bilindustrien

(Dagbladet): Terrorgruppa IS’ grep over områdene i Syria og Irak glipper stadig mer, noe du kan se i grafikken nedenfor. Nylig ble også den kjente Nuri-moskeen i Mosul sprengt, antagelig av IS: «En offisiell erkjennelse av nederlag» fra IS’ side, ifølge Iraks statsminister Haider al-Abadi.

Moskeen, med sin skjeve minaret, var et svært viktig symbol for Mosul, og stedet der IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi erklærte IS-kalifat, sommeren 2014. IS mister altså fotfeste. Betyr det at vi går mot fredelige tider i de to krigsherjede landene?

Neppe, og IS vil fortsette å være et enormt problem, ifølge eksperter.

Ingen plan, dagen derpå

- Det er en politisk krise i Irak som ingen er i nærheten av å løse. Nå har en rekke ulike grupper og stater mål om en ting: Å fjerne IS. Samtidig neglisjeres den dype krisa i det irakiske politiske systemet, sier Yezid Sayigh, forsker ved Carnegie’s Middle East Center, til Al Jazeera.

Sayigh viser til de utallige konkurrerende gruppene som alle vil ha mest mulig makt etter at IS er drevet ut av Syria og Irak. Han får støtte fra Richard Atwood, direktør i International Crisis Group.

- En av de største farene i Mosul nå, er at gruppene som kjemper mot IS er ulike: Noen er støttet av Iran, noen av Tyrkia og noen av USA. De vil alle ha konkurrerende interesser, som de vil kjempe voldsomt om områdene i etterkant, sier Atwood.

IS inn i ny fase

Leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe, orlogskaptein Thomas Slensvik, ser for seg flere alternativ. Det ene er at at IS vil reetablere seg i andre områder og land når de nå blir drevet bort fra stadig større områder i Irak og Syria.

- De kan etablere seg på flere steder i Nord-Afrika, i Somalia, men også helt over til Filippinene og Jemen. Jeg tror likevel en så vid utbredelse er vel optimistisk på IS’ vegne, sier Slensvik.

Han tror at IS vil gå over til å bli en blanding av en terror- og motstandsgruppe i fortsettelsen.

- Noe av fordelen til IS, var at de kontrollerte et eget område hvor de hadde egne guvernører og rettssystemer. Dette har vært deres fortrinn i forhold til al-Qaida og andre organisasjoner. Dette vil de miste nå, og om de klarer denne omstillingen vil vi først se på lengre sikt. Hvis ikke, kan de forvitre som organisasjon, sier Slensvik.

Kamp om dagen derpå

Men selv om IS nå kan bli tvunget ut av både Raqqa og Mosul, betyr det ikke at sivilbefolkningen i Irak og Syria kan forvente seg rolige dager. Det finnes tusenvis av ulike grupper som kjemper i Syria og Irak. Alle har som mål å kontrollere mest mulig, etter at IS blir tvunget på flukt.

- I Irak er det en sentralstat som kan ta over, men hvis de ikke viser en viss anerkjennelse for sunniene, vil de ikke bli kvitt IS og andre motstandsgrupper. Det er nettopp det som har vært litt av kjernen i Irak: At sjia-regjeringen overså sunni-befolkningen, som førte til at IS hadde en viss støtte i lokalbefolkningen, sier Slensvik.

I Syria er situasjonen enda mer utfordrende. Nå kontrollerer kurderne et eget område, nordøst for Eufrat.

- Når IS blir bekjempet, er det et spørsmål om hvor langt Assads regjeringsstyrker går. Vil de prøve å ta tilbake de kurdiske områdene? Lurer Slensvik.

Førstemann til landsby

Han viser til at det nå jobbes med å få i stand et slags arabisk regionstyre i det som har vært IS’ hovedsete i Syria, Raqqa.

- Det prøves å få i stand et arabisk ansikt, men utfordringene er store: Religiøse skiller – med sjiaer og sunnier, samt regionale oPvg internasjonale innblandinger. Iran og Tyrkia har interesser, så også stormaktene, samt stammetilhørighet. Det er mange forskjellige nivå av konflikter, sier Slensvik.

Fortsetter:

- Situasjonen er uoversiktlig og kaotisk, men vi har fått en utflating av frontlinjene og ser konturene av områder der grupper har kontroll. Det kan gi et bedre grunnlag for forhandlinger, sier han.

Men:

- Nå forsøker alle grupper og organisasjoner å få mest mulig kontroll, for å ha et utgangspunkt for framtidige forhandlinger. Vi er i en fase der det handler om å være førstemann om å ta en landsby eller strategiske områder. Hvor dette etter hvert bærer, tror jeg ikke aktørene vet helt sjøl heller.

Scene - Showdown på 20-bussen:

Som revehaler i en bilantenne henger folk i løkka. Midtgangen skal maks ha to passasjerer pr. kvadratmeter (som er Ruters grense). Sittende som ikke benytter sikkerhetsbelte risikerer en bot på tre tusen kroner, vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten, og skulle bussen kræsje blir vrælende løkkehengere tømt ut frontruta, men de slipper bot.

Rett foran står det en dame med utringning, men du holder konsentrasjonen på mobilen. Som duvende delfiner i en blomsterinnhegning danser bysten i takt med bevegelsen mens du leser at i Madrid er manspreading blitt forbudt på offentlig kommunikasjon. Den nye loven er illustrert med et forbudsskilt av en skrevende mannskikkelse på et dobbeltsete. Typisk I-lands problematikk, og trenger han å vite dette?

Skulle du falle for fristelsen og kikke på utringningen er du ansett for å være en gris så du leser videre. Vedtaket ble gjort etter press fra feminister fra Mujeres en Lucha (Kvinner i kamp). Dette dreier seg altså ikke om plass, men politikk. Det er menns hang til å markere revir ved å flæsje ballene det slås ned på. Skulle bare mangle. Vi har mye å skamme oss over. I det hele tatt finnes det lite på ondskapens repertoar vi menn ikke har vi gjort oss skyldige i. Om vi i tillegg skulle skreve på setet skulle det tatt seg fint ut. Menn er enkle og forutsigebare, kvinner tenker, mens vi instinkterer, og enhver hore kan bekrefte at de bruker skinnklær fordi menn tenner på at det lukter ny bil.

Utenfor Ullevål er det en kraftig oppbremsing og du blir presset fremover i midtgangen av brystene som plasker i sitt lille basseng, men hey, du er rutinert, du kikker ikke, hold fokus nå, sjekk mobilen: Wikipedia forteller at Manspreading, or man-sitting, is the practice of men sitting in public transport with legs wide apart, thereby covering more than one seat.

Før fartsdumpene på Torshov bremses det igjen og denne gangen får jeg brystene nesten helt opp i ansiktet. De er tatovert med poter for å illudere at en katt nylig har spasert ned i kløfta. Du kjenner skam og vil sjekke om noen tok deg i å kikke, men rett foran sitter en jente i lårkort, og om du holder blikket i den retningen er det ikke lengre bare mistanke, men offisielt at du er en gris, men mobilen, kikk på mobilen! Wikipedia opplyser at det finnes en kvinnelig ekvivalent av manspread: Shebagging, er kvinner som setter håndveska på setet ved siden av, men dette er fremdeles lovlig. Skulle vel bare mangle. Å bruke et ledig sete til en håndveske fra DG er god gammeldags kapitalisme og følgelig uangripelig.

Scene 2:

På Bislett games blir to løpere intervjuet. Fyren har på seg shorts og t skjorte, mens jenta har bh og bikinitruse. I motsetning til unge Ingebretsen som sier det idrettsutøvere pleier etter et vellykket løp, er Isabelle Pedersen en salutt av selvtillit og en gledebærende treffsikkerhet, men hvorfor har hun nesten ingen klær? Gikk ikke hun tidligere ut mot kroppsfokus med en video som selv svenskene la merke til?

Här kastar Norges häckstjärna Isabelle Pedersen kläderna.

Och hon gör det i protest.

24-åringen har fått nog av hur kvinnor behandlas inom idrotten.

– Titta bara på min tävlingsdräkt. Fokus är på min rumpa, inte på vad jag gör, sa Pedersen till svenske SportExpressen.

Hvis hun mener vi skal titte på hennes treningsdrakt; hvorfor er den så liten? Og når skal kvinner slutte å ustanselig kle av seg i protest? Kan ikke heller noen demonstrere ved å kle på seg? Og det har faktisk vært forsøkt: For noen år tilbake ble Det internasjonale volleyballforbundet (FIVB) tvunget til trekke sitt påbud om bikini i konkurranser: Kvinner vil heretter få mulighet til å spille i shorts som rekker ned til tre centimeter over knærne, og vil i tillegg kunne bruke overdeler med ermer, het det den gang i 2012, men sist jeg sjekket bruker fremdeles ni av ti bikini. Men det er klart, her er det skumle bakmenn som bestemmer.

Om menn minimaliserte antrekket i samme grad ville de blitt anklaget for å se ut som kåte strandløver og seteskrævere, men det hemmelige Illuminati, den sekteriske mannsforeningen der gutta boys sitter og runker etter kvinnelige idrettsutøvere lar dem slippe, for menn passer på menn.

På tv er det debatt der menn har på seg dress og kvinnelige deltakere har bare armer og cleevage, mens de diskuterer seksualisering av det offentlige rom. For enkelte kan dette virke selvmotsigende, blant menn er det kun bodybuildere som opptrer like avkledd, og det er vel en stund siden de gikk for å være trendsettere.

Selvfølgelig kan det se selvmotsigende ut, hvis kvinner er lei av å bli sett på som seksuelle objekt er det vel bare å kle på seg? Nei, så enkelt er det ikke. Kvinners antrekk er resultat av et patriarkalsk tusenårsrike, en evolusjon som har gjort at kvinner er viljeløse mehe som hver morgen lurer på hva menn ønsker at de tar på seg. Menn har startet alle kriger og reist bortkastede turer til månen, mens kvinner har ikke gjort seg skyldig i annet enn å se på. Apropos se på; det er også menn som har fått damen i midtgangen til å betale for en forvandling av naturlige bryster til en bizzarroversjon av silikon og skvulpende dyretråkk. Ikke vi personlig, men vårt kjønn, og som i bibelen som i kjønnskamp, arvesynden slipper du ikke unna. Nærkontakt med pupper på 20 bussen kan muligens anses som invaderende, men det taper mot kvinnens frihet i å flæshe dem.

Derfor ønsker jeg å ta konsekvensen av dette: I respekt og solidaritet med kvinner ønsker jeg å begynne og kle meg utfordrende. I protest mot århundrer av sexpress og objektivisering vurderer jeg ermeløse singlets alla bodybuildere. I tillegg ønsker jeg bukser med åpen front så alt unntatt penishodet (som er den maskuline ekvivalenten til brystvorter) er synlig. For at pikken skal ta seg best mulig ut vurderer jeg å fremheve testiklene med litt tape, og få tatovert på noen hundelabber for å signalisere at jeg er glad i dyr. Når dette er i boks skal jeg stille meg i midtgangen på 20 bussen og henvende meg til kvinner som bedriver shebagging. Dette er en peniscleevage skal jeg forklare, – men fordi penishodet ikke er synlig har det ingenting å gjøre med seksualisering av det offentlige rom, er det ikke flott? Ikke det? Støtende å ha de hengende i ansiktshøyde, sier du?

Husker du hva André Brink skrev om fiskeren som rev halen av levende kreps svarte da han ble spurt om det var dyreplageri? «De vender seg til det», sa han. Var ikke det godt sagt? Fiskeren tok hensyn til massene, men ikke individet, haha! Ai ai, der kikket du igjen, din lille tøs. Du ble vel kåt nå kanskje? Neida så, men i alle fall. Jeg synes Elvis egentlig ikke er så berømt, hva tror du om det? Knappe igjen buksene, sier du? Hvorfor det, puppene dine henger ute? Å, ikke det samme? At mange menn liker det? Joda, pupper er fint, men mange vil helst slippe å få de stappet i trynet på 20 bussen. For krepsen vender seg aldri til det, forstår du. Hver og en av dem lider hver gang halen røskes av, det var fiskeren som vendte seg til det. Forstår du forskjellen? Tenkte meg det, knapp igjen puppene så skal jeg gjemme pikken, og om du fjerner veska kan jeg få sitte. Takk, og gi gjerne beskjed om du mener jeg skrever.

Lyd av buss fades. Scene slutt.

(Dagbladet): Akkurat nå foregår EM i beach-håndball i Kroatia. Norge stiller med både kvinne- og herrelag, som begge har hatt en god start på mesterskapet. Lørdag spiller både kvinne- og herrelaget om semifinaleplass.

Har du fulgt med på mesterskapet, har du kanskje lagt merke til at mens herrene spiller i t-trøyer og shorts, må kvinnene spille i bikini. Regelverket sier nemlig følgende:

«Herrenes bekledning skal bestå av en t-trøye og shorts, samt eventuelle tilbehør. Kvinnenes bekledning består av topp og bikinitruse, og eventuelt tilbehør.»

Katinka Haltvik Blåsmo (datter av håndballegende Trine Haltvik, journ. anm) er en av de rutinerte spillerne i laget, som har vært med å ta både VM-bronse og EM-sølv i beachhåndball.

- Det var litt rart i starten, at man måtte tenke at trusa måtte sitte på plass og sånne ting. Men nå har vi jo blitt vant til det, og tenker ikke så mye over det lenger, sier Blåsmo til Dagbladet.

Forskjell

Gutta spiller altså i shorts og t-trøye. Blåsmo innrømmer at tanken streifet dem om hvorfor det var forskjell.

- Vi skjønte kanskje ikke helt hvorfor i starten. Vi tenkte det kunne være fordi vi kunne bli holdt, men det kunne ikke være det heller, for det sliter ikke gutta med, sier Blåsmo.

I det norske regelementet står det derimot ingenting om at bekledningen må holdes til topp og bikinitruse.

- Vi spiller i t-skjorte og shorts hjemme. Vi har vel egentlig vært mest glad for det på grunn av været i Norge. Men ellers tenker vi ikke så mye over det lenger, sier hun.

Bevisst valg

At det norske regelementet ikke nevner noe om bekledning, er helt bevisst, sier pressesjef Kirsten Birkeland til Dagbladet,

- Ja, det er bevisst at vi ikke har regler for hva spillerne skal ha på seg når det spilles beachhåndball i Norge. Svært mange av de som deltar i beachaktivitet, er spillere som resten av året spiller innendørshåndball på et lag. Vi ønsker at alle som har lyst til å være med, skal kunne delta med den drakten de allerede har, sier Birkeland.

Hun sier også at Norges Håndballforbund uttrykte overfor Det internasjonale håndballforbundet (IHF) da reglene ble innført, at de ikke mente det var nødvendig med maksimumsstørrelser på jentenes drakter.

- Etter den tid har dette ikke blitt diskutert i administrasjonen. Men vi respekterer dette regelverket om andre regler for mesterskap, og derfor stiller det norske kvinnelaget i beachhåndball med drakter som er godkjent av IHF, sier Birkeland.

Dette er beachhåndball

Beachhåndball får tradisjonelt litt mindre oppmerksomhet enn «vanlig» håndball, men er minst like underholdende. Du har kanskje hengt deg opp i piruettscoringene, som man sjeldent ser i håndball. Men i strandversjonen er det nemlig slik at jo mer spektakulært, jo bedre.

I regelverket heter det nemlig at «kreative eller spektakulære mål, belønnes med to poeng». Ved vanlig scoring, belønnes laget med ett poeng. I tillegg spilles det best av to omganger – er det uavgjort, avgjøres kampen med en slags straffekonkurranse.

Flere norske håndballprofiler, deriblant Linn Jørum Sulland og Marit Malm Frafjord, har vært innom landslaget i beachhåndball.

- Det har sin sjarm, med at det er ute, i fint vær og det spilles høy musikk. Det er noe litt annet enn å spille i hall, så lenge det er fint vær. Det har ikke den samme sjarmen hvis det regner. Men hvis det er strålende sol, er det skikkelig kult, sier Malm Frafjord til Dagbladet.

Mål om medalje

Landslagssjef for beachhåndballaget, Eskil Berg Andreassen, forteller hvorfor man bør følge med på de norske lagene mens mesterskapet nå pågår i Kroatia:

- Beachhåndball en spennende idrett. Det er aldri avgjort før begge omgangene er vunnet. I tillegg er det sjeldent med «vanlige mål», da er det i så fall av taktiske grunner. Alle lag går for å lage to-poengere med spektakulære mål, sier landslagssjefen til Dagbladet.

Han sier at laget har som målsetting å kvalifisere seg til neste års VM. Da må laget ta seg til minst en semifinale i mesterskapet. Blåsmo innrømmer på sin side at det ville smakt godt med gull.

- Vi har veldig lyst på et gull, vi skal ikke ikke si det. Det er det eneste vi mangler., så det hadde vært deilig å ta det. Men det er tøffe lag med, så det vil bli tøft, sier hun.

Aldri før har en skarpskytter drept en motstander i felt på så langt hold, melder den Kanadiske avisa Globe and Mail. Den forrige rekorden ble satt i 2009, da en britisk skarpskytter traff en talibankriger på 2,5 kilometers hold, skriver avisa.

Den kanadiske spesialkommandoen, Canadian Special Operations Command, bekrefter nyheten i en uttalelse til Globe and Mail.

- Vi kan bekrefte at et medlem av vår Joint Task Force 2 traff et mål som var 3540 meter unna, heter det i uttalelsen.

- Presis maktbruk

Skytteren hadde ifølge Globe and Mail fordelen av en forhøyet posisjon og jobbet sammen med observatør som hjalp ham med å finne målet.

- Det aktuelle skuddet forstyrret faktisk et angrep fra Daesh (IS, red.anm) mot irakiske sikkerhetsstyrker, opplyser en ikke navngitt militærkilde til avisa.

Rifla som ble brukt skal ha vært av typen McMillan TAC-50, og skuddet skal ha blitt avfyrt fra en høyblokk. Ifølge avisa skal videoopptak ha bekreftet at skuddet traff og drepte IS-krigeren.

- I stedet for å bruke en bombe og risikere at sivile i området blir drept, er dette en svært presis maktbruk. På grunn av den store avstanden hadde IS-krigeren ingen anelse om hva som var i ferd med å skje, sier en militærkilden.

Ukjent

Av sikkerhetshensyn ønsker ikke det kanadiske forsvaret å identifisere den skytteren, men vedkommende skal være tilknyttet en enhet som kjemper mot IS i Irak. Hendelsen fant sted i mai.

- Av operative sikkerhetsgrunner og for å bevare sikkerheten til vårt personell og våre koalisjonspartnere, diskuterer vi ikke nøyaktige detaljer om når og hvordan denne hendelsen fant sted, heter det videre.

Makaber rekord

Det finnes flere makabre, men likevel verdenskjente, rekorder. En av de mest omtalte er rekorden som tilhører amerikaneren Chris Kyle, som var best kjent som USAs «dødeligste skarpskytter noensinne».

I USA regnes Kyle som en legende i elitestyrken Navy Seals. Under sine fire opphold i Irak skal han ha drept 255 personer, hvorav 160 er offisielt bekreftet av Pentagon.

2. februar 2013 fikk imidlertid Kyles liv en brå slutt da han og kameraten Chad Littlefield ble skutt og drept av Eddie Ray Routh på en skytebane i Texas. Kyle ble seinere portrettert i den Oscar-nominerte filmen «American Sniper», som kom ut i 2014.

Routh ble i 2015 dømt til livstid for drapene på Kyle og Littlefield.

(Dagbladet/NTB)

(Dagbladet): Norge er en outsider til EM-medalje i sommerens store fotballmesterskap og spiller for å forsvare finaleplassen for fire år siden.

EM år siden var en gedigen opptur for det norske landslaget med finale mot Tyskland. Likevel endte det i tårer for både Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg som virkelig yppet seg mot storfavorittene.

Nå kommer nye sjanser.

Og det er på mange måter et nytt Norge som reiser til EM i sommer.

Norge røk ut i åttedelsfinalen i VM 2015, og fra laget som startet den siste kampen mot England er over halve laget borte, enten lagt opp eller sagt seg utilgjengelig for landslagsspill.

Seks av elleve fra VM-åttedelsfinalen er blitt borte på to år:

Marita Skammelsrud Lund (29): La noe overraskende opp etter 2016-sesongen med LSK Kvinner.

Isabell Herlovsen (28): Ble i vinter solgt fra LSK til kinesiske Jiangsu. Det medførte et nei til landslagsspill.

Lene Mykjåland (30): La opp etter 2016-sesongen med LSK Kvinner.

Gry Tofte Ims (31): Nybakt mor, spiller i Klepp.

Trine Rønning (35): Ga seg på landslaget i vinter. Spiller i Stabæk.

Solveig Gulbrandsen (36): La opp, men gjorde nylig comeback på Kolbotn.

Landslagssjef Martin Sjöberg har ledet laget i et drøyt halvår og reiser til sitt første mesterskap med en relativ ung tropp.

- Vi reiser til EM med et ganske nytt lag, men jeg føler vi har en positiv utvikling. Jeg føler vi tar steg for steg, og det er prograsjon hele veien, sier Martin Sjögren til Dagbladet.

Hegerberg trenger ro

Angrepsduoen Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen regnes blant Europas aller beste og begge spilte finalen for fire år siden. Det endte med et litt surt tap og umiddelbar skuffelse etterpå, til tross for et solid sølv.

- Jeg gleder meg veldig til EM og vi er et lag med potensial, sier Hegerberg til Dagbladet.

- Er dere en medaljekandidat?

- Media ønsker sikkert at vi skal si at vi er en gullkandidat. Jeg mener vi skal kvalifisere oss fra gruppe og at vi må være ærlige om det. Etter det blir det kamp for kamp. Da kan alt skje, sier Hegerberg.

- Hva skal til for at Norge lykkes i EM?

- Alle ønsker at vi skal bli bedre og vi må være konkrete i jobben vi gjør. Vi må holde et høyt pasningsnivå og det handler om å være presise, slik at vi ikke trenger å løpe så mye. Da kommer også målsjansene, sier Hegerberg.

- Hvordan blir dine uker før EM?

- Nå skal jeg først slappe av litt. Jeg har vært litt utladet (etter klubbsesong og landslagssamling), men har hele tida prøvd å mobilisere krefter. I sommer før oppkjøring til EM blir det egentrening med «farsan». Da skal jeg finpusse teknikken og detaljer foran mål, sier Hegerberg.

Hun ser tilbake på et godt år på fotballbanen der Lyon vant Champions League og Hegerberg har markert seg med å vinne flere individuelle priser.

Graham Hansen spår ny vinner

Caroline Graham Hansen er proff i tyske Wolfsburg, men tror Tyskland får et tøft EM.

Tyskland har vunnet seks EM på rad og også i år favoritter hos bookmakerne.

Men tyskerne er ikke Graham Hansens favoritt.

- Det er noen lag som skiller seg ut og det kommer flere og flere gode lag. Det er mer åpent enn på lenge, sier Graham Hansen til Dagbladet.

Hun fortsetter:

- Jeg føler meg faktisk ganske sikker på at Tyskland ikke vinner EM. De har ny trener, men jeg tror ikke de er gode nok. De har hatt et generasjonsskifte og jeg blir faktisk overrasket om de tar gullet. Det er andre lag som er bedre og jeg mener også at vi kan slå tyskerne, sier Graham Hansen.

- Hva slags mål har du for EM?

- Vi må gjør så godt vi kan og være på hugget fra start. I mesterskap er alle kamper viktige og det finnes ingen enkle matcher i et EM. Vi møter tre lag som spiller forskjellig fotball, men samtidig har vi som lag hatt en god vår og sommer. Jeg føler også at formen min stadig blir bedre og håper dødballfoten blir viktig i EM, sier Graham Hansen.

Norges kamper i EM-gruppespillet:

16. juli: Norge – Nederland, 18.00.

20. juli: Norge – Belgia, 18.00.

24. juli: Norge – Danmark, 20.45.

29. juli: Kvartfinaler.

3. august: Semifinaler.

6. august: Finale.

Det er mitt privilegium å ha levd så lenge at jeg husker hvordan framtida så ut før. Da er det også min plikt å fortelle både dere som er unge i dag og dere som har dårlig hukommelse hvordan denne framtida så ut, og i hvilken grad den har blitt virkelighet.

1. Ting vi trodde vi ville få, og som kom.

Skype. Telefonen som lar brukerne ikke bare høre, men også se hverandre, var en del av framtida gjennom hele 1900-tallet. Allerede i 1889 beskrev Jules Verne en bildetelefon, i en novelle med tittelen «I året 2889».

Dører som åpner seg med et svosj når du kommer.

Roboter. Til fysiske gjøremål i hjem og hage går det foreløpig mest i robotstøvsugere og robotgressklippere, men det kommer mer.

Billige flyreiser til hvor som helst. Merkelig nok så vi ikke for oss hvor store flyplassene kom til å bli.

Et sunnere, tryggere, lengre og bedre liv for milliarder av mennesker.

2. Ting vi trodde vi ville få, men som ikke kom.

Ferier i verdensrommet. I 1969 var det ingen som så for seg at tre år senere, i desember 1972, ville mennesket sette sin fot på månen for siste gang. Det private selskapet SpaceX har i år erklært at det neste år vil sende to turister rundt månen og tilbake, men virksomheten har ikke tatt helt av. Den eneste romstasjonen som er i drift går i bane rundt jorda og har vært der i 17 år.

Middagspillen.

Jetsekken. Det kan være like greit, når man ser hvordan folk sykler.

Kloner. Interessen dabbet av da sauen Dolly døde tidlig. Jeg busker ikke hva vi skulle med menneskekloner. Skulle vi bedøve dem og stjele nyrene deres?

3. Ting vi trodde skulle bli borte, men som fortsatt er her.

Krig.

Monarkiet.

Rolling Stones.

4. Ting som forsvant/forsvinner, uten at vi så det for oss.

Skrankepersonale. Norske bygningsarbeidere. Postombæring på lørdag.

Røyking ute blant folk.

Planter, insekter og dyrearter.

5. Ting vi ikke trodde vi ville få se, men som kom.

Mobiltelefonen.

Internett.

At man kunne bli kjendis av å ha sex på TV. Denne trenden har imidlertid stanset opp, og vi vil nå heller se mennesker lage mat enn se dem ha sex. Dette sier noe om oss.

Tiggere i norske gater. Vi visste nok at mange mennesker i andre land er fattigere enn de fleste av oss, men vi så ikke for oss at de skulle komme hit og være det. Veldig lenge var det sånn at rikdommen var mobil og fattigdommen holdt seg på ett sted.

At 17 prosent av menneskene bosatt i Norge er innvandrere eller barn av to innvandrere. Det har stort sett gått greit for alle parter. Noen tjener mindre enn snittet, noen mer, mye avhengig av hvilket land de kommer fra. Sånn sett er det rart at folk ikke er mer nøye med hvilket land de kommer fra.

Frp i regjering. Da flytter jeg til Sverige, sa jeg en gang. Men det var hvis de fikk statsministeren.

At øst-europeerne skulle få velge mellom flere politikere, og dessuten stemme så dumt.

At USA skulle velge en babymann.

Klimakatastrofer.

Norsk krigsdeltakelse. Terrorisme på våre kanter. At man må ta av seg beltet og vise hva man har i veska for å få lov til å gå om bord i et fly. Varebiler brukt som drapsvåpen. At man ikke lenger kan reise til en storby uten også å være redd.

For å oppsummere: Vi så for oss ei framtid som var mer preget av vitenskap og mindre preget av ulikhet, krig og frykt enn den framtida vi faktisk fikk. Det kan se ut som vitenskapen mista vår tillit da den ikke leverte alt vi var blitt lovet. I så fall er svaret neppe mindre vitenskap.

I gamle filmer er forskning og framskritt alltid representert ved store ting: Store skjermer og store maskiner i store rom fulle av lys og brytere og knotter. Sånn ble det ikke. Vi fikk mange små maskiner i stedet for noen få store. I en verden der alt ble større, trodde vi ikke at ting kunne bli mindre igjen. Kanskje fordi man alltid tror framtida blir mer av det samme, og så blir den aldri det

St. Hans. Sankthans. Sankt Hans eller jonsok. Ifølge Store Norske Leksikon er dette en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel som feires 24. juni. Sankthansaften feires kvelden før, altså i kveld. Og da skal det grilles langt inn i denne fagre og lyse sommernatta.

Bål? Vel, det er vel ikke lov med mindre det er regulert. Men, her skal du få et tilbud av den sjeldne sorten. Riv ut denne teksten (kjøp papiravisa) med disse tre diktene, hentete fra «Leilighetsdikt for hjemløse», og brenne diktene! Nei, vi er ikke tilhenger av bokbål selvsagt, men noen ganger egner noen dikt seg best til brenning, så kom igjen, hverdagspoesi opp i røyk. Jonsok-galskap. #DJ Jonsock.

Brenne alle de gamle papirene, slakt alle dyr, hogg ned alle trær, saksøk alle advokater, henrett alle løgner, legg verden ut på auksjon, sy igjen alle gamle banesår, be om en utstrakt knyttneve, legge nesten alle elver i rør.

Legg ned alle verdens religioner.

Deleger ansvaret for framtida

til helt andre helter.

#Kan noen gjemme

stortrommene og la

krigshisserne være aleine?

Ser på munnen hennes,

hun plystrer seg selv inn i øret.

Ved siden av sitter et skjelett

med en falmet plakat:

PEACE and LOVE and

Bill. Merk: litt HAPPINESS.

Hun samler på flasker,

små smil og et vennlig blikk

utenfor urmakerforretningen

der alle klokkene går en

halvtime for seint.

I nabobygget støvets bøker, blader

og oppslagsverk. En plakat i vinduet :

«Fredmans Säng om Josef och

Potifars fru, Bellmann, halv pris».

#På den andre siden av gata sitter han som også samler på flasker, skjellsord og uvennlige blikk utenfor fiskeforretning som ble lagt ned i går, oppdrettslaksen var et apotek, beliggende ved siden av bakeriet som selger dyr fattigmann.

Han reiser seg.

Klokka er over seks. Hun reiser seg.

Urmakeren roper: sees i morgen,

jeg åpner en time tidligere så tiden

ikke står stille. #Hils frøken Ur.

Nederst på side 2 i papiravisa finner du arkivglimt med bilder vi søker opp i vårt arkiv fra 1945 til 1970. Mange av fotografiene har aldri tidligere vært kopiert fra negativer eller langt mindre stått på trykk, men de fleste inneholder ei og annen hverdagshistorie selvsagt. Som dette fra 1956.

I arkivet var det særs lite informasjon å finne, annet enn at bildet var tatt på Bjølsen og at det var et bilvrak. Ikke navn på fotografen eller gutten som står med ryggen til.

Vi la det ut på Facebook og der var det mange som likte gjensynet av Bjølsen skole i bakgrunnen, mens en mente bildet var et bra plott hvis gutten snudde seg og det viste seg at han var zombie. En mente det var bilen som Bonnie and Clyde brukte.

Historien om bilen og gutten kunne ha stoppet her, og verden hadde fortsatt vært lykkelig ond, men noen ganger er det verdt å gå den ekstra vesle runden ved å søke i vårt avisarkiv (operativt via DB Pluss).

Og, her fant vi ut litt mer blant annet at bildet er tatt av vår nestor Johan Brun. Fotografiet sto på ei side der det også var innsendt et brev til Dagbladet fra Helge Seip, et dikt, med tegning, fra Rolf Jacobsen som heter «Utgravning» og et innlegg av velferdsoffiser major J. Klausen «Soldatenes familie – stebarn i samfunnet».

I tillegg en prat med «Oslos nyeste sangsensasjon Rosette Shaw» der journalisten er mest opptatt av at hun ikke er gift, og det står da også «ledig på markedet» under et fotografi av henne som sang og showet på Casino Non Stop Show. Men, tilbake til bilen og gutten og fotografiet som har en liten tekst som vi gjengir:

Vrak på Bjølsen. Utenfor Bjølsen skole står denne gamle bilen og blir mer og mer vrak for hver dag som går. Vakker er den ikke. Og den står der forlatt, til spott og spe, og mishandles av unger med naturlig ødeleggelseslyst. Eieren måtte da kunne få litt for skrapjernet om han varslet et firma i bransjen. Iallfall er det ikke pent å la den gamle kjerra stå slik, selv om han har slått vrak på henne».

Vi legger merke til den sobre språkføringen i notisen der vi blant annet likte formuleringen «mishandles av unger med naturlig ødeleggelseslyst». Hadde vi skrevet noe slikt i dag hadde det vært en mild leserstorm på nettet. I tillegg minst fire forskjellige pressgrupper for barns ve og vel og puter under armene hadde vært på banen. Det hadde kanskje gått så langt at vi måttet ha beklaget ordlyden, og deretter lagt oss paddeflate etter en opphetet debatt med sju bloggende mødre som ikke finner seg i slikt stigmatisering av samfunnets mest sårbare.

Ja, Dagsnytt 18 hadde vel også vært inne i bildet, derfor skriver vi ikke om barnas naturlige ødeleggelseslyst, men kanskje om de voksnes naturlige overbeskyttelseslyst av snørrungene. God St. Hans-aften, la ditt indre bål brenne.

Republikanerne har lagt fram sitt forslag til helsereformen som skal erstatte Obamacare. Men de har ikke nok stemmer til å få det vedtatt i Senatet.

Slakter reformen

Samtidig som de forsøker å få nok støtte til å få vedtatt Obamacare-erstatningen, går tidligere president Barack Obama hardt ut not den nye helseloven på sin egen Facebook-side.

«Jeg forstår at å oppheve og erstatte «the Affordable Care Act»(Obamacare, journ.anm) har blitt en kjernesak for det republikanske partiet. Likevel håper jeg at våre senatorer, mange av dem kjenner jeg godt, tar et skritt tilbake og ser på hva som virkelig står på spill, og finner at grunnen til å gjøre noe, det være seg helsevesen eller andre saker, må være noe mer enn å bare omgjøre noe demokratene gjorde», skriver Obama.

Han skriver videre at han kjempet for Obamacare fordi «jeg visste det ville redde liv», og ikke for politisk vinning.

«Samtidig passet jeg på å si om og om igjen at selv om «the Affordable Care Act» representerte et viktig skritt framover for Aerika, så var den ikke perfekt, og vi kan heller ikke sette sluttstrek ved den», skriver Obama, og legger til at om republikanerne hadde kommet med et bedre forslag, hadde han støttet det offentlig.

Men det mener han de ikke har gjort, for han feller følgende dom over deres forslag.

«Senatets reform, som ble lagt fram i dag, er ikke en helsereform. Det er en enorm overføring av rikdom fra middelklassen og fattige familier til de rikeste i Amerika», lyder Obamas dom.

Oppfordrer til samarbeid

Samtidig oppfordrer han Demokratene og Republikanerne til å jobbe sammen om en reform.

«Jeg tror det er det folket vil se. Jeg tror det ville demonstrert det lederskapet som appellerer til amerikanere i begge partier», skriver Obama.

Men foreløpig ser det ut til å bli vanskelig å få på plass en ny reform. Arbeidet har vært krevende og tidvis svært omstridt. Republikanerne har allerede fått reformen gjennom Representantenes hus, og nå er det Senatet som står for tur.

Der kan det bli vanskeligere å vinne fram med den teksten majoritetsleder Mitch McConnell presenterte for sine partifeller i et lukket møte.

Intern motstand

Ikke bare er Demokratene sterkt kritisk til planen, som ifølge det upartiske budsjettkontoret i Kongressen vil føre til at 23 millioner færre mennesker vil ha helseforsikring enn under dagens system.

Også et lite knippe republikanske senatorer er negative til forslaget som er lagt fram.

Rand Paul og tre andre republikanske senatorer sier de ikke vil stemme for forslaget slik det er formulert nå.

Ytterligere to har gitt uttrykk for alvorlige bekymringer. Partiet har 52 av de 100 plassene i Senatet, men med fire eller flere avhoppere ryker flertallet.

De demokratiske senatorene vil ifølge Washington Post be om tilleggstid for behandling av reformen. De mener den vil føre til økte kostnader og færre fordeler for innbyggerne.

Dropper forsikring for de fattigste

I forslaget som nå er offentliggjort, går Republikanerne blant annet inn for å fase ut gratis sykeforsikring for de fattigste.

Den statlige sykeforsikringen for dem med lavest inntekt, også kalt Medicaid, skal ifølge forslaget utfases mellom 2020 og 2030. Forslaget innebærer også at det vil bli innført en øvre grense for hvor mye støtte enkeltpersoner kan få, og store skatteletter for de rikeste, ifølge Reuters.

Forslaget ble lagt fram av Republikanerne i Senatet torsdag og skal etter planen stemmes over neste uke, trolig torsdag.

Forslagsstillerne har planer om å kjøre forslaget utenom vanlige behandlingsprosedyrer for å unngå å være avhengige av demokratene.

Kutter abortstøtte

- Det er mange misforståelser rundt forslaget, men jeg håper at det vil få tilstrekkelig med stemmer til å kunne godkjennes, sier Orrin Hatch, Republikanernes leder i finanskomiteen.

Dersom forslaget blir vedtatt vil det føre til at kravet om at alle amerikanere må kjøpe helseforsikring, oppheves. I stedet skal det opprettes egne offentlige helseordninger for fattige.

Det foreslås også å kutte all støtte til abortprosedyrer, bortsett fra i ytterst få tilfeller, i ett år.

Donald Trump har så langt ikke sagt så mye om helsereformen, men han har gitt den sin støtte på Twitter.

«Jeg støtter Senatets helsereform. Ser fram til en veldig spesiell dag. Husk, Obamacare er død».

(Dagbladet/NTB)

(Dagbladet): Pizzagate er historien om den vanvittige konspirasjonsteorien som kuliminerte med at 28 år gamle Edgar Maddison Welch stormet inn i lokalene til pizzarestauranten Comet Ping Pong, som var pekt ut som hovedkvarteret til et pedofilinettverk.

Konspirasjonsteorien går kort forklart ut på at Hillary Clinton skal ha vært delaktig i å organisere barneprostitusjon fra hemmelige kjellerlokaler i pizzarestauranten i Washington.

Konspirasjonsteoretikerne viser blant annet til de mange epostene fra Hillary Clintons private server og hevder at de er fulle av kodede referanser til kidnapping, overgrep og barneprostitusjon.

Tok saken i egne hender

Det var derfor Welch tok saken i egne hender. Han ønsket å etterforske «nyheten» på egenhånd.

I desember i fjor tok han seg inn i restauranten og rettet et våpen mot en av de ansatte, som lyktes med å komme seg unna og fikk varslet politiet.

Welch skal så ha avfyrt flere skudd i lokalet, men ingen ble skadd.

Han overga seg til slutt til politiet, etter at det ble klart at han ikke kom til å finne innesperrede «barnesex-slaver», som han selv har forklart han lette etter.

Og nå er Welch dømt til fire års fengsel for sitt etterforskningstokt, skriver Washington Post. Da han møtte for retten i mars erklærte han seg skyldig.

- Jeg skulle ønske det fantes en måte som gjorde at jeg kan tilby noe annet enn en unnskyldning. Jeg forstår at ord ikke hjelper. Men jeg beklager. Jeg beklager alt jeg har forårsaket, sa Welch.

«Fysisk terror»

I et brev til retten ga Welch uttrykk for at han ikke hadde til hensikt å «skade eller skremme uskyldige, men jeg innser nå hvor dum og uforsvarlig min avgjørelse var».

- Jeg håper du forstår og ser hvor mye folk lider som følge av det du gjorde. Jeg er oppriktig lei meg for at du befinner deg i den situasjonen du er i, fordi du virker som en bra person, som på egenhånd bestemte seg for å gjøre det rette. Men det unnskylder ikke den uforsvarlige handlingen og de reelle skadene det førte til, sa dommer Kenji Brown Jackson under domsavsigelsen.

Eieren av pizzarestuaranten, James Alefantis, sa i retten at den «fysiske terroren» skapt av Welch og konspirasjonsteorien, hadde påført varig skade på folk han er glad i.

- Jeg håper at vi en dag i en mer sannferdig tid vil huske denne dagen som et avvik, da løgnene ble sett på som ekte, sa Alefantis.

Også mannen som har fått ansvaret for å spre konspirasjonsteorien til et større publikum, den svært kontroversielle eieren nettstedet InfoWars, Alex Jones, har i etterkant tatt avstand fra konspirasjonsteorien.

I en seks minutter lang video publisert tidligere i år ga Jones uttrykk for at han angret og at han ønsket å beklage, ifølge The Guardian.

Han innrømmet også at InfoWars artikkel «var basert på noe som vi nå mener er ukorrekt».

- Det er aldri enkelt å innrømme når dine kommentarer er basert på ukorrekt informasjon, men vi føler at vi skylder dere, vår lyttere, seere og supportere, å komme med denne uttalelsen, og å gi dere og Alefantis en unnskyldning, sa Jones.

Nettstedet InfoWars er kjent for å dele konspirasjonteorier.

Ble sparket

Pizzagate har også hatt politiske konsekvenser. Sønnen til Michael T. Flynn, Trumps nå sparkede nasjonale sikkerhetsrådgiver, Michael G. Flynn, ble i desember sparket fra Trumps overgangsteam etter at han holdt liv i de falske nyhetsartiklene som knyttet Clinton til barneprostitusjon.

«Inntil #Pizzagate er bevist å være uriktig, er det en sak», tvitret han etter at Welch hadde stormet inn i pizzarestauranten.

Det gikk ikke mange timene før en talsmann for Trumps overgangsteam sa at Flynn ikke lenger var involvert i overgangsprosessen. Det ble ikke oppgitt noen grunn, men andre medlemmer av overgangsteamet opplyste til New York Times at sparkingen var direkte knyttet til Twitter-meldingene.