Er du på stedet og har bilder eller tips i denne saken? Send mail til [email protected]
(Dagbladet): Politiet i Hordaland opplyser på Twitter tirsdag ettermiddag at det har vært en ulykke med en paraglider.
Voss. Melding om ulykke med paraglider. Røde Kors er på staden. Politi, brannvesen og ambulanse på veg
— Politiet i Hordaland (@Hordalandpoliti) June 27, 2017
Røde Kors er på stedet og politi, brannvesen og ambulanse er på vei, skriver politiet.
110-sentralen i Hordaland melder at paraglideren har styrtet på Voss kulturhus.
Pasienten skal nå ha kommet ned på bakkenivå. Pilotens tilstand er foreløpig ukjent.
Ifølge BT skal personen ha fått skader i overkroppen, men det er ikke sikkert hvor omfattende disse er.
- Det er en luftambulanse på vei fra Ål, men det er ikke sikkert om han blir fraktet videre i den eller ambulanse, sier operasjonsleder Bjarte Rebnord til avisa.
Voss – Voss kulturhus. Paraglider styrtet på taket.
ULLEVAAL STADION (Dagbladet): I dag åpnet Norges Idrettsforbund for innsynet i de mye omtalte reiseregningene fra Sotsji.
Tilsynelatende ser det ut til at høy sigarføring og årgangsvin ikke er malen for de norske idrettstoppene på OL-tur.
Samlet er regningen for hele det forrige idrettsstyret, inkludert OL og Paralympics i Sotsji, på 442 000 kroner.
Da har Dagbladet gjort et overslag på flybilletter og hotellregninger som ikke er spesifisert på hvert enkelt styremedlem. Bare mat ut over fellesmåltider er inkludert i disse utgiftene.
Grunnlaget
NIF fakturerte Kulturdepartementet og Statsministerens kontor 6536 per person for flybillettene på NIFs charterfly, og 4985 kroner per natt for hotellrommene.
Dagbladet har lagt de samme enhetskostnadene til grunn for idrettsstyremedlemmene. Ansattrepresentanten er også holdt utenfor, da hans fly- og hotellkostnader er ført på regnskapet for gjesteprogrammet.
Ansattrepresentanten har heller ikke levert noen utgiftsrefusjoner utover dette.
Kostnadene ut over hotell og fly, som er regnskapsført hos NIF, er 41 094 kroner.
Av dette er det over halvparten hotellrom for 1. og 2. visepresident Jorodd Asphjell og Kristin Kloster Aasen.
Ingen sløsing
Tre av elleve styremedlemmer har ikke levert reiseregninger eller utgiftsrefusjoner utover fellesutgiftene til fly og hotell.
Ett av styremedlemmene som ikke har levert reiseregning, mener han har levert, men regningen er i så fall ikke bokført hos NIF.
- Det var ikke min oppgave å gjennomgå de andres reiseregninger, men når Dagbladet nå har gjort det, er det godt å se at det jeg har tatt for gitt hele tiden, nemlig at ingen i idrettsstyret har sløst med noe som helst, stemmer, sier tidligere idrettspresident Børre Rognlien til Dagbladet.
I april var Rognlien lei av maset om reiseregningene fra Sotsji, og la fram sin i Dagbladet. Han er glad for at alle tallene nå er kommet på bordet.
- Når man i to år er blitt mistenkeliggjort for at ledelsen i norsk idrett har sløst med midler i Sotsji er det greit å få dokumentert at det ikke er tilfelle. Nå har jeg hatt mange prinsipielle innvendinger i denne prosessen, og så har jeg konstatert at hvert forsøk på å snakke om det har blitt møtt med at man har noe å skjule. Det er godt at det til slutt dokumenteres at det ikke er tilfellet, sier Rognlien.
Generalsekretærens kostnader
I tillegg til idrettsstyrets regninger, kommer generalsekretær Inge Andersens reiseregning. Også hans hotellregninger fra OL og Paralympics er inne i fellesregningen, mens flybilletten til Paralympics til 10 038 kroner er regnskapsført.
Legger vi de samme enhetskostnadene til grunn for Andersen som for kulturministeren og statsministerens kontor, og at Andersen hadde 24 overnattinger i Sotsji under både OL og Paralympics, blir totalsummen for Andersen 140 906 kroner.
Da er ikke maten Andersen spiste under fellesmåltider inkludert.
Total kostnad for idrettsstyret og generalsekretæren 582 906 kroner. Summen er til forveksling lik den regjeringsapparatet fikk etter sine dager i Sotsji.
Kulturdepartementet og SMK kostet minst 616 896 kroner, men disse ni personene hadde betydelig færre overnattinger enn idrettstoppene.
Statsministerens privatflykostnad på 419 000 kroner drar selvfølgelig opp totalkostnaden for regjeringsrepresentantene. At idrettstoppenes samlede kostnader er lavere enn regjeringens, betyr ingenting for Rognlien.
Selv ikke etter det politiske råkjøret om å åpne regnskapene fra Sotsji.
- Jeg er trygg på at regjeringen er i stand til å svare for seg selv, men jeg vil gjerne legge til at Sotsji var siste mulighet for oss til å promotere OL i Oslo, så vi var veldig takknemlige for at både kulturministeren og statsministeren kom dit, sier den tidligere idrettspresidenten til Dagbladet.
Miljødirektoratet foreslår å øke panten fra 1 til 2 kroner for små flasker. De vil ha en panteavgift på 3 kroner for flasker som rommer mer enn en halv liter.
Det er tre år siden Miljødirektoratet tok initiativ til å øke panteavgiften for flasker, ifølge Bellona. Siden har saket ligget hos regjeringen. Nå er den sendt tilbake til direktoratet. Høringsfristen er satt til 26. september 2017. Pantesatsen for flasker har vært uendret siden 1990-tallet.
Tall fra 2015 viser at nordmenn pantet 970 millioner flasker og bokser. Det var en økning på nær 17 prosent fra året før og ny rekord.
I snitt panter hver nordmann 186 flasker i året – eller en flaske annenhver dag. Det fører oss inn i verdenstoppen, hvor vi ligger hakket foran svenskene, som ligger på en solid annenplass med 171 panteenheter per hode i året.
«Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn har bestemt seg for å gå fra hverandre. Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn giftet seg i Nidarosdomen i Trondheim 24. mai i 2002. Sammen har de barna Maud Angelica Behn, født 29. april 2003, Leah Isadora Behn, født 8. april 2005, og Emma Tallulah Behn, født 29. september 2008. Foreldrene vil ha delt omsorg, og barna fortsetter på sine skoler.»
- Det er en enorm forandring i livet mitt. Man kan sammenlikne det med et dødsfall. Jeg føler at jeg dør hver dag, delte kunsteren åpenhjertig i intervjuet.
Forfatteren og kunstneren kjøpte seg en bolig i Lommedalen i Bærum, nærmere bestemt på Haugsåsen. Boligen kostet 7,9 millioner kroner, ifølge ukebladet.
Et par dager etter at Behns boligkjøp ble kjent, gratulerte han Märtha Louise med 45-årsdagen i et innlegg på Instagram-kontoen sin. Der la han ut et bilde av en rose, fulgt av den korte teksten: «Happy Birthday. We love you».
Samme høst reiste 44-åringen fra landet, og dro på tur til Andalucia i Spania. Der slappet han blant annet av med rideturer under åpen himmel.
- Verdens beste lekegrind. Og med verdens beste lekekamerater, Magnus Rønningen og Don Alfonso. Helt ærlig? Magnus er den råeste rytter jeg har sett. Det nærmeste jeg kommer Ronaldo på hesteryggen, skrev Behn om turen i en tekstmelding til Dagbladet den gang.
PST oppdatert i går ettermiddag sin terrorvurdering for Norge. I begynnelsen av april i år ble det kjent at sikkerhetspolitiet vurderte det som sannsynlig at det kan bli forsøkt gjennomført terrorangrep mot Norge.
Denne vurderingen videreføres. PST mener det er sannsynlig at terrorister kan slå til mot mål i Norge.
- Ikke svekket
I PSTs nye terrorvurdering heter det:
«ISILs tilbakeslag i Syria og Irak har på ingen måte svekket organisasjonens intensjon om å gjennomføre terrorangrep i Vesten. ISIL og al-Qaida fortsetter å oppfordre sine tilhengere i Vesten til å gjennomføre angrep mot land de bor i».
PST bruker betegnelsen ISIL (Den islamske staten i Irak og Levanten) om de som de fleste omtaler som IS (Den islamske staten).
I den nye vurderingen fra PST legges det stor vekt på at ekstreme islamister også ser på Norge som en del av sitt fiendebilde.
Fiendebilde
I vurderingen fra PST heter det:
«Også i Norge er det ekstreme islamister, i og utenfor organiserte miljøer, som sympatiserer med ISIL eller al-Qaida, og som ser på Norge som en del av sitt fiendebilde».
PST skriver i sin nye trusselvurdering at det er personer i Norge som sympatiserer med ekstrem islamisme.
Sikkerhetspolitiet mener disse personene kan ha vilje og evne til å utføre terrorhandlinger.
I trusselvurderingen for 2017, som PST presenterte på nyåret, ble det understreket at den organiserte radikaliseringsaktiviteten i Norge har vært nedadgående siden 2013 og 2014.
PST mener dette er fortsatt situasjonen.
Nye miljøer
I den nye trusselvurderingen heter det:
«De organiserte miljøene fremstår som svekket som følge av blant annet rettsprosesser og dødsfall».
PST peker likevel på nye ekstreme eksempler på radikalisering, utenfor de kjente islamistiske nettverkene og miljøene i Norge.
I den nye trusselvurderingen heter det også:
«Samtidig har vi det siste halvåret sett flere eksempler på radikalisering utenfor kjente nettverk og miljø».
Videre slår PST fast:
«Rapportering om nye tilfeller av radikalisering viser at radikalisering også foregår på nye arenaer, utenfor de store byene og i miljøer vi mangler kunnskap om».
Og:
«Radikalisering kan foregå mellom venner, i lukkede miljøer eller på internett. Det kan være betydelige etterretningshull i vår kunnskap om radikalisering i Norge».
Menn som mobber, hater, truer og trakasserer muslimske kvinner som deltar i samfunnsdebatten, vil jeg kalle små feige menn. Dette er menn som er redde for å miste kontrollen.
Stadig flere kvinner og unge jenter står frem og forteller om hets, trusler og trakassering. Ukjente menn som ikke har annet felles med disse kvinnene og jentene enn at de er muslimske og kanskje har samme opprinnelsesland. Menn som bruker tid og energi på å stoppe kvinner som frigjør seg. Kvinner som forsøker å frigjøre seg fra æreskulturen, opplever ofte å bli kalt hore og løgner. Nordmenn som støtter dem opplever å bli kalt rasist. Dette er for å skremme nordmenn som støtter kvinner som hetses og trues av sine egne miljøer.
Det finnes også kvinner som løper disse mennenes ærend. Dette er kvinner som kaller deg «søster» når du går med hijab eller snakker om rasisme, men som hetser deg når du snakker høyt om æreskultur og undertrykkelse. Det finnes kvinner som ser og hører menn som hetser andre kvinner, men som ikke griper inn, men som derimot heier på mobberen. Dette er kvinner som selv ikke er frie, men jeg håper at de også en dag finner veien ut i friheten. Den dagen de vil løsrive seg, så skal vi heie dem frem.
Mange kvinner vil ha sin frihet og de vil heve sin stemme. De vil ha rettferdighet. De blir forsøkt stoppet av menn som er redd sterke kvinner. Menn som er redde hver gang en kvinne med muslimsk bakgrunn snakker høyt. Menn som støtter en kvinne så lenge hun er enige med dem, så lenge hun underkaster seg dem, menn som fremstår som tolerante, men som kjemper imot samme kvinne hvis hun ikke underkaster seg, men tar egne valg.
Menn som fremstår som liberale når de snakker med hvite nordmenn, men som hetser kvinner som har samme opprinnelsesland, hvis hun hever stemmen. Menn som fremstår som godt integrerte, men som danner egne lukkede grupper på Facebook der de hetser kvinner. Menn som er medlem av politiske partier som sier én ting til partiet og en annen ting til sine «landsmenn».
Dette er menn som nærmest lever et dobbeltliv. De frykter kvinner som hever stemmen og som kaster hijaben, som ikke underkaster seg menn lenger. Kvinner som er lei av å være deres nikkedukker. Disse mennene er redde, det er derfor de bruker tid og krefter på å forsøke å stoppe oss. Vi lar oss ikke stoppe. Vi krever å bli hørt og vi krever vår frihet. Til kvinner som hever stemmen og krever sin frihet, vil jeg si at jeg vet det er krevende å motta trusler og hets, men husk det er dere som er sterke – jeg heier på dere!
(Finansavisen): Herman Friele begynte salget av kaffeimperiet, Kaffehuset Friele i 2013. Frem til i år har forvaltningen av disse midlene gitt god lønnsomhet, men selv ikke den tidligere kaffekongen kan treffe hvert år.
Fra overskudd til tap
I tirsdagens utgave av Finansavisen kan vi lese at han gikk fra et overskudd på 56,4 millioner kroner i 2015, til et tap på 35 millioner kroner i 2016.
- I 2016 måtte vi ta et relativt stort tap i en investering i Drømmebakeriet. Vi solgte aksjene i fjor, og tapet endte på rundt 25 millioner kroner, sier Renate Hjortland, adm. direktør i Friele Gruppen, til Finansavisen.
Rir stormen av i eiendom
Familie-konsernet B. Friele & sønner sitter på en rekke eiendommer som først og fremst er lokalisert på Bryggen i Bergen. Oljekrisen førte til et svært vanskelig marked for utleie av kontorlokaler i Bergen. Ifølge Finansavisen har Friele-familien imidlertid klart å komme seg gjennom den tøffe perioden uten store problemer.
- Eiendomsselskapene som inngår i B. Friele & sønner går veldig bra. Vi har veldig god beliggenhet og alle våre bygg er plassert sentralt i sentrum av Bergen. Det er gode bygg med gode kvaliteter. Det har vært en del ledighet i randsonen i Bergen, men det det har vi sluppet unna, avslutter Hjortland.
STJØRDAL (procycling.no): Sykkelsportens rådende organer har bestemt seg for å gjøre to grep som har til hensikt å gjøre livet mer levelig for rytterne i hovedfeltet under de største rittene.
* Fra neste sesong innføres et tak på 176 ryttere i Grand Tours. Samtidig reduseres antall ryttere på hvert lag fra ni til åtte mann
* Som et prøveprosjekt i Tour de France innføres det allerede i år en regel om at rytterne som avslutter etappen innenfor tre sekunder av vinneren, får samme tid
Under NM i Trondheim diskuterte procycling.no de nye reglene med Alexander Kristoff. Først var han skeptisk til om arrangørene kunne unngå effekten i vedtaket ved å slippe inn enda flere lag.
Nærmer seg smertegrensen
Da han ble opplyst om tilleggsregelen med maksantall for antall ryttere, lyste han opp:
- Da er jeg faktisk litt positiv til det. Færre ryttere betyr at det blir lettere å manøvrere seg i front av feltet, og det betyr mindre stress. Det ser man jo i ritt som ikke har med mer enn 120 mann, sier han til procycling.no.
Samtidig blir lagstrukturen mer sårbar med åtte mann. Det er ikke uvanlig å miste mellom én til tre lagkamerater under en treukerstour, og havner man ned på kun fem mann, nærmer man seg smertegrensen.
Slipper å spurte mot Froome
Kravene om å redusere hovedfeltet kommer fra store aktører som arrangøren av Tour de France, Giro d´Italia og noen av de største endagsrittene.
Men det første neste år at den blir ratifisert. Da kan også den nye treskunders-regelen på etapper der massespurter er sannsynlig gjelde.
Tidligere gjaldt den for såkalt split (luft mellom rytterne) i et lite sekund.
- Jeg håper det har en effekt, sier Kristoff.
- Det er ofte mye kaos når vi skal kjempe med albuene mot Chris Froome og andre sammenlagtryttere. Vi kjemper for etappeseier, mens de sitter der for å unngå å tape det ene sekundet i sammenlagten. De er ikke foran i spurten til vanlig, og det pleier å bli kaos og farlige situasjoner. Det er trangt nok som det er, om ikke de skal sitte der framme helt i første rekke.
Tre sekunder nok?
Kristoffs trener, Stein Ørn, har tidligere vært opptatt av nøytralisering mot slutten av Tour de France-etappene. Nå er det slik at man ved velt innenfor de siste tre kilometerne, likevel får samme tid som vinneren.
Men kunne man stanset tiden for sammendraget på et tidligere tidspunkt, og la spurterne gjøre opp om seieren i fred?
- Ja, det kunne de kanskje ha gjort. Hvis du regner fra første- til sistemann er ikke tre sekunder mye. Men det er et steg i riktig retning. poengterer Ørn.
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!
En død person er tatt opp av sjøen i Puddefjorden i Bergen. Identiteten på vedkommende er foreløpig ikke kjent.
Det var litt før klokka åtte tirsdag morgen at en forbipasserende så noe i sjøen som lignet et menneske, og kontaktet politiet.
- Vi sendte ut en patrulje dit og konstaterte at det var riktig. Personen er nå tatt opp og skal obduseres, sier operasjonsleder Eivind Hellesund i politiet i Hordaland til NTB.
Han opplyser at personen bærer preg av å ha ligget i sjøen lenge.
Politiet jobber nå med å finne ut hvem den døde er og om det er noen som er meldt savnet.
(Dagbladet): For noen dager siden rullet den populære mobilapplikasjonen Snapchat ut en stor oppdatering, kalt «Snap Map», hvor brukere blant annet har mulighet til å se posisjonen til personene på vennelista, enten de er hjemme i Norge eller ute i verden (se faktaboks).
Ved å bruke signalet fra telefonen lokaliseres posisjonen til Snapchat-brukerne. Den informasjonen sammenslås med en integrert kartløsning, og gir svært nøyaktig informasjon om hvor man befinner seg.
Oppdateringen er pakket inn i et moderne brukergrensesnitt med muligheter for å designe sin egen profilfigur, også kalt avatar.
Kan finne adressen din
Posisjonen oppdateres hver gang en bruker åpner Snapchat, og zoomer man tilstrekkelig inn på kartet, er det fullt mulig å finne ut av for eksempel hvilket bygg eller adresse vedkommende befinner seg på.
Universitetslektor ved Universitetet i Oslo og ekspert på personvern, Gisle Hannemyr, forteller at såkalt geolokalisering ikke er noe nytt.
- Blant annet Google har gjort det samme før med Latitude. Det var derimot ikke like følsomt for misbruk. Det er sanntidsinformasjonen i Snap Map som er sensitivt i denne sammenheng, sier Hannemyr til Dagbladet.
- Folk er ukritisk
I teorien er det opprinnelig ikke mulig å følge noen i sanntid, men med tanke på hvor ofte Snapchat åpnes i løpet av en dag vil en form for sanntidsinformasjon i praksis være mulig for de mest aktive brukerne.
- Folk er veldig ukritisk til hva de deler og hvem de deler med. At bare de du er venn med og godkjenner ser posisjonen din hjelper lite når veldig mange er slurvete med innstillingene og aksepterer alle forespørsler, sier Hannemyr.
Personverneksperten lister opp en rekke konsekvenser som kan følge med i kjølvannet av «Snap Map».
- Folk som ikke vil deg vel kan finne deg. Mobbere er ofte i samme vennekrets, og innbruddstyver kan bruke dette til å se om du er hjemme, eller langt vekk fra huset. Det verste scenarioet man kan tenke seg rundt denne tjenesten, gjelder barna som bruker «Snap Map», sier Hannemyr og fortsetter:
Ber foreldre være forsiktig
- Folk som forgriper seg på barn ved hjelp av sosiale medier, kan komme seg inn i vennekretsen via nettet, og kan da få vite hvor barna er og dermed forgripe seg. Det er det verste jeg kan tenke meg kan skje med denne oppdateringen.
Hannemyr ber foreldre være bevisste på barnas bruk av Snap Map.
- Dette er en av de funksjonene som jeg selv aldri ville aktivert. Jeg vil oppfordre foreldre til å fortelle barna at de ikke skrur på dette for ukjente personer. Snapchat er ikke de eneste som har lansert programmer med geolokalisering, men det er de som har pakket det kulest inn. Det er 13 årsgrense, men vi vet alle at det er barn under 13 som har tilgang til Snapchat, sier han.
- Viktig med sikkerhet
Dagbladet har vært i kontakt med Snapchat om den nye oppdateringen, og forelagt selskapet kritikken. En talsperson forteller at «sikkerheten er veldig viktig for dem».
- Posisjonsdeling er avskrudd som standard for alle brukere og er helt frivillig. Snapchattere bestemmer selv hvem de vil dele posisjonen sin med. Det er heller ikke mulig å dele posisjonen med noen som ikke allerede er vennen din på Snapchat. Majoriteten av samhandlingene på Snapchat foregår mellom nære venner, skriver talspersonen i en e-post.
Snapchat ble lansert i 2011, og har vokst i rekordfart. På verdensbasis bruker nå 166 millioner Snapchat hver dag. 55 millioner av disse er i Europa, 65 millioner befinner seg i Nord-Amerika.
Gjelder mange i Norge
Ifølge Snapchats korrespondanse med Dagbladet anslår de at rundt halvparten av alle med smarttelefon i Norge bruker Snapchat aktivt. 46 prosent av norske brukere er over 35 år, hevder de.
Tar man utgangspunkt i Snapchats opplysninger vil det si at potensielt rundt 2,3 millioner personer i Norge har tilgang til Snapchat, og man kan anta at rundt én million av disse er under 35 år.
Foreldre må kjenne til
Thomas Haugan-Hepsø, prosjektleder for Medietilsynet Trygg bruk, mener det er viktig at foreldre kjenner til de sosiale mediene som barna bruker.
- Foreldre må teste og utforske selv, slik at de kan veilede barna sine. Vi kan ikke overlate alt til de unge, sier han.
Han foreslår at foreldre på samme måte som de spør om hvordan barna har hatt det den dagen, burde kunne spør hvordan det har vært rundt sosiale medier den dagen.
- Det er viktig å snakke om det, fordi det er en så stor del av hverdagen til de unge. Det kommer stadig nye oppdateringer og det er ikke enkelt for foreldrene å henge med, men man kan ikke melde seg ut, sier Haugan-Hepsø.
Haugan-Hepsø sier det er en balansegang som kan være utfordrende. Barn har rett på privatliv og deler gjerne private ting i grupper med vennekretser. Samtidig skal foreldrene følge med.
- Teknologien blir for barna et viktig verktøy i årene som kommer. Særlig de første årene barn er på sosiale medier er det viktig å følge med, samtidig må man respektere barna og la dem få prøve, sier han.
Han ønsker ikke å si noe om når det er forsvarlig å la barn få sin første Snapchat-konto, men mener det kommer helt an på modenhet, bevissthet og erfaring.
- Vi anbefaler at du tar hensyn til barnets modenhet og de aldersgrensene tjenestene selv har satt, sier Haugan-Hepsø.
Barn på Snapchat
Han legger til at mange barn bruker sosiale medier som har en høyere aldersgrense enn det de selv har.
- Hvis barn utgir seg for å være eldre enn de er, må de være forberedt på at andre kan oppfatte dem som eldre og behandle dem som det. Dette er det viktig at du som voksen formidler.
Medietilsynets Barn- og medier- undersøkelse fra 2016 viser at mange barn i niårsalderen har Snapchat.
- Det viktigste er at foreldrene kjenner barnets modenhet og er engasjert rundt mediebruken, sier Haugan-Hepsø.
Prosjektlederen ber foreldre være oppmerksomme på den nye delingsfunksjonen til Snapchat. Her mener han det viktig å være bevisst på sporene man legger igjen etter seg og vite hvor tilgjengelig og synlig du vil være for vennene dine.
- Ettersom vi vet at tjenesten har mange unge brukere er det viktig at foreldrene kjenner til denne type tjenester og at de bruker det på en trygg og fornuftig måte, sier han.