UD krever i et brev til Nei til atomvåpen at organisasjonen betaler tilbake 320.000 kroner som de mottok i 2015 for å drive informasjons- og opplysningsarbeid om atomvåpen og nedrustning, skriver VG.
Årsaken er at organisasjonen ikke overholdt frister for rapporter og dokumentasjon, ifølge avisa.
– Dette ser vi alvorlig på. Vi er avhengig av at tilskuddsmottakere overholder sine forpliktelser når de mottar penger fra Utenriksdepartementet. Vi er forpliktet til å se til at de midlene som organisasjoner mottar, forvaltes på en ordentlig og skikkelig måte, sier kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen.
– Det er veldig beklagelig at vi ikke har holdt de fristene. Vi har tatt en runde på det internt og vil sikre at noe slikt ikke skjer igjen, sier styreleder Stine Rødmyr i Nei til Atomvåpen.
Rødmyr sier organisasjonen kommer til å klage på vedtaket fordi de mener at reaksjonen er for streng.
Bersant Celina lånes ut fra Manchester City til Ipswich og skal den neste sesongen spille for klubben i mesterskapsserien. Det ble bekreftet mandag.
Celina, som har valgt å spille landslagsfotball for Kosovo, var forrige sesong i nederlandske Twente.
Neste sesong skal han spille på nest øverste nivå i England.
- Jeg er veldig fornøyd med å være her og jeg ser fram til å bli kjent med mine nye lagkamerater, støtteapparatet og alle rundt klubben, sier Celina til klubbens hjemmeside.
Han hadde sin første dag som Ipswich-spiller mandag.
- Jeg tror jeg vil takle nivået bra, så fort jeg kommer meg i form. Høyt tempo er det jeg liker, forteller han til Nettavisen.
Sol og sommer og tid for å kjøpe seg noe leskende drikke. Du er langt fra alene. Hvert eneste minutt kjøpes en million plastflasker – og tallet vil stige med hele 20 prosent innen 2021, viser tall The Guardian har fått tak i: Et gedigent klimaproblem, med andre ord.
- Plast og olje kommer fra petroleumsindustrien, og var til uvurderlig støtte for vestens velstandsutviklingen i det 20. århundret. Men med befolkningseksplosjonen ser vi nå de farlige konsekvensene: Olja, med sitt CO2-utslipp, og plasten, som ikke kan nedbrytes. Derfor bør produksjon stoppes, sier Cecilie Mauritzen, klimaekspert og oceanograf.
Forbud må til
Men veien fram er lang: Stadig flere vil ha rent flaskevann. Spesielt gjelder dette i folkerike land som Kina, India og Indonesia, der stadig flere mennesker får ta del i velstandsutviklingen.
- Plasten kommer på toppen av klimaendringene, og sammen kan de virkelig ødelegge økosystemene raskt, sier Mauritzen.
I 2016 ble 480 milliarder plastflasker solgt. Hvis disse hadde blitt plassert oppå hverandre, hadde flaskene kommet halvveis opp til sola, ifølge The Guardian. I 2021 antas det at nær 600 milliarder flasker vil selges, ifølge en rapport.
- Det som er idiotisk, er at det finnes andre metoder som kan produsere mer miljøvennlige flasker. Om det var et forbud, ville ingeniørene ha funnet masse nye materialer i full fart, en regelendring må til. Det finnes gode, nedbrytbare alternativ, basert på biomateriale, sier Mauritzen.
Giftstoff-magnet
De fleste plastflasker kan resirkuleres, men mindre enn halvparten blir det. Bare sju prosent blir til nye flasker igjen, ifølge The Guardian. De havner i stedet som søppel i hav og på land, og brytes til slutt ned til små mikroplast-biter.
- De er ikke borte, men ender opp i næringskjeden. Det er ikke bare i havet plasten er et problem: Også i landbruket er det funnet enorme mengder mikroplast. Dyra spiser plasten, den er med å fylle magen, som igjen gjør at de får ikke all den næringen de trenger. Dette gjelder altså både til lands og til vanns, sier Mauritzen.
Mikroplasten er ille nok, men er også en magnet for giftstoffer som tas opp igjen av fisk dyr – og til slutt oss mennesker.
- Mange snakker om at vi kan rense opp havene, men det meste er allerede brutt ned i så små deler at det ikke er mulig å rense det. Det er allerede for seint, sier forskeren.
Norge i lederrolle
Etter hvert som plasten forurenser både vann og land har stadig flere blitt bevisst miljøproblemet.
- Vidar Helgesen og Norge er spesielt aktive og ledende her, for å få avtaler internasjonalt. Mitt institutt, NIVA, åpnet et kontor i Beijing denne uken, og Kina er veldig på problematikken. De er ikke verre enn Norge, men så mange flere mennesker. Jeg håper at vi kan bidra, sier Mauritzen.
Sjøl prøver hun å handle ting som ikke er pakket i plast.
- Jeg prøver også å minimere forbruket av plastikk og å resirkulere. I Oslo har vi jo plast-resirkulering, men det aller viktigste er å kjøpe minst mulig, og da som ikke har plast i seg.
Forbrukermakt
Forskeren skjønner at mange synes klimaproblemene synes uendelige og umulige å løse.
- Klimaproblemene er altoverskyggende for hele kloden og nesten umulig å stanse. Når plasten kommer i tillegg til klimaproblemene, kan økosystemene tippe over fordi naturen ikke tåler begge. Derfor må vi tenke sirkulært og kutte ut plast. Jeg tror ikke den vanlige plasten har noen plass i framtida, sier Mauritzen.
Flaskeprodusentene kvier seg for å lage mer miljøvennlige flasker, av frykt for å miste markedsandeler.
- Det er en slags motstand, fordi flaskene ikke får like fin og klar plast, men litt mer mer grumsete materiale. Men om brukerne er klare, vil endringer skje, sier Mauritzen.
Everton hadde så vidt rukket å presentere spissen Sandro Ramirez før også Michael Keane ble klar for klubben.
Midtstopperen kommer fra Burnley i en overgang som potensielt er verdt rundt 334 millioner norske kroner.
24-åringen kom gjennom ungdomssystemet til Manchester United og har to landskamper for England.
- Vi har signert Michael Keane på en femårskontrakt for en sum kan stige til rundt 30 millioner pund, skriver Everton på Twitter og legger til at det i så fall vil være overgangsrekord for klubben.
Ikke mange timene før Keane-overgangen ble offentliggjort, kunngjorde klubben av Sandro Ramirez var klar for klubben.
Han kommer fra spanske Malaga og var en del av Spanias U21-mannskap som nylig tok sølv i EM.
Nå er han Everton-spiller etter at klubben trigget hans utkjøpsklausul som lå på omkring 60 millioner kroner.
– Jeg er veldig glad, og dette er et stort steg i min karriere. Jeg vet jeg signerer for en massiv klubb i England. Everton er det ideelle stedet for meg, og jeg får den ideelle manageren som kan gi meg selvtilliten til fortsatt å forbedre meg, sier Ramirez til klubbens nettside og fortsetter.
– Jeg kan ikke vente med å bære den blå trøya foran Everton-fansen på Goodison Park.
Tidligere i sommer har Everton hentet Henry Onyekuru, Jordan Pickford og Davy Klaasen.
(Dagbladet): Varehusgiganten IKEA har for lengst lært oss å skru sammen møblene i huset vårt, og den seinere tid har de også jobbet hardt for å øke tilbudet til gruppen på en av tre kunder som besøker varehuset kun for matens del.
Tanken bak deres «Brødmix flerkorn» er bygget opp på enkelhetsprinsippet: Ifølge deklarasjonen er det bare å fylle på vann i blandingen som befinner seg i kartongen, holde tuten lukket med fingrene og deretter riste godt i 45 sekunder.
Deretter er det bare å la blanding heve seg, før du putter Ikea-brødet i ovnen.
Dagbladet fikk Wenche Frølich – Norges fremste brødekspert – til å vurdere både Ikea-på kartong og en allerede etablert variant fra dagligvaren som inngår i kategorien lettvint.
I «Grovbrød» fra Møllerens skal du nemlig bare tilsette vann og 1 pakke gjær.
- Jeg synes det er prisverdig at det stadig kommer nye løsninger som kan gjøre det enkelt for folk å bake, men det må være fristende både på utseende og smak. Personlig har jeg bare to alternativer hjemme hos meg: Enten baker jeg selv brødet med ønskede ingredienser eller så kjøper jeg det i butikken. Der er det mange gode, og med stor variasjonsbredde, konstaterer den anerkjente professoren i mat- og ernæringsvitenskap.
- Om maltmel er en av ingrediensene i innholdsfortegnelsen, så vær på vakt: Malt er spiret og tørket korn, oftest bygg, hvor en del av stivelsen er brutt ned til sukker og karamellisert, slik at det får en mørk farge. Dette males og tilsettes i deigen – og er med å «sminke» lyst brød slik at det ser grovere ut. Det er helt unødvendig at begge brødene vi testet nå også inneholder malt, sier Wenche til Dagbladet.
Her er hennes vurdering av de to ulike brødene.
Brødmiks Flerkorn (kr 35, Ikea)
INGREDIENSENE: Her blir jeg skuffet av flere årsaker: 1,3 gram salt per 100 gram er mye! De ulike frøene (solsikkekjerner og linfrø) bidrar til en høy fettprosent (12 prosent). En stor svakhet er at det ikke opplyses hvor grovt brødet er, og innholdet av kostfiber. I tillegg er det tilsatt isolert hvetestivelse. Etter som dette er et brød som skal selges i mange land, er deklarasjonen skrevet på en rekke språk som kan virke ganske forvirrende (men ikke norsk).
BAKEPROSESSEN: Da kartongen ble åpnet, merket jeg en sterk maltlukt. Det gikk greit å riste, og Ikea skal ha ros for at man slipper oppvask ved å gjøre blandingen klar i pappen som kastes etterpå. Etter som vannet blandes direkte med alle ingrediensene i kartongen, ser man ikke innholdet før heveprosessen – noe jeg gjerne skulle ha gjort.
FERDIG RESULTAT: Brødet må helst hvile til neste dag før man skjærer i det. Det er saftig og ok på konsistensen når det får hvilt, ellers faller det lett fra hverandre. Med det høye innholdet av malt (som jo ikke er mel), blir dette et lurebrød for meg. For utseendet gir inntrykk av at det er grovt, men hvor grovt er det egentlig? Dette er ikke noe hverdagsbrød, men noe jeg kunne ønsket som tilbehør til sild, blåmuggost og eller pålegg med sterke smaker. Passer best for voksne.
Grovbrød Melmiks 1 kg (Møllerens, kr 21,50)
INGREDIENSENE: 1,6 prosent fett, og lavt saltinnhold (0,7 prosent) er bra! Det lave saltinnholdet gjør at innholdet er Nøkkelhullmerket. Kostfiber på 6,5 g er helt ok. Grovheten på 69 prosent er også bra. Ved å droppe maltmelet hadde den gode kornsmaken kommet fram, og det gjelder også for Ikeas del.
BAKEPROSESSEN: Du skal ha kraft i hendene for å kna ut deigen i ti minutter, og jeg savnet kornlukt! På trinn-for-trinn står at det ikke er avgjørende å måtte forheve deigen under plast i 30 minutter for å få et godt bakeresultatet: Jo, det er ER det! Ved å heve i to omganger utvikler smaken i brødet seg bedre.
FERDIG RESULTAT: Smaken ble ganske anonym. Konsistensen er god, men litt kjedelig. Dette er fint å ha i matpakken. Et lettvint brød som er identisk med utseendet på pakningen.
- Jeg følte det var på sin plass å prøve noe nytt og da Stabæk kom på banen, var det et bra alternativ for meg. Det er en fin klubb og trenerne ønsker unge spillere. Jeg er positiv, sier Sæter til Stabak.no.
Midtbanespilleren har 41 kamper for aldersbestemte landslag for Norge.
(Dagbladet): – Det er ikke noe veldig underlig det som har skjedd. Det er litt spesielt at alle drar, men vi er fornøyde med den jobben de har gjort, og de har bestemt seg for å ta noen andre veier, forteller Medkila-trener og tidligere landslagsspiller Margunn Haugenes.
Det er de tre amerikanerne Megan Nicole Kufeld, Alexandra Jean Quincey og Tifanny Janea McCarty, samt svenske Fanny Johansson, som skal ha pakket sakene sine, og dratt.
Samtlige fire spillere startet forrige kamp mot Stabæk.
- Vi skifter ut fire spillere i sommervinduet. De ønsket å prioritere annerledes og vi ønsker ny energi og friske fjes inn i en spillergruppe som har hatt en tøff vårsesong, utdyper Haugenes i en tekstmelding.
Kypriotiske Krystina Iourdanou har også forlatt klubben på grunn av familiære årsaker.
– De ga oss beskjed før de dro, de uttrykte et ønske om å søke andre utfordringer. Det aksepterte vi, sier Haugenes.
Harstad-klubben spilte uavgjort hjemme i serieåpninga mot Sandviken, men etter det har det gått rett nedover. I de påfølgende elleve kampene har det blitt tap. Dermed ligger klubben desidert sist i Toppserien, med fire poeng opp til Sandviken og Grand Bodø på tiende- og ellevteplass.
Det at de fire spillerne med 41 kamper imellom seg i årets sesong nå drar, gjør neppe situasjonen bedre for Medkila.
– Vi kommer til å hente inn nye spillere med en gang, sier Haugenes.
HAUGESUND/KARMØY (Dagbladet/Haugesunds Avis): Ble innbruddsoffer Finn Halvorsen så desperat at han bestilte kidnapping og beordret torturmetoder i jakten på tyvene?
Ja, mente både påtalemyndigheten og domstolene som for ti år siden dømte Finn Kristian Halvorsen til to års fengsel som hovedmann i en dramatisk historie i 2004 der to menn, hver for seg, ble hentet i sine hjem, bortført, truet med pistol og utsatt for grov vold.
- Jeg har aldri bedt noen om å kidnappe og banke opplysninger ut av folk, sier Finn Kristian Halvorsen kategorisk.
Ble vekket
22-åringen ble vekket av sin mor. Det hadde ringt på døra klokka 23 om kvelden, og utenfor sto ei jente som ville snakke med sønnen i huset.
Han kjente henne fra rusmiljøet, har han forklart til politiet. Han hadde tidligere ruset seg på amfetamin, men nå hadde han klart å holde seg borte fra stoffet i et år. Han hadde begynt på VK1 på Maritim tekniske videregående skole i Haugesund, og til høsten skulle han inn til førstegangstjeneste.
Han hadde truffet henne for et par dager siden, før helga. Hun hadde først ringt til ham og sagt at hun ville snakke med ham om noe verktøy som var stjålet for halvannet år siden. De avtalte å møtes i Sveio sentrum, har han forklart.
Nå ville hun snakke mer. Ikke her i døra, men ute i bilen. Hun skulle sette et skudd med amfetamin, og ville derfor bort fra stedet, forklarte hun.
Det var en varebil med tre seter. Bak rattet satt en ukjent mann. Så snart 22-åringen og jenta hadde satt seg inn, kjørte han av gårde.
Plutselig trakk sjåføren fram en pistol og rettet den mot 22-åringen i passasjersetet.
Jenta satt imellom dem. Begge to krevde at han nå måtte fortelle hvem som sto bak verktøytyveriet, og at det bare var opp til ham selv hvor lenge han nå kom til å bli borte.
Sjåføren tok et ladegrep på pistolen, som for å understreke alvoret.
Gjenkjente Halvorsens stemme
Underveis mot Haugesund, ringte sjåføren til en person som han avtalte å møte. Nesten framme i byen, stoppet de i ei busslomme, og 22-åringen ble plassert bak i lasterommet på bilen, sammen med en sykkel, et eksosanlegg og støtdempere til en bil. Nå tok de også mobiltelefonen hans fra ham. Så kjørte de videre, ifølge mannens politiforklaring.
De stanset igjen. Jenta gikk ut av bilen og snakket med en person. Han så ikke vedkommende, men kjente igjen stemmen; Finn Halvorsen hadde jo kontaktet ham flere ganger selv om verktøytyveriet, og nå var han ikke i tvil – det var hans stemme han hørte. Det var han helt sikker på. Men han hørte ikke hva som ble sagt.
Det virket som en evighet, men det gikk kanskje ikke mer enn fem minutter før de kjørte videre. Han blir hentet fram igjen fra lasterommet, og får et glimt av omgivelsene og tror de er på Karmøy.
Det var jenta som hadde pistolen nå. «Dersom han stikker av, er det bare å skyte ham,» sa sjåføren.
Finn Halvorsen avviser at den da 22 år gamle mannen kan ha hørt stemmen hans.
- Jeg var ikke engang i nærheten av stedet, sier Halvorsen.
Holdt fanget i leilighet
De stoppet flere ganger før de endte opp i en leilighet i Kommunegården i Haugesund. De hadde plukket opp tre menn underveis, og 22-åringen som satt mellom setene og lasterommet, ble, ifølge sin forklaring til politiet, både skallet og slått.
Han kjente at han ble svimmel, og krøp sammen i et hjørne. Han hørte at noen sa at nå skulle de ta ham skikkelig.
Alle gikk opp i leiligheten, som tilhørte den ene av mennene som ble plukket opp. Inne i leiligheten var hans kjæreste og en annen kvinne som 22-åringen kjente fra før og hennes far.
Han ble plassert sammen med dem, mens de andre gikk inn på kjøkkenet og lukket døra etter seg.
Etter en halv time, kom to av dem inn i stua, mens de andre gikk. Han som bodde der, ba 22-åringen gi ham navn på hvem som sto bak verktøytyveriet Finn Halvorsen ble utsatt for i august 2002.
Beroliget mora
De ble sittende og snakke om tyveriet i et døgn. 22-åringen ble passet på hele tida, og fulgt til toalettet dersom han hadde behov, har han forklart.
Det var verten i leiligheten som hadde telefonen hans nå, og han brukte den hele tida.
Da det kom en melding fra 22-åringens mor, ble denne besvart med at «Jeg har funnet meg ei fin jente, og jeg er hos henne, så du trenger ikke bekymre deg.»
Onsdag morgen hadde han overnattet i leiligheten to netter. De som hadde hentet ham hjemme mandagskvelden, hadde kommet tilbake tirsdag for å hente ham, men verten hadde sagt at han ikke var ferdig med ham ennå.
Denne onsdagsmorgenen følte han seg fri til å dra hjem, men ville ikke gjøre det før han hadde fått mobiltelefonen sin tilbake. Han tok 22.00-bussen til Sveio om kvelden, men varslet verken politiet eller fortalte sin mor hva som hadde skjedd.
Han var redd for hva som da ville skje.
Den da 34 år gamle mannen som bodde i leiligheten ble også siktet for frihetsberøvelse av politiet, men statsadvokaten henla saken mot ham da han tok ut tiltale mot de fem andre. Han forklarte i avhøret at 22-åringen var gjest i huset og kunne gå når han selv ville, og han benektet å ha sendt meldingen til mora hans.
Livredd da det banket på
Et par timer senere ringte da 47 år gamle Leif Eide nødnummeret til politiet. Det var noen på døra hans.
Eide hadde snakket med politiet også tidligere på dagen, og hadde hatt en patrulje på besøk hjemme i Våga i Sveio for et par dager siden. Han følte seg utrygg, fordi det hver dag hadde vært noen utenfor huset hans.
Nå var de der igjen.
Det var over midnatt, og han våknet av bankingen. Da han spurte hvem det var, fikk han et fornavn til svar. Han kjente ikke navnet, og ba dem gå, ringte nødnummeret til politiet og spurte om politiet kunne kontakte huseieren, som var drosjesjåfør, slik at han kunne komme og hente ham og kjøre ham i sikkerhet, et annet sted.
Men det skjedde ikke. Livredd som han var, ringte 47-åringen nødnumrene til brannvesenet og ambulanse.
Leif Eide møtte opp hos Haugesunds Avis, og har latt seg avbilde i denne saken. Eide, som også tidligere har fortalt sin historie i Haugesunds Avis, opprettholder i dag samme forklaring som han tidligere har framført for politi og domstol.
Hørte alt på nødtelefonen
Tidlig neste morgen våknet Eide av at det singlet i glass. Ei rute ble knust. Nå var det noen inne i huset.
Han var forberedt. 47-åringen hadde forskanset seg med et stort skap foran soveromsdøra, og hadde både balltre og kniv liggende ved senga. Mobiltelefonen også, han tastet nødnummeret til politiet, og la telefonen på et skap, uten å slå den av.
Politiet mottok samtalen klokka 08.52. Blant mye skurring kunne de høre to mannsstemmer og en kvinnestemme.
En mann sier: «Hold hendene i ro!»
Så høres 47-åringen: «Vær så snill … Vær så snill … Kem e’ du?»
«Sitt ned, eg skal ha opplysninger.»
«Det skal du få … ka er det då?»
«Kom igjen med en jævlig gang!»
Politiet hører stemmer i bakgrunnen, men ikke hva som blir sagt. Det er en kvinnestemme, og det virker som om hun snakker i telefonen, for så høres «Takk skal du ha …, hei!»
Stormet inn på soverommet
Politiets operasjonsleder i Haugesund, politioverbetjent Thor Gunnar Westlye, hadde ingen patruljer å sende. Han så navnet til eieren av mobiltelefonen på sin skjerm og spurte sine kolleger i operasjonssentralen om noen kjente henne. Så ringte han lensmannskontoret i Sveio og ba om utrykning derfra.
Politiførstebetjent Geir Birger Haug fikk med seg konstablene Skjalg Øverås Lied og Fredrik Alvestad. Med hjelp fra huseieren, tok de seg inn i kjellerleiligheten hvor de fant mobiltelefonens eier og hennes mann sovende i senga.
Det er noe som ikke stemte. Politifolkene vekket dem.
Kvinnen hadde ikke ringt til politiets nødtelefon. Men da hun fikk summet seg, kom hun på at han som – det må være et halvt år siden – skulle kjøpe et nytt kontantkort til henne, beholdt det gamle SIM-kortet. Det var fra det nummeret det var ringt.
Mannen bodde bare fire kilometer unna. Politipatruljen satte kursen dit.
Redd for å bli skutt
Leif Eide ble slått i hodet med en hammer og dratt ut i varebilen, der han ble bundet på hendene og truet med pistol.
De truet med å slepe ham etter bilen også, har han fortalt politiet, om han ikke fortalte hvor Finn Halvorsens verktøy befant seg. For å markere alvoret, kjørte sjåføren ut i veikanten som for å stoppe, slik at de kunne henge mannen på kroken. Hele tida spurte de etter verktøyet, og de truet også med å trekke ut tennene hans.
Fra bilen ble det ringt og sagt noe om at «nå er vi på vei inn med nr. 2.»
Inne i bilen så mannen ei rifle med lyddemper, og han ble svært redd for at han skulle bli skutt.
De var tre, denne gang; en 30 år gammel mann, som var en av dem som ble plukket opp underveis under den første kidnappingen, var nå med jenta og sjåføren helt fra begynnelsen. Ferden gikk hjem til sjåføren, som også var bileieren og bodde på Karmøy.
I Haugesund plukket de også denne gang opp en av de andre som hadde vært involvert i den første kidnappingen. Han slo umiddelbart to ganger til mannen som lå bundet og livredd i bilen.
Kjente smerten og så blodet
Hjemme hos bileieren på Karmøy ble 47-åringen slengt i gulvet, fremdeles med hendene fastbundet. Etter en stund ble en plastpose trukket over hodet hans, slik at Eide fikk problemer med å puste. Han hyperventilerte og var livredd, og det ble ikke bedre da pistolmunningen ble stukket ned i halsen hans. En av de andre urinerte på ham, og det ble sagt at det lå en heroinsprøyte på bordet. Eide var redd for at de ville sette en overdose på ham og fikk dødsangst.
Ifølge Eides politiforklaring, som han opprettholder den dag i dag, dukket også Finn Halvorsen opp.
Selv forklarer Halvorsen at han aldri var inne i huset, men at han var på døra for å få penger til noe skum for å reparere et ødelagt dekk for han som bodde der.
Ingen av de øvrige tilstedeværende har bekreftet at Finn Halvorsen kom inn i leiligheten. Men 47-åringen, som lå fastbundet og livredd på gulvet, har forklart – både til politiet og senere i retten – at Halvorsen var der nær en time. Han var svært sint, har mannen forklart.
- Må jeg drepe deg for å få deg til å fortelle hvor verktøyet er?, skal han ha spurt, og deretter konkludert med at de fikk kutte av ham fingeren.
En av de andre kom snart med ei trefjøl og en rusten kniv med et omtrent 15 centimeter langt knivblad. Han får lagt mannens hånd på fjøla, satte kniven på lillefingeren og slo med en kulehammer.
47-åringen orket ikke å se på og snudde seg vekk. Så kjente han den intense smerten og så blodet.
Etterpå diskuterte de hva de skulle gjøre med ham.
- Halvorsen bestemte at de skulle kjøre meg hjem, husker Leif Eide ennå. Han hadde fått et papir til å surre rundt lillefingeren, for å stoppe blodet.
Finn Halvorsen fastholder at han ikke befant seg i stua under voldsutøvelsen.
- Da jeg skjønte at de hadde ham der, ba jeg dem om å kjøre ham hjem. Tyder det på at jeg visste at han var bortført? spør Halvorsen.
Ba om nasjonal topprioritet
I mellomtida hadde politiet rykket ut til Leif Eides bolig i Sveio og funnet den tom. Ei rute i inngangsdøra var knust og et vitne hadde observert en hvit varebil og tre mørkkledde personer som gikk inn i huset.
Alle ressurser ble satt inn, og politiet i Haugesund ba om nasjonal topprioritet da Telenor Police Response Center ble bedt om å utlevere alle samtaledata på de to mobiltelefonene som ble funnet etterlatt i huset.
Politiet fryktet at 47-åringen var bortført fra sitt eget hjem av torpedoer.
Fem timer senere visste politiet fremdeles ikke hva som hadde skjedd med mannen. Nå skulle hjemmet hans granskes som et åsted, og politiførstebetjent Geir Birger Haug fra Sveio sendte konstablene Skjalg Øverås Lied og Fredrik Alvestad inn til lensmannskontoret for å hente nødvendig kriminalteknisk utstyr.
Mens han ventet, la Haug merke til en hvit van som passerte. 47-åringen hadde nevnt en hvit van i sine bekymringsmeldinger til politiet de siste dagene, og Haug bestemte seg for å følge etter bilen, samtidig som han varslet kollegene og ba dem kjøre den andre veien; fra Førde sørover mot Erve.
Skalv over hele kroppen
- Hold hendene høyt, så vi kan se dem, ropte politikonstabel Lied da de møtte og hadde fått stoppet bilen.
De så to menn i bilens framsete og en kvinne som satt mellom dem. Alle ble hentet ut og lagt i jern. Den mannlige passasjeren fortalte på forespørsel at det var en person til i bilen. Han satt i lasterommet, bak førersetet, med kroppen mot politimannen som åpnet sidedøren.
Leif Eide hadde lagt armene over knærne og hvilte hodet på dem. For politikonstabel Alvestad så det ut som han sov. Han måtte si navnet hans to ganger før det kom en reaksjon. Han var forundret over hvorfor politiet hadde stoppet bilen.
- Jeg spurte hvorfor han hadde ringt politiets nødnummer tidligere på dagen, og hvorfor han hadde en kul på venstre side i pannen, skrev Alvestad i sin rapport.
47-åringen kunne ikke huske at han hadde ringt, og kulen hadde han fått da han falt utenfor huset sitt, svarte han.
Han skalv over hele kroppen da han ble satt inn i politibilen, og holdt hele tida hendene sine slik at politimannen forsto at han prøvde å skjule noe.
Da politimannen ba om å få se hendene hans, nektet han først, men etter hvert kom han nølende fram med de blodtilsølte hendene.
Politikonstabel Fredrik Alvestad oppfattet det slik at mannen var redd for å fortelle ham hva som hadde skjedd.
KOMMENTAR:Onsdag 28. juni ville den sicilianske dikteren Luigi Pirandello fylt 150 år, hadde han bare fått leve. Han fikk Nobelprisen i 1934, særlig for sine to mesterverk «Seks personer søker en forfatter» og «Henrik IV». Disse teaterstykkene spilles stadig rundt i verden – også i Norge.
Hans fremste roman er «En, ingen, hundretusen» fra 1926. Den er en skarp analyse av identitetstap og rolleforvirring, temaer modernistene jobbet med også på den tiden.
Er du én, er du ingen eller er du alle de hundretusen varianter verden oppfatter deg som? Romanen må snart komme på norsk – den er like moderne, frisk og freidig 90 år etter.
Pirandellos forhold til fascismen ble en kilde til mye polemikk. Han meldte seg tidlig inn i Mussolinis parti, kanskje av ren opportunisme. Det trengs jo penger for å drive teater. Men han siteres på at når ingen andre har fått til å styre dette landet, Italia, så får vi i det minste gi Mussolini en sjanse. Sicilianeren Pirandello var godt kjent med offentlig vanstyre og mafiaens renker.
Det påfallende er hvordan han etter krigen ikke ble så belastet av fascistrelasjonene sine som hans kolleger D’Annunzio og Marinetti. Tvert om ble han omfavnet av intellektuelle på venstresida.
Pirandellos temaer om kommunikasjonens omskiftelighet og de menneskelige identitetenes skjøre forankring, er jo ikke typisk fascistiske, slik Marinettis fanatiske futurisme eller D’Annunzios idealiserende svada om blod og offer er det.
Eller er Pirandellos modernisme det på en annen måte? Når han viser hvordan den enkeltes identitet er en illusjon, passer jo det som hånd i hanske til fascismens idé om at enkeltmennesket viskes ut og slukes av massens helhet. Og det passer jo like godt inn i Stalins kollektivisme.
Min Pirandello-favoritt er «Henrik IV» – et teaterstykke som behandler galskap og identitetsproblematikk ved hjelp av en snedig forvekslingskomedie med mange nivåer. Hovedpersonen har etter et fall fra hesten blitt gal og begynt å tro at han er Henrik IV – keiseren som i januar 1076 måtte gå til Canossa for å søke fred med paven. Paven da var Gregor 7, den tyske ex-munken Hildebrand. Fra denne konflikten har vi uttrykket Canossagang. Keiseren måtte stå tre døgn ute i sprengkulda i Matilde av Canossas borggård, før han fikk møte Gregor.
Stykkets hovedperson tror hans rival er denne paven og at kona er Matilde. Det er investitur-striden mellom keiser og pave som ligger bak, en storpolitisk identitets- og rollekonflikt. Over ligger et moderne drama. Personene har nemlig lekt at de var disse middelalderfigurene på en fest da ulykken skjedde og Henrik falt av hesten.
Så ligger det noe annet bak, noe langt mer menneskelig. Hovedpersonen er ikke gal. Han har valgt å spille gal fordi det er eneste måte å redde situasjonen på.
Mot slutten avslører han at det hele var spill, men etter å ha stukket ned rivalen, må han vende tilbake til den fiktive galskapen. Rollen vinner over mannen – Pirandellos yndlingstema.
(Dagbladet): USA, Japan og Kina går sammen om å håndtere Nord-Korea i fellesskap.
Det ble kjent etter at USAs president Donald Trump søndag hadde telefonsamtaler med Japan og Kinas statsledere om Nord-Koreas atomprogram og den økte trusselen.
Stein Tønnesson, forsker ved Fredsforskningsinstituttet, tror dette er et tegn på at Trump er utålmodig og at han ønsker ytterligere handling mot Nord-Korea. Den amerikanske presidenten har flere ganger reagert på missilene diktaturstaten har skutt opp.
- Demper ned Trump
- Trumps telefonsamtaler med statsminister Abe Shinzo og president Xi Jinping har to hovedformål. Det ene er å øke presset på Kina for å skjerpe sanksjonene mot Nord-Korea. På den andre siden risikerer Sør-Koreas Moon Jae-in å skuffe sine velgere, som regner med at han vil forlate den harde linjen overfor Nord-Korea og søke tilnærming i stedet, sier Stein Tønnesson til Dagbladet og fortsetter:
- Trump har nå kraftig økt dette presset ved å innføre sanksjoner mot kinesiske selskaper som handler med Nord-Korea, og ved å gi grønt lys for våpensalg til Taiwan. Xi skjærer utvilsomt tenner, men jeg tror han kommer til å bøye av lite grann i stedet for å sette hardt mot hardt. Trolig vil han gjennomføre noen nye sanksjonstiltak, i et forsøk på å dempe ned Trump.
Tønnesson sier at Xi helst vil unngå en åpen krise i forholdet til USA fram til Kinas Kommunistiske Partis 19. kongress, som trolig blir avholdt i november. Etter partikongressen, hvor Xi sannsynligvis konsoliderer sin maktstilling, vil han være klar for å håndtere en krise.
- Trump kommer før eller seinere til å rette kraftig skyts mot Kina for å ikke ha tvunget Nord-Korea til å avbryte sitt atomvåpenprogram. Når krisen kommer mellom ham og Xi, vil den trolig gjelde noe annet, kanskje handel, kanskje våpensalget til Taiwan, kanskje i Sør-Kina- eller Øst-Kina-havet, sier Tønnesson og fortsetter:
- Trumps andre formål har vært å presse Sør-Korea til å stille seg bak og overholde sanksjonene mot Nord-Korea, altså spille på lag med USA og Japan. Det ga Trump tydelig beskjed om til Sør-Koreas nye president Moon Jae-in da de møttes i Det hvite hus 30. juni, og Moon ser ut til å bøye av selv om han aktivt ønsker en tilnærming mellom de to koreanske statene.
Det var søndag kveld Donald Trump snakket med Japans statsminister Shinzo Abe og Kinas president Xi Jinping. Nord-Korea og landets atomprogram var en del av diskusjonen med begge ledere.
Kinas president Xi Jinping ba i en telefonsamtale USAs president Donald Trump om å holde fast på den såkalte «ett-Kina-linjen», ifølge NTB.
Xi sa på telefon med den amerikanske presidenten at «de har oppnådd viktige resultater» etter at de to møttes i Florida i april, men sa også at det bilaterale forholdet er «påvirket av negative faktorer», skriver NTB.
Forholdet mellom de to statsoverhodene kom skjevt ut da Trump tiltrådte som president og antydet ny kurs overfor Taiwan, som både ledelsen i Beijing og resten av verden inntil nå har behandlet som en del av Kina.
For at det ikke skal bli enda skjevere, er de nødt til å samarbeide.
Utålmodige statsledere
Nord-Korea hadde tidligere en allianseavtale med Kina, men nå har Nord-Korea ingen allierte i verden. Kina er like opptatt av å stanse Nord-Koreas atomprogram som USA.
- Xi skulle gjerne ha lagt mye sterkere press på Nord-Korea hvis han trodde at det ville føre fram. Problemet er at Kina ikke har noe særlig innflytelse i Pyongyang. Kim Jong-un er egenrådig og bøyer seg verken for løfter eller sanksjoner. Han vil ha atomvåpen og han vil ha raketter som kan ramme USA. Det er helt uakseptabelt for USA. Trump er utålmodig. Xi er mer tålmodig, sier PRIO-forsker Stein Tønnesson.
Tønnesson tror en langsiktig plan vil kunne berge en ny krig:
- Xi og Sør-Koreas Moon Jae-in vil kunne finne hverandre i en langsiktig strategi, der Nord-Korea trekkes inn i et økonomisk og kulturelt samarbeid gjennom avtaler som gjør at Kim Jong-un kan føle seg mindre truet og dermed kanskje kan gå med på å nøye seg med de atomvåpnene han allerede har, sier Tønnessonn og sier at målet med
Men hvilke faktiske planer landene har, er ikke kjent – annet enn sanksjoner.
- Målet med sanksjoner er ikke å stabilisere, men å destabilisere Nord-Korea, slik at Kim Jong-un skal bli medgjørlig og gi opp atomvåpenprogrammet sitt. Det kommer ikke til å føre fram.
Til helga arrangeres G20-toppmøtet, og mange av statslederne skal møtes for første gang. Særlig for Trump blir det noen nye fjes – som Vladimir Putin.
Under G20 skal det bli holdt et eget toppmøte mellom Japan, Sør-Korea og USA, som ifølge Tønnesson har til hensikt å sikre at Sør-Korea fortsetter sanksjonspolitikken mot Nord-Korea og avstår fra tilnærmingstiltak så lenge Nord-Korea opprettholder sitt atomvåpenprogram.
- Sør-Koreas Moon Jae-in kommer i et vanskelig dilemma. På den ene siden risikerer han å ødelegge forholdet til Sør-Koreas allierte USA. Da Moon og Trump møttes 30. juni, krevde Trump store endringer i handelsforholdet de to landene imellom, slik at USAs handelsunderskudd kan reduseres. Sør-Korea befinner seg derfor i en situasjon som likner mer og mer på Kinas. Det blir spennende å se om Moon velger å skuffe sine velgere og bøye seg for Trump og Abe eller om han søker et nærmere samarbeid med Kina. Xi Jinping og Moon Jae-in er langt på vei enige når det gjelder hvordan det er best å håndtere Nord-Korea.