(Dagbladet): En norsk statsborger skal ha mistet livet i Kosovo. Det bekrefter Utenriksdepartementet overfor Dagbladet.
- Vi kan bekrefte at en norsk statsborger skal ha omkommet i Kosovo. Pårørende er varslet, sier kommunikasjonsrådgiver Ane Lunde i UD til Dagbladet.
UD vil foreløpig ikke si noe om omstendighetene rundt dødsfallet.
(Dagbladet): De siste dagene har det utspilt seg et heftig drama mellom realitystjernene Rob Kardashian (30) og Blac Chyna (29), som tidligere i år skal ha brutt forlovelsen sin.
Kardashian har rast mot Chyna på sosiale medier, der han blant annet har anklaget henne for å være utro. I tillegg publiserte han flere nakenbilder av henne, en handling som kan klassifiseres som «hevnporno».
Chyna har nå hyret inn den profilerte kjendisadvokaten Lisa Bloom (55). Fredag annonserte Bloom på Twitter at hun mandag kommer til å søke retten om besøksforbud mot Kardashian.
Og sannsynligvis vet 29-åringens nye advokat hvordan hun skal gå fram. Bloom har nemlig representert en rekke kvinnelige kjendiser – nå nylig «The O.C.»-stjerna Mischa Barton (31), som i mars ble offer for hevnporno. Bloom tok saken til retten, og salg av de intime opptakene av Barton ble stanset.
Men hvem er egentlig Lisa Bloom, som verken frykter høyprofilerte saker eller mektige motstandere som Bill Cosby (79) eller Donald Trump (71)?
Berømt mor og bok-suksess
Advokat Lisa Bloom tok sin bachelorgrad ved University of California (UCLA). Mens hun gikk der, sikret hun seg også tittelen National College Debate Champion, etter å ha vunnet en nasjonal debattkonkurranse, ifølge Heavy.
Deretter fullførte hun jussutdanningen sin ved prestisjeuniversitetet Yale Law School. På Yale vant hun dessuten Morris Tyler Moot Court-konkurransen et semester.
Det skal også nevnes at Bloom nærmest har blått advokatblod i årene. Hun er nemlig datter av den profilerte advokaten Gloria Allred (76), som deriblant representerer en rekke av kvinnene som har anklaget Bill Cosby for overgrep.
Etter endt utdanning grunnla Bloom sitt eget advokatfirma, The Bloom Firm, som i dag har ni ansatte advokater, ifølge firmaets nettsider. Og på Avvo.com, der man kan søke etter og finne advokater, har Blooms profil toppscore.
55-åringen har også ledet programmet «Lisa Bloom: Open Court», og bidratt som ekspert på «The Today Show» og på nyhetssendinger for blant annet NBC, CNN og CBS.
I tillegg har hun gitt ut flere bøker etter forfatterdebuten sin i 2011, da hun ga ut boka «Think: Straight Talk for Women to Stay Smart in a Dumbed-Down World», som havnet på bestselgerlista til New York Times.
Da Bloom annonserte på Twitter at hun er Blac Chynas nye advokat, var det imidlertid noen som reagerte.
Skuespiller Michael Rapaport (47) fyrte løs mot henne i en rekke tweets og anklaget henne for å utnytte klientene sine og ha en falsk agenda, ifølge The Wrap.
- Takk til Michael Rapaport og alle trollene mine, som hver dag minner meg på hvor mye hardere jeg må kjempe for kvinners rettigheter, uttaler Bloom til The Wrap om kritikken.
Privat er Lisa Bloom mor til to voksne barn, Sarah og Sam.
Dattera er selv utdannet advokat, og fullførte utdanningen sin ved Fordham Law School i 2015. Hun er nå ansatt ved Bryan Cave, og har tidligere vært praktikant hos statsadvokaten i New York, ifølge advokatfirmaets nettsider.
Bloom har også skrevet boka «Swagger: 10 Urgent Rules for Raising Boys [...]». Der setter hun blant annet fokus på hva foreldre med sønner kan gjøre for å gi dem en så god oppdragelse og så gode framtidsutsikter som mulig.
I et intervju med StyleBlueprint har hun likevel understreket at hun ikke var overbeskyttende eller sydde puter under armene på barna sine da de vokste opp:
- Jeg er ikke den typen forelder som er kjempebekymret. Jeg har alltid trodd på å lære dem det de trenger å kunne på det nivået de befinner seg på, og så la dem fly fritt, sier Bloom i intervjuet.
Ifølge en Harper’s Bazaar-artikkel fra 2010 er Bloom skilt fra faren til de to barna sine.
Før jul i 2014 giftet hun seg med internettentreprenør Braden Pollock. De siste månedene er det blitt hevdet at paret har gått fra hverandre, men det har verken Bloom eller Pollock bekreftet.
I fjor skapte for øvrig Bloom og Pollock overskrifter da de kjøpte den beryktede Los Feliz-eiendommen i Los Angeles for om lag 2,3 millioner dollar – cirka 19 millioner kroner.
I 1959 var det såkalte «drapshuset i Los Feliz» nemlig åsted for en blodig forbrytelse:
Legen Harold Perelson slo sin kone til døde med en hammer mens hun sov, før han prøvde å drepe tenåringsdattera og hennes to yngre søsken. Til slutt tok han sitt eget liv, ifølge The Hollywood Reporter.
Etter at de grusomme hendelsene fant sted i huset, var det ingen som flyttet inn der på mange tiår. Et par fra Lincoln Heights kjøpte eiendommen, men flyttet altså aldri inn. Det gjorde heller ikke sønnen deres, som arvet huset, ifølge Los Angeles Times.
Selv om eiendommen Bloom og ektemannen kjøpte har en dyster historie, har den potensial til å bli en luksuriøs familiebolig. Huset, som har tre etasjer, har et areal på drøyt 470 kvadratmeter.
Boligen rommer blant annet et bibliotek, spisestuer og dagligstuer, en ballsal med bar, fire soverom og tre bad. Eiendommen er dessuten utstyrt med to garasjer, med plass til henholdsvis tre og to biler.
Og i et intervju i august 2016, understreket Bloom at hun ikke lar seg skremme av det som har skjedd i huset – som ligger i favorittområdet hennes i Los Angeles.
- Jeg tror egentlig ikke på spøkelser og skumle ånder. Huset gjorde ikke noe galt. Huset er uskyldig. Det vi egentlig gjør er å legge en kjærlighetshistorie over en historie om hat, sa Bloom den gang, ifølge NBC Los Angeles.
Ved siden av at hun ikke lar seg skremme av spøkelseshistorier, har Lisa Bloom altså representert en rekke berømte klienter i profilerte saker.
Hun har vært advokaten til Michael Lohan (57), faren til den tidligere skandalestjerna Lindsay Lohan (31), og hun har representert ekskjæresten til Mel Gibson (61), Oksana Grigorieva (47), i en sak om mishandling og familievold, ifølge New York Daily News.
Da komiker Kathy Griffin (56) kom i hardt vær etter å ha posert med et avkuttet dokkehode i president Donald Trumps skikkelse, var Bloom ved hennes side da Griffin valgte å holde en pressekonferanse for å beklage seg.
I fjor representerte Bloom en anonym kvinne som hevdet at Trump hadde voldtatt henne over 20 år tidligere, den gang hun var 13 år gammel. Kvinnen trakk imidlertid tilbake søksmålet mot Trump i november – ifølge Bloom etter at klienten hennes hadde mottatt trusler, skrev Politico.
Bloom representerer dessuten tidligere supermodell Janice Dickinson (62), som hevder at hun ble dopet ned og voldtatt av Bill Cosby på 1980-tallet.
I tillegg representerte hun en kvinne som saksøkte Trump for seksuell trakassering, etter at han angivelig klådde på henne under en forretningsmiddag.
Blant Blooms klinter finner man også Dr. Wendy Walsh, som denne våren anklaget Fox News-programleder Bill O’Reilly (67) for seksuell trakassering.
Walsh hevdet blant annet at O’Reilly gikk tilbake på løfter om å skaffe henne en kommentatorjobb i Fox etter at hun avviste seksuelle framstøt fra han på et hotell i Los Angeles i 2013. O’Reilly fikk sparken i april etter flere anklager om seksuell trakassering, men han har fortsatt å hevde sin uskyld.
Med svak kronekurs blir ikke feriehandlingen like billig som den en gang var. Du kan imidlertid spare mye på å kreve tilbake momsen på det du handler. Noe langt fra flertallet gjør.
Selv om dette ikke er en krevende prosess, er det litt styrete. Men dersom du handler en del er det absolutt verdt det. Her er en steg for steg beskrivelse av hvordan du kan få tilbake momsen:
Si at du vil handle taxfree. Det er i butikken der du handler varen at selve prosessen starter. Mange, men ikke alle, butikker tilbyr deg taxfree shopping. Disse har gjerne et med «Tax free shopping», i for eksempel vinduet eller på et skilt ved kassen. Du må ofte selv si fra at du ønsker at du ønsker å få tilbake momsen. Ekspeditøren vil da fylle ut et skjema, og feste denne til kvitteringen din.
Kalkulator: Så mye kan du få tilbake http://www.globalblue.com/tax-free-shopping/refund-calculator/
Oppsøk tollvesenet for stempel. Neste steg i prosessen finner sted på flyplassen. Her må du oppsøke tollvesenet, eller egne skranker for momsrefusjon der dette finnes, for å få et stempel. Det er viktig at produktene ikke er brukt. Sørg også for å komme til flyplassen i god tid før flyet ditt går, slik at du rekker å få gjort alt du skal.
Få pengene tilbake. Siste steg i prosessen er å få pengene tilbake. Det lønner seg å spørre butikken der du handler varen om hvordan du går frem for å få tilbakebetalt merverdigeavgiften, men det kan i utgangspunktet gjøres på to måter:
1. Ved å oppsøke private agenter som tilbyr tilbakebetaling av penger på flyplassen, som for eksempel Global Blue (forutsetter at butikken du har handlet varen i har en avtale med disse)
2. Legge kvitteringene i en adressert konvolutt, og sende disse til for eksempel Global Blue
Da Norge står utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land, men ikke i Norden. Uansett om du har tenkt å kreve momsen tilbake eller ikke så lønner det seg å være oppmerksom på at det er grenser for hvor store verdier du kan ta med deg fra utlandet, uten å betale toll og avgifter. Mitt inntrykk er at mange ikke er klar over dette.
Har du vært utenfor Norge i mer enn 24 timer kan du ta med deg varer for inntil 6.000 norske kroner, toll- og avgiftsfritt. Har du vært borte mindre enn 24 timer kan du imidlertid bare ta med deg varer for inntil 3.000 kroner, uten å betale toll og avgifter.
Den europesiske menneskerettighetsdomstolen har besluttet at Belgia har rett til å forby muslimske kvinner å dekke ansiktet bak nikab og burka på offentlig sted.
Belgia innførte forbudet i 2010, til protester fra landets muslimer som mener at det strider mot religionsfriheten.
Forbudet ble klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i en kjennelse slår fast at belgiske myndigheter er i sin fulle rett til å forby heldekkende ansiktsplagg på offentlig sted.
I kjennelsen heter det at forbudet som er innført i Belgia er ment å knytte befolkningen tettere sammen, samt at det «beskytter andres rettigheter og frihet» og at «det er nødvendig i et demokratisk samfunn».
(NTB-AFP).
Forrige uke fikk den ruspolitiske samarbeidsorganisasjonen Actis adskillig mediedekning for en fersk undersøkelse om ungdom og alkohol, men betydelige deler av omtalen bygget på vesentlige misforståelser av hva tallene faktisk fortalte.
I sin topp-nyhetssak på egne nettsider, slår Actis selv stort opp at «1 av 4 unge kjøper alkohol i sosiale medier». I artikkelen utdypes det at «34 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år oppgir at de har fått kjøpe alkohol før fylte 18 år. I den yngste aldersgruppen (15-17 år) oppgir nesten 1 av 5 (17 prosent) at de har handlet fra sprittaxi når de har kjøpt alkohol. 1 av 4 har kjøpt via sosiale medier.»
Realiteten er imidlertid at det er 17% av de mindreårige som har kjøpt alkohol som har gjort dette fra sprittaxi. Og ettersom det kun er 21% av alle de mindreårige i undersøkelsen som har kjøpt alkohol noe som helst sted, så er det bare fire prosent av alle under 18 som har gjort dette. (Som Actis selv nevner, er prosenttallene de siterer hentet fra to litt ulike grupper – mer om dette her.)
Tilsvarende er det en av fire mindreårige alkoholkjøpere som har kjøpt via sosiale medier, hvilket utgjør drøyt fem prosent av alle under 18 – altså én av tjue, ikke én av fire som Actis påstår.
Og når TV2 samme dag formidlet funnene under tittelen «Unge kjøper sprit i sosiale medier» forteller ingressen tilsvarende at «En av fire unge under 18 år har kjøpt alkohol ved hjelp av sosiale medier» og artikkelteksten sier helt direkte (og helt feilaktig) at «Actis har spurt mer enn 1000 unge mellom 15 og 20 år om hvor de kjøper alkohol. 26 prosent av de under 18 svarer at de har kjøpt drikkevarer gjennom sosiale medier.»
Når Actis etterhvert ble gjort oppmerksom på feilen i TV2-artikkelen, henvendte de seg til TV2 og ba dem korrigere, slk at det nå står at «En av fire unge under 18 år som har kjøpt alkohol, har fått tak i det via sosiale medier» og tilsvarende i artikkelteksten.
Actis’ egen artikkel har de derimot ikke tatt seg bryet med å rette, selv om den altså begår nøyaktig den samme feilen i overskriften. Også Actis’ deling på Twitter av den feilaktige TV2-artikkelen (med den uriktige ingressen direkte gjengitt i tweeten), har fått bli stående.
Heller ikke Dagsavisens artikkel om samme tema er blitt korrigert, selv om den viderebringer nøyaktig samme feil (denne gangen som et direkte sitat fra Actis-leder Mina Gerhardsen): «Hver fjerde mellom 15 og 17 år har kjøpt alkohol gjennom sosiale medier. Fire av ti mellom 15 og 20 år i Oslo, har kjøpt fra de såkalte sprittaxiene, ramser Gerhardsen opp.»
Tilsvarende forteller Actis-artikkelen også (fortsatt) at «I hovedstaden har hele 43 prosent oppgitt å ha kjøpt alkohol fra ”sprittaxi”.» – selv om også dette 43% tallet er kun blant de som har kjøpt alkohol (under 18).
Et annet spørsmål i samme undersøkelse spurte om «Hvordan får ungdom under 18 år i din omgangskrets tak i alkohol?» Generelt må man være veldig forsiktig med å bruke slike spørsmål på formen «Kjenner du noen som ___?» for å måle den faktiske forekomsten av noe. Hvis man spør «Har noen i din omgangskrets motorsykkel?», så vil åpenbart andelen som svarer «Ja» på dette være milevidt høyere enn andelen faktiske motorsyklister (ettersom hver eneste motorsyklist vil gi opphav til en mengde folk som kjenner en motorsyklist).
NTBs gjengivelse av undersøkelsen refererer i hvert fall spørsmålet noenlunde presist («Fire av ti sier de vet om foreldre som gir alkohol til mindreårige») og uten å trekke noen overdrevne slutninger fra dette. Actis går litt lengre enn dette når de kaller det «Bekymringsfullt at 4 av 10 unge vet om foreldre som gir alkohol til mindreårige», men også her er i hvert fall gjengivelsen av fakta korrekt.
Men så, uken etter, bestemte Actis seg for å lage og dele et bilde (både på Twitter og Facebook) med teksten «4 av 10 mindreårige får alkohol av foreldrene».
Og da det ble påpekt at dette overhodet ikke er korrekt (hvis 4 av 10 kjenner noen som dette gjelder, er det åpenbart langt færre personer enn dette som faktisk får alkohol av foreldrene), så svarte Actis like godt med å hevde at det var deres feil som var riktig og NTBs korrekte rapportering som var «upresis».
Etterhvert innså Actis at bildet deres var feil og slettet det fra Facebook og Twitter – men ikke før de hadde rukket å forsvare det med at «Opinion skriver i rapporten at «40 % får av foreldre». Vi har lagt dette til grunn». Og det er helt riktig at Opinion faktisk har skrevet dette, i en kontekst der Actis’ tolkning av dette er den åpenbart naturlige. Men det fremgår også på samme side av presentasjonen at det faktiske spørsmålet man svarte på var «Hvordan får ungdom under 18 år i din omgangskrets tak i alkohol?».
Og på samme måte som journalister har et ansvar for å faktisk sjekke tall mot primærkilden og ikke bare stole blindt på andres gjengivelse, så bør også en organisasjon ta ansvar for å dobbeltsjekke tallene i de studiene som de selv formidler til offentligheten. Én ting er dersom man ikke har statistisk kompetanse til å ettergå mer detaljerte faglige beregninger, men så elementære kontroller som å sjekke hva folk egentlig ble spurt om i din undersøkelse, burde være en selvfølge i alle slike sammenhenger.
Når i tillegg Opinion opplyser at «spørsmålene er det primært Actis som har utformet» – og når Actis allerede har delt en avisartikkel som gjenga ting korrekt – blir det rimelig tynt å skulle unnskylde seg med at man ukritisk videreførte Opinions åpenbart uriktige gjengivelse.
Og så lenge det (dessverre) fortsatt er slik at de fleste journalister er slepphendte med å gjøre denne jobben, og bare ukritisk viderebringer faktapåstander fra diverse interesseorganisasjoner uten å ettergå grunnlaget, må i hvert fall seriøse organisasjoner selv ta ansvar for at deres presentasjon av tallene kommer til å fungere som ‘primærkilde’ for svært mye offentlig dekning av saken, og at de derfor må være ekstra påpasselige med å være presise og korrekte.
En vesentlig lengre og mer detaljert versjon av artikkelen er publisert på forfatterens blogg.
Nordmenn er forberedt på at utenlandsferien kan koste tre ganger mer enn norgesferien, ifølge en fersk undersøkelse.
Ferietid er for mange synonymt med reising, og pengene sitter gjerne litt løsere på ferieenn til hverdags. Spesielt når det gjelder ferier i utlandet. En fersk undersøkelse fra Sparebank 1 viser nemlig at nordmenn tredobler budsjettet på utenlandsreiser, sammenlignet med når vi ferierer i Norge.
Nordmenn som skal på utenlandsferie, vil i år i snitt bruke 25.600 kroner, mens de som ferierer i Norge, vil bruke 7.746 kroner.
– Feriebudsjettet øker rett og slett fordi det ofte koster mer å feriere utenlands. Men det er noe nordmenn er klar over, og vi er derfor forberedt på å bruke ekstra mye penger når vi legger ferien til utlandet, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.
En av grunnene til at vi bruker mindre penger på ferien i Norge, er at mange av oss drar på hytta. Da blir både reisekostnader og opphold billigere.
– Man slipper utgifter til hotell, lager mat selv og bader i sjøen istedenfor badeland. Men det mange ikke tenker på er at den hytta koster en del, den og. Men det blir totalt sett, gjennom hele året, sier Gundersen.
Han tror også nordmenn bruker mer penger i utlandet rett og slett fordi folk vil unne seg litt ekstra.
– Man vil kose seg og ikke være gnien på euroen. Også må man gjerne kjøpe alle måltider ute, og man bruker penger på shopping og aktiviteter. Pengene sitter løsere, sier han.
53 prosent av de spurte i undersøkelsen svarer at de skal på utenlandsferie i år, noe som er en liten økning fra 2015 og 2016. Da var det henholdsvis 50 og 52 prosent som svarte at de skulle reise utenlands.
Gundersen mener økningen i år skyldes at mange opplevde usikkerhet for jobb og inntekt etter oljeprisfallet. Det er også en markant økning i nordmenns feriebudsjett i år.
– Nordmenns feriebudsjett har vokst med hele 17 prosent fra i fjor til i år. Det er en kraftig økning som jeg mener kan forklares med at usikkerheten er i ferd med å slippe taket og at vi derfor er mer villige til å bruke penger på ferie og reise, sier han. (NTB)
Donald Trump jr. ble informert før møtet med Natalia Veselnitskaja om at russiske myndigheter ønsket å fremme hans fars presidentkandidatur.
The New York Times viser til tre kilder som kjenner til en epost, sendt av musikkpublisist Rob Goldstone, som skal ha blitt sendt til Trump Jr. før hans møte med den russiske advokaten.
Der skal han ifølge avisen ha fått beskjed om at en del av materialet som ville bli presentert i møtet, var en del av den russisk regjeringens innsats for å hjelpe Donald Trumps kandidatur.
En ikke navngitt advokat for Trump Jr. betegner avisens sak som en storm i et vannglass. Mark Corallo, en talsmann for president Trumps advokat, ønsker ikke å kommentere saken.
Møtet med Veselnitskaja har Trump Jr. innrømmet fant sted fordi advokaten hevdet å ha opplysninger som kunne være skadelig for hans fars motkandidat Hillary Clinton.
– Ingen detaljer eller ytterligere informasjon ble lagt fram eller tilbudt. Det ble raskt klart at hun ikke hadde noen relevant informasjon, har Trump Jr. uttalt.
– Jeg er ikke den første personen i en valgkamp som stiller opp på et møte for å få informasjon om en motstander, tvitret den amerikanske presidentens sønn sarkastisk mandag.
Mark Warner i Senatets etterretningskomité sier han absolutt vil høre om president Donald Trumps eldste sønns møte med en russisk advokat før presidentvalget.
– Det er første gang at offentligheten har sett et tydelig bevis på at folk i Trumps kampanjeapparat har møtt russerne, sier Warner.
Virginia-senatoren ville ikke si om han allerede visste om møtet, og om den russiske advokaten allerede var en del av komiteens etterforskning om Russlands mulige innblanding i presidentvalget.
Trump Jr. skriver på Twitter at han gledelig samarbeider med etterretningskomiteen. Han har hyret inn en advokat som skal representere ham i etterforskningen.
Ifølge amerikanske medier var det den russiske advokaten Natalia Veselnitskaja som ba om møtet, som ble satt opp med bistand fra Emin Agalarov, sønnen til en eiendomsutvikler som tidligere hadde hatt kontakt med Donald Trump om et hotellprosjekt.
Trump er også å se i en musikkvideo med Agalarov fra 2013, sammen med en rekke Miss Universe-deltakere. Trump eide på den tiden rettighetene til Miss Universe.
Veselnitskaja skal ha hevdet at hun hadde opplysninger om ulovlige pengebidrag til Hillary Clintons valgkamp som kunne være «nyttig» for Trump, noe Trump Jr. fant interessant.
Det var The New York Times som først omtalte møtet, som Trump Jr. først hevdet dreide seg om adopsjonslovgivning og amerikaneres mulighet til å adoptere russiske barn.
Donald Trumps svigersønn Jared Kushner og daværende valgkampleder Paul Manafort deltok også på møtet med Veselnitskaja.
Russiske myndigheter nekter kjennskap til møtet mellom Trumps sønn og den russiske advokaten.
– Vi kan ikke holde styr på enhver russiske advokat som har møter i Russland eller utlandet, sier president Vladimir Putins talsmann, Dmitrij Peskov.
(NTB)
Omar Elabdellaoui, Tarik og Mohamed Elyounoussi og Haitam Aleesami er bare noen av de fargerike representantene hos Lars Lagerbäck.
Samtidig reiser kvinnenes landslagssjef Martin Sjögren nedover til Nederland med en tropp som ikke speiler et moderne, norsk samfunn.
- Dette kan jeg for lite om, men jeg registrerer og reflekterer over temaet. Det jeg vet er at dette er i ferd med å forandre seg hos de aller yngste. Der er den multikulturelle representasjonen mye større enn vi ser på seniornivå, sier generalsekretær i Norges Fotballforbund, Pål Bjerketvedt til NTB.
- Favner ikke fotballfamilien hele det norske samfunnet?
- Det er skummelt for meg å trekke den konklusjonen, men du har rett i at det først og fremst er et etnisk norsk lag som stiller i EM, innrømmer NFF-toppen.
Nå lover han å ta grep.
- Kvinnefotballen er blitt et eget prosjekt, og der får vi se nærmere på denne problemstillingen, sier Bjerketvedt.
Norge reiser til EM i Nederland som en outsider. Spillselskapene mener de norske jentene er sjette beste nasjon før avspark.
- Det gir et riktig bilde. Vi er definitivt i en outsidersituasjon denne gangen. Vi må ha mange som presterer på et høyt nivå. Det er veldig spennende å gå inn i et mesterskap ved å være i angrepsposisjon, sier Bjerketvedt.
Han drar ned for å se Norges to første kamper i gruppespillet, mot vertsnasjon Nederland og Belgia.
- Og jeg drar gjerne ned igjen på finalen 6. august, sier en spent generalsekretær.
Ada Hegerberg og de andre jentene får en knalltøff åpning mot vertsnasjonen Nederland.
- Det blir en krevende åpningskamp. På den annen side ligger alltid det største presset på hjemmenasjonen med 28.000 tilskuere på stadionet i Utrecht. En god opplevelse i første kamp er viktig. Vi snakker om jevne lag. Vi kan slå alle, og i realiteten også tape mot alle lag. Jeg tror vi tar oss videre, sier generalsekretæren.
Han er spent på hvordan fjorårets mange utskiftninger vil påvirke i EM-sluttspillet.
- Jeg sitter med en følelse av at prestasjonen vil øke. Det er relativt mange nye, ferske spillere etter store utskiftninger i 2016. Det er talentfulle spillere som ikke har spilt så mye i mesterskap. Dermed ligger det i kortene at du får en stadig bedre prestasjonsutvikling, sier Bjerketvedt.
- Samtidig har vi en veldig bra sentrallinje, fra keeper til Maren (Mjelde), Caro (Graham Hansen) og Ada (Hegerberg). Du har en stabilitet i disse spillerne, som er rutinerte og meriterte sin unge alder til tross. Det bør være mulig med en normal start å nå en semifinale, sier NFF-toppen.
16/7: Nederland – Norge (NRK)
20/7: Norge – Belgia (TV 2)
24/7: Norge – Danmark (TV 2)
(NTB)
På 90-tallet herjet den dansk-norske gruppa Aqua på hitlistene verden over. I 2001 tok det brått slutt og medlemmene gikk hvert til sitt.
Nylig bestemte René Dif (49), Søren Rasted (48) og Lene Nystrøm (43) seg for å gjenopplive gruppa som trio.
I helgen stod de på scenen foran tusenvis av publikummere under showet «Vi som elsker 90-tallet» i Stockholm, skriver svenske Hänt.
Det var aldri sikkert at de skulle stå på scenen igjen etter 2001. Det fortalte trioen til Aftonbladet før konserten.
- Hadde vi fortsatt sammen, hadde vi drept hverandre. Å ta et skritt tilbake og la Aqua forsvinne var en veldig god beslutning. Å spille en gang i blant er som å åpne en gave og det gjør det kult å være rundt hverandre, sier gitaristen Søren Rasted til avisen.
For vokalisten René Dif var det de små tingene som begynte å plage ham. Blant annet forteller han at bare måten en av de andre pusset tennene på begynte å bli irriterende.
Popgruppa ble verdensberømte med låter som «Barbie Girl,» «Dr. Jones» og «Cartoon Heroes» på 90-tallet.
I 2016 ble kvartetten til en trio da Claus Norreen (47) valgte å hoppe av. Splitten var helt uten drama, men ifølge Rasted er ikke lenger Aqua det samme.
- Vi kommer alltid til å savne Claus. Han var en stor del av det hele. Det er en annen kjemi. Iblant er det lettere når man er tre istedet for fire. Jeg tror ikke han kommer til å bli med igjen, men vi er fremdeles venner, sier han i intervjuet med Aftonbladet.
- For oss var det ikke dramatisk i det hele tatt. Vi respekterer beslutningen hans, sier Dif.
Aqua skal spille til sammen ti konserter i Danmark og Sverige i sommer, men timeplanen er mindre presset enn da de turnerte på 90-tallet.
Nå gjelder det nemlig å ha det gøy, og ikke stresse.
Under konsertene er det de gode, gamle hitlåtene som spilles, men gruppen ser ikke bortifra at de kanskje slipper nye sanger i fremtiden.
- Jeg tror ikke vi kommer til å slippe et album. Vi kommer kanskje til å slippe nye låter. Vi har tenkt på å gjøre noe senere i år. Eller kanskje neste år. Vi har ikke bestemt noe ennå, sier Rasted.
Selv om det er over 20 år siden gruppen hadde sin storhetstid, er René Dif sikker i sin sak.
Han tror ikke bandet har vært bedre enn det de er nå, og sammenligner prosessen med vin som bare blir bedre med tiden.
I april ble det kjent at Lene Nystrøm og Søren Rasted gikk hvert til sitt etter 15 års ekteskap. Sammen har de barna Billy (11) og India (12).
- Min mann Søren og jeg har etter snart 16 års ekteskap valgt å gå hver til vårt. Dette gjør vi i enighet og med den største respekt for hverandre, het det i en uttalelse Nystrøms manager, Ole Fr. Jonsbråten, sendte til VG og det danske nyhetsbyrået Ritzau.
I et intervju med Alt for Damene i 2010, fortalte Rasted om forholdet sitt til norske Nystrøm.
- Lene var den jenta jeg kjente aller best i hele verden, og det er nok bra at man kjenner hverandres dårlige sider før man gifter seg, fortalte han den gang.
I samme intervju innrømmet dansken at han en periode fryktet for ekteskapet sitt, og at han var nødt til å ta seg kraftig sammen for å redde familieidyllen.
På grunn av Aquas enorme suksess på 90-tallet, er Rastad og Nystrøm antakeligvis sikret for resten av livet.
Ifølge Dagbladet har eks-paret tjent omkring 210 millioner kroner til sammen, men Lene Nystrøms manager, Ole Fr. Jonsbråten, forklarte overfor avisa at skilsmissen ikke vil ha negativ innvirkning på økonomien.
- Som de selv uttaler: «dette gjør vi i enighet og med den største respekt for hverandre», svarer vel egentlig godt nok, på at de er godt forlikt. Begge to, med familie, sitter trygt og godt i det, for resten av livet, sa han til Dagbladet.
Se og hør
(Dagbladet): Hele fire timer og 48 minutter tok det før det kunne kåres en vinner i Wimbledon-kampen mellom Gilles Müller (34) og Rafael Nadal (31) i går kveld. Til slutt gikk Müller fra Luxembourg seirende ut av oppgjøret, og er klar for kvartfinalen.
Etterpå var planen at Novak Djokovic og Adrian Mannarino skulle spille på bane 1 i Wimbledon. Men fordi kampen i forveien dro ut – og mørket senket seg – ble oppgjøret utsatt til i dag.
Det betyr én hviledag mindre for serberen Djokovic før en eventuell kvartfinale. Dette får tenniseksperter til å reagere, og Djokovic-fans til å rase.
- Bra gjort Wimbledon #not, skriver tennisreporteren Matt Zemek på Twitter.
Wimbledon-ledelsen hadde to alternativer: De kunne ta sjansen på at kampen mellom Müller og Nadal tok slutt innen rimelig tid. Eller de kunne flytte oppgjøret mellom Djokovic og Mannarino til centercourten. De gikk for alternativ én. Og mislyktes.
Bataljen mellom Müller og Nadal varte og rakk. Gilles kunne til slutt strekke armene i været halvannen time etter den første matchballen. Femte sett endte med 15-13.
Kampen var ferdig klokka 21.35. På grunn av mørket er det ikke forsvarlig med spill etter klokka 22.00. Avisa Expressen viser til flere aktører som reagerer på skjebnen til den påfølgende kampen med Djokovic. Også BBC skriver at Djokovic-fansen er frustrert.
- Wimbledon spilte høyt (og tapte) når de ikke flyttet Djokovic-Mannarino-kampen til centercourten umiddelbart, skriver tennisekspert Ben Rothenberg i New York Times.
- Wimbledons håndtering av Djokovic: Alt som er idiotisk med tennisledelsens beslutning, skriver tenissreporteren Matt Zemek.
Den mest fornøyde mannen i går kveld var Gilles Müller, ranket som nummer 26 i verden. Han vant de to første settene 6-3, 6-4.
Nadal – ranket som nummer to bak briten Andy Murray – slo tilbake med å vinne de to neste settene med de samme sifrene. Deretter femte sett, der Müller kunne juble etter 15-13.
Før kampen hadde ikke Nadal avgitt et sett på hele 28 Grand Slam-sett.
