bilindustrien

DG går fram med 0,5 prosentpoeng til en oppslutning på 4,1 prosent på en fersk meningsmåling.

De grønne ville dermed fått sju mandater på Stortinget, basert på partimålingen InFact har gjort for VG. Det er like mange som SV har i dag.

–Det betyr at vi har en gruppe på Stortinget som kan jobbe på veldig mange forskjellige politikkområder, og at vi kan ha innflytelse på hvem som blir den neste statsministeren, sier MDG-talsperson Une Aina Bastholm til avisen.

Partiet ligger også tett oppunder sperregrensen på en måling Norfakta nylig gjorde for Klassekampen og Nationen. Der lå partiet an til 3,9 prosents oppslutning.

Rødt og Frp går mest tilbake på søndagens VG-måling. Partibarometeret er heller ikke noe å juble for for Venstre, som på ny havner under sperregrensen. På den andre siden er det Høyre og Senterpartiet som går mest fram.

Øvrige partier: Rødt 2,8 (-0,7), SV 4,5 (0), Ap 31,9 (-0,5), Sp 13,0 (+1,2), MDG 4,1 (+0,5), V 3,5 (+0,3), KrF 4,6 (-0,2), Høyre 21,1 (+0,6), Frp 11,9 (-0,6), andre 2,7 (-0,6).

Tallene er i prosent med endringer fra juni. Feilmarginen er på 1,7 prosent.

(NTB)

Veterinærinstituttet har funnet ulovlig genmodifisert (GMO) soya i vegetarianske «kyllingburgere» fra den malaysiske produsenten Greenfarm, melder Mattilsynet. Funnet ble gjort i en prøve tatt hos importøren Star Soya Import AS i Kristiansund.

Vegetarburgerne det gjelder er distribuert til kjede-uavhengige butikker i Sør-Norge og merket med «Best før 21.12.2018».

Per i dag er ingen genmodifiserte produkter godkjent som matvarer i Norge. Senterpartiet er blant dem som har ivret særlig for en fortsatt restriktiv politikk ovenfor genmodifisert mat:

- Det er først og fremst ut fra et føre-var-prinsipp at vi bør ha et GMO-forbud. I tillegg er det etisk trøblete å endre på naturen, sier SPs stortingsrepresentant Geir Pollestad til Dagbladet.

Kollega Per Olaf Lundteigen er også krystallklar:

- Vi må være konsekvente: Genmodifiserte planter er ikke tillatt i Norge. Derfor må det slås kraftfullt ned på firmaer som jukser. Sånn er det med den saken!

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sier følgende til Dagbladet torsdag ettermiddag:

- Vi har et klart regelverk. Det forventer vi oss at alle forholder seg til.

Ifølge Shan i Star Soya Import skal hele det aktuelle partiet være trukket tilbake fra butikkene, men skulle du ha rukket å kjøpe en av vegetarburgerne før GMO-soyaen ble oppdaget, er rådet fra myndighetene klart: Kast eller levér det tilbake i butikk.

Leverer du vegetarburgerne inn der du kjøpte dem, kan du få pengene tilbake.

Restriktivt regelverk

«Norge fører en restriktiv politikk når det gjelder genmodifisert mat. I tråd med dette er det satt strenge krav til godkjenning og merking av slik mat. Hittil er ingen genmodifiserte produkter godkjent som matvarer i Norge,» skriver Helse- og omsorgsdepartementet om GMO.

Regelverket som omhandler genmodifiserte organismer (GMO) i Norge er komplekst, og ansvaret er fordelt mellom ulike aktører og departementer.

Det norske regelverket er harmonisert med EUs regelverk, og begge er blant de strengeste i verden, forklarer Aslaug Hagen, seniorrådgiver i planteseksjonen i Mattilsynet.

- Begge regelverk krever risikovurdering og godkjenning av alle GMO.

Det er likevel ikke slik at dersom et produkt er godkjent i EU, at det automatisk blir godkjent i Norge. Man må søke om å få godkjenning.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i Norge kontrollerer likevel fortløpende stoffer som godkjennes i EU, for å være klare tilfelle de norske reglene skulle endres.

- Vi har kunnskap om GMO utgjør en helserisiko, men det betyr ikke at disse blir godkjent selv om de er trygge å spise, sier Hagen.

-Det er ulovlig å selge produkter som inneholder ingredienser laget fra EU-godkjent GMO uten at de samtidig er forhåndsgodkjent av Mattilsynet, sier Hagen. – Vi har ikke mottatt noen søknader om slik godkjenning, og derfor har vi ikke vurdert verken godkjenning eller forbud av noen slike produkter.

Ikke farlig, bare ulovlig

Er du blant dem som har kjøpt – og spist opp – burgerne, kan du slappe trygt av. De genmodifiserte soyabønnene som er funnet i vegetarburgerne er ifølge Mattilsynet risikovurdert og godkjent av EUs mattrygghetsorgan EFSA.

Også den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet har undersøkt denne typen soya-bønner og konkludert med at de er like trygge å spise som ikke-genmodifisert soya.

Likevel blir forbrukerne oppfordret til å kaste dem – eller levere dem tilbake i butikken der de også vil bli destruert.

- Vi kan jo ikke oppfordre til å spise ulovlige produkter, sier Aslaug Hagen, seniorrådgiver i planteseksjonen i Mattilsynet, til Dagbladet.

Hagen innrømmer at de nok kunne vært klarere i meldingen og vært tydeligere på at det ikke er nødvendig å kaste disse burgerne.

- Regelverket er slik at om et produkt eller en råvare ikke er godkjent for salg i Norge, så er det forbudt.

- Det handler også om å kunne ta informerte valg: Det er krav om klar merking av godkjent GMO, slik at forbrukerne skal kunne ta et informert valg: Vil jeg spise mat med genmodifisete ingredienser – eller ikke.

- Ikke kast!

- Jeg synes det er utrolig kult at Mattilsynet også sjekker vegetarprodukter. Vi er veldig heldige i Norge som har et Mattilsyn, sier Mari Hult fra Vegetarbloggen.

Thomas H. Olsen fra bloggen Veganmannen synes det er fint at Mattilsynet følger opp regelverket som eksisterer, men setter spørsmålstegn vet at maten destrueres.

- Det å oppfordre folk til å kaste den burgeren, som om den var giftig, er så unødvendig – det er helt forferdelig, sier Olsen til Dagbladet.

Matminister Dale sier følgende om at forbrukerne blir oppfordret til å kaste soya-bønner som er like trygge å spise som ikke-genmodifisert soya:

- Vi er opptatt av å finne fleksible løsninger. Reglene er klare, og her har aktørene et ansvar for at dette ikke skal skje.

Geir Pollestad i SP sier følgende om matsvinnet som oppstår som følge av loven:

- Det bør folk velge selv. Forbudet mot GMO er ikke begrunnet i å kunne spise litt GMO-mat. For egen del forsøker jeg generelt å unngå vegetarburger, sier Pollestad.

De samme burgerne kan selges lovlig, rett over grensen i Sverige.

- Det er så mye spiselig mat som kastes, og det er et mye større problem for meg enn funn av GMO.

Lettere å få godkjenninger?

Selv om ingen GMOer er tillatt som mat i Norge i dag, betyr ikke det at det er forbudt.

- I EU er det godkjent en rekke forskjellige GMOer, men i Norge er det ingen som har søkt om å få godkjenning ennå. Derfor er det heller ingen genmodifiserte matvarer som er tillatt å selge, sier Hagen i Mattilsynet.

I dag vedtok Klima- og miljødepartementet nye rutiner for behandling av saker om GMO som er godkjent i EU. Dette skal sikre raskere og mer forutsigbar vurdering om GMO-er skal tillates i Norge.

Dette gjelder imidlertid ikke GMO i mat.

(Dagbladet): Følger du mye – eller kanskje ikke så mye – med på tennis, har du sikkert bemerket deg at for eksempel både Rafael Nadal (31), Roger Federer (35) og Novak Djokovic (30) herjer helt i toppen – slik de har gjort i mange år allerede.

De tre har alle passert 30 år, og skal med det snart være på vei ned. Men nei da, det er de absolutt ikke. For verdens fem beste tennisspillere har en snittalder på 31,6 år.

- Ja, man kan kalle det en eldrebølge, sier Eurosport-ekspert Christer Francke til Dagbladet.

Snittalderen høyere

For det er «gamlegutta» som herjer.

Ser vi fem år tilbake i tid – altså i 2012 – var fire av de fem samme inne blant verdens fem beste tennisspillere, og snittalderen på 27,2 år.

- Snittet i topp ti og topp 100 har blitt eldre. Jeg vet ikke om det er en trend bare i tennis, men kanskje i samfunnet generelt? Folk er flinkere til å ta vare på fysikken, sier Francke.

Francke mener at utøverne har blitt flinkere til å trene smartere og spise riktigere – og ikke minst har de den økonomiske muligheten til å satse lenger. I tillegg har det blitt gjevt å vinne på flere arenaer, så lysten er til stede.

- I gamle dager dro ikke Björn Borg og John McEnroe til Australia for å spille, men i dag er det gjevt. Det er fristende å holde på lenger, og da blir det en eldrebølge. De gutta der (Murray, Nadal, Djokovic, Wawrinka og Federer) er jævlig gode, men at utøvere presterer når de blir eldre, gjelder nok i mange sporter, sier Eurosport-eksperten.

Andre idrettshelter

Eksempel: Marit Bjørgen er 37 år gammel, og kan likevel fortsatt fullt berettiget kalles langrennsdronning. Ole Einar Bjørndalen (43) holder fortsatt stand i verdenstoppen i skiskyting. Manchester United-spiller Ryan Giggs spilte fotball på toppnivå til han la opp som 41-åring.

Altså: Det er ikke bare en trend i tennis. Francke mener dog at tennis er en sport man ikke kan holde på med noe særlig lengre enn 40-årsalderen.

- I noen utholdenhetsidretter kan man dra det ganske langt. I tennis er det derimot mye skader, så å holde på så lenge er unikt. Det er veldig mye belastning på rygg og knær og andre ledd – så man kan ikke helt skjønne at de klarer det, sier Francke.

Han drar fram Rafael Nadal, som har vært veldig skadeplaget i karrieren. Han har slitt med skader i blant annet knær, rygg og håndledd.

- Han har en spillestil som river i stykker kroppen. At han har klart å holde på så lenge, er egentlig mot alle odds. Federer, derimot, har vært lite skadet og har holdt på i over 20 år nå. Det er imponerende. Han har nesten aldri vært skadet, sier Francke.

- Han har en kropp som er laget for å drive idrett. Han har en teknikk ingen annen tennisspiller noen gang har hatt. Alt flyter, liksom. Det er grunnen til at han holde på så lenge, sier Francke.

PS! Wimbledon-turneringa går nå inn i sin siste uke. Både Murray, Nadal, Djokovic, Wawrinka og Federer er naturligvis fortsatt med.

(Dagbladet): En mann i 30-årene ble lørdag kveld funnet død i en leilighet i Odins gate i Skien.

- Vi anser det som sannsynlig at avdøde er drept. Omstendighetene for den vurderingen, og om hendelsesforløpet, ønsker vi ikke å gå ut med nå. Det er fordi vi ønsker å minske risikoen for at vitner og andre skal bli påvirket, sier politiadvokat Tine Henriksen ved Sør-Øst politidistrikt til Dagbladet.

- Fått noe informasjon

Politiet fikk melding om en livløs person i Odinsgate i Skien klokka 21.19 lørdag kveld. Det var to personer i leiligheten som meldte fra. Da politiet kom til stedet, var mannen død.

- Kan dere si noe om hva slags tilknytning disse to har til avdøde?

- Det er også detaljer vi ikke ønsker å gå ut med nå, utover at det var to personer som kom inn i leiligheten og så meldte fra, sier Henriksen.

Telemarks-politiet får bistand fra Kripos og jobber nå med både taktisk og teknisk etterforskning, med arbeid på åstedet, samt vitneavhør.

- Har vitneavhørene gitt dere noe?

- Vi har fått informasjon som har vært av interesse for å klarlegge hendelsesforløpet, sier Henriksen, som ikke ønsker å utdype.

Funnet i egen leilighet

Politiet jobber også med å kartlegge avdødes bevegelser.

- Vi jobber med det. Det er åpenbart interessant, sier Henriksen.

Så langt er det ingen som er pågrepet eller siktet i saken.

Ifølge ta.no var den avdøde mannen bosatt på adressen han ble funnet på.

- Jeg ønsker ikke å si noe om det, utover at han ble funnet i en leilighet, sier Henriksen.

Ingen kom til skade i hendelsen i Bergen sentrum natt til søndag, forteller operasjonsleder Eivind Hellesund i Vest politidistrikt til NTB om den noe uvanlige tildragelsen.

– Han har altså vært over på serveringsstedet ved siden av der han jobber og tatt seg en øl i arbeidstiden. Oppførselen hans gjorde at de ikke ville ham der. Det oppsto klammeri mellom dem, og da gikk han inn på sin egen arbeidsplass og hentet en kniv, forteller Hellesund.

Det oppsto også en krangel med noen andre som satt på utsiden av serveringsstedet. Politiet fikk kontroll på den mistenkte, en mann i slutten av 40-årene, som må tilbringe natten i arresten.

Med den utviklingen saken fikk, blir trolig en øl i arbeidstiden mannens minste bekymring. I tillegg må han belage seg på et oppgjør med ordensmakten.

(NTB)

De siste 20 årene har politiet fått tilgang til en rekke nye overvåkingsmetoder og skjulte tvangsmidler. Utvidet adgang til kommunikasjonskontroll, romavlytting, dataavlesning og nå nylig åpningen for at politiet kan bruke fysisk makt for å tvinge noen til å åpne en telefon som er biometrisk låst f.eks. med fingeravtrykk.

Det har også kommet flere forslag om å utvide muligheten til overvåkning. Etterretningstjenesten ønsker seg et såkalt digitalt grenseforsvar, som i realiteten er en digital grenseovervåkning, og PST har ønsket seg tilgang til å samle inn, lagre og analysere stordata.

En del av denne utviklingen er naturlig. I takt med at teknologien og trusselbildet endrer seg er det naturlig at politiet og etterretningstjenesten har behov for nye metoder. Det som bør bekymre oss er hvor langt det har gått, og at virkningen av de nye metodene i liten grad er evaluert. Vi har altså gitt fra oss mye privatliv, uten at det er klart at det har gjort oss vesentlig tryggere.

Det som derimot blir stadig klarere er at vi som samfunn betaler en stadig større pris for all overvåkningen. Mange har fryktet at omfattende overvåkning skal føre til en nedkjølingseffekt i samfunnet hvor vi ikke våger å si det vi mener, eller lar være å oppsøke informasjon i frykt for at vi skal plukkes opp. Stadig mer tyder på at vi er i opplever en slik nedkjølingseffekt.

I følge tall fra en undersøkelse gjort av Datatilsynet har så mange som 800 000 nordmenn har latt være å gjøre søk på nett i frykt for hvordan opplysninger kan bli brukt senere. Så mange som 26 prosent av oss har valgt å heller ta en samtale muntlig enn elektronisk av samme grunn. Det er ikke bare i Norge vi ser denne trenden. En studie fra universitetet i Oxford har vist at antallet som søkte på Wikipedia artikler som omhandlet terror f.eks. «bilbombe» eller «Taliban» sank med 20% etter Snowden-avsløringene.

Det er et stor tap for oss som samfunn dersom mange ikke lengre våger å oppsøke informasjon. Et velfungerende demokrati er avhengig av en opplyst befolkningen og en kritisk offentlighet. Det svekkes når det er områder vi holder oss unna i frykt for at det skal få konsekvenser for oss senere.

Nedkjølingseffekten rammer også viktige samfunnsfunksjoner som varsling og medias evne til å utøve en kontrollfunksjon. Mange som varsler om kritikkverdige forhold tar stor risiko, og mange av de nye overvåking metodene som dataavlesning gjør det vanskeligere for varslere å forbli anonyme. På motsatt side er det vanskeligere for journalister å sikre at kildene deres forblir anonyme.

I takt med at de negative sidene ved overvåkning blir stadig klarere er det på tide med en full gjennomgang av alle fullmakter politiet og etterretningstjenestene har fått de siste tiårene. I tillegg trenger vi mer kunnskap om hvor godt de ulike typene med overvåkning virker.

Den sterke tilliten mellom borgere og myndigheter er noe av det som gjør oss til et vellykket samfunn. Med stor grad av overvåkingen ser vi at denne tilliten svekkes – det kommer tydelig til uttrykk ved at vi endrer adferd i frykt for overvåkning. Lund-kommisjonen som kom i 1996 er en viktig påminnelse om at vi har god grunn til å være skeptisk til å gi myndighetene for vide fullmakter.

Skal vi fortsatt ha den store graden av tillit med oss inn i fremtiden er vi nødt til å tenke oss om to ganger før vi innfører mer overvåkning, og ikke minst gå to steg tilbake for å se om all overvåkingen vi har åpnet for er nødvendig.

(Dagbladet): – Vi kom ut fra Ingensteds og så tre personer stå og krangle utenfor Blå. En som var høyere enn de andre, trakk en pistol og skjøt tre skudd. To menn falt om og krabbet inn gjennom inngangsdøra på Blå, forteller en 28-åring til Dagbladet.

- Jeg hoppet mot veggen for ikke å bli truffet. Folk begynte å løpe til og fra åstedet – gjerningsmannen og vennene hans løp fra stedet, legger han til.

Gjest truffet

Til sammen fire personer ligger på sykehus etter å ha blitt skutt utenfor utestedet Blå i natt. Politiet har kontroll på én mann, og har sperret av et stort område rundt utestedet ved Akerselva mens de etterforsker den dramatiske hendelsen.

En 23-årig kvinne ble også vitne til skytingen. Hun understøtter beretningen om krangel.

- En mann dro fram en pistol og skjøt fire skudd. En gjest var blant dem som ble truffet. Jeg begynte å løpe og gjemte meg etter hvert på utestedet Ingensteds (nabostedet til Blå, red.anm.), forteller 23-åringen.

Hun er sikker i sin sak:

- Det var personlig.

Én pågrepet

Politiets innsatsleder Hanne Nordve opplyser at de fire skadde var bevisste da de ble kjørt til Ullevål sykehus, men at skadeomfanget er uavklart.

- De skadde er både ansatte og gjester, sier hun.

Hun forteller også at de har kontroll på én mann.

- Det er uklart hvorvidt flere var involvert, sier hun.

Politiet gjennomfører i natt tekniske og taktiske undersøkelser på stedet.

(Dagbladet): Politiet meldte på Twitter i 02:30 at fire personer er skutt ved utestedet Blå i Oslo. Dagbladets reporter på stedet forteller at væpnet politi har sperret av åstedet.

Innsatsleder på stedet, Hanne Nordve, forteller at fire personer er skutt, og at samtlige var ved bevissthet da de ble ført til Ullevål sykehus.

- Skadeomfanget er uklart, sier Nordve til Dagbladet.

Mann pågrepet

Hun opplyser også at politiet har pågrepet en mann i forbindelse med hendelsen. Det er uvisst hvorvidt flere er innblandet, og motivet er uklart.

- Vi holder på med å undersøke detaljene nærmere, forteller operasjonsleder André Kråkenes i Oslo politidistrikt til Dagbladet.

Han legger til at politiet var rett ved utestedet da meldingene om skuddene kom.

Politiet vet ennå ikke noe om foranledningen, men har fått opplyst at det var en krangel på utestedet før hendelsen inntraff.

Så folk som løp

Dagbladet har vært i kontakt med vitner som befant seg på naboutestedet Ingensteds. De forteller at de hørte fire skudd, og at evakueringen av Ingensteds gikk rolig for seg, men at de ble holdt innendørs en tid i etterkant av skuddlydene.

Dette av sikkerhetshensyn.

- Vi så folk som løp forbi, sier Miriam Reiss om hendelsen.

Dagbladet får opplyst at skytingen skjedde utendørs i mellomgangen mellom de to utestedene. Et vitne forteller at han observerte en mann som ble pågrepet av politiet.

Vedkommende skal ha vært aggressiv.

Konsert på Blå

Politiet melder at de kommer tilbake med mer informasjon.

Et arrangement på Facebook viser at det var konsert på utestedet da skytingen skal ha inntruffet.

Dette i form av den amerikanske hip-hop-artisten Kool G Rap.

Daglig leder av utestedet Blå, Eyvind Brox, sier at han ikke kan kommentere saken overfor Dagbladet.

- Nå assisterer jeg politiet slik at de får gjort jobben sin så godt de kan. Jeg kan ikke kommentere ut over det akkurat nå, sier Brox klokka 03.33.