bilindustrien

Mom to be!!! Vi venter barn

Monday, June 26th, 2017 Bil No Comments

Kjetil rakk ikke båten. Minutter etter avgang sank den: – Folk sto i fullstendig panikk, politimenn ble kjørt vekk gråtende

(Dagbladet): Kjetil Boldt så på at båten han egentlig skulle ha vært om bord sank minutter etter avgang. Fem minutter reddet mest sannsynlig livet hans og resten av bussens passasjerer.

- Vi ble vitne til fortvilte politimenn som skrek på spansk og prøvde å redde menneskene som lå livløse, forteller Boldt.

31 personer savnet
Seks personer er funnet omkommet etter at en båt med over 170 turister, mange av dem barn, forliste om lag 70 kilometer unna Medellín i Colombia. 31 personer er savnet.

Almirante gikk ned søndag ettermiddag i en kunstig innsjø som er en av Antioquia-provinsens største turistattraksjoner, ved byen Guatapé. Båten gikk ned i løpet av minutter.

Boldt er på ferie, opprinnelig i Karibien, men reisefølget valgte noen dager i Colombia også.

På en guidet tur var det fire turistbusser som skulle om bord på båten, men to busser ble forsinket med fem minutter.

- Det var ren flaks for vår del, hadde vi vært fem minutter tidligere ute hadde vi stått på det nederste dekket og vært de første som forsvant ned i vannet, sier Boldt til Dagbladet.

Total panikk
Boldt forteller om kaoset og panikken som utviklet seg raskt.

- Vi var litt skuffa for at vi ikke rakk båten. Tre-fire minutter etter båtens avgang begynte båten å gynge att og fram. Vi hørte hyl og skrik – total panikk. Så tok det ikke lange tiden før båten forsvant ned.

Rundt 40 mennesker svømte til land, og resten stod igjen i panikk. Det var 170 mennesker om bord. Båten har kapasitet til 200, og Boldt var blant de siste 30 passasjerene som egentlig skulle vært om bord.

- Det ble fullstendig kaos og folk kastet seg i båter, dro folk i land og begynte med livredning og førstehjelp. Det virket ikke som så mange kunne svømme, forteller Boldt.

Byen ligger avsides i fjellene. Ifølge Boldt tok det 10-15 minutter før to ambulanser og fire politibiler møtte opp. Det var ikke nok, 170 mennesker trengte hjelp. Det tok nærmere to timer før dykkere, brannvesen og flere ambulanser kom fra nærmeste by.

- Folk løp rundt og skrek etter leger eller andre som kunne hjelpe. Folk stod i fullstendig panikk. En politimann ble kjørt vekk, gråtende. En annen politimann la bevisstløse personer på et lasteplan og forsøkte å gjenopplive dem. De prøvde å få kjørt dem vekk, men de klarte nesten ikke å snu og komme seg vekk.

- Det var ikke vår tur i dag
- Det var ingen som dukka opp fra vannet igjen da båten forsvant, såvidt vi så. Det tok for lang tid med personell og dykkere … Jeg tror ikke det er sannsynlig at de savnede har overlevd, sier Boldt, og legger til:

- Det var ganske fortvilende å stå der og ikke kunne gjøre noe. Å se fortvilte politimenn i en situasjon som de kanskje har trent på, men ikke var forberedt på.

Det var en gjeng med sjokkerte turister som etter hvert ble kjørt tilbake i turistbussen. Det var mange eldre og barn i bussen deres. Guidene var rimelig oppskaket, kollegene deres hadde dratt med båten.

På vei nedover de smale fjellveiene kjørte de forbi ambulanser som fortsatt ikke hadde kommet fram på grunn av trafikken.

- Da vi satt på bussen tilbake og pratet om hva som hadde skjedd, sa en tysker «det var ikke vår tur i dag». Vi rakk ikke den båten, vi var heldige. Panikken, kaoset og alt vi ble vitne til var forferdelig, sier Boldt.

Årsak
Det er uklart hva som forårsaket ulykken, og myndighetene innrømmer at de ikke har helt oversikt over hvor mange som var om bord. Ifølge vitner så båten overfylt ut, og ingen av passasjerene hadde på seg redningsvester, skriver NTB.

• Du kan se video av ferja som synker lengre oppe i saken.

Brannkaptein Luis Bernardo Morales sier båten var nær havna da den sank.

- Vi vet ikke om det var en teknisk feil, at båten var overfylt eller om det var strømmene i vannet som førte til at den sank, sier Morales.

President Santos sier imidlertid at han er blitt informert om at båten ikke hadde for mange om bord.

- Måten båten sank på, raskt og plutselig, vekker spørsmål, sier han og opplyser at eksperter er ankommet for å granske ulykken og omstendighetene rundt.

Monday, June 26th, 2017 Bil No Comments

Donald Trump driver et farlig spill om Iran

Tegnene blir stadig tydeligere: Donald Trump forbereder seg på at Iran vil være den neste fienden å beseire når den såkalte islamske staten, IS, er nedkjempet. Sammen med seg på laget har USAs uberegnelige president Saudi-Arabia og Israel. Trump, saudierne og israelerne er sterke motstandere av atomavtalen mellom Iran og FNs vetomakter og Tyskland, en avtale Barack Obama kjempet hardt for.

Ifølge flere medier pågår det en interessekonflikt mellom Trump og hans folk på den ene siden og forsvarsminister James Mattis og flere amerikanske generaler på den andre. Mange ledende militære frykter at USA kan bli dratt inn i ei ny og langvarig krigsgjørme.

Utviklingen den siste tida har også vist at Iran ikke lar seg pelle på nesa og heller ikke vil gi opp sine interesser verken i Syria eller Irak. Som Dagbladet tidligere har skrevet, ønsker iranerne å åpne en korridor mellom Iran og Middelhavet, gjennom det sjiastyrte Irak, det Bashar Assad-styrte Syria og det Hizbollah-dominerte Libanon.

Her er ti grunner til at situasjonen nå er faretruende nær en konfrontasjon som lett kan komme ut av kontroll:

1. USA har okkupert et område i al-Tanf-regionen i Syria, rett ved grenseovergangen al-Walid mot Irak og like ved grensa mot Jordan lenger sør. Det er ikke IS, men syriske regjeringssoldater og sjiamuslimske allierte, inkludert den iranske Revolusjonsgarden, som står like i nærheten av al-Tanf. Dermed ser iranske myndigheter det amerikanske nærværet som en sikkerhetstrussel. Det hører til historien at norske soldater befinner seg i denne amerikanske basen.

2. Under Donald Trumps besøk i Saudi-Arabia for en drøy måned siden gjorde han det klart at Iran sammen med IS var USAs hovedfiende i regionen. Dette var søt musikk i ørene på saudierne som kniver med Iran om hegemoniet i Midtøsten.

3. Terroraksjonen i Teheran og mot Khomeini-mausoleet sør for byen 7. juni rystet Iran. Sjøl om IS tok på seg skylda, rettet de iranske myndighetene sin pekefinger mot Saudi-Arabia og USA. Det hjalp ikke på situasjonen at Donald Trump sa at iranerne hadde seg sjøl å takke for terrorangrepet, siden de støttet terroristgrupper.

4. Den amerikanske nedskytingen av et syrisk jagerfly forrige søndag gjorde ikke bare Syria og Russland forbannet. Også Iran reagerte sterkt.

5. I løpet av de siste dagene har amerikanske styrker skutt ned to iranskbygde droner over syrisk territorium.

6. 19. juni skjøt Revolusjonsgarden bakke til bakke-raketter fra iransk territorium mot IS-kontrollerte områder i det østlige Syria. Dette var første gang iranerne offensivt har tatt i bruk slike raketter siden Irak-Iran-krigen på 1980-tallet. Det iranske angrepet ble sett på som en advarsel til Saudi-Arabia og USA om å dempe krigslysten. Fortsetter slike angrep, kan amerikanske soldater bli truffet.

7. Blokaden av Qatar, som er satt i gang av Saudi-Arabia, Bahrain, De forente arabiske emirater og Egypt, er også rettet mot Iran, som er en av Qatars samarbeidspartnere. Denne blokaden har full støtte fra Israel, som nå ønsker et nærmere samarbeid med det totalitære regimet i Riyadh.

8. Israel ser Iran som sin hovedfiende, ikke minst fordi landets regjering mener at iranerne, tross atomavtalen, utvikler atomvåpen som skal brukes mot den jødiske staten. I forrige uke avslørte israelske medier at Israel støtter syriske motstandsgrupper, blant annet ved å finansiere våpenkjøp. Israelernes mål er å svekke både Hizbollah og Iran.

9. Allerede i 2012 avslørte den amerikanske journalisten Seymour Hersh at USA trente soldater fra den iranske opposisjonsmilitsen Folkets Mujahedin, som i mange år sto på amerikanernes liste over terrororganisasjoner. Nå har det kommet meldinger om at denne treningen er intensivert. Folkets Mujahedin står på toppen av det iranske presteskapets hatliste.

10. Forrige mandag meldte saudiarabiske myndigheter at de hadde arrestert tre iranere i en båt utenfor landets kyst. De tre var ifølge saudierne revolusjonsgardister på vei til oljefeltet Marjan for å gjennomføre en terroraksjon. De skal ha hatt eksplosiver og våpen om bord, men det er ikke lagt fram noen beviser for at dette er tilfelle. Iranske myndigheter sier at de tre er fiskere.

Det er et farlig spill som pågår. Bare den minste feilkalkulering fra en av partene kan føre til en eksplosjon. Det hjelper ikke på situasjonen at CIA har utpekt superhauken Michael D’Andrea til å lede etterretningsorganisasjonens Iran-program. Andrea som går under navnene «Ayatolla Mike» og «den mørke prinsen», konverterte til islam for å gifte seg med en muslimsk kvinne. Han har ledet hemmelige operasjoner flere steder i verden, blant annet i Afghanistan og i Midtøsten.

Det finnes trolig ingen reelle kommunikasjonslinjer mellom Iran og USA for tida. Det gjør situasjonen ekstra farlig.

Monday, June 26th, 2017 Bil No Comments

Slik plukker du vinneraksjer

(Finansavisen): Over 45.000 selskaper er notert på verdens største børser. Bare på Oslo Børs finner du 225.

Hvordan siler du ut fra en slik mengde, og kommer frem til de beste aksjekjøpene?

Finansavisen har stilt spørsmålet til flere eksperter.

Hva skal du lese?

- Jeg bruker Hegnar.no, Shareville og ulike forumgrupper, som XI-forum, sier investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet.

Han anbefaler også ose.no (hjemmesiden for Oslo Børs) og TDN Finans som verktøy i det daglige.

For nyheter om amerikanske selskaper foretrekker Hauglund Marketwatch, CNBC og Bloomberg.

- Dessuten er Seeking Alpha en svært nyttig nettside, ettersom du der finner mange bloggere med høy ekspertise, både på det tekniske og fundamentale området, sier han til avisen.

Daglig leder Svein Alexander Gogstad i Norse Forvaltning viser overfor Finansavisen til nettsteder med verktøy som lar deg sile ut aksjer basert på indikatorer som P/E, pris/bok og inntjeningsvekst.

Hans favoritter er 4-traders.com og investing.com.

Kjøpe eller selge?

P/E (price/earnings = pris/inntjening) uttrykker forholdet mellom aksjekursen og resultatet per aksje. Enkelt sagt forteller P/E hvor mange år det tar – uten inflasjon – å «tjene inn» dagens aksjekurs med dagens inntjening.

Pris/bok uttrykker forholdet mellom aksjekursen og den bokførte verdien (av egenkapitalen) per aksje. Egenkapitalen i et selskap finner du enkelt i regnskapet. Antallet aksjer i et selskap finner du på børssidene i Finansavisen og DN.

Er egenkapitalen per aksje mye høyere enn aksjekursen, er det nærliggende å tro at aksjen er billig.

Pris/bok er en viktig indikator for flere kjente investorer og analytikere, deriblant Arne Fredly og Peter Hermanrud.

- Jeg bruker å si at pris/bok under 1,5 er kjøp, og over 2,1 er salg, sa Fredly nylig på Investordagen i regi av Hegnar.no.

- Ingenting fungerer alltid

Nordnets Hauglund anbefaler ifølge Finansavisen uansett å gå inn på selskapenes hjemmesider og lese regnskaper. Inntjeningsveksten kan for eksempel påvirkes av oppkjøp og ekstraordinære poster (som gevinst på salg av eiendeler).

Og dette bør man ta høyde for i analysen.

Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets minner om at ingen enkeltfaktor fungerer alltid.

- Men over lengre tidsperioder har ulike indikatorer kunnet gi meravkastning, sier han til avisen.

Harper har en tommelfingelregel som sier at vekstselskaper gjør det særlig bra når rentene faller, mens verdiselskaper gir bedre avkastning når rentene stiger.

Et verdiselskap er et selskap karakterisert av et lavt forhold mellom pris/bok og pris/inntjening (P/E), eller høy direkteavkastning (utbytte).

Et vekstselskap er et selskap der forholdet mellom pris/bok og pris/inntjening (P/E) er høyt, fordi man venter en positiv utvikling – vekst – for disse selskapene fremover.

Andre økonominyheter:
Arne Fredly: Slik blir du en god investor
Sissener advarer mot fem aksjer

Monday, June 26th, 2017 Bil No Comments

Derfor er det spesielt viktig med åpenhet i Kulturrådet

Det har alltid gått rykter om Kulturrådet. I større grad enn hos andre statlige organer som forvalter 1.4 milliarder i året. Rykter om at vennskap og nettverk av og til har mer å si enn kunstnerisk kvalitet når pengepotten skal fordeles. Mistanken står klart formulert på side 256 i Alfred Fidjestøls bok om Kulturrådet: «Mange mistenkte at Kulturrådet prioriterte oslobaserte kunstnarar på grunn av venskap og formelle og uformelle nettverk i hovudstaden». Og det er ikke så rart at ryktene går. Kulturrådet gir ikke støtte ut fra behov, men fra et formål om å «stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig». Kunstnerisk kvalitet, kunstens verdi i samfunnet, er ikke målbar. Og når var folk sist enige om hva som var kvalitet, egentlig?

Det diffuse ved slike tildelingsprosesser gjør det enkelt å hevde seg forskjellsbehandlet.

Derfor er det spesielt viktig med åpenhet. For er det noe i disse ryktene? Er det egentlig de riktige folka som mottar kulturpengene? Får Norge den kulturen vi burde ha?

Eller er det bare sutring?

I Magasinet lørdag har Dagbladet fått innsyn i 18 564 søknader som kom inn til Kulturrådet i 2016.

Gjennom en ny digital metode har vi sett på Facebook-båndene mellom dem som tildeler støtte, og dem som søker. Metoden er ikke perfekt, men resultatet er tydelig: Utvalgsmedlemmene tildeler nesten dobbelt så ofte til Facebook-venner som til ikke-venner.

Selvfølgelig, Norge er et lite land. Og et Facebook-vennskap er ikke nødvendigvis et vennskap – selv om det kan være det også. Men det er nettverk. Et nettverk som sier mye om hvem du omgås, hvem du vil omgås, hvem du sammenlikner deg med.

Det er ikke rart at Transparency International reagerer.

«Dette viser en favorisering som er et demokratisk problem for Norge», sier Christoph Ellersgaard, assisterende professor ved Copenhagen Business School.

Og seinere i artikkelen:

«Dagbladets undersøkelse viser at norsk kulturliv har for vane å gi penger til sine Facebook-venner».

Hva gjør det med norsk kultur?

Kulturrådet er en av de aller viktigste enkeltinstitusjonene i norsk kulturliv. Pengene som deles ut av kulturrådet går til alle kunstarter, til alle deler av landet. Når Kulturrådet bestemmer hvilke kunstnere som får støtte, bestemmer de også hva slags kunst vi skal ha i Norge.

Nettopp derfor er det viktig med åpenhet rundt hvordan pengene fordeles. At vi er hundre prosent sikre på at det ikke er andre kriterier enn kvalitet og mangfold som ligger til grunn for utdelingene.

Men Kulturrådet er ikke åpent. Møtereferatene er sparsommelige, avslagene er standardsvar framfor begrunnelser. Det er ikke enkelt for offentligheten å ettergå tildelingene på en konstruktiv måte.

Og da vet vi heller ikke om det skjer fordi noen tilfeldigvis er venner på Facebook.

Monday, June 26th, 2017 Bil No Comments

VG: Spesialenheten frikjenner politifolk for å ha skutt og drept mann i Kristiansand

Spesialenheten konkluderer med at politibetjentene som skjøt og drepte en 35 år gammel mann i Kristiansand i november, ikke skal straffeforfølges.

Politibetjentene så seg nødt til å skyte mannen som truet dem med våpen ved Gartnerløkka i Kristiansand natt til 27. november 2016. Politiet jaktet på mannen som følge av at han hadde truet en veiarbeider og skutt mot politiet ved en bensinstasjon.

- Spesialenheten har vurdert politibetjentenes handlinger og har kommet til at det ikke er grunnlag for å reagere med straff mot noen av dem, heter det på Spesialenhetens nettsider.

Betjentene avfyrte til sammen 17 skudd mot bilføreren. Mannen døde kort tid etter at han ankom sykehus.

(NTB)

Monday, June 26th, 2017 Bil No Comments

« Previous Entries Next Entries »