bilindustrien

Politiet i Palm Beach Gardens etterforsker hendelsen og har foreløpig ikke siktet tennisstjernen.

Ifølge en politirapport torsdag kjørte hun på rødt lys gjennom et kryss og holdt rundt 8 kilometer i timen da bilen med ekteparet Linda og Jerome Barson kjørte inn i henne i mye høyere fart.

Linda Barson, som førte bilen, opplyser at hun kjørte på grønt og ikke klarte å stoppe.

Mannen hennes, 78 år gamle Jerome, døde to uker senere som følge av ulykken, sier politiet. Fru Barson fikk mindre skader, mens Williams kom uskadd fra kollisjonen.

Ifølge Williams kjørte hun inn i krysset på grønt, men måtte bremse ned på grunn av trafikken på den seks felt brede veien. Hun kjørte ikke i beruset eller påvirket tilstand.

Advokaten hennes Malcolm Cunningham sier at det var en uheldig ulykke og at Williams kondolerer til familien som har mistet en av sine kjære.

(NTB)

(Dagbladet): Tidligere denne uka ble det kjent at USAs høyesterett opphevet kjennelsene i lavere rettsinstanser som hindret Donald Trumps innreiseforbud fra å tre i kraft.

Og i natt norsk tid trådte innreiseforbudet i kraft.

Unntak fra innreiseforbud

Konsekvensen av forbudet er at personer fra Syria, Sudan, Somalia, Jemen, Iran og Libya ikke kan få visa til USA, med mindre de har en nær reell tilknytning med en slektning, skole eller et selskap i USA.

Det var Høyesterett som slo fast at personer «som har en troverdig ‘bona fide-relasjon’ til en person eller enhet i USA» skal unntas fra forbudet.

Det er på akkurat dette punktet det hersker litt forvirring. Justisdepartementets opprinnelige definisjon av nær familie, som kvalifiserer til innreise, var forelder, ektefeller, barn, voksen sønn eller datter, svigersønn eller -datter eller søsken.

Å ha besteforeldre, barnebarn, tante, onkel, niese, nevø, forlovede, søskenbarn, svigerinne, svoger eller annen familie med innvilget opphold i USA vil ikke gi folk mulighet til å komme inn i USA.

Men like før innreiseforbudet trådte i kraft skrev utenriksdepartementet på sine nettsider at også forlovede kvalifiserer som nær familie i henhold til Høyesteretts avgjørelse.

Hawaii vil stanse håndhevelse

Nå har delstaten Hawaii sendt inn en hastebegjæring og bedt om at forbudet ikke håndheves overfor personer som ikke er omfattet av justisdepartementets definisjon av nær familie.

Delstaten ber en føderal dommer fastslå at administrasjonen ikke kan begrense begrepet familierelasjoner på denne måten. Hawaii var for øvrig en av delstatene som fikk stanset innreiseforbudet i utgangspunktet.

Under Høyesteretts behandling av Trumps innreiseforbud tok dommer Clarence Thomas delvis dissens på avgjørelsen, og kalte den såkalte «bona fide-relasjon»-standarden «ubrukelig», ifølge The Guardian.

- Kompromisset vil invitere til en flom av rettssaker til denne saken er løst, ettersom partene og domstolene vil slite med å fastslå akkurat hva som kvalifiserer til en «bona fide-relasjon», skrev Thomas.

Forvirringen som har oppstått bekymrer også flere. David Miliband, president i International Rescue Comittee, kaller situasjonen «alarmerende» og «inhuman».

- Å nekte bestemødre, til enslige barn, adgang til USAs kyst er en skam. Spesielt når Amerika bryter løftet vi har gitt om å beskytte dem, sier Miliband.

Skal utvise skjønn

Departementsansatte som skal vurdere hvorvidt familierelasjonene som blir beskrevet av visumsøkerne kvalifiserer til innreise, har blitt bedt om å utvise skjønn.

«En stor dag for Amerikas framtidige sikkerhet og trygghet, takket være Høyesterett. Jeg vil fortsette å kjempe for det amerikanske folket og VINNE», tvitret Trump etter at Høyesterett, med det lille forbeholdet om familierelasjoner, ga grønt lys til innreiseforbudet.

Men på tross av at innreiseforbudet har trådt i kraft, har ikke saken nådd sin endelige konklusjon. Høyesterett skal ta endelig stilling til Trumps anke når de kommer sammen igjen i høst.

Versjon to

Det var i mars at Trump, gjennom en såkalt presidentordre, innførte et innreiseforbud for personer fra Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen.

Forbudet høyesterett har foran seg, er den andre versjonen av innreiseforbudet.

Trumps førsteutkast ble også slått ned på i retten kort tid etter at det ble lansert i slutten av januar – sju dager etter at han ble president.

Den første versjonen av innreiseforbudet inkluderte også Irak, en av USAs viktigste allierte i Midtøsten.

Satt til side

Den andre versjonen av innreiseforbudet, som nå har fått delvis medhold, ble slått ned på i en føderal domstol tidligere i vår. En ankedomstol opprettholdt den såkalte midlertidige forføyningen mot innreiseforbudet 25. mai.

Trump-administrasjonen anket så avgjørelsen inn for høyesterett, og de besluttet da å ta stilling til forbudet.

(Dagbladet): I 1984 ble Genene Jones (66) dømt til henholdsvis 99 år og 60 år i fengsel for drapet på et spedbarn og for å ha gjort en fire uker gammel gutt syk.

I mars neste år skulle hun blitt løslatt, som følge av løslatelseslovene som fantes da hun ble dømt, men statsadvokat Nico LaHood har sagt at han ønsker å forsikre seg om at hun aldri får forlate fengselet.

– Jeg mener at hun bør trekke sine siste åndedrag bak murene. Og det er vårt mål, sier LaHood, ifølge nyhetsbyrået AP.

Opp mot 60 dødsfall

Årsaken til dette er ikke de to sakene hun er dømt for i seg selv. Jones knyttes til dødsfallene til en lang rekke barn som døde tidlig på 80-tallet, enten under eller etter skiftene til Jones, som jobbet som sykepleier.

I årene Jones jobbet på San Antonio sykehus og en klinikk i Kerrville, nordvest for San Antonio, døde barn av uforklarlige anfall og andre komplikasjoner.

Påtalemyndigheten mener Jones kan være ansvarlig for så mange som 60 dødsfall, og under rettssaken i 1984 sa aktoratet at Jones injiserte barna for å bevise nødvendigheten av en pediatrisk intensivavdeling på et nærliggende sykehus.

Andre foreslo at Jones’ taktikk var å redde noen av sine antatte ofre, for å få seg selv til å framstå som en «mirakelarbeider».

Fire nye drapstiltaler

I løpet av den siste måneden har fire nye drapstiltaler blitt reist mot den tidligere sykepleieren. De to siste, som ble kjent torsdag, dreier seg om dødsfallet til 8 måneder gamle Ricky Nelson i 1981 og fire måneder gamle Patrick Zavale ett år seinere.

Hun er også tiltalt for å ha drept to år gamle Rosemary Vega og 11 måneder gamle Joshua Sawyer. Begge døde i 1981.

Ifølge statsadvokat LaHood kommer de fire nye tiltalene som en konsekvens av at bevisene er gjennomgått på nytt.

– Rettferdigheten krever at dødsfallene til alle disse barna blir etterforsket. Vi vil fortsette å følge bevisene uansett hvor de leder oss, og arbeide flittig for å gjøre opp regnskap for hvert eneste barn hvis liv ble stjålet av Jones. Dette er fortsatt en åpen og pågående etterforskning, sier LaHood.

Etterforskningen tar sikte på å bygge saker som kan gi tiltaler «for så mange dødsfall som bevisene kan bevise».

Det skal også ha kommet nytt bevismateriale på bordet, deriblant et brev Jones skrev til Texas Board of Nursing, det statlige sykepleierstyret, i 2011, der hun beklager «skaden jeg påførte alle på grunn av mine lovbrudd», ifølge ProPublica.

– Jeg ser tilbake på det nå og jeg er enig i at det jeg gjorde var avskyelig. Jeg var avskyelig, skrev Jones, som fikk tilnavnet «Dødsengelen med en nål».

– Mitt eneste forsvar er at jeg ikke var tilregnelig da eller før 1994. Det er ikke en unnskyldning, bare et faktum.

– Dette er en tilståelse

Jones har tidligere hevdet sin uskyld og i etterkant av rettssaken i 1984 sa hun at «om jeg må sone 99 år i isolasjon så kan jeg leve med meg selv, for jeg gjorde ikke noe».

Men nå ser det altså ut til at Jones erkjenner dødsfallene påtalemyndigheten mener hun er ansvarlig for.

– Dette er en tilståelse. Det er en stor greie. Det er et utrolig viktig bevis for oss. Vi visste allerede at hun var skyldig. At hun nå sier dette til sykepleierstyret styrker bare vår tro. Bare det faktum at hun nå anerkjenner det betyr at hun ikke er en uskyldig person i egne øyne, sier assisterende statsadvokat Jason Goss.

Det er skrevet én bok og laget to filmer og en rekke dokumentarer om Jones.

- IS har nå ikke noe annet valg enn å overgi seg eller kjempe til siste slutt, sier direktør Rami Abdulrahman i Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Eksilgruppa meldte torsdag at USA-støttede SDF-krigere har erobret territoriet på sørbredden av Eufrat-elva som IS brukte til å rømme til IS-kontrollerte områder lenger sør.

IS-krigere slo senere tilbake med et motangrep, der flere selvmordsbombere gikk til angrep mot SDFs styrker.

SDF står for Syrian Democratic Forces og er en opprørsallianse som i hovedsak består av krigere fra den kurdiske YPG-militsen, men også av arabiske syrere.

«Fullstendig omringet»

En talsmann for den USA-ledede koalisjonen bekrefter at SDF nå kontrollerer alle hovedveiene inn til Raqqa fra sør.

SDF har med solid støtte fra amerikanske kampfly og spesialstyrker stått i spissen for en storoffensiv med mål om å gjenerobre den nord-syriske byen.

Raqqa, hovedstad i provinsen med samme navn, har fungert som IS’ hovedsete siden den ytterliggående islamistgruppa erobret byen i 2014.

- SDF har klart å fullstendig omringe Raqqa, sier Abdulrahman.

2.500 igjen

Han forteller at opprørsalliansen torsdag erobret to landsbyer på sørbredden av Eufrat som jihadistene inntil nå har passert gjennom under tilbaketrekningen fra Raqqa. Mange har allerede klart å flykte til andre IS-kontrollerte områder i den syriske ørkenen og i provinsen Deir al-Zor.

Rundt 2.500 IS-krigere kjemper fortsatt om byen, ifølge den britiske generalmajoren Rupert Jones fra den USA-ledede koalisjonen.

Meldingene om at Raqqa er beleiret kommer samtidig som Iraks statsminister kunngjorde at enden er nær for IS i Mosul, som var ekstremistgruppas siste gjenværende bastion i Irak.

Motangrep

SDF kjempet seg inn i Raqqa 6. juni etter å ha brukt flere måneder på å erobre IS-territorium rundt byen. Siden har opprørerne erobret to bydeler i øst og to i vest. Kampen fortsetter nå mot sentrum av byen, der titusener av sivile befinner seg.

De gjenværende IS-krigerne er fortsatt i stand til å yte hard motstand. Titalls jihadister, forkledd i SDF-uniformer, gikk torsdag til angrep fra bysentrum mot to distrikter sørøst i byen.

De utførte tre selvmordsangrep med bil, sendte ut droner væpnet med eksplosiver, erobret seks SDF-stillinger og drepte flere krigere, ifølge SOHR.

- Selv om de er fullstendig beleiret, klarer jihadistene fortsatt å utføre aksjoner, sier Abdulrahman.

100 000 sivile fanget

FN har uttrykt dyp bekymring for de anslagsvis 100 000 sivile som er igjen i Raqqa og frykter at de blir brukt som menneskelige skjold.

- Den intense bombingen av Raqqa de siste tre ukene har gjort sivilbefolkningen vettskremte og de vet ikke hvor de skal søke tilflukt, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein onsdag.

Flere hundre sivile er drept i luft- og bakkeangrep i byen siden 1. juni, og FN ber den USA-ledede koalisjonen ta større hensyn til sivilbefolkningen i offensiven.

(NTB)

Mannen mislyktes i å kjøre på menneskene på grunn av sperringer som var plassert foran moskeen i Créteil, opplyser politiet til Reuters fredag kveld.

Mannens motiver er uklare, men ifølge avisa Le Parisien hadde han angivelig sagt at han ønsket hevn for IS-angrepene som har kostet mange liv i Paris de siste årene.

Politiet i Frankrike etterforsker saken.

Tidligere i juni kjørte en brite en varebil inn i en gruppe muslimer ved en moské i London. Mannen er siktet for terrorrelatert drap og drapsforsøk.

(NTB)

(Dagbladet): Svenske Björn Borg herjet i tennissirkuset på 70- og 80-tallet. 61-åringen har 97 (!) single-titler fra sin aktive karriere.

Britiske BBC har intervjuet den gamle storheten foran Wimbledon-starten mandag. Det er en turnering han vant fem ganger på rad fra 1976 til 1980.

Svensken ble imidlertid også litt av et ungpikeidol. Plutselig flokket jentene til tennisarenaene, skriver Expressen.

- Det var helt vilt på den tiden. Når man var på hotellrommet sitt… Da sto det et hundretalls mennesker og jenter nede i resepsjonen. Det var galskap, sier Borg i intervjuet.

- Kan ikke leve dette livet

Tennis, som hadde vært en sport mer for de fasjonable, dro også nå til seg et yngre og hippere publikum.

- Det var noe som skjedde på den tiden. Det var som om det ble en revolusjon i sporten. Tennisen hadde lenge vært sett på som ganske konservativ og streng. Men nå hendte det noe annerledes og nytt, sier Borg, som ofte omtales av en av de som revolusjonerte tennisen.

Borg slo stort gjennom som 18-åring, og la brått opp, bare 26 år gammel.

- Jeg ville bare fokusere på tennisen. Om man ser tilbake på alt som skjedde med meg utenfor banen… Jeg kunne ikke gå noe sted. Jeg kunne ikke gjøre noe. Jeg tenkte bare at «det livet her, kan jeg ikke leve», sier tennislegenden.

Anklaget for kokainbruk

Björn Borg er en sagnomsust figur i tennissirkuset. I 2015 skrev hans ekskone, Loredana Berte, en selvbiografi. Der beskyldte hun ham for å drive med kokain.

- Besettelsen for kokain ble ugjennomtrengelig. Han ble en fare for samfunnet. I Milan, kunne han gå rundt på gata og spørre forbipasserende om narkotika. Han trengte det. Han brydde seg ikke om noe, verken ryktet eller konsekvensene, står det i boka ifølge spanske Marca.

Paret var gift fra 1988 til 1992.

- Han klarte ikke å forandre seg, det var alltid den samme, gamle historien, skrev Berte.

(Dagbladet): Den hittil ukjente norske artisten Kamferdrops har i disse dager en real sommerhit med Ole Ivars og Kikki Danielsson-coveren «Jag trodde änglarna fanns».

Kamferdrops kan slå seg på brystkassa med over 10 millioner avspillinger på kort tid hos strømmegiganten Spotify, og har slått an både i Norge og i Sverige.

I går kunne Dagbladet avsløre artistens virkelige identitet.

Det er Kristoffer Tømmerbakke fra Bærum, kjent fra blant annet hitduoen Erik og Kriss, som i all hovedsak står bak prosjektet Kamferdrops.

Med seg som maskert frontfigur har Tømmerbakke med seg den relativt ukjente norske sangeren Heidi Musum (24) fra Fetsund.

På bilder og i liveopptredener har hun vært ugjenkjennelig, enten dekket med parykk og solbriller eller med skimaske.

Kort liv?

Kamferdrops har i flere intervjuer signalisert at det vil komme mer musikk fra deres kant.

Aftenpostens musikkanmelder Robert Hoftun Gjestad tror ikke at prosjektet vil få et langt liv, selv om «Jag trodde änglarna fanns» har blitt en monsterhit i Norge og Sverige.

Hos söta bror ligger låta i skrivende stund på fjerdeplass på den offisielle hitlista, over både Ed Sheeran og DJ Khaled. I Norge er den inne på VG-lista over Norges 40 mest populære låter.

- Slike påfunn eller fenomen varer sjelden mye lenger enn én låt. Her handler det om å treffe planken på første forsøk. Jeg tror ikke det varer lenger enn over sommeren. Når høsten kommer kan vi lukke igjen posen med kamferdrops, sier Gjestad til Dagbladet.

Gjestad tror at Dagbladets avdekking av identiteten til Kamferdrops bare skaper mer interesse rundt prosjektet, men mener at låta i større grad enn det hemmelighetsfulle imaget er årsaken til suksessen de nå opplever.

- «Jag trodde änglarna fanns» er en av klassikerne i norsk dansebandmusikk. Originallåten er en veldig, veldig fin dansebandmelodi, og så er det noe fantastisk over budskapet i låten. Det er en følelse alle kan kjenne seg igjen i. Jeg tror Kamferdrops har gjort et smart valg ved å legge seg nært originallåten, konkluderer Gjestad.

- Dansebandversjon av Kygo

Expressens musikkredaktør Anders Nunstedt tror det er flere årsaker til at Kamferdrops’ «Jag trodde änglarna fanns»-cover har slått an i Sverige.

- Den er sommerlig og melodiøs. Som en dansebandversjon av Kygo, sier Nunstedt, og legger til:

- Dessuten elsker svenskene alt som er norsk akkurat nå, etter «Skam»-suksessen.

Musikkredaktøren tror ikke hemmeligholdet rundt Kamferdrops’ virkelige identitet har hatt noe å si for suksessen.

- Hadde det vært en kjent person som sto bak hadde det vært annerledes, mener Nunstedt.

Han tror heller ikke at svenskenes interesse for Kamferdrops vil avta nå som Dagbladet har avslørt hvem som står bak prosjektet.

- Det svenskene kommer til å feste seg ved, er at det var Kikki som sang originalen, sier Nunstedt.

(Dagbladet): Der Mexico bommet og bommet, var de tyske ungguttene dødelig effektive. Tyskland vant til slutt semifinalen i prøve-VM 4-1.

Tyskland åpnet kampen med et voldsomt press mot forsvarsspillerne til semifinalemotstander Mexico. Flere ganger holdt meksikanerne på å tabbe seg ut, men målene skulle i stedet komme etter noen briljante minutter fra det tyske stortalentet Leon Goretzka (22).

Først smalt Schalke-unggutten inn et langskudd bak Mexico-keeper Guillermo Ochoa etter seks minutter spilt. To minutter senere ble tyskeren, som ryktes til Bayern München, spilt alene med keeper. 2-0, og det etter knappe åtte minutter.

Mexico fikk utallige sjanser etter Goretzkas oppvisning, men klarte ikke å redusere. Da grep i stedet Timo Werner (21) sjansen og økte til 3-0 kvarteret ut i andre omgang.

Et kvarter før slutt var den tidligere Atletico Madrid-spissen Raúl Jiménez nære på å overliste Tyskland-keeper Marc-Andre ter Stegen, men headingen gikk i tverrliggeren. Symbolsk for Mexicos aften.

To minutter før slutt skulle derimot meksikanerne endelig få hull på byllen, og det i form av et kunstmål fra Marco Fabián. 27-åringen, som spiller klubbfotball for Eintracht Frankfurt i den tyske ligaen, dundret til fra 30 meter. Kjempetreff.

På overtid fastsatte derimot Amin Younes sluttresultatet til 4-1.

Tyskland møter Chile i finalen.

• Finalen spilles søndag klokka 20.00 og kan ses på NRK2.