilfeldig stim
Dersom det faktisk er en auxid, er fangsten oppsiktsvekkende, ifølge Nordbakke.
Han beskriver en subtropisk tunfisksort som trives i varmere farvann.
Fisken kan, ifølge Store Norske Leksikon, bli opptil 3 kilo tung og 61 centimeter lang, og skal ha blitt fisket i Oslofjorden tilbake i 1967.
- Den ser ut som en tjukk makrell, og er en stimfisk som jakter på sild og mindre makreller. Dersom det er en auxid, vil jeg anta at det dreier seg om næringsvandring, sier Nordbakke om fisken han tror er et medlem av en tilfeldig stim.
Må undersøke nærmere
Biologen beskriver en utvikling der flere fiskearter, deriblant auxidens slektning makrell, har trukket lengre nordover enn tradisjonelt.
Vandringen har skjedd i takt med økte havtemperaturer.
Nordbakke understreker imidlertid at han ikke har fått sett på fisken, annet enn på bildet publisert av aviser. Derfor ønsker ikke biologen å slå fast at det er en auxid.
- Bildet jeg har sett, er av en fisk som har vært i fryseren. For å være sikker, må jeg se nærmere på den, sier Roy Nordbakke til Dagbladet.
Mulig rekord
Dersom fisken faktisk er en auxid, kan Roy Lindberg gjøre krav på en rekord.
Dette ettersom det ikke registrert noen norgesrekord på fiskearten i Villmarksliv sine offisielle lister.
- Noen har sagt til meg at jeg må påberope meg norgesrekorden, men det vet jeg ikke hvordan man gjør, sier en munter Lindberg til Dagbladet.
Fangsten, som nå ligger i fryseren, blir ikke middagsmat.
- Den blir ikke rørt med det første, nei. Det er visst en god matfisk, men jeg vil heller få noen til å stoppe den ut. Det blir et morsomt minne, slår Lindberg fast.
APELDOORN (Dagbladet): Fotball-EM ruller videre til tross for en norsk nedtur med 0-1 mot Nederland i går. Onsdag er det England – Skottland som står på menyen i Utrecht, der Norge også EM-åpnet.
Og hos det engelske laget er kanskje en av EMs vakreste historier.
Veteran og stjernespiller Fara Williams (33) fra Arsenal har nemlig en fortid som hjemløs.
ROS: Maren Nævdal Mjelde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Norges to England-proffer Maren Mjelde (Chelsea) og Andrine Hegerberg (Birmingham) kjenner begge til Williams’ historie.
- Ja, hun er en av foregangsfigurene i engelsk fotball. Å gå fra sånne kår til å bli en av landets beste, det er rett og slett en fin historie, sier Mjelde til Dagbladet.
Andrine Hegerberg forteller.
IMPONERT: Andrine Hegerberg. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
- Historien hennes har vært en liten snakkis hos oss Hun har en tøff bakgrunn og all ære til henne, sier Hegerberg til Dagbladet.
Hemmelig
Det er i et intervju med The Guardian og Independent at Williams forteller om sine tøffe år.
Hun er nå en av EMs kanskje største profiler, men fortida holdt hun hemmelig for både lagvenninner, klubb og forbund i mange år.
17 år gammel rømte hun hjemmefra – men uten et spesielt mål. Ferden endte etter hvert på gata i London. Hun var allerede en del av Charlton Athletic da en krangel med familien endte med at hun forlot Surrey Lane i Battersea.
Etter hvert fikk hun plass ved et vandrerhjem for unge i London. Likevel var hun fem år uten et ordentlig sted å bo.
- Jeg holdt det hemmelig fordi jeg var redd for å bli dømt av andre, sier Williams.
Det hele startet hos en venn:
- Jeg var hos en venn til seint på kvelden. Jeg sa jeg skulle gå hjem, men gjorde aldri det. Jeg visste ikke hvor jeg skulle ta veien. Jeg gikk bare rundt og til slutt la jeg meg på gata, sier Williams.
I dag er hun et levende bevis på at alle kan jobbe seg opp fra bunnen. Hun startet på null – og takker fotballen for at hun er der hun er i dag.
- Jeg hadde flaks som hadde fotballen. Å være hjemløs trenger ikke bety at du er alkoholiker eller narkoman. Det kan gå galt med deg likevel, sier hun.
Williams er nå engasjert i en organisasjon som jobber for hjemløse barn og ungdom. Målet er å gi dem en mulighet innen fotballen.
Williams er i dag den engelske landslagsspilleren med flest kamper. Tallet er 163.
- En fin historie, sier Mjelde om Williams.
- Det viser at alle kan nå langt med hardt arbeid, sier Hegerberg.
England spiller i gruppe D med Skottland, Portugal og Spania.
(Dagbladet): Det har i flere tiår eksistert visse forventninger til hvordan man skal kle og te seg i politiske sammenhenger, spesielt om man skal inn i det aller helligste.
I Norge er dette Stortinget, mens man i USA har Kongressen i Washington D.C.
Ble nektet adgang
Nylig vakte en kvinnelig reporter oppsikt etter at hun hadde blitt nektet adgang til Speaker’s Lobby, et område utenfor den amerikanske kongressen, fordi kjolen hennes var uten ermer. Det skrev journalisten Katherine Tully McManus på Twitter forrige uke, ifølge amerikanske Vogue.
Tilbake tvitret den politiske journalisten Kellie Mejdrich at det samme hadde skjedd med henne, og at hun fikk en advarsel fra Kongressen etter hendelsen.
Ifølge kanalen CBS hadde journalisten som var blitt nektet adgang blitt tvunget til å improvisere, og hadde derfor brukt papir fra notatblokka si som skuldre på kjolen. Selv om hun teknisk sett hadde dekket til skuldrene, fikk hun ikke komme inn.
Strengt
På Stortinget her i Norge finnes det en egen protokollhåndbok, som gir faglige råd om kleskode. Om den er like streng som i USA, er et annet spørsmål.
I 2015 skrev Aftenposten om Stortingets protokollhefte som består av tjue sider. Der står konkrete råd for skikk, bruk og innføring i kleskoder. Blant annet ble dette avsnittet trukket fram:
REGELBRUDD: Flere kvinner CBS har pratet med sier de har blitt bedt om å forlate Kongressen etter å ha dukket opp i kjoler uten ermer. Michelle Obama har på sin side fått lov til å stille opp slik. Her fotografert i januar 2016. Foto: AFP, NTB scanpix Vis mer
«Representantene forventes å kle seg med respekt for nasjonalforsamlingen. Antrekkskoden ‘pent’ eller ‘daglig antrekk’ gir en god indikasjon på passende klesdrakt.»
- Aksepteres ikke
Håndboka kom ut i 2013 og har vært revidert én gang siden. Bokas formål er å gi tips og hjelp slik at politikere kan holde en viss standard på Stortinget.
Ifølge Agenda står det at menn skal ha dress, skjorte og slips, mens kvinnene må ha på seg drakt, eller kjole med jakke over og passende skotøy.
På spørsmål fra Dagbladet om Stortingets håndbok, svarer sekretariatsleder på Stortinget, Dag Nordbotten Kristoffersen, at jeans, t-skjorter og lettkledde klær bør unngås.
- Også bruk av symboleffekter som supporterskjerf og palestinaskjerf aksepteres ikke, forklarer han og fortsetter:
SØMMELIG ANTRUKKET: Statsminister Erna Solberg går oftest kledd i drakter med skjørt. Her på Stortingets talerstol i 2016. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Når det kommer nye representanter som det gjør nå etter valget, så har Stortinget et introduksjonskurs for nye representanter, og da vil protokoll og kleskode vil være et av temaene.
Palestinaskjerf-aksjon
Flere politikere har fått refs for upassende antrekk, men spesielt én hendelse blir ofte nevnt.
Den daværende politiske rådgiveren Hadia Tajik (AP) stod i 2010 på Stortingets talerstol med palestinaskjerf. Skjerfet var en markering i forbindelse med Israels militæraksjon mot Gazaflåten, ifølge Aftenposten.
Til Agenda sa Stortingets direktør Ida Børresen at stortingspresidenten måtte gripe inn.
BRØT KLESKODEN: Hadia Tajik iført palestinaskjerf på Stortingets talerstol i 2010. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Man skal ikke bruke Stortingets talerstol til propaganda. Men slik refs skjer ikke ofte. Når det gjelder generelt upassende språkbruk og klær, hender det at gruppelederne tar det opp med dem det gjelder. Sånt kan jo være litt touchy også, sa Børresen til magasinet den gangen.
Sykkelhjelm på talerstolen
På spørsmål fra Dagbladet om noen ville blitt bortvist fra stortingssalen ved et antrekk som var på siden av kleskoden, svarer Nordbotten Kristoffersen at det måtte presidenten ha vurdert i møtet. Det er stortingspresidenten eller en av de fem visepresidentene som normalt leder stortingsmøtet.
- Stortingets forretningsorden sier ikke noe spesifikt om klesdrakt, men den sier at man ikke skal ha upassende eller fornærmelig adferd i Stortinget, forklarer Nordbotten Kristoffersen til Dagbladet over telefon.
- Hvem bestemmer det?
- Det er presidenten som leder møtet, men det du generelt kan si er at representantene må kle seg med respekt for nasjonalforsamlingen. Det står også i Stortingets protokollhåndbok.
Nordbotten Kristoffersen forteller om et eksempel der en av stortingsrepresentantene brukte sykkehjelm på talerstolen og ble klubbet og bedt om å sette seg igjen.
Ingen har blitt bedt om å forlate salen etter det sekretariatslederen kjenner til, men et par har fått beskjed om at antrekket ikke har vært passende.
- Gode på etikette
Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise forteller til Dagbladet at han ikke er spesielt godt kjent med protokollen på Stortinget, men at han kanskje må pugge den etter valget i høst. Han står nemlig på førsteplass på Hedmark Høyres stortingsliste, og tror kanskje han må fornye garderoben hvis det går veien.
Saken fortsetter nedenfor.
MÅ PUGGE PROTOKOLLHÅNDBOKA: Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Akkurat nå sitter jeg på kontoret i en hullete jeans og en t-skjorte, som selvfølgelig ikke hadde sømmet seg på Stortingets talerstol. Jeg synes det er helt greit at det stilles noen krav til hvordan de folkevalgte kler seg, sier han og fortsetter:
- At man ikke kan dukke opp i hva som helst skjønner man jo selv. Men mange i Høyre er ekstra gode på etikette, så jeg får sikkert god veiledning etter valget, forteller han.
Riise sier at man trolig er sikker så lenge man dukker opp i penbukser, skjorte og har med seg en dressjakke. Skal man på talerstolen, bør man ha slips. Han tror ikke at man blir spesielt godt mottatt dersom man ønsker å dukke opp i shorts eller t-skjorte. Han påpeker at han ikke har satt seg spesielt mye inn i hvordan kodeksen for kvinner fungerer.
- Av naturlige årsaker har jeg brydd meg så mye om det, så jeg kan ikke si noe om hvorvidt de er for strenge eller ikke, sier Riise.
Kan utøve skjønn
Etter at den kvinnelige reporteren hadde blitt nektet adgang til Speaker’s Lobby, viet den amerikanske kanalen CBS denne uka spalteplass til hvorvidt en ermeløs kjole egentlig er greit å gå med på Kongressen i USA.
Selv om ingenting nødvendigvis er skrevet i stein, følges det strenge kleskoder for hvordan både menn og kvinner kan kle seg. «Konservativt» er ett av stikkordene. Nå som det er sommer, sol og varmt i store deler av verden, er det imidlertid ikke alle som klarer å opprettholde kodeksen.
Da CBS tok opp temaet var konklusjonen deres at enkelte fortsatt må snu i døra om de har sko som viser tær, om man dukker opp uten slips, eller viser skuldre i kjoler. Unntaksvis får familiemedlemmer som Michelle Obama og Ivanka Trump imidlertid dukke opp i hva de vil.
Ingen av reglene er ifølge CBS skrevet ned noe sted, og beslutninger blir tatt av den aktuelle vakten som kan utøveskjønnved innslipp.
- Bør ha respekt
Linn-Elise Øhn Mehlen er leder av Rød Ungdom. Hun har ledet ungdomspartiet siden 2014, og er kjent med Stortingets protokollhåndbok. Mehlen synes episodene CBS nevner er skremmende, men har ikke spesielt mye å utsette på den norske kleskoden.
RØDT: Linn-Elise Øhn Mehlen og leder Bjørnar Moxnes på Landsmøte i 2015. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Først og fremst tenker jeg at man bør ha respekt for nasjonalforsamlingen og embetet man har. De norske lovene er ikke så strenge rundt det, og om du klarer å bli valgt inn på Stortinget, ja, da klarer du nok å kle deg også, sier hun til Dagbladet.
- I USA er det imidlertid ganske trist. Det er ikke akseptabelt at en kvinne ikke får gjøre jobben sin bare fordi hun viser skuldrene.
Mehlen mener det er praktisk at Stortinget er stengt nå i den varmeste perioden, og at det sørger for mindre trøbbel for de folkevalgtes antrekksvalg.
- De klarer nok å kle seg etter protokollen, selv om det er varmt ute. Man bør vise litt skjønn, uavhengig av eksterne elementer som varme. Det viktigste er jo uansett ikke hvordan du kler deg, men politikken.
- Hva er det som ikke sømmer seg?
- Jeg ser ikke for meg at noen dukker opp i badeshorts eller noe lignende i nær framtid, de fleste i nasjonalforsamlingen er relativt oppegående, forklarer hun.
Fiskeridepartementet har beklaget overfor Dagbladet at e-postene fra lobbyist Frode Reppe ikke ble journalført. Ifølge statssekretær Roy Angelvik orienterte han «mest sannsynlig» Sandberg om Reppes henvendelser.
- Her er det snakk om at departementet bryter arkivloven og offentlighetsloven. Det er alvorlig, sier Espen Sjøvoll, avdelingsdirektør i Arkivverket.
PROBLEM: Espen Sjøvoll er avdelingsdirektør i Arkivverket. Han forteller til Dagbladet at journalføring av e-poster er et problem. Foto: Berre Vis mer
Sterkt bekymringsverdig Som ansvarlig myndighet for arkivloven mener Arkivverket det er sterkt bekymringsverdig at viktige dokumenter i beslutningsprosesser unntas fra registrering slik at grunnlaget for beslutninger ikke kan etterprøves hverken på kort sikt eller som dokumentasjon for ettertiden.
- Forvaltningen skal ha god kontroll på sin dokumentasjon og man skal kunne ettergå hvilke beslutninger som er tatt og på hvilke grunnlag, sier Sjøvoll.
Han forteller at riksrevisjonen avdekket omfattende mangler i journalføring og offentlighet i flere departementer tidligere i vår.
- E-post-håndtering er et stort problem. Det er mye som burde blitt dokumentert som ikke blir det.
Sender signaler - Når statssekretæren omtaler lovbrudd som en glipp så sender det et signal til forvaltningen, det ser ut som lovene ikke anses som viktige for beslutningstakere i offentlig sektor, sier Sjøvoll.
- Vi vet at mye e-post ikke blir registrert. Det som er vanskelig å si noe om er bruk av privat e-post. Her har jeg ikke noe grunnlag til å si om dette skjer i stor eller liten grad. Men mye av de formelle e-postene som går i de formelle kanalene blir ikke registrert, fortsetter Sjøvoll.
Omfanget av dokumenter som ikke blir registrert er nok ikke bare tilfeldige glipp.
- Jeg tror det er en kombinasjon av dårlige rutiner og vaner, IT-løsninger og noen tilfeller av at man ikke ønsker at de kommer fram, sier Sjøvoll.
Arvid Samland, kommunikasjonsrådgiver ved Statsministerens kontor, gjør det klart at offentlighetsloven stiller klare krav til arkivering og journalføring.
- Det sentrale her er at den enkelte selv står ansvarlig for at arkivverdig korrespondanse blir journalført. Det gjelder uavhengig av om korrespondansen kommer til e-postkontoen de har på jobb eller til en eventuell privat e-postkonto, skriver han i en e-post til Dagbladet.
- Det er bevisst unngåelse Sjøvoll forteller at en problemstilling som Arkivverket har vært opptatt av er dette med e-post og nyere teknologi. E-post blir et personlig medium og det er en konflikt mellom personopplysningsloven og arkivloven.
- Hva er personopplysninger og hva er offentlig? E-post faller i denne grensesonen. De nye digitale kanalene, som for eksempel «messenger», gjør grensene utydelige. Regelverket har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen, sier Sjøvoll.
Sjøvoll er tydelig på at det er krav om å registrere sine handlinger, det skal være tydelig hva som skjer. Dette blir offentlig informasjon.
- Om det er konkurransesensitiv eller sensitiv informasjon så må man dokumentere om at det har vært kontakt, men lovverket åpner for at innholdet kan være unntatt offentligheten.
- Det er bevisst unngåelse av offentlighetsloven og arkivloven. Politikerne vet hva som gjelder, mener Sjøvoll.
Brudd på arkivloven og offentlighetsloven kan Arkivverket politianmelde, og man kan få bøter for det.
- Per i dag er det ikke noen store konsekvenser for brudd på arkivloven og offentlighetsloven. Man kan få bøter. Ellers kan jo politikere bli hengt ut i media, som kan oppleves som ubehagelig selvsagt, sier Sjøvoll.
Fiskeridepartementet er blitt gitt muligheten til å kommentere denne saken. I en e-post skriver kommunikasjonsavdelingen følgende:
«Statssekretær Roy Angelvik har beklaget at de to omtalte epostene ikke ble journalført, forøvrig henviser vi til tidligere svar.»
«Normal saksgang her er å be fagavdelingen om en vurdering. Det ble ikke gjort den gang siden den ikke ble journalført – det er nå gjort. Normalt så kontakter næringsorganisasjonene meg på dep.mail, hvorfor NSL i dette tilfellet valgte min private må du spørre de om,» har Angelvik tidligere skrevet til Dagbladet.
Romelu Lukaku scoret sitt første mål som Manchester United-spiller da laget slo Real Salt Lake 2-1 i en oppkjøringskamp i Utah natt til tirsdag.
Belgieren, som kom fra Everton tidligere i sommer, sendte José Mourinhos mannskap i føringen 2-1 etter 38 minutter.
- Det er fint for ham, men ikke viktig for meg, sa Mourinho om Lukakus scoring før han la til.
- Før han scoret sa jeg til han at jeg elsker alt han gjør på banen og at han ikke skal være bekymret for om han scorer eller ikke.
Serverte Lingard
Før Lukakus 2-1-scoring hadde Luis Silva gitt Real Salt Lake ledelsen etter 24 minutter før Henrikh Mkhitaryan hadde utlignet til 1-1 like etter. Lukaku var involvert også i utligningen da han brukte sin fysikk til å holde forsvarsspillerne unna før han ga ballen til Jesse Lingard som serverte Mkhitaryan.
Mourinho byttet ut så å si hele laget til pause og Romelu Lukaku ble erstattet av Marcus Rashford da lagene kom ut fra garderoben, men verken han eller noen av hans lagkamerater maktet å tegne seg på scoringslisten de siste 45 minuttene.
Valencia utvist
Etter 68 minutter fikk Antonio Valencia direkte rødt kort da han klippet ned Sebastian Saucedo bakfra.
Dommeren ga Mourinho muligheten til å bytte ut Valencia framfor å sende han av banen, men Mourinho var ikke enig i det røde kortet.
- Dommeren ba meg om å bytte spilleren, men det gjorde jeg ikke fordi jeg ikke var enig i det røde kortet, sa den portugisiske manageren før han antydet at Saucedo ikke utelukkende var uskyldig.
- Han var veldig aggressiv i den andre omgangen. Det er slikt som skjer. Noen andre taklinger var også farlige. Det er unge spillere med entusiasme som spiller mot Manchester United, men det er en treningskamp og det er en annen mentalitet. Men det er preseason, så det er ikke noe problem. Det er fin erfaring for oss å spille med ti spillere.
Manchester United møter Manchester City i Houston torsdag. Det blir lagets tredje kamp på USA-turneen.
