bilindustrien

NEW YORK (Dagbladet): George Romero, som startet zombiefilm-sjangeren med filmen «Night of the Living Dead» i 1968, døde søndag, melder Variety.

Han ble 77 år gammel. Manageren hans, Chris Roe, opplyser til magasinet at han døde mens han sov etter å ha blitt rammet av lungekreft.

- Den legendariske filmskaperen George A. Romero døde søndag 16. juli mens han lyttet til musikken til filmen «Den tause mann» (med originaltittelen «The Quiet Man» journ.anm.), en av hans favorittfilmer, med med kona, Suzanne Desrocher Romero, og datteren, Tina Romero, skriver Roe.

«Night of the Living Dead» ble laget med et budsjett på 114.000 dollar (om lag 950.000 kroner) og spilte inn mer enn 30 millioner dollar (om lag 250 millioner kroner) og ble en kultklassiker.

Inspirerte en sjanger

Seinere regisserte Romero blant annet filmene «There´s Always Vanilla», «Season of the Witch» og «The Crazies».

Da han laget en ny zombie-film, «Dawn of the Dead», i 1978 ble også den en kommersiell suksess som spilte inn mer enn 55 millioner dollar (om lag 460 millioner kroner). Siden laget han ytterligere fire «Dead»-filmer. Den siste i 2010.

Romero inspirerte en rekke filmskapere. Uten ham ville neppe den nye bølgen av zombie-serier de siste åra vært den samme. Selv var han imidlertid ikke alltid en fan.

I 2013 sa han til Big Issue at han hadde blitt spurt om å regissere noen episoder av «The Walking Dead», men at han ikke hadde noen interesse av det.

- Det er bare en såpeopera med en og annen zombie. Jeg har alltid brukt zombien som en rollefigur for satire eller politisk kritikk, og jeg synes det mangler i det som skjer nå, sa Romero.

Fra New York

Han laget også filmer utenfor zombie-sjangeren, blant annet antologien «Creepshow», som ble skrevet av Stephen King. I filmen «Nattsvermere» hadde han en kameo-opptreden.

Romero ble født i Bronx i New York med en kubansk far og en mor fra Litauen. Han gikk ut fra Canergie Mellon University i Pittsburgh før han begynte å lage kortfilmer og reklamer.

Romero etterlater seg kona Suzanne og to døtre.

– Saken har vært etterforsket hele dagen. Vi har gjennomført en del vitneavhør. Siktede løslates og det er gjort nå i kveld. Det var ikke noen grunn til å holde på ham, sier politiadvokat Julie Dalsveen i Innlandet politidistrikt til NTB.

Søndag formiddag sperret politiet av et område i en park i Kongsvinger og satte opp et telt. Årsaken var at politiet startet etterforskning av en anmeldt voldtekt som skal ha skjedd natt til søndag.

En mann i 20-årene ble pågrepet og fikk status som siktet i saken. Mannen og jenta skal ifølge politiet ha kjent hverandre fra før.

– Det skal ikke være snakk om en overfallsvoldtekt, sa jourhavende jurist Bjørn Erik Pettersen til avisa Glåmdalen.

Det var et vitne som meldte fra om hendelsen. Søndag ettermiddag ble vitner og den siktede avhørt, men etterforskningslederen fant ikke grunn til å holde på den siktede 20-åringen. Ved 22-tiden søndag kveld ble han løslatt.

– Saken vil bli etterforsket videre på Kongsvinger, sier Dalsveen som ikke vil gå inn på hva vitnene har forklart i avhør.

(©NTB)

(Dagbladet): Festivalsommeren er for alvor sparket i gang, og for flere gikk kanskje startskuddet så tidlig som i april med den verdenskjente California-festivalen Coachella.

Den regnes på mange måter som en «it-festival», og setter alltid trenden for den kommende festivalsesongen, ifølge moteekspertene.

Foruten festdelen og konsertene, er nemlig festivalmoten vesentlig for mange – og årets Slottsfjellfestival er intet unntak.

Dagbladet tok turen til Tønsberg for å snakke med festivalgjengere som har vært iført heller originale og tidvis oppsiktsvekkende antrekk.

- Vil skille oss ut

Brødrene Lars (20) og Mats Skjærseth (23) fra Tønsberg valgte å gå for dress under årets festival, men ikke av den sorten man gjerne ser til vanlig.

Gutta er nemlig iført «TV-dresser», og er klare i sin tale for valg av antrekk når de snakker med Dagbladet:

- Vi ville skille oss ut og ha det gøy, sier gutta og legger til at de ikke er alene om å gå med de oppsiktsvekkende dressene.

- Vi og en kompis har samme antrekk. Vi har til og med samme undertøy, forklarer brødrene.

Mye kan imidlertid tyde på at gutta kjører på med en fargerik stil også til hverdags.

- Vi pleier å skille oss ut og liker det, sier brødrene og forklarer at været ikke har noen innvirkning på deres valg av antrekk.

Noe som stadig går igjen på de fleste festivaler, ikke bare her til lands, er den klassiske blomsterkransen – selv om det finnes delte meninger om hvorvidt den fortsatt er populær. Brødrene er imidlertid klare på hva som kreves for at de skulle ha hatt en krans rundt hodet.

- Det er fortsatt kult, men helst ekte blomster, forteller de.

- Blomsterkrans er ut

Jay Cartwright (24) fra Sydney, Australia og Jessica Roos (23) fra Oslo stiller i klassisk festivalstil. Bomberjakke, sko fra Doc Martens og slengbukse er ofte å se i mengden på diverse festivaler. Likevel forklarer Cartwright at han ikke kler seg noe annerledes på festival enn ellers.

- Dette er sånn jeg kler meg til vanlig i Australia, forklarer 24-åringen til Dagbladet, før Roos forteller at hun syns det er nødvendig med litt ekstra glitter ved spesielle anledninger.

Paret er imidlertid enige om at man må tenke komfort ved valg av bekledning.

- Man må kunne sitte i klærne, også må antrekket være litt moro.

Cartwright svarer raskt når han blir spurt om hva han aldri ville tatt på seg.

- Korte shorts! Mine ben er så tynne, forklarer australieren.

Heller ikke den klassiske blomsterkransen kommer gjennom nåløyet hos paret.

- Den er ute. Langt ute.

- Måtte ofre genseren

Det skal imidlertid vise seg at Tønsberg-gutta Anders Grønlie (20) og Theodor Greger Jahnsen (23) er uenig med paret.

De er nemlig iført både Hawaii-skjorte og blomsterkrans. De forteller til Dagbladet at de hadde et helt vorspiel med gjennomgående Hawaii-tema.

- Vi gikk «all in» med palmer, flamingoer og knæsje farger, forklarer gutta, men legger raskt til at det ikke er mye blomsterkrans og palmer til hverdags.

- Vår stil er en kombo av tullete og fresh.

I likhet med de fleste andre, kler Grønlie og Greger Jahnsen seg etter været – men erkjenner at det akkurat denne dagen fantes visse bakdeler med valg av Hawaii-tema.

- Vi måtte ofre genseren for å holde stilen, vi kan nok bite oss i ræva i kveld, sier de.

Klesdesigner

Kinam Konlan (34) og Zena Williams (20) fra Oslo hadde på seg egendesignede klær da de møtte Dagbladet.

- Jeg er klesdesigner og derfor er det naturlig å gå med eget design, sier Konlan og forteller budskapet bak merket sitt:

- Ikke vær A4, ikke vær basic, men vær særegen.

Duoen fra Oslo avslører at de aldri ønsker å se «basic» ut.

- Så lenge vi ikke blender inn og ser ut som alle andre, er vi fornøyde. Og det klarer vi med Kinam-klær.

- Blomsterkranser har vært «in» på festival et par år nå. Er det fortsatt kult å gå med blomsterkrans på festival, eller er den tida forbi?

- Blomsterkrans er ut!, legger de til.

- Må føles komfortabelt

Frida Jøraholmen Andresen (18), Hanna Leines (19) og Ingrid Borvik (19) fra Moss handler, i likhet med mange andre, festivalantrekk i «vanlige» kjedebutikker.

Leienes forteller til Dagbaldet at hennes klær er fra de typiske «jentebutikkene».

- Ingrid derimot bruker badeshortsen til broren sin. Og kjøpte et tørkle på Fretex for 40 kroner, forklarer jentene.

Jøraholmen Andresen har imidlertid gått for en noe casual stil, men spriter opp antrekket enda et hakk med glittersokker.

Jentene er raskt enige om at de ikke har handlet inn nye antrekk til festivalen, men at de tar det som finnes i skapet.

- Det vi føler oss komfortable i. Man må jo kle seg litt etter været, men samtidig føle oss presentable nok, sier jentene fra Moss.

Korte shorts som viser for mye er derimot en «no go» for de tre venninnene.

- Aldri shorts som viser baken eller «cameltoe».

Nederland-Norge 1-0 (0-0)

NORGES FOTBALLJENTER VAR sjanseløse og slapp billig unna i denne åpningskampen det var så viktig å ikke tape. Det er den brutale sannheten i en kamp vi egentlig burde vært 1–0 ned etter trettito sekunder. Det er faktum. Og skal man dra noe positivt ut av en kamp der nesten ingenting stemte må det være det flatterende resultatet.

Reddet av EMs eldste spiller, keeper Ingrid Hjelmseth.

POENG ER VIKTIG. Det er det innledningen på internasjonale sluttspill handler om. Poeng i en åpningskamp er ekstra viktig. Men Norge har ingen av to krystallklare grunner:

1) Nederland er per dato et mye bedre og mer homogent fotballag.

2) Vi har ikke angrepsspill.

1-0 LYVER SELV om Norges defensiv ikke var det verste i Utrecht. Nederland skapte sjansene og brant dem. Mulighetene de ikke slo i nettveggen eller langt utenfor, så nær som en, tok Ingrid Hjelmseth seg av. Men så lenge det står 1–0 spiller det ingen rolle om du er underlegen, har god keeper og alle marginene på din side.

Har du en form for offensiv har du alltid muligheter.

MEN NORGE HAR ikke det. Til det mister vi ballen altfor fort og altfor ofte. Derfor klarer vi ikke å bygge opp angrep mot etablert forsvar. Når vi skal angripe har vi heller en tendens til å spille oss selv i trøbbel. Det så vi mot USA i juni, det så vi igjen mot Frankrike sist tirsdag og det så vi i denne åpningskampen mot Nederland.

Det var altså ikke et tilfeldig problem denne kvelden i Utrecht.

Det er et iboende problem.

DET ER IKKE bare en enkelt årsak til at de norske fotballjentene altfor ofte spiller seg inn i vanskeligheter så fort de har klart å spille seg ut av det. Det er mange. Den viktigste, og den som plager oss mest, handler om manglende pasningskvalitet. Upresset og med god utsikt framover i banen er det på landslagsnivå – i hvert fall om man har ambisjoner i et internasjonalt sluttspill – et minimumskrav å finne ei venninne i samme farge.

Det gjør ikke de norske jentene.

MANGLENDE RO HOS norske ballførere på vei fram er en rød tråd i dette laget. Det er mest stress og tidsnød. Norske fotballjenter gjør det vanskelig og ambisiøst istedenfor enkelt og greit. Og velger man den vanskeligste løsningen er sjansen stor for å mislykkes.

Norge gjør det og mister ballen.

TIL BALLTAPERNES FORSVAR, selv om det egentlig ikke finnes noe forsvar for upressede feil, hører manglende bevegelse foran ballfører. Jo færre som beveger seg og vil ha ballen, jo vanskeligere er det å finne en. Og det er også et betydelig problem og svekker den norske offensive.

Altfor mange angrep er over før de egentlig er begynt.

CAROLINE GRAHAM HANSEN og Ada Hegerberg skal gjøre det for Norge. Det vet vi, det så vi tre ganger da de linket opp før pause mot Nederland og slik vil det være i mange år framover. Men de to på topp klarer seg ikke alene og må settes opp oftere, det sier seg sjøl at Ada Hegerberg, en av verdens farligste spisser, må ha mat for å komme til avslutninger.

Mot Nederland kom hun til en.

I tillegg kan ikke Caro og Ada operere alene og 20 meter foran resten av laget.

LANDSLAGSTRENER MARTIN SJÖGREN tok noen overraskende valg før denne kampen. Det var ikke derfor Norge tapte. Maria Thorisdottir som var et av dem, ikke fordi hun spilte fra start, men fordi hun var sentral midtbanespiller, var alt i alt Norges beste utespiller. Og selv om 18 år gamle Frida Maanum Leonhardsen ikke lyste i sin andre landskamp fra start så tapte vi ikke kampen der heller.

Ingen av dem som kom inn lyste heller.

Det var egentlig bare helt mørkt.

NORGES NESTE KAMP spilles mot Belgia til torsdag. Den må vinnes, det er ingen bønn. Ikke bare fordi Belgia er det svakeste laget i gruppa, men fordi drømmen om kvartfinale (og nå kan det bli Tyskland om vi blir nummer to) forutsetter det. Og da står vi igjen med en liten finale mot Danmark mandag om en uke.

Det kan bli vanskelig nok.

Uten et angrepsspill på stell kan det bety slutten også.

(Dagbladet): Fredag morgen la Petra Vinberg Linder fra Sverige ut et bilde på Facebook som til hennes store overraskelse har fått oppmerksomhet.

For natt til torsdag hadde hun rett og slett ikke tid til å gå på do. Det resulterte i røde flekker på buksa.

- Jordmor om natta = tre fødsler. Da har man ikke tid til å tisse eller bytte sanitetsprodukter. Takk og god natt, skrev Petra i innlegget sitt på Facebook.

Det var Expressen som først omtalte saken.

Jordmora hadde rett og slett mensen – og det kom til syne under nattevakta.

Travelt

- Jeg hadde ansvar for tre fødsler og alle fødeavdelingene i Stockholm var fulle den natta. Jeg rakk ikke å gå på do fordi jeg måtte være hos pasientene, så det førte til at jeg blødde gjennom, sier Petra Vinberg Linder til Dagbladet.

Jordmora jobber på Södersykehuset i Stockholm og sier at bildet er et symbol på hvor travelt de har det på jobb.

- Det er like travelt på jobb hele tiden. Hver dag, hele året. Pasientene på fødeavdelingen får god behandling, men det går på bekostning av de ansattes helse. Bildet bekrefter nok en gang at situasjonen er uholdbar, sier Petra Vinberg Linder.

40-åringen, som bor i Stockholm, forteller at hun startet i jobben som jordmor for en ukes tid siden.

Hun forteller at det er kollegene som forteller at det er like travelt hele året. Bare etter en uke i jobben er hun usikker på hvordan framtida blir.

Stemmen utad

- Det som kan skje er at folk slutter fordi man ikke orker mer, sier Petra Vinberg Linder, og forteller til Expressen at hun har drømt om å bli jordmor siden hun var 14 år.

Jordmora sier at hun har fått støtte fra kollegene sine, men at hun ikke har snakket med sykehusledelsen om hvor travelt det var den natta.

Hun er overrasket over responsen.

- Jeg hadde ikke trodd at bildet ville spre seg så fort. Plutselig ringte pressen da jeg våknet etter vakta. Hvis det er dette bildet som må til for at vi skal få en bedre hverdag på jobb, er det bra, sier jordmor Petra Vinberg Linder til Dagbladet.

Petra hylles av flere på Facebook etter at hun delte bildet. Blant annet skriver en person:

- Helt rått. Jeg har vært sykepleier siden 1993, og det har alltid vært et tøft yrke, skriver en kvinne.

- Helt sykt at man må jobbe under slike omstendigheter i en velferdsstat. Ikke rart at folk går på veggen, skriver en annen.

En tredje person kommenterer under Facebook-posten til Petra at det er beklagelig at hun ikke får pause.

- Vi får sjelden pause. Jeg hadde tid til en brødskive rundt klokka 05.20 i fire minutter når en pasient var på vei inn, svarer jordmora Petra.

- Trist

Ifølge Expressen er ikke dette første gang en jordmor forteller om travle dager på jobb. Jordmorforeningen advarte tidligere i vår om mangel på plasser på svenske fødeavdelinger.

Sofia Sailor-Waas, presseansvarlig ved Stockholm-sykehuset, sier til Expressen at det har vært ekstra trykk på fødeavdelingene de siste dagene.

Sailor-Waas sier at det vanligvis fødes rundt 22 barn om dagen på Stockholm-klinikkene, men at tallet har vært høyere denne uka.

På spørsmål fra Expressen om hva pressekontakten tenker om at Petra Vinberg Linder ikke hadde tid til å gå på do under en nattevakt, sier hun følgende:

- Sånn skal det ikke være. Jeg har ikke fått noe informasjon på dette, men ledere og ansatte er kontinuerlig i dialog. Det er trist hvis jordmødre har måttet oppleve dette, sier Sailor-Waas.