bilindustrien

I en lengre sak i Dagbladet Magasinet lørdag 24. juni beskrives Kulturrådets mange støtteordninger som et system der vennskap og kjennskap på Facebook er avgjørende for hvem som blir tildelt støtte. Vi, som styrer de organene som tildeler denne støtten, ønsker med dette å si at vi ikke kjenner oss igjen i saken og at vi har full tillit til våre til sammen nesten 300 råds-, styre-, utvalgs- og komitemedlemmer.

Kulturrådets støtteordninger har som felles formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Avsetningene Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde er på til sammen nesten 1,3 milliarder kroner. De organiseres noe ulikt, men har det til felles at midlene deles ut på bakgrunn av kunst- og kulturfaglig skjønn. Det betyr at det er oppnevnte kunstnere og kulturarbeidere, som på bakgrunn av sin fagkunnskap og kjennskap til norsk kunst- og kulturliv, som avgjør hvilke søkere og prosjekter som tildeles støtte. Våre om lag 60 støtteordninger har ulike kriterier for hvem som kan søke og hva som kan få støtte. Felles for alle ordningene er at høy kunstnerisk kvalitet er det viktigste kriteriet i vurderingene.

Vurdering basert på kunstnerisk skjønn er ikke en metode Kulturrådet har funnet på eller er alene om å praktisere. Her ønsker vi å henvise til «Innst. S. nr. 316», der det klart fastlås at rådets sammensetning er et basert på deres samlede faglige kompetanse:

«Departementet vil understreke at rådets beslutninger er basert på et kunst- og kulturfaglig skjønn… De skal arbeide etter prinsippet om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike interesser. Rådet bør ha full autonomi i sin kunstfaglige skjønnsutøvelse.»

Kvalitet kan ikke måles og vurderes etter gitte kriterier, slik vi kan med et regnestykke eller en byggesøknad. Kvalitet varierer i ulike sammenhenger, og det vil også være en andel subjektiv oppfatning, basert på erfaring og kunnskap, som bidrar inn i vurderingen. Det er derfor laget strenge regler for oppnevning og habilitet, nettopp for å hindre at man gir støtte til sine «egne» venner eller meningsfeller, slik Dagbladet indikerer i sin sak. Kulturrådets habilitetsreglement praktiseres svært strengt, og vi følger også forvaltningsloven og offentlighetsloven. I tillegg kontrollerer Riksrevisjonen at administrasjon, utvalg, råd og komiteer utfører de oppgavene de er satt til å forvalte. Kulturrådet har faktisk fått ros fra Riksrevisjonen for hvordan habilitetsreglementet praktiseres. Dette mener vi kommer dårlig fram i saken i Dagbladet. Det er heller ikke tatt hensyn til hvem som har gått på gangen under søknadsbehandlingen, når Dagbladet har sett på hvem som gir støtte til sine Facebookvenner.

Når det er sagt så er det et faktum at norsk kunst- og kulturliv er et lite og relativt oversiktlig miljø. Telemarksforskning oppgir i den siste levekårsundersøkelsen for kunstnere (2015) at det finnes ca. 24 000 kunstnere i Norge. Blant disse er det garantert kunstnere som ikke pleier stor omgang med andre kunstnere. Men vi mener at det heller ikke er unaturlig at norske billedkunstnere eller forfattere både er venner, og ikke minst at de inngår i et profesjonelt nettverk, som jo Facebook er for veldig mange. I dag er det vel heller mindre vanlig at du ikke er Facebook-venn med noen av dem du studerte med, jobber med eller omgås profesjonelt. Vi vet at flere av de som sitter i våre utvalg har 3-4000 venner på Facebook. Det sier seg selv at man ikke er nære venner med alle disse. Det å være venner på Facebook kvalifiserer ikke til at du er inhabil. Det er ditt personlige eller profesjonelle forhold til søker som er avgjørende. Og det er et forhold vi opplever at våre oppnevnte utvalgs- og komitemedlemmer tar på største alvor.

Våre tre fond mottar til sammen over 19 000 søknader i året. Alle søknader får minst en totrinnsbehandling, det vil si at de vurderes i minst to instanser, noen ganger i tre. Skulle det i tillegg blitt gitt fyldige avslagsbegrunnelser for alle disse søknadene måtte vi brukt langt mere penger på administrasjon og saksbehandling enn i dag. Vi ønsker mest mulig kunst og kultur for de offentlige midlene vi forvalter, og selv om systemet ikke er perfekt, mener vi at dagens system er den beste måten å organisere det på. Noen må gjøre vurderingene, og vi tror og mener at de fleste i kunst- og kulturfeltet er enige med oss i at det er bedre at det er representanter for kunstnerne selv som gjør denne vurderingen, og ikke bare byråkrater som vurderer etter objektive kriterier.

Vi forstår også godt at det er det kan være tungt å få avslag på en søknad og et prosjekt man selv har stor tro på, og at mange blir frustrert når de får avslag om offentlig finansiering av noe det er lagt mye tid og penger i. Vi kan bare oppfordre til å prøve igjen, og vi ønsker også å forsikre om at kritikk av systemet ikke diskvalifiserer til støtte ved en senere anledning. Vi prioriterer hele tiden mellom gode søknader, og det er bare de som vurderes som de aller beste som kommer gjennom nåløyet.

Til slutt vil vi understreke at av samlet kunstnerstand på om lag 24 000 så har Dagbladet kun snakket med en håndfull. Tidligere undersøkelser og vår dialog med feltet gir oss et annet inntrykk enn det Dagbladet skaper i sin artikkel. Vi håper og tror at vurdering etter kunstfaglig skjønn er den beste måten å forvalte midlene vi rår over. Men vi ønsker alltid en debatt velkommen og hører gjerne fra flere av kunstnerne vi er oppnevnt for å jobbe for.

Det fosskoker ikke lenger i boligmarkedet. Den voldsomme prisveksten vi har sett de siste par årene avtar. I mai falt prisene med 1,4 prosent. Siden nyttår har årsveksten i Oslo falt fra 24 prosent til 16,5. Prisveksten landet sett under ett er på åtte prosent hittil i år. Det er fortsatt høyt, men det er et sunnhetstegn at det har roet seg.

I Dagens Næringsliv i går kunne vi lese at æren for prisfallet går til finansminister Siv Jensen og regjeringens innstrammingstiltak for boliglån. Boliglånsforskriften, som Jensen endret i januar i år, pålegger landets banker å praktisere strengere egenkapitalskrav til kjøpere, at samlet lån ikke kan overstige fem ganger bruttoinntekt, og begrensninger på avdragsfrihet for låntakere med høy belåningsgrad.

Begrunnelsen for innstrammingene var god. En prisvekst på over 20 prosent årlig er ikke bærekraftig. Veksten gjør det vanskelig for vanlige folk å komme inn på boligmarkedet, og belåningsgraden for dem som gjør det blir for stor.

For dem som hadde penger å investere, var eiendom et attraktivt investeringsobjekt. Kombinert med lave renter presset det prisene ytterligere oppover. Det førte til uønsket vekst i både boligmarkedet og ulikheten.

Selv om det tok tid før regjeringen fikk ut fingeren, skal finansministeren ha ros for å ha gjennomført innstrammingene.

Men regjeringens grep sikrer ingen langvarig løsning. Innstrammingstiltak når veksten er på sitt mest ekstreme, minner mer om førstehjelp enn forebygging. Boligpolitikken trenger reformvillige partier. I partifloraen i dag er det bare SV som er villige til å ta store grep. Resten kommer til kort.

Det er synd. Det skorter ikke på gode råd for oppnå et mer rettferdig og stabilt boligmarked. Et av dem kom fra Scheel-utvalget, som foreslo å vri skattleggingen bort fra bedrifter og arbeid, over på bolig. Det kan for eksempel løses ved å innføre nasjonal boligskatt. Et annet forslag er å endre rentefradragsordningen. Et tredje å kutte BSU-ordningen.

Regjeringen var dessverre ikke enig. Forslaget om skattlegging av bolig fikk knapt en time i offentligheten før Siv Jensen skjøt det ned. BSU-ordningen har hun skalert opp.

Innstrammingstiltakene til tross: I sum er regjeringens boligpolitikk for kortsiktig og for veik. Det er upopulært å røre boligeierne i Norge, men for landets økonomiske vel og ve er vi, i motsetning til Jensen, nødt til å tenke lenger enn til valgdagen i september.

John Færseth kommer i Dagbladet Meninger 21. juni med synspunkter på kandidater på Alliansens lister. Spesielt blir 2 kandidat på Alliansens liste i Møre og Romsdal utsatt for anklager. Jeg har nå fått undersøkt med kandidaten som selv mener anklagene er feilaktige og tatt ut av sammenheng.

Jeg går ikke inn i sakens innhold. Som saksopplysning kan det likevel være relevant å nevne at jeg aldri har truffet vedkommende og heller aldri snakket med vedkommende. Mine undersøkelser av kandidatens skriverier har vel dog bragt for dagen at denne kandidaten nok er betydelig mer fargerik enn hva jeg var klar over.

Kandidaten ble foreslått i den åpne nominasjonsprosess jeg satte opp i vinter. Han ble foreslått som en som ønsker å gjenopprette grunnloven tilbake til den opprinnelige intensjonen fra 1814. Det mener jeg er en interessant tanke som fortjener å diskuteres, og satte han derfor opp.

Jeg har alene bestemt hvem som skal stå på listene, heldigvis. Fordelen med dette er at ansvaret for listene også da havner på meg. Alliansen ble som kjent satt opp på rekordtid i vinter. Det er ingen tvil om at jeg gleder meg til neste gang, om fire år, når listene skal settes opp igjen med bedre tid.

Da jeg satte opp listene på bare noen uker i vinter var det mange dusin lister og flere hundre navn som figurerte. Jeg har grundig gått igjennom Alliansens toppkandidater med reell mulighet til plass på Stortinget. Men, det må sies at lenger ned på listene (noen kaller det listefyll, et ord jeg ikke liker) er det flere kandidater jeg ikke har fått gått like grundig gjennom.

Dessverre er det blitt slik at Fremskrittspartiet er spist opp av ambisjoner om makt og prestisje og ikke lenger avler frem fargerike typer. Ei heller i SV (gi oss en ny Hanna Kvannmo!). Høyre, KrF og Venstre har heller ikke fargerike folk og AP har kun broilere. Nå er det nå en gang slik at formålet med Alliansen er å få frem stemmer og debatter som ellers holdes tilbake. Alliansen er et parti, et prosjekt for å endre den politiske debatten i Norge, noe jeg mener er helt nødvendig for å finne nye og bedre løsninger på de problemene vi står ovenfor. Politikerne på Stortinget et bundet av partiprogrammer, partipisk, internasjonale avtaler og mye annet vi ikke engang er klar over.

Spesielt er det temaer som masseinnvandring og Islam som nå er så vanskelige og stigmatiserende at vi må ty til fargerike enkeltpersoner for å overhode få frem synspunkter utenfor den snevre politisk korrekte meningskorridoren. Slik jeg ser det MÅ vi nå få frem alternative synspunkter og alternative løsninger på presserende problem, og derfor MÅ vi nå finne måter å slippe til alternative stemmer. Partiet Alliansen er i bunn og grunn mitt bidrag for å få dette til.

Derfor har Alliansen ikke partiprogram, og heller ikke partipisk. I Alliansen fristiller vi våre kandidater for å gi den enkelte full frihet til å si ting slik de mener det bør sies. Vi hefter ikke ved hverandre; vi går ikke god for hverandre og vi kritiserer helst ikke hverandre. Det er viktig at vi respekterer hverandres fristilling. Jeg er derfor ytterst uvillig til å kritisere noen av Alliansens kandidater.

Det jeg vil anbefale er at folk kan sjekke selv hva Alliansens toppkandidater står for på stemalliansen.no, og gjøre seg opp egen mening om våre kandidater.

Det jeg kan si er at Alliansen stiller med annerledes og tildels fargerike kandidater, også blant toppkandidatene, slik skal det være. Det er meningen.

Noen av Alliansens kandidater lenger nede på listene, “listefyllet”, er til dels svært fargerike. Og, noen av kandidatene nede på listen kan nok vise seg å være litt vel fargerike.

1. juli trer loven i kraft som pålegger skal alle tobakkspakninger ha lik form, lik farge og lik påskrift. Samtidig som logo og annen forbrukerinformasjon blir forbudt. I Helsedirektoratet reklamefilmer, som er sett hundretusener av ganger på nett, er det barnas hensyn som skyves fram. «Derfor fjernes nå farger og logoer. For barnas skyld», heter det i filmen.

I en annen reklamefilm møter vi Olea, Rebecca og Nora på ni og ti år, som sitter rundt et bord og diskuterer hvilke snusbokser de liker best. De framhever hvor mye de liker fargene og formen på boksen, men utelater det åpenbare faktum at nikotin er avhengighetsskapende stoff som påvirker hjernen din på et helt annet nivå enn fargen på innpakningen. Å sammenlikne fargevalg med effekten av nikotin er i beste fall en avsporing.

Det er et noe underlig valg av Helsedirektoratet å påkoste en stor kampanje for oppmerksomhet rundt et produkt nesten ingen av oss bruker lenger. For 10 år siden røyket faktisk 20 prosent av ungdom i aldersgruppen 16 til 24. Nå er andelen nede på bare fire prosent. Helsedirektoratet må ha ligget under en stein for å unngå å ha fått med seg at det ikke lenger er kult å røyke. Hvis de nøytrale tobakkspakningene skal rette seg mot morgendagens 18-åringer, tror jeg det feiler. For i 2025 når Olea, Rebecca og Nora endelig fyller 18 år, er det sannsynligvis ikke røykende igjen, verken i deres omgangskrets eller aldersgruppe. Om snusen består, gjenstår å se.

Hensynet til barn var også det fremste argumentet da de såkalte Washingtonfruene, ledet av Tipper Gore, startet PMRC på åttitallet for å få bukt med Frank Zappa, Prince og andre artister de mente barn trengte et særskilt vern mot. Resultatet ble et klistremerke som skulle advare uvitende foreldre om at musikken kan være upassende for mindreårige. Blant ungdommen selv ble dette anerkjent som et kvalitetsstempel på musikk som omhandlet sex, dop og vold. Med andre ord: Alle godsakene foreldrene ikke vil du skal høre på. Og som vi alle vet, smaker den forbudte frukten ekstra godt.

Historien har en tendens til å gjenta seg, og dette er intet unntak. For vi har aldri hatt mangel på gode intensjoner i vårt moderne vestlige samfunn, men gode løsninger er det verre med.

FrPs Kari Kjønaas Kjos kaller Arbeiderpartiets planer for norsk helsevesen en «bløff» og kommer med en rekke usanne påstander om vår helsepolitikk – og ditto skjønnmaling av egen innsats. At du tør, Kari!

Da Ap kom i regjering i 2005, var sykehusene kraftig underfinansiert. Stoltenberg II startet straks arbeidet med å få økonomien på fote og i 2010 var alle helseforetakene i økonomisk balanse. Samme år begynte ventetidene i sykehusene å gå ned. Måling av ventetider og ventelister er en komplisert øvelse. Norsk pasientregister påpeker at statistikk må brukes med varsomhet. Det preller av på regjeringen. I fire år har helseminister Høie bedrevet pinlig sjølskryt med påstand om bratt nedgang i ventelistene.

Men for et år siden sprakk bobla. Nylig kom den første offisielle publiseringen om sykehusenes interne køer. Tallene viser at det er ca. 168 000 forsinkede pasientavtaler i sykehusene, uten at noen vet hvilken utredning eller behandling de venter på. Frp og Høyre tviholder fremdeles på fortellingen om «80 000 færre i helsekø». Bløffen er avslørt, Kari!

Fritt behandlingsvalg skulle hjelpe rus – og psykiatripasienter, ifølge Kjos. Men ordningen har primært håndtert somatiske behandlinger. Flere titalls millioner er sluset fra offentlige sykehusrammer og inn i unødvendig byråkrati. Kun et par tusen pasienter er behandlet i regi av Fritt behandlingsvalg – nesten ingen utenom Oslo-området.

FrPs paradegren har vært eldreomsorgen. Men den såkalte «statlige finansieringen» av eldreomsorg har vært en ren fiasko og er blankt avvist av kommunene. I tillegg ser vi at antall nye årsverk per år i kommunal pleie og omsorg er halvert under denne regjeringen, sammenliknet med rødgrønn periode.

Arbeiderpartiet har holdt løftene og styrket sykehusene i våre alternative budsjetter med 12 mrd. over fire år. Sammen med solid påplussing til kommunene har vi lagt løpet for å styrke vår felles helsetjeneste i sykehus og kommuner, til beste for befolkningen i hele landet.

Traoré var på lån i Ajax forrige sesong, men er nå klar for Lyon på permanent basis.

Den franske klubben betaler i underkant av 100 millioner kroner for 21-åringens tjenester som har signert en femårsavtale.

Chelsea har samtidig sikret seg 15 prosent av overgangssummen dersom Traoré blir solgt videre fra Lyon.

21-åringen fikk sin Chelsea-debut i en mesterligakamp i 2005 da London-klubben møtte Maccabi Tel Aviv.

Signeringen er Lyons andre for sommeren. Tidligere i sommer kom den brasilianske venstrebacken Fernando Marcal fra Benfica.

(NTB)

(Dagbladet): Idet vi trår inn i den siste uka i juni og juli nærmer seg med stormskritt, hadde nok de fleste håpet på at meteorologene bare hadde en god nyhet å melde.

Slik er det dessverre ikke. Det er ustabilt sommervær i sikte så langt meteorologene kan se.

Meteorologisk Institutt melder nemlig om shorts- og solbrille-vær flere steder i landet denne uka.

Men gleden er dessverre kortvarig, da også regnvær vil vise seg de fleste steder denne uka.

- 20 grader vil kunne vise seg en gang i løpet av uka de fleste stedene i Norge, sier Mariann Foss, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk Institutt.

Et lavtrykk som for tiden befinner seg over Irland og England kommer sakte men sikkert vår vei, og onsdag kveld vil det føre til økende vind og tilskyende vær i Sør-Norge.

Både 20 grader og regn

Mens lavtrykket skyer for både østlendinger, sørlendinger og vestlendinger onsdag, blir det derimot høye temperaturer og det meteorologen beskriver som «ikke så verst» vær i Møre og Romsdal og i Trøndelag.

- Det har vært ganske kjølig i Møre og Romsdal, men fra onsdag av ser det ut til å bli 18 til 19 grader. Det samme gjelder Trøndelag, hvor det kan bli over 20 grader, sier Foss.

Men når det nærmer seg helga drar lavtrykket nordover og hele Norge får innslag av nedbør etter lavtrykket.

- Det er generelt ustabilt sommervær i hele landet og ikke langvarig stabilt vær noen steder. De fleste får noen dager med bedre vær og så dårlige igjen, sier meteorologen.

Hele Sør-Norge får innslag av dager med 20 grader og fint i starten av uka, mens utover uka er det samme område som får det våtest.

I Nord-Norge er det forholdsvis kjølig om dagen, men også der vil det komme perioder med varmere temperaturer mot helga.

- Kanskje det også i nord når 20 grader noen steder, sier Foss.

Liten kuling

Med lavtrykket kommer også vind.

- Alle områdene i Norge, på kysten og i fjellet, kan få opp i liten kuling, sier Foss, og legger til:

- Så det blir ikke så veldig bra båt-vær heller.

Meteorologen sier det er vanskelig å svare på om været vil forbli ustabilt i ukene framover.

- Det eneste jeg ser nå er 10 dager fram i tid, og det ustabile været ser ut til å fortsette, sier Foss.

Hun sier at når det først blir ustabilt vær nord i Europa på sommeren, så har det en tendens til å vare en stund.

- Beklager Bergen

Juni går mot slutten og Bergen har hatt regn hver dag hittil denne måneden. Dermed har vær-rekorden i byen blitt slått.

- Til og med i dag har det regnet litt. Det kom 0,1 millimeter i ettermiddag, sier Foss.

På Twitter skriver Meteorologisk Institutt: «Beklager Bergen! Det kom likevel noen regnbyger slengende innom. Vi jobber hardt med å drive dem bort!»

(Dagbladet): For litt over et år siden avslørte artist Jon Andreas Håtun (43), bedre kjent som Jono El Grande, at han hadde fridd til kjæresten, designer Ingunn Birkeland (37).

I helgen giftet paret seg, avslører artisten selv via Instagram.

«Da var vi gift. Ingunn er lykkelig! Jeg er lykkelig (som bildet viser, kastet jeg hatten i ren ekstase)! Og for et utsøkt knippe deilige folk som var med oss på Kunstnernes Hus i går. Dere gjorde kvelden fantastisk, hver og en, for alle. Takk, vi elsker dere!», skriver han til et bilde av det nygifte paret.

Bryllupsfesten ble holdt ved Kunstnernes Hus i Oslo.

Flere av gjestene har også delt bilder fra bryllupet i sosiale medier, blant andre prinsesse Märtha Louise (45). Håtun er fadder til Märthas datter, Leah Isadora.

I tillegg er også skuespiller Ulrikke Døvigen, snowboard-stjerna Daniel Franck og partyfikser Ronnie Ottem Fjære noen av gjestene som har delt bilder fra bryllupet.

Bekreftet forholdet

Det var i midten av 2015 at det begynte å svirre rykter om at Håtun og Birkeland hadde blitt et par.

Det tok imidlertid flere måneder for artisten valgte å bekrefte forholdet under et intervju med Dagbladet Magasinet.

- Jeg kan bekrefte at Ingunn og jeg er sammen, og at jeg er veldig forelska. Det er digg. Vi fant hverandre gjennom lange samtaler. Samtaler er for meg essensen, selve nøkkelen til å ha det godt, sa han.

- En vanvittig påkjenning

Musikeren var tidligere gift med journalist og tv-profil Anbjørg Sætre Håtun, som i 2014 døde som følge av brystkreft. Hun ble 41 år gammel.

- Når man mister en person på den måten jeg mistet Anbjørg, så får man en ekstrem følelse av å miste kontrollen. Å se de kreftene som sakte fjerner en person fra livet ditt…det er en vanvittig påkjenning, sa han til Dagbladet Magasinet for halvannet år siden.

Håtun har også vært åpen om tiden etter Anjørgs død i boken «Enkemannsstøt», som ble utgitt i fjor.

Det melder Sandefjord på sin nettside.

Den store spissen har stått øverst på ønskelisten til Arendal etter at Mattias Andersson ble ansatt som trener.

- Han vil passe veldig godt inn i måten vi ønsker å spille på. Han kompletterer stallen vår og bidrar med en dimensjon jeg synes vi mangler. Med Péter på laget får vi et oppspillspunkt og en meget sterk hodespiller som vil være verdifull både på offensiv og defensiv dødball, sier Andersson til Arendals nettside.

Kovács har slitt med å få spilletid for Lars Bohinens Sandefjord denne sesongen og tar nå turen ned i 1. divisjon. Spissen blir ikke spilleberettiget for sin nye klubb før 20. juli og kan tidligst komme i aksjon i Arendals bortekamp mot Tromsdalen 23. juli.

(NTB)

Jordelingsforhandlingene startet 21. juni og partene har fordelt en ramme på 625 millioner kroner. I tillegg er det fordelt 130 millioner kroner fra kapitalen i Landbrukets utviklingsfond i 2018.

– Jeg er glad for at vi nå får på plass en jordbruksavtale som styrker grunnlaget for matproduksjon i hele landet. Jeg vil takke jordbruket for konstruktive forhandlinger, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).

Resultatet av forhandlingene er i tråd med føringene fra Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 16. juni.

– Vi har blant annet fått gjennomslag for å beholde målprisen for gris og det generelle beitetilskuddet. Omfordelingseffektene mellom produsentene er redusert, sier leder i Norsk Bondelag Lars Petter Bartnes.

Bondelaget og Småbrukarlaget brøt i vår forhandlingene med staten om jordbruksavtalen, men en enighet mellom Venstre og regjeringspartiene på Stortinget innebar at oppgjøret ble sendt tilbake med enkelte nye føringer.

Den viktigste var at rammen for oppgjøret skulle økes fra statens opprinnelige tilbud på 410 millioner kroner til 625 millioner.

– Norges Bondelag brøt årets jordbruksforhandlinger fordi regjeringen ga oss et tilbud som ikke svarte på utfordringene i norsk landbruk. Stortinget har høynet rammen, men den er likevel for lav til at det er rom for nødvendige satsinger, sier Bartnes.

(NTB)