bilindustrien

I en kampanje på Facebook skriver Arbeiderpartiet: «Under FrP i regjering har pensjonistene opplevd svekket kjøpekraft, mens andre har fått økning». Velgerfrieriet er både billig og skittent.

Forslag til ny pensjonsordning ble lagt frem av Arbeiderpartiets regjering i 2009. Pensjonsordningen inneholdt endel viktige endringer, bl.a.:

1. Levealderjustering – en total «pensjonspott» fordeles på antall år SSB forventer at ditt årskull kommer til å leve etter at du har gått av med pensjon

2. Fleksibelt pensjonsuttak fra 62 år – tidligere kunne alderspensjonen fra folketrygden tidligst tas ut fra 67 år

3. Alleårsopptjening – pensjonen baseres på alle årene du er i arbeid – ikke bare de 20 beste årene, slik som før

4. Underregulering – pensjoner under utbetaling skal justeres i tråd med reallønnsvekst (lønnsvekst minus prisvekst), men fratrukket en faktor på 0,75 %

Underreguleringen innebærer at pensjoner under utbetaling skal oppreguleres med reallønnsveksten, og deretter skal det trekkes fra 0,75 %. FrP var eneste parti som stemte imot pensjonsreformen, bl.a. begrunnet i underreguleringen på 0,75 %.

Vi skal ikke fortape oss i tall og beregninger, men underreguleringen medfører at lavere reallønnsvekst enn 0,75 % vil gi pensjonistene negativ kjøpekraftsutvikling. Kort sagt: Selv om pensjonen øker fra 10 til 12 kroner, får du kjøpt mindre smør dersom prisen per pakke øker fra 5 til 7 kroner.

De siste årenes lave reallønnsvekst innebærer at pensjonistene for første gang får redusert kjøpekraft som følge av underreguleringen. Dette mener Arbeiderpartiet er FrPs feil. På sine hjemmesider lanserer Ap et pensjonsforslag, som angivelig er i tråd med pensjonsforliket.

Arbeiderpartiet hevder det ønsker en mer rettferdig pensjonsordning, og kaller underreguleringens virkninger «uheldige». Ap foreslår videre at pensjonene skal reguleres basert på gjennomsnitt av forventet lønns- og prisvekst.

Men forslaget om regulering i tråd med gjennomsnittet av forventet lønns- og prisvekst, mente Arbeiderpartiet var en dårlig idé i 2009.

I forslaget fra Arbeiderpartiets egen regjering står det, på s. 122, at en regulering basert på gjennomsnittet av forventet lønns- og prisvekst, er for ustabil. I stedet for gjennomsnittet valgte derfor den rødgrønne regjeringen et fast trekk på 0,75 %. Dette ville gi «mer stabil utvikling i pensjonistenes inntekter sammenliknet med yrkesaktives inntekter enn en regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.»

I tillegg fremgår følgende: «Ved en fast faktor på 0,75 prosent vil pensjonistene få negativ kjøpekraftsutvikling når reallønnsveksten er lavere enn 0,75 prosent.»

Det var altså klokkeklart for Arbeiderpartiet – og intensjonen med forslaget – at lav reallønnsvekst ville gi redusert kjøpekraft for pensjonistene. Både LO, Unio og Akademikerne advarte mot dette – til ingen nytte. Forslaget viser også at det aldri var Arbeiderpartiets intensjon at pensjonistene skulle ha samme kjøpekraftsutvikling som lønnsmottakerne.

Er det slik å forstå at Arbeiderpartiet nå har gått bort fra sin egen pensjonsreform?

Om Arbeiderpartiets utfall mot FrP i denne saken skyldes mangelfull kunnskap om egen politikk, eller anger over egen pensjonsreform, vites ikke. Uansett er ingen av delene gode argumenter for å ha tillit til Arbeiderpartiet skyldplassering.

(Dagbladet): I går falt dommen: Os kommune fattet vedtak om skadefelling av den aggressive knoppsvana «Havnesjefen».

Overrasket
- Det var viktig at vi fikk gjort en grundig vurdering og at alle forhold ble vurdert. Utfallet er at det blir gitt løyve for å felle «Havnesjefen», sa ordfører Marie Elisabeth Lunde Bruarøy (H) til Dagbladet etter at dommen falt.

Løyvet gjelder fra 23.07.17 og 14 dager fram.

- Dette gjelder fra 23. juli av den grunn at mor ligger og skifter fjær, hun er ikke like sterk nå. Svanefamilien må ivaretas, sa Bruarøy.

Ruben Mjelde Oddekalv er nestleder i Norges Miljøvernforbund. Han ble overrasket over gårsdagens avgjørelse.

- Jeg trodde at de skulle finne en løsning som dekket begge sider av saken.

Oddekalv presiserer at han synes det er forståelig at folk reagerer og at det er aldri kjekt når det er barn inne i bildet. Samtidig mener han at det ikke er svanens feil når noen går inn på det som svanen anser som sitt område.

- Jeg vil ikke klandre de voksne som var ansvarlige der, ting skjer når vi ferdes ute i naturen og vi må forholde oss til det.

Vesentlig forskjell på hunde- og svaneangrep
- Om en hund hadde angrepet en liten barnehagejente så ville den blitt avlivet, hvorfor er det annerledes med en svane?

- For meg er det en vesentlig forskjell: En hund er eierens ansvar. Men når vi oppsøker svanens område så må vi trekke oss unna. Svanen er et vilt dyr som ingen har ansvar for, sier Oddekalv.

«Havnesjefen» er et enkelttilfelle, men Oddekalv mener dette blir en prinsipiell sak som reiser viktige spørsmål. Han har blitt kontaktet av flere innbyggere i Os som har vært bekymret for at noen skal ta saken i egne hender.

- Vi kan ikke kategorisk avlive alt som er en trussel. Vi kan ikke trygge alt på bekostning av ville skapninger. Mennesket tar stor plass, vi må også gi plass og ta hensyn.

I går kveld ble det sendt klage til kommunen fra Norges Miljøvernforbund, hvor de krever at Os kommune omgjør vedtaket om å om å avlive knoppsvanen.

- Det er andre tiltak som er mer fornuftige. Det burde informeres enda mer om hvordan innbyggerne skal oppføre seg rundt en svane. I verste fall kan vi gå med på å forsøke å flytte flokken, sier Oddekalv.

«Hevnaksjon»
Han forteller at «Havnesjefen» er del av en flokk og har forsørgeransvar.

- 23. juli er svaneungene fortsatt for små. Det er reell fare for at de blir skadelidende og ikke får den omsorg og beskyttelse de trenger. De vil holde seg til mor og far til rundt februar eller mars. De er ikke klare i slutten av juli.

«Havnesjefen» er ekstra aggressiv nå som han har ansvar for små barn, men han vil roe seg ned når de blir større.

- Aggresjonsnivået hos knoppsvanehanner faller etter dette og man kan da anse tiltaket som en «hevnaksjon». Når hunnen er i mytingen har hannen et særlig ansvar for å verne flokken, derfor er aggresjonsnivået høyt, forteller Oddekalv.

Vedlagt i klagen legger han ved en rekke paragrafer. Han mener at kommunens vedtak er i gråsonen i mange av paragrafene.

Gikk imot ekspertenes anbefaling
I dag skriver NRK at for faglige råd om hva kommunen skulle gjøre med svanen, henvendte landbrukskontoret seg til tre medlemmer av Norsk Ornitologisk Forening. Kommunen valgte å gå imot deres anbefalinger.

Dette bekrefter Lars Ågren, fylkesleder for Norsk Ornitologisk Forening avdeling Hordaland, til Dagbladet.

- Det stemmer. Vi sendte et brev til kommunen hvor vi skrev at dette var normal oppførsel og at det vil roe seg. Kommunen har tatt en annen avgjørelse på deres premisser som går på beskyttelse av innbyggere og sommersesong.

Samtidig er Ågren helt enig i at episoden med barnehagejenta var unormal.

- Det var merkelig oppførsel. Dessverre har jeg lest at han har vært plaget og kan ha blitt mer menneskesky.

Norsk ornitologisk forenings anbefaling til kommunen var å la svanen få leve, fordi nå myter moren. Hun mister fjærene og etterpå skifter de plass.

- Da vil han bli roligere, og kommunen burde heller se an saken da, sier han, og legger til at en forening for fuglevern vil jo helst ikke anbefale å skade et dyr.

Akkurat som Oddekalv, sier også Ågren at imens hunder er under menneskers beskyttelse og kontroll, så er svanen en vill fugl som ingen kan kontrollere.

Sender klagen til fylkesmannen
Ordfører Bruarøy forteller til Dagbladet at de har gått nøye gjennom brevet fra NMF, og ifølge henne er det ingen av disse opplysningene som ikke ble vurdert da kommunen behandlet saken.

Men i forhold til NMF og deres klage på vedtaket har hun i dag lest nøyere på Naturmangfoldloven § 62.

- Det er ikke klagerett for andreparter, men ifølge denne loven har fylkesmannen klagerett. Så vi har sendt det til han, også får vi se om han vurderer å bruke klageretten eller om han mener at vi har gjort et gyldig vedtak i tråd med loven, sier Bruarøy.

Hun mener at det ikke kommer godt nok fram at kommunen har prøvd med tiltak i mange år, med god hjelp fra «svanehjelpen» som har hatt fokus på svanene i området.

- Vi har gitt ut informasjon, satt opp skilt og forklart innbyggerne at man må ta hensyn og aktsomhet. Vi har prøvd disse avbøtende tiltakene, sier Bruarøy.

Svanen angrep barnehagejente
Ordføreren vet at knoppsvanen er aggressiv i hekketida, men mener at episoden på fredag er forbi dette.

Fredag forrige uke gikk hannsvanen til angrep mot et barnehagebarn i vannkanten i Mobergsvika. Svanen svømte bort til barnet, hogg tak i kragen på redningsvesten hennes og dro jenta med seg noen meter ut i sjøen og under vann, ifølge Midtsiden.

- Det var en helt uprovosert hendelse. Svanen gikk til angrep på den lille jenta uten at familien hans var til stede, de var rundt en kilometer unna. Det var en dramatisk episode.

Ordføreren forteller at familien til jenta er takknemlige for at kommunen har tatt denne avgjørelsen.

- De ønsker, som de fleste andre osinger, at vi kunne hatt «Havnesjefen» her i framtida, men når han angriper små barn må vi prioritere det allmenne sikkerhetstilsyn sier Bruarøy.

Er uttrykket «svenske tilstander» helt uten relevans for det svenske samfunnet, og dessuten noe innvandringskritikere har funnet på bare for snakke Sverige ned og å begrense innvandringa?

Forfatter og tidligere justisminister Anne Holt har nylig skrevet et innlegg i Dagens Nyheter der disse påstandene framkommer. Dessverre er teksten preget av feil, forvregninger, misforståelser og mangel på tidsperspektiv.

La meg begynne med uttrykket «svenske tilstander». Anne Holt oversetter det med «det svenske tilståndet». Med andre ord «den svenske tilstanden». At den svenske tilstanden slett ikke er ille, har hun selvfølgelig rett i. Økonomien går godt.

Svenske tilstander er imidlertid noe helt annet. Det handler om enkelte utviklingstrekk som er svært bekymringsverdige. La meg starte med noe som har fått altfor liten oppmerksomhet: seksuelle overgrep mot kvinner.

Antallet kvinner som melder at de er rammet av seksuelle overgrep, er doblet på bare tre år. Og eksempler på dette fikk vi nylig gjennom voldtektene på Västerås Cityfestival, Håkan Hellström konsert, og Bråvallafestivalen. Unge kvinner ute for å ha det hyggelig på konsert ender opp med traumer for livet.

Svaret på slike overgrep er at kvinner tilpasser seg og får sin bevegelsesfrihet begrensa. Eller at konserter avlyses. Det svenske samfunnet endres grunnleggende, en tilpasser seg realitetene. Resultatet kan bli at antallet overgrep går ned, og Anne Holt triumferende kan si: Se det er ikke så ille som folk skal ha det til; det går seg til.

Den andre feilen Holt gjør, er at hun sammenligner dagens flyktningstrømmer med 90-tallets interne, europeiske flyktningestrømmer for å fortelle hvor godt det skal gå. Bosnierne «är i dag suveräna segrare i integrationen», skriver Holt i innlegget. Hvilket er helt riktig. Men de som i dag flykter til Sverige, er afrikanere og asiater. Med et helt annet utdanningsnivå og kulturell bakgrunn. Etter ni år i Sverige har kun halvparten av dagens flyktninger kommet i jobb.

Sverige er ett av verdens beste land å bo i når det gjelder likhet og velferd, skriver Holt. Hvilket på mange måter er riktig. Men det hun ikke forholder seg til, er at det er i ferd med å skje en dramatisk endring. På grunn av innvandring har Sverige gjennom flere år vært ett av de landene i den rike verden der forskjellene øker mest.

Følger Holt i det hele tatt med på hva som skjer i Sverige, eller lirer hun bare av seg noen fraser for å gjøre seg populær i enkelte kretser? er et spørsmål en kan stille seg. Har hun for eksempel lest nasjonaløkonomen Tino Sanandajis bok «Massutmaning»? En grundig og faktabasert bok som beskriver i detalj hvor galt det har gått og er i ferd med å gå.

La meg – for å illustrere ett av Sanandajis poenger – til slutt referere noe av det han har skrevet og som forteller noe om hvor løgnaktig og desinformerende debatten om innvandring har vært i Sverige (og som Holt bygger opp om). I 2014 meldte avisa Dagens Nyheter i Sverige at Sandviken kommune tjener over en halv milliard kroner på innvandring. I dag vet vi fasiten: kommunen kommer i år til å gå med 52 millioner kroner i underskudd. På grunn av innvandring.

(Dagbladet): Oslo politidistrikt opplyser i en pressemelding at 25 personer er pågrepet i en større innsats mot kriminelle nettverk i Oslo.

- Dette er en del av en økt innsats som har begått i de siste månedene, opplyser politiet.

Fem personer er varetektsfengslet, siktet for narkotikalovbrudd, ifølge politiet.

Dagbladet får opplyst at varetektsfengslingene av minst tre personer i Oslo tingrett i midten av forrige uke er involvert i sakskomplekset.

Ifølge fengslingskjennelsene ble de identifisert gjennom videoovervåkning av et skogsområde der det, ifølge politiet, var plassert et narkotikadepot.

Politiet anser mennene å tilhøre en kriminell gruppe, ifølge kjennelsene. Retten omtaler at det dreier seg om «et betydelig kvantum narkotika».

- Det arbeides aktivt for å avdekke bakmenn i saken. Ytterligere pågripelser kan ikke utelukkes, heter det i kjennelsen mot en av de siktede mennene.

Oslo tingrett skriver i kjennelsen mot en av de siktede:

- I denne saken fremgår det av spaningsrapporten at det er betydelig omsetning av narkotika på Holmlia og at dette er organisert.

Advokaten til en av de siktede, en 20 år gammel mann, sier hans klient benekter å være del av et kriminelt nettverk.

- Min klient erkjenner ikke straffskyld. Han er siktet i forbindelse med et begrenset hasjbeslag, ikke for å tilhøre et organisert kriminelt nettverk, sier advokaten.

Politiet skal ha en pressekonferanse om saken klokka 15 i dag.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Ifølge en EU-kilde jobbes det med å få den kreftsyke fredsprisvinneren Liu Xiaobo til Europa.

Det får NTB bekreftet tirsdag ettermiddag.

Siden det ble kjent at Liu lider av uhelbredelig leverkreft, har EU vært «i tett kontakt med kinesiske myndigheter for mer informasjon og en mulig flytting av Liu til Europa for behandling», opplyser kilden, som uttaler seg anonymt om saken.

Det er EUs utenrikssjef Federica Mogherini som har bedt Kina om å løslate fredsprisvinneren.

Erna taus

Liu har vært fengslet siden 2009. Det var i forrige uke det ble kjent at han er kreftsyk, og at han nå er sluppet ut av fengselet for å få behandling på et sykehus i Shenyang. Liu fikk fredsprisen i 2010.

Erna Solberg har vært taus om Norge, som delte ut fredsprisen til Xiaobo, stiller seg bak EUs krav om å løslate Liu.

Dagbladet møtte statsministeren i Drammen mandag. Heller ikke mandag ville Solberg svare på spørsmålet om hun støtter kraver om frigivelsen.

- Vi har hatt et vanskelig forhold i seks år med Kina, og vi har jobbet mye for å få tilbake igjen et godt og fortrolig forhold som gjør at vi kan ta opp vanskelige saker også i fremtiden. Men det er fortatt et skjørt samarbeid og såvidt som jeg ser det er det ingen andre land hvor statsministere og utenriksministere tar opp dette spørsmålet. Vi har valgt å håndtere dette med talsmannsperson i UD, sier Solberg til Dagbladets reporter i Drammen.

Forventer løslatelse

EUs utenrikssjef Federica Mogherini sa følgende forrige uke:

- I lys av den sviktende helsen og alvorlige tilstanden til fredsprisvinner Liu Xiaobo forventer EU at Kina umiddelbart innvilger prøveløslatelse på humanitært grunnlag og lar ham motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller i utlandet, sa Federica Mogherini i en uttalelse fredag i forrige uke.

- Samtidig forventer vi at Kina fjerner alle restriksjoner på bevegelsesfriheten til Lius kone og familiemedlemmer. De må stå fritt til å møte og få besøk av hvem de vil og til å kommunisere fritt med omverdenen, sa hun.

Lius sak skal også ha blitt tatt opp direkte med Kinas statsminister Li Keqiang da han besøkte Brussel for en måned siden.

Saken oppdaters.

(Dagbladet): - Det finnes minst ni helnorske haier, forteller marinbiolog Fredrik Myhre, som er leder av organisasjonen Hjelp Havets Haier (HHH) til Dagbladet.

Han mener ingen av artene er farlige for mennesker.

-Tvert imot, sier Myhre.

- Det er mennesker som er farlige for haien.

Han utdyper:

- Det eneste som er virkelig farlig med hai at de forsvinner fra verdenshavene i et vanvittig høyt tempo. Den mest truede dyregruppa i havet er haien. Av verdens rundt 500 haiarter er en fjerdedel direkte utrydningstruet i dag. Vi mennesker fisker 100 millioner hai hvert år. Det er hele tre per sekund, 365 dager i året. Dette høye antallet klarer dessverre ikke haiene å erstatte, sier Myhre.

Pigghå
Forrige uke, utenfor Reve på Jærkysten, dykket han med en av de haiartene som anses som vanligst i Norge; Pigghå.

- Det er ganske fantastisk å kunne dykke med mange hundre hai samtidig i norsk farvann, sier marinbiologen, som har en mastergrad i fiskebiologi fra Universitetet i Bergen.

Pigghå forekommer langs hele Norskekysten, men er vanligst i Sør-Norge og nordover til Trøndelagskysten. Den anses likevel som sterkt utrydningstruet på grunn av et tidligere overfiske. Vi trenger derfor nå en egen forvaltningsplan for pigghå som skal bygge opp igjen bestanden, sier Myhre.

Pigghå finnes på relativt grunt vann, men forekommer også ute på de større kontinentalhyllene ned til dybder på 600 meter. Den svømmer i store stimer et par ganger i året. En stor stim kan faktisk ha nesten 20 000 pigghå, forteller Myhre.

Pigghåen jakter gjerne på sild, torskefisker og akkar som haien liker godt å spise. De største hunnene kan nå en kroppslengde på rundt 160 cm og totalvekt på rundt 9 kg. Hannene blir litt mindre.

Brugde
Brugda kan bli over 11 meter lang, og er verdens nest største haiart, kun slått av hvalhaien, sier Myhre.

I Norge ble det seinest observert brugde i fjor, forteller han.

- Den ble faktisk tatt med garn i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden den 22. desember.

Brugda finnes i i nesten alle verdens hav, fra polare områder til tropiske farvann. I Norge er den å finne langs hele Norskekysten, ifølge Myhre.

- Brugda svømmer gjerne i overflaten hvor den spiser plankton. Planktonet filtrerer brugda med de store gjellegitterstavene sine som sitter i gjelleområdet på haien, sier han.

Håbrann
Det er aldri blitt observert hvithai i Norge, ifølge Myhre, men det er flere ganger likevel blitt meldt om at folk har sett kanskje den mest kjente og beryktede haiarten.

- Hver gang noen mener å ha sett en hvithai i Norge, har det vist seg å være enten en håbrann – som likner veldig, men ikke blir like stor – eller en ryggfinne av en brugde, sier Myhre.

Håbrannen befinner seg ifølge ham langs hele Norskekysten, men hovedsakelig i Norskehavet og Nordsjøen.

- Haiarten er en av våre farvanns største og store hunner kan nå en lengde av 3 meter, mens vekta kan bli over 200 kilo, sier Myhre.

Av de ni typiske haiartene som finnes langs Norskekysten, er håbrannen hans favoritt.

- Hvorfor det?

- Den er ganske mystisk; det er mye vi ikke vet om den, og den vandrer over store avstander. Også er den en av de største rovfiskene som finnes i norsk farvann. Det er dessuten en hai, som i likhet med hvithaien, har et eget varmeorgan i kroppen, som gjør at den kan bevege seg svært raskt når den jakter på maten sin, sier Myhre.

Gråhai
Gråhai finnes i tempererte hav verden over, også i Middelhavet. I Norge er den å finne langs hele Norskekysten, men hyppigst på Vestlandet.

- Denne haiarten er en aktiv, og sterk svømmer som kan tilbakelegge store avstander. Også denne arten kan danne små stimer, sier Myhre.

- Gråhaien oppholder seg både langs bunnen og i de frie vannmasser. På menyen har arten torskefisk – spesielt hvitting -, krepsdyr, pigghuder og blekksprut, forteller Myhre.

Svarthå
Svarthåen utbredelse er helt fra er observert Nordøst-Atlanteren til kysten av Vest-Afrika. Den finnes i tillegg i Middelhavet.

- Svarthåen er den minste haiarten i norske farvann med sin opptil 60 cm lange kropp. Den ar et karakteristisk utseende: kroppsfargen er mørk, nesten svart, og huden kan kjennes ut som fløyel. Svarthåen kan også produsere sitt eget lys i havdypet, med lysorganer på kroppen.

- Svarthåen finnes som regel på mellom 70 og 2000 meters dyp, hvor den livnærer seg av lysprikkfisk, kolmule, blekksprut og krepsdyr, forteller Myhre.

Småflekket rødhai
– Småflekket rødhai er en av to haier i rødhaifamilien som finnes i våre farvann. Den er vanlig i Nordøst-Atlanteren ned til kysten av Vest-Afrika, men finnes også i Middelhavet.

- Kroppslengden blir sjelden over 100 cm og vekta er opptil 2 kg. Som navnet antyder er denne haien dekket av små, mørke flekker da hovedsakelig på ryggsiden, sier Myhre.

Den småflekkede rødhaien kan påtreffes både på grunt vann og ned til 110 meters dybde.

Håhjel
Hågjelen er hovedsakelig en bunnfisk som livnærer seg av det den måtte finne på relativt dypt vann, da vanlig dybde for denne haien er 150–1000 meter, ifølge marinbiologen.

- Føden består gjerne av krill, rekebarn, dypvannsreker, blekksprut, vassild og øyepål.

- Her til landet er den vanligst i Sør-Norge. Den finnes ellers fra Nordøst-Atlanteren ned til Vest-Afrika, samt Middelhavet.

Håkjerring
– Denne haiarten har utbredelse i den nordlige Atlanterhavet og nordlige polare farvann. Den er å finne langs hele norskekysten, med unntak av Oslofjorden, ifølge Myhre. Det fantes faktisk en egen håkjerringbestand i Bunnefjorden også fram til 1960-tallet, men haiene i dypet her tålte mest sannsynlig ikke all forurensingen som skjedde lokalt i denne tidsperioden.

Håkjerringa er norskekystens nest største haiart (etter brugda) og kan nå en maksimallengde over 7 meter.

– Arten er utpreget arktisk og trives best i farvann med temperaturer mellom 0–7 °C. Håkjerringa er hovedsakelig en bunnfisk som lever på dybder fra 200–600 meter, men i nordområdene er haien også vanlig i overflaten, sier Myhre.

– Ikke farlige
- Er det noen fare for at disse ni haiartene kan angripe mennesker?

– Nei, ingen av dem vil det. Det eneste man bør være oppmerksom på er at Pigghåen har to pigger med giftkjertler i. Disse bør man ikke stikke seg på, for det kan resultere i litt hissige sår og i verste fall blodforgiftning, sier Myhre.

Han forteller at det i tillegg til de«ni helnorske haiartene», finnes mange eksempler på at enkelte andre haiarter har vært på norgesbesøk.

- De mer sjeldne er gjester som blåhai, bramblehai, havengel, revehai, kortfinnet makrellhai, storflekket rødhai og oxynotus centrina.

Amerikansk-støttede opprørsstyrker har nå kommet seg forbi muren og inn i gamlebyen til den syriske byen Raqqa, ifølge amerikansk militære, melder BBC.

Målet er å ta kontrollen over det som har vært terrorgruppa Den såkalte islamske staten (IS)’ hovedstad i Syria siden sommeren 2014.

- Koalisjonsstyrkene har støttet SDF i deres kamp for å komme seg inn i Raqqa ved å åpne to små hull i Rafiqah-muren som omringer gamlebyen, sier amerikanernes Centcom i en pressemelding i går kveld, ifølge Al Jazeera.

Lang kamp

Amerikanerne sier at den internasjonale koalisjonen hjalp opprørsstyrkene (Syriske demokratiske styrker (SDF) med å rykke fram mot byen ved å skyte mot to deler av den historiske muren. SDF er en arabisk-kurdisk allianse som ble opprettet i 2015.

I flere måneder har nå ulike grupper jobbet seg sakte, men sikkert fram mot Raqqa. Byen skal ha hatt opp til 4000 IS-krigere, men flere medier melder at det nå bare er noen hundretalls IS-militære igjen.

Kampen for å fjerne IS fra Raqqa startet i november.

- Ikke ofre sivile

FN melder at minst 173 personer er drept i juni måned, men frykter at tallet er langt høyere. Verdensorganisasjonen ber nå de ulike militære gruppene om å akseptere krigens regler, slik at «sivile ikke må bli ofret for en rask militær seier», ifølge BBC.

Det antas at rundt 100 000 mennesker bor i området det nå kjempes om, og at IS forhindrer folk fra å flykte.

Det er tre uker siden Ingebrigtsen la seg på operasjonsbordet for å få orden på hamstringproblemene som har plaget ham i lengre tid. Det markerte slutten på denne friidrettssesongen – og starten på opptreningen for å komme tilbake til neste sesong.

Skal vi tro far og trener Gjert Ingebrigtsen, går alt etter planen med 26-åringen.

- Faktisk i overkant av hva vi kunne forvente. I dag (mandag) er det første dagen med trening.

Full trening i oktober

Nå har den eldste løperbroren i Ingebrigtsen-flokken satt i gang med et treningsopplegg som er lagt opp sammen med det medisinske apparatet, en opptreningsplan som skal følges fram til oktober.

- Med den planen som nå er lagt, er det snakk om 1. oktober. Han kan begynne å løpe igjen første uken i august, og etter åtte uker med løping så skal han være tilbake i full trening igjen, sier Gjert Ingebrigtsen til NTB.

Etter mange år som toppidrettsutøver har kroppen til Henrik Ingebrigtsen en restitusjonsevne som er relativt bra.

- Han har ingen smerter relatert til operasjonen. Så dette kommer til å gå veldig bra hvis det fortsetter i samme retning som nå. Han vil komme tilbake på toppnivå relativt raskt, sier faren.

I disse dager trener Ingebrigtsen tre økter hver dag. Først en treningsøkt i basseng, deretter motorikk, bevegelighet og styrke midt på dagen, før kveldsøkta inntil videre består av rolig gange. Så langt etter operasjonen har det gått mest i motorikk, bevegelighet og styrke.

Solid fysisk form

- Det har gått fort, og det har gått veldig bra, sier pappa Ingebrigtsen, som ikke er overrasket over hvor rask framgang sønnen har hatt etter operasjonen.

- Det vi har sett fra tidligere skader er at restitusjonsgraden for en aktiv utøver er veldig bra. Han var veldig godt trent da han tok operasjonen, det beste han noen gang har vært fysisk. Og det er et godt utgangspunkt når det siste du gjør før du legger deg på operasjonsbordet er å trene. Så forutsetningene har vært veldig, veldig bra, sier han.

Nå handler det om ikke å bli for ivrig, men holde seg til planen som er lagt.

- Han får ikke lov til å forsere noen ting med mindre det er avklart, avslutter Gjert Ingebrigtsen.

(NTB)

Sommeren er dessverre høysesong for innbruddstyver, da mange er bortreist på ferie.

Heldigvis er det flere enkle grep du kan gjøre som minimerer sjansen for at det blir innbrudd i din bolig.

Overvåk boligen din selv

Du kan unngå alarmselskap og dyr månedsavgift om du gjør det selv. Med enkle overvåkningskameraer har du full oversikt over boligen til enhver tid. Det eneste du trenger da er tilkoblet strøm og et trådløst nettverk i huset. OBS: Husk å lage et bra og sikkert passord!

Et enda enklere alternativ er overvåkningskameraer som går på batteri – da trenger du bare et trådløst nettverk. Disse kameraene er dessuten også egnet for utendørsbruk.

Med begge disse alternativene får du livebilder av høy kvalitet på telefonen eller på nett (opp til deg!). Når du setter på funksjonen som «armerer» huset, reagerer kameraene på lyd, bevegelse, eller begge. Dette stiller du inn selv etter behov. Dersom kameraene registrerer noe, får du beskjed på mobil og epost med en gang, og da kan du ringe politiet selv. Kameraet spiller inn video i HD-kvalitet som lagres i skyen, slik at du har det tilgjengelig. Kameraene fungerer også i mørket.

En annen ting som er effektivt er å sette avskrekkende alarm-klistremerker på dører og vinduer. Tyver unngår stort sett boliger som er utstyrt med alarm, så dette er en enkel og svært billig sikkerhet.

Pass også på at du sjekker låsene på både dører og vinduer. Har du verandadør, bør du sjekke at låsen der er god – eventuelt vurdere å sette på en ekstralås. Låsene på verandadører er ofte ikke så sikre, og er et lett mål for tyver som vil inn i boligen.

Det neste trikset er helt ekstremt lett å gjennomføre. Her er det nemlig noe du ikke bør gjøre – og det er å annonsere ferieplanene på Facebook eller andre sosiale medier. Mange kjeltringer saumfarer sosiale medier på jakt etter feriekunngjøringer, og vet dermed nøyaktig hvilke boliger som står tomme når.

Lur tyven til å tro at du er hjemme

Det er viktig å gi inntrykk av at du er hjemme, selv når du ikke er det. Å alliere deg med en nabo eller to er et godt tips. Naboen kan tømme postkassa, legge litt søppel i din søppelkasse, vanne blomstene og til og med parkere bilen hos deg en dag eller to.

I tillegg er det fint å titte innom boligen med jevne mellomrom for å sjekke at ingenting har forandret seg. Tyvene har flere triks for å sjekke om du er hjemme – for eksempel kan de sette noe (en kost, noen småsteiner) foran ytterdøra eller sette teip på dørhåndtaket for å se om det blir fjernet. En lapp som stikkes inn i dørsprekken er også et triks som brukes for å se om døra har vært åpnet eller ikke. En observant nabo kan fjerne disse, og dermed lure tyven til å tro at du er hjemme.

Et annet triks for å lure tyven til å tro at du er hjemme, er belysning som skrur seg automatisk av og på. Det er faktisk veldig enkelt å fikse selv! Det du trenger er en fjernstrømbryter eller to, og en multifjernkontroll. Multifjernkontrollen gjør det mulig å tidsstyre belysningen – bare still inn når du vil at lyset skal skru seg av og på, og så går det av seg selv. For belysning ute trenger du en fjernstrømbryter som er tilpasset utendørsbruk.

For å gjøre belysningen enda mer uforutsigbar kan du faktisk også styre den manuelt med en app på telefonen (Iphone og Android). Da trenger du en gateway-boks som kobles direkte til internettruteren og kommuniserer trådløst med fjernstrømbryterne.

Da skal det godt gjøres å gjette at du ikke er hjemme!

Ikke rydd for mye!

Mange liker å rydde og ordne før man drar på ferie, slik at man slipper å komme hjem til et rotete hus. Men det kan faktisk lønne seg å la noe rot stå framme. Det gir nemlig inntrykk av at du ikke er bortreist. La noen kopper stå framme på bordet, legg noe tøy i sofaen, og la noen leker ligge framme på gulvet.

Det du derimot bør rydde vekk er verdifulle småting som smykker og klokker – ikke frist tyven ved å la verdisaker ligge synlig.

God sommer!

(Dagbladet): Nord-Korea melder via deres statlige TV-kanal at den interkontinentale langdistanseraketten (ICBM) de skjøt opp i natt, var vellykket.

Nord-Koreas oppskytning skal være den ellevte så langt i år. Ifølge analytikere kunne den ballistiske missilen ha truffet Alaska i USA.

Ifølge flere medier skal dette være den første langdistanseraketten Nord-Korea har avfyrt, skriver blant annet nyhetsbyrået AP.

Selv hevder Nord-Korea at langdistanseraketten har evne til å treffe hvor som helst i verden, skriver Reuters.

Sørkoreanske myndigheter har tidligere uttalt at det trolig dreide seg om en mellomdistanserakett.

- Langdistansetest innen 2020

I juni i fjor anslo en tenketanke Nord-Korea ville skyte opp en interkontinental rakett innen 2020. Tenketanken US-Korea Institute hevdet at raketten ville ha kapasitet til å nå det amerikanske fastlandet.

- Vi forventer ikke at de utvikler operasjonelle ballistiske interkontinentale missiler før 2020, men det er høy sannsynlighet for at de kommer til å testfly slike raketter før den tid, sa ingeniør John Schilling i fjor.

Nord-Korea utvikler langtrekkende raketter og har i 2017 trappet opp frekvensen av testene sine, tross trusler og reaksjoner utenfra.

- Ikke noe bedre å gjøre?

Det er ventet at diktaturstaten vil bli et tema under G20-toppmøtet til helga. USAs president Donald Trump hevder Nord-Korea ikke har respekt for menneskeliv, og han skrev på Twitter i natt at han ikke skjønte hvorfor Nord-Korea tester missiler:

- Har han (Nord-Koreas leder Kim Jong-un) ikke noe bedre å gjøre? skrev Trump.

Den interkontinentale raketten som ble avfyrt i natt, ble avfyrt nær grensen til Kina og landet i Japanhavet.

The Guardian melder at den japanske TV-kanalen NHK melder at missilet kan ha landet i Japans økonomiske sone.

Ifølge nyhetsbyrået AFP ber Kina om «selvbeherskelse» fra alle parter etter at Nord-Korea avfyrte raketten i natt.

Saken oppdateres.